Etter møtet skal saken vurderes av kontrollkommisjonen i enerom.
Kontrollkommisjonen plikter i disse sakene å prøve alle sider av saken, jf. psykisk helsevernloven § 6-4 femte ledd. Dette innebærer at den faglig ansvarliges vurdering kan og skal prøves fullt ut, og at kontrollkommisjonen også skal prøve relevante forhold som ikke er påberopt av klageren. Kontrollkommisjonen skal videre ta stilling til anførsler om brudd på menneskerettighetene og også ellers vurdere dette dersom forholdene tilsier det.
Det er bare anledning til å overprøve spørsmålet om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern, samt overføring. Det nærmere innholdet i det tvungne vernet skal ikke prøves, for eksempel hvilken form for tvungent vern en pasient skal være underlagt eller om det skal gis behandling uten eget samtykke. Dette er likevel forhold som kan få betydning under helhetsvurderingen. Det er heller ikke adgang til å sette vilkår for eksempel om at pasienten skal underkaste seg behandling eller restriktive tiltak som ellers krever at særskilt vedtak er fattet, for eksempel behandling med antipsykotika uten eget samtykke, avlegging av urinprøve eller romundersøkelser.
Dersom kommisjonen kommer til at vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt, men har synspunkter på behandlingen - for eksempel mener at en annen institusjon eller avdeling vil være bedre egnet for pasienten, eller at det er andre forhold vedrørende pasienten som bør endres - bør dette likevel tas opp i vedtaket, slik at institusjonen gjøres oppmerksom på det. Institusjonen er ikke forpliktet til å følge kommisjonens råd.
I og med at det skal vurderes om vilkårene er oppfylt på det tidspunkt kontrollkommisjonen treffer sitt vedtak, må også relevante opplysninger fra tiden etter institusjonens vedtak tas med i vurderingen. Dette vil være forhold som fremkommer gjennom institusjonens skriftlige redegjørelse og faglig ansvarliges vitneforklaring.
Vedtak fattes av en fulltallig kommisjon og ved stemmelikhet er det lederens stemme som avgjør utfallet av saken, jf. psykisk helsevernloven § 6-4 sjuende ledd.