Opplysninger fra helsetjenesten, herunder tilgang til elektronisk pasientjournal
Helsepersonell har taushetsplikt om folks legems- og sykdomsforhold, jf. helsepersonelloven § 21. Taushetsplikten er imidlertid ikke til hinder for at taushetsbelagte opplysninger gis videre når dette er uttrykkelig fastsatt i lov eller forskrift, jf. helsepersonelloven § 23 nr. 6.
Institusjonen (databehandlingsansvarlig) kan gjøre helseopplysningene i pasientjournal tilgjengelige for andre formål enn helsehjelp når den som opplysningene gjelder samtykker til dette eller det er fastsatt i lov eller forskrift, jf. pasientjournalloven § 20.
Hjemmel for å gjøre opplysningene tilgjengelige for kontrollkommisjonen finnes i forskriften § 48. Helsepersonell skal, på forespørsel fra kommisjonen gi opplysninger og fremlegge dokumenter som kommisjonen vurderer som nødvendig for utøvelsen av sin virksomhet. Bestemmelsen gir en ikke uttømmende oversikt over aktuelle dokumenter som kommisjonen kan be om å få fremlagt. Ved vurderingen av hvilke dokumenter som skal bes fremlagt, må kommisjonen ta hensyn til dokumentenes relevans for saken.
Kontrollkommisjonen kan anmode om dokumentasjon både fra institusjonen der pasienten er underlagt tvungent vern og institusjoner der pasienten tidligere har vært behandlet. Det kan for eksempel være nødvendig å innhente relevant informasjon fra andre som har gitt helsehjelp til pasienten i spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten, for å underbygge at behandlingsvilkårets forverringsalternativ er oppfylt, jf. psykisk helsevernloven § 3-3 første ledd nr. 3 bokstav a.
Alle kontrollkommisjonens medlemmer kan be om opplysninger og dokumenter.
Institusjonen bestemmer hvordan opplysningen skal gjøres tilgjengelig, jf. pasientjournalloven § 19. De fleste helseopplysninger blir i dag registrert og lagret i elektronisk pasientjournal, og det vil som oftest være hensiktsmessig at kontrollkommisjonen får tilgang til nødvendige journalopplysningene elektronisk, selv om papirutskrift fortsatt kan benyttes.
Opplysningene kan gjøres elektronisk tilgjengelige for kommisjonen:
- ved at medlemmene får lesetilgang (eget brukernavn og passord) til elektronisk pasientjournal, eller
- ved at en ansatt ved institusjonen gjøre opplysningene tilgjengelige for kontrollkommisjonen på en dataskjerm.
Det er ikke nødvendig at ansatte er til stede når opplysningene leses.
Det kan pr i dag ikke gis lovlig tilgang til elektronisk pasientjournal via fjernaksess, da det foreløpig ikke finnes fjernaksessløsninger som oppfyller lovens krav til informasjonssikkerhet. Pasientjournalloven står imidlertid ikke veien for slik tilgang, dersom dette lar seg løse teknisk.
Institusjonen må påse at informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ivaretas ved utleveringen, jf. pasientjournalloven § 22, herunder utføre tilgangskontroll. Kommisjonen skal bare ha tilgang til helseopplysninger om de pasientene som kommisjonen har ansvar for og de opplysningene som er nødvendige for at den kan utføre sitt oppdrag, og som kommisjonen har bedt om. Den skal ikke kunne tilegne seg andre taushetsbelagte opplysninger.
Kontrollkommisjonen kan ikke gis skrivetilgang til den elektroniske pasientjournalen, og må derfor registrere hvilke saker og dokumenter den har gjennomgått og eventuelle merknader til disse i kommisjonens egen protokoll, se Protokoll og arkivering.
Opplysninger fra andre forvaltningsorganer
Hvorvidt det er behov for annen dokumentasjon enn helseopplysninger, må vurderes konkret i den enkelte sak. Det kan for eksempel være ønskelig å få underbygget påstand om at pasienten er til fare for andres liv eller helse eller hvordan pasienten fungerer i perioder uten behandling.
Innhenting av slike opplysninger må skje i overenstemmelse med reglene om taushetsplikt.
Helsedirektoratet legger til grunn at kontrollkommisjonen har adgang til å gi andre forvaltningsorganer, for eksempel politi eller barnevern, tilstrekkelig opplysninger om den aktuelle pasienten til at det muliggjør innhenting av relevante opplysninger for kontrollkommisjonen, jf. forvaltningsloven § 13b nr. 5. Det vil typisk kunne være opplysninger om at pasienten er under behandling i psykisk helsevern og at det er behov for flere opplysninger fra andre organer for å vurdere om pasienten er til fare for andres liv og helse. Politiet har hjemmel i politiregisterloven § 30 til å utlevere opplysninger til andre offentlige organer, dersom dette er nødvendig for å fremme mottakerorganets (her: kontrollkommisjonens) oppgaver etter lov. Kontrollkommisjonen kan henvise til denne bestemmelsen ved anmodning om utlevering av opplysninger eller dokumenter til bruk for risikovurderinger. Se eksempel på mal for henvendelse her.
Helsepersonell har ikke den samme muligheten som kontrollkommisjonen til å utlevere nødvendige opplysninger om pasienten til politiet, da de er underlagt en mer omfattende taushetsplikt etter helsepersonelloven.
Opplysninger fra pårørende
Kontrollkommisjonen kan, dersom institusjon ikke allerede har gjort dette, kontakte nærmeste pårørende for å innhente opplysninger om pasientens tilstand og fungering med og uten behandling. Ettersom nærmeste pårørende skal underrettes når det er fattet vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern, vil informasjon om at pasienten er under tvungent vern allerede være kjent for nærmeste pårørende og kontrollkommisjonen vil ikke røpe taushetsbelagte opplysninger dersom de tar kontakt med disse for å få opplysninger om pasienten.