Kontrollkommisjonen skal føre den kontroll den finner nødvendig for pasientens velferd, jf. psykisk helsevernloven § 6-1 annet ledd. Velferdskontrollen er nærmere regulert i forskriften kapittel 7 del IV.
Hvor kontrollkommisjonen skal gjennomføre besøk
Det skal føres velferdskontroll både for pasienter underlagt døgnbehandling og pasienter underlagt tvang uten døgnopphold. Velferdskontroll har størst betydning ved døgninstitusjoner, da det er her de fleste restriktive tiltak benyttes. Det er også her risikoen for uforholdsmessige inngrep og integritetskrenkelser er størst. Kontrollkommisjonen bør særlig ha et fokus på langtidsavdelinger.
Kontrollkommisjonen skal ikke drive besøksvirksomhet hjemme hos pasienter som er under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon. Dette gjelder også pasienter under tvungent vern uten døgnopphold som bor i kommunale institusjoner og boliger. Psykisk helsevernloven gjelder bare for spesialisthelsetjenesten, og velferdskontroll med kommunale institusjoner og boliger faller derfor utenfor kontrollkommisjonens ansvarsområde. Se Helsedirektoratets brev av 24. august 2016, jnr.16/8961.
Kommisjonen må imidlertid ha oppmerksomhet rettet også mot disse pasientene ved besøk i den institusjonen som har ansvaret for det tvungne vernet overfor pasienten. Dersom ikke eventuell tvungen behandling med legemidler eller tre måneders kontrollene fysisk gjennomføres i den institusjonen som har ansvar for tvangen, vil kommisjonen ikke ha noen jevnlig møtearena med disse pasientene. Kontrollkommisjonens skriftlige varsel til pasienten i forbindelse med tre måneders kontroll og ett års forlengelse, jf. psykisk helsevernloven § 3-9, jf. forskriften § 58 tredje ledd og forvaltningsloven § 16, gir imidlertid kommisjonen en regelmessig anledning til å tilby pasienten et møte med kommisjonen dersom pasienten ønsker dette. Det kan også henges opp oppslag med kontrollkommisjonens kontaktopplysninger i den kommunale institusjonen.
En pasient under tvungent vern uten døgnopphold kan unntaksvis være frihetsberøvet etter annet regelverk, for eksempel i fengsel. Kontrollkommisjonen bør da tilby seg å avlegge vedkommende et besøk i institusjonen.
Besøkshyppighet
Forskriften § 62 regulerer kontrollkommisjonens besøksvirksomhet, og oppstiller minimumskrav til antall besøk.
Institusjoner og avdelinger som er godkjent for pasienter under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold, skal besøkes minst én gang pr. måned. Andre institusjoner, for eksempel døgnposter med kun frivillig innlagte eller poliklinikker med ansvar for pasienter på tvungent vern uten døgnopphold (TUD), skal besøkes minst fire ganger i året.
Hyppigheten må avpasses etter formåle med besøkene: De skal gi kommisjonene tilstrekkelig oversikt til å kunne utføre kommisjonens primære oppgaver i form av etterkontroll og klagebehandling på en forsvarlig måte. Hyppigheten må også tilpasses antall pasienter. Dersom et distriktspsykiatrisk senter for eksempel har ansvar for mange pasienter under tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, kan dette tilsi besøk oftere enn fire ganger årlig. Andre forhold som kan tilsi flere besøk enn det pålagte minimum, er at institusjon har mange nyansatte, stort arbeidspress, ombygging av lokaler eller organisatoriske endringer.
Dersom en kommisjon finner at minimumsantallet møter er uhensiktsmessig hyppig i forhold til antall pasienter, kan Helsedirektoratet gi dispensasjon fra kravet, jf. forskriften § 62 andre ledd.
Det kan ofte være hensiktsmessig å legge besøkene i sammenheng med kontrollkommisjonsmøter som avholdes i institusjonen.
Noen av besøkene bør skje uanmeldt.
Besøk kan foretas av ett eller flere av kommisjonsmedlemmene, men det anbefales at man som hovedregel minst er to medlemmer, da dette bidrar til en mer ønsket formell tone og flere om å huske hva som faktisk ble sagt og erfart under besøket.
Varsling av besøk
Kontrollkommisjonen må sikre at pasienten får vite om kommisjonens planlagte besøk, for eksempel ved oppslag på de ulike avdelingene, og at kommisjonen kan kontaktes enten direkte eller via helsepersonellet.
Det kan - i tillegg til tilbud om individuelle samtaler - også gjerne avtales fellesmøter med pasienter ved planlagte besøk.