Som utgangspunkt er kontrollkommisjonen underlagt habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6, jf. psykisk helsevernloven § 1-6. I klagesaker om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse og opphør av tvungent, samt overføring, gjelder habilitetsreglene i domstolloven kapittel 6, jf. psykisk helsevernloven § 6-4 sjuende ledd tredje punktum.
Inhabilitet oppstår dersom et kommisjonsmedlem har en slik tilknytning til saken eller sakens parter at vedkommende av den grunn må anses som uskikket til å medvirke ved en tilrettelegging for eller avgjørelse av en sak.
Inhabilitetsgrunner
Nært slektskap, vergemål og visse andre tilknytningsforhold mellom et kontrollkommisjonsmedlem og noen av partene i saken er absolutte inhabilitetsgrunner, jf. forvaltningsloven § 6 første ledd og domstolloven § 106. Foreligger det slike forhold, er medlemmet inhabilt uten at saken skal vurderes nærmere. Absolutt inhabilitet oppstår også dersom et kommisjonsmedlem er i nært slektskap med pasientens advokat i en klagesak, jf. domstolloven § 106 nr. 7. Habilitetsspørsmål kan oppstå både i relasjon til oppnevning av advokat for pasienten og ved behandling av sak i kontrollkommisjonen.
Relativ inhabilitet kan oppstå som følge av andre særegne forhold som er egnet til å svekke et medlems upartiskhet, jf. fvl. § 6 andre ledd og domstolloven § 108. Det kan for eksempel dreie seg om forhold som kan skape mistanke om at medlemmet har forutinntatte holdninger eller personlige interesser i saken. I motsetning til ved absolutt inhabilitet, må det foretas en konkret skjønnsmessig vurdering. I tillegg til den subjektive vurderingen av om omstendigheten faktisk kan påvirke medlemmets syn i saken, må det fortas en objektiv vurdering av hvordan situasjonen fremtrer utad. Partenes syn på medlemmets habilitet vil være et moment av betydning.
Flere omstendigheter kan etter en konkret, skjønnsmessig vurdering lede til inhabilitet for et kontrollkommisjonsmedlem.
Vennskap - eller motsetningsforhold - mellom et medlem og noen av partene i saken er ett eksempel, mens derimot et medlems vennskap eller bekjentskap med en prosessfullmektig i saken ikke uten videre vil føre til inhabilitet.
Kollegiale relasjoner mellom et medlem og aktører i saken kan også medføre inhabilitet. Det vil typisk kunne være mellom kommisjonsleder og pasientens advokat; for eksempel dersom kommisjonsleder har advokatfellesskap med eller er ansatt i samme virksomhet som pasientens advokat. Et tidligere ansettelsesforhold i samme virksomhet vil derimot normalt ikke medføre inhabilitet. Også dersom et medlems ektefelle eller barn har et nåværende ansettelsesforhold i samme virksomhet som en av prosessfullmektigene, kan dette medføre inhabilitet; virksomhetens størrelse og hvorvidt de arbeider på samme saksfelt er i så fall momenter av betydning.
Noen aktuelle Høyesterettsdommer om inhabilitet etter domstolslovens regler er Rt-1986-214, Rt-2000-345, HR-2004-00215-A og HR-2014-1907-U.
Det er ikke upraktisk at en pasient klager flere ganger over samme vedtak om tvungent psykisk helsevern. At kontrollkommisjonen tidligere har behandlet en sak med samme pasient og samme saksforhold, vil ikke i seg selv føre til inhabilitet. Det kan likevel være grunn til å variere sammensetningen av kontrollkommisjonen ved påfølgende klager, ved at ett eller flere varamedlemmer trer inn.
Håndtering av inhabilitet
Ved klagesaker vil habiliteten i praksis avklares ved starten av møtet ved at partene blir spurt om det foreligger innsigelser mot kontrollkommisjonens sammensetning. Dette føres i protokollen.
Et medlem som er inhabilt, kan ikke ta avgjørelser i saken.
Dersom noen av medlemmene er inhabile ved behandling av klagesaker, tremånederskontroll eller ett års forlengelse, må deres personlige varamedlem innkalles for å delta i avgjørelsen, da kommisjonen skal være fulltallig i disse sakene, jf. psykisk helsevernloven § 6-4 og forskriften §§ 58 og 59.
Dersom et kontrollkommisjonsmedlem ikke tar til følge en inhabilitetsinnsigelse, er dette ikke en beslutning som kan påankes (denne delen av domstolloven kapittel 6 er ikke overførbar til kontrollkommisjonenes klagebehandling, jf. phvl. § 6-4 syvende ledd).
For klagevedtak om tvungent vern og overføring til tvungent vern med døgnopphold kan habilitetsinnsigelsen eventuelt tas opp i et påfølgende søksmål, jf. § 7-1.
I øvrige (klage)saker er det lite praktisk med domstolsprøving, men pasienten vil eventuelt kunne rette en klage til Sivilombudet.
Rollekonflikter
Kommisjonens medlemmer bør også unngå forhold som kan medføre inhabilitet eller rollekonflikter på senere tidspunkt: En kommisjonsleder som er advokat, bør for eksempel ikke representere pasienter som er under tvungent vern under egen kommisjons ansvarsområde i straffesaker, barnevernssaker etc.
Kontrollkommisjonen bør ikke utpeke advokat som er verge for pasient underlagt tvungent vern, til advokat for pasienten i en klagesak, da det tenkelig kan oppstå rollekonflikter mellom oppdraget som verge og oppdraget som pasientens advokat.