Vedtakets utforming og innhold
Maler for kontrollkommisjonens vedtak i klagesaker.
Kontrollkommisjonens vedtak skal treffes av fulltallig kommisjon, og kommisjonen skal holde rådslagning og stemmegivning før vedtaket treffes. Når stemmene står likt, gjør lederens stemme utslaget, jf. forskriften § 55 annet ledd. Av effektivitetshensyn kan leder påbegynne og nedtegne vedtaket så langt mulig før kontrollkommisjonen drøfter saken.
Kontrollkommisjonens avgjørelse skal være skriftlig og begrunnet, jf. forvaltningsloven §§ 23 og 25 og forskriften § 55. Det stilles konkrete krav til vedtakets innhold, jf. forskriften § 55 tredje ledd:
- Opplysninger om kontrollkommisjonens sammensetning, samt tid og sted for det avsluttende møtet
- En kort fremstilling av hva saken gjelder
- De faktiske forhold som har vært avgjørende for vedtaket
- Hensyn som er tillagt vekt ved avgjørelsen
- Vedtakets begrunnelse
- Resultatet
- Eventuell dissens med grunner
Faktiske forhold beskrevet i faglig ansvarliges vedtak eller redegjørelse til kontrollkommisjonen, kan kopieres inn i klagevedtaket. Alternativt kan klagevedtaket henvise til denne beskrivelsen såfremt vedtaket/redegjørelsen vedlegges klagevedtaket.
Kontrollkommisjonens lovforståelse og lovanvendelse i den aktuelle saken skal fremgå av vedtaket.
Kontrollkommisjonene må begrunne konkret hvorfor de ulike vilkårene som oppstilles for det aktuelle vedtaket er oppfylt. Det er ikke tilstrekkelig å skrive for eksempel at «kontrollkommisjonen ikke finner grunn til å betvile sykehusets vurdering». Psykisk helsevernloven hjemler noen av statens mest inngripende tiltak. Kravet til presentasjon og sannsynligjøring av fakta, og til begrunnelsen av tiltaket, blir da skjerpet både for faglig ansvarlig og kontrollkommisjon.
Eksempler på hva som bør dokumenteres og vurderes i vedtakene:
- Frivillighet: Har vedkommende tidligere vært under frivillig behandling? Når og hvor lange perioder? Hvorfor er ikke dette et alternativ nå – hva er annerledes? Hvis vedkommende samtykker til noe oppfølging, hvorfor er ikke dette tilstrekkelig?
- Behandlingsvilkårets positive side: Har pasienten tidligere respondert positivt på et bestemt legemiddel. Hvilket? Når?
- Behandlingsvilkårets forverringsalternativ: Her er pasientens historikk viktig. Har forverring tidligere gjennomgående inntrådt innen tidskravet? Hvis ikke, må det begrunnes særlig godt hvorfor man vurderer at så vil skje denne gangen.
Psykisk helsevernloven åpner innimellom for betydelig skjønn, hvor det menneskerettslige prinsippet om forholdsmessighet gir føringer. Et eksempel på dette er den helhetsvurderingen som skal foretas ved vedtak om tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven § 3-2 første ledd nr. 6. Dette prinsippet kommer også til uttrykk i psykisk helsevernloven § 4-2 første ledd der det fremkommer at restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og at det så langt det er mulig skal tas hensyn til pasientens syn. Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene ved tiltaket.
Dersom et tiltak fremstår uforholdsmessig, vil det også kunne være i strid med forbudet mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling i EMK artikkel 3. Eksempler på hva kommisjonene må være oppmerksom på:
- Hvorvidt tvangsbehandlingens positive virkning klart oppveier eventuelle bivirkninger og/eller opplevd krenkelse.
- Hvorvidt inngrep i livsutfoldelse har tilstrekkelig hjemmel og fremstår forholdsmessig, for eksempel i forhold til besøk, mat, bekledning, røyk, tilgang til pasientrom og mulighet for å være utendørs eller trene.
Vedtaket skal undertegnes av alle kommisjonens medlemmer eller av kontrollkommisjonens leder etter fullmakt, jf. forskriften 55 femte ledd.
Saksbehandlingstid
På grunn av tvangsvedtakenes inngripende karakter er det viktig at kontrollkommisjonen faktisk sikrer en rask og effektiv behandling av klager - det vises til kravet i EMK artikkel 5 nr. 4. om rask overprøving av frihetsberøvelse. Kontrollkommisjonens vedtak skal i den grad det er mulig treffes innen to uker etter at saken ble brakt inn for den. Hvis fristen ikke kan overholdes, skal grunnen til dette opplyses i vedtaket, jf. forskriften § 55 fjerde ledd. To uker er ment som en maksimumsfrist, og kommisjonene bør bestrebe seg på å behandle tidligere om mulig.
Ferdig skriftlig og begrunnet vedtak bør foreligge snarest mulig etter avholdt møte, og helst innen tre dager.
I enkelte tilfeller går det lang tid fra vedtaket blir truffet til pasienten og advokat mottar det, fordi utsendelse avventes i påvente av underskrifter fra kontrollkommisjonens medlemmer. Det anbefales at det utarbeides rutiner som sikrer snarlig oversendelse, for eksempel ved at kontrollkommisjonens leder gis fullmakt til å undertegne vedtaket på vegne av kontrollkommisjonen, jf. forskriften § 55 femte ledd. Det må i så fall fremgå av vedtaket at leder er gitt fullmakt, for eksempel ved at det står «for kontrollkommisjonen, leders navn, etter fullmakt».
Direktoratet er også kjent med at vedtaksbegrunnelsen noen ganger ettersendes flere uker etter at avgjørelsen er formidlet. Dette er et brudd på kravet om samtidig begrunnelse av vedtak, jf. forvaltningsloven § 24 første ledd, og ovennevnte saksbehandlingsfrister anses ikke overholdt i slike tilfeller. Begrunnelsen er sentral for at pasient og pårørende skal ha tilstrekkelig grunnlag for å vurdere eventuell rettslig prøving av vedtaket.
Underretning til pasient mv.
Pasienten har rett til underretning om vedtaket og begrunnelsen, jf. forvaltningsloven § 27, jf. § 24 og vedtaket skal snarest mulig sendes pasienten, den som eventuelt handler på pasientens vegne og den faglig ansvarlige. Hvis klageren er en annen enn pasienten, skal også denne orienteres om vedtaket, jf. forskriften 55 sjette ledd.
Informasjon om vedtaket kan gis muntlig dersom det haster. Skriftlig vedtak ettersendes. Det vil typisk være aktuelt der kontrollkommisjonen fatter vedtak om opphør av et tvangsvedtak. I slike tilfeller bør informasjon om vedtaket gis samme dag.
Kommisjonen kan unntaksvis unnlate å gi en part innsyn i begrunnelsen eller deler av den. Det vises da særlig til forvaltningsloven § 19 første ledd bokstav d) som bestemmer at en part ikke har krav på innsyn i opplysninger i et dokument «som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær». I slike tilfeller skal opplysningene på anmodning gjøres kjent for representant for parten, dersom ikke særlige grunner taler imot det.