Klagefrister
Pasienten kan påklage vedtak om tvungent psykisk helsevern når som helst mens det tvungne vernet pågår og i inntil tre måneder etter at vernet opphørte, jf. psykisk helsevernloven §§ 3-3 tredje ledd og 3-7 fjerde ledd. Det samme gjelder vedtak om tvungen observasjon, jf. psykisk helsevernloven § 3-2, jf. § 3-7 fjerde ledd. Med mindre pasienten trekker klagen, skal klagen behandles selv om det tvungne vernet opphører i tidsrommet fra klagen inngis til kontrollkommisjonen får iverksatt klagebehandlingen. Det kan være hensiktsmessig med rutiner for å spørre pasienten om han/hun vil trekke klagen dersom det fattes vedtak om opphør før klagen er behandlet i kontrollkommisjonen. Se eksempel på mal her.
For vedtak om overføring er klagefristen én uke, jf. psykisk helsevernloven § 4-10 annet ledd. Klagefristen for vedtak om overføringer av personer som er dømt til psykisk helsevern er tre uker, jf. psykisk helsevernloven § 5-4.
For øvrige vedtak er klagefristen tre uker fra det tidspunkt den klageberettigede får beskjed om at et vedtak er truffet, jf. forvaltningsloven § 29, jf. psykisk helsevernloven § 1-6.
Dersom klagefristen er oversittet kan klagen likevel tas under behandling hvis klager ikke kan lastes for å ha oversittet fristen, eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvet, jf. forvaltningsloven § 31 første ledd bokstav a og b.
Formkrav
Formkravene til en klage over vedtak etter psykisk helsevernloven fremgår av forskriften § 28 og forvaltningsloven § 32. Klage kan fremsettes muntlig eller skriftlig til den faglige ansvarlige for vedtaket eller til kontrollkommisjonen direkte.
Dersom en pasient uttrykker misnøye med et vedtak etter psykisk helsevernloven, bør det klargjøres om pasienten ønsker å klage.
Muntlig klage skrives ned av den som mottar den. Dersom det etter forholdene er grunn til det, kan den som tar imot en muntlig klage be om at pasienten skriftlig gir uttrykk for at vedkommende vil klage. Dette kan unntaksvis være aktuelt, for eksempel dersom det ut fra tidligere erfaring er grunn til å tro at pasienten ikke har et reelt ønske om å klage, men gir uttrykk for en generell frustrasjon.
Den som mottar klagen skal sørge for at den straks sendes til kontrollkommisjonen, jf. forskriften § 28 og forvaltningsloven § 11 om forvaltningens alminnelige veiledningsplikt.