Møtekrav og hyppighet
Ved behandling av klager over tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse, opphør av tvungent psykisk helsevern, samt overføring, skal det alltid avholdes møte, jf. psykisk helsevernloven § 6-4 sjuende ledd.
Kommisjonen må være fulltallig under møtet, jf. psykisk helsevernloven § 6-4 sjuende ledd.
Det bør som utgangspunkt avsettes tid til klagesaksmøter hver 14. dag, da klager bør avgjøres innen to uker etter at de er fremsatt, jf. forskriften § 55 fjerde ledd.
Hvem som kan være tilstede under møtet
Møtet holdes for lukkede dører, jf. forskriften § 45.
Pasienten og den som handler på vegne av pasienten har som utgangspunkt rett til å være tilstede under parts- og vitneforklaringer, jf. psykisk helsevernloven § 6-4 fjerde ledd og forskriften § 56.
Pasienten selv og eventuell annen representant enn advokat kan være tilstede så langt kontrollkommisjonen vurderer det som tilrådelig, jf. psykisk helsevernloven § 6-4 fjerde ledd og forskriften 56. Det kan være aktuelt å be pasient og/eller representant om å forlate møtet dersom et vitne ikke vil uttale seg mens disse er tilstede, eller dersom de opplysninger som kommer fram i møtet vurderes å kunne være til alvorlig fare for pasienten eller nærstående.
I tilfeller der pasienten eller eventuell fullmektig blir bedt om å forlate møtet, skal vedkommende som hovedregel orienteres om det som er blitt opplyst under deres fravær. Det kan gjøres unntak fra dette utgangspunktet dersom det vurderes som påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv eller det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, jf. forskriften § 56, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 tredje ledd.
Pasienten har ikke plikt til å møte eller til å forklare seg. Hensynet til sakens opplysning tilsier imidlertid at pasienten deltar, og både institusjon, kontrollkommisjon og advokat må legge til rette for dette. Pasientens personlige forklaring i klagesaksmøtet er en sentral del av kommisjonens beslutningsgrunnlag. I de tilfeller pasienten ikke ønsker å møte, må kontrollkommisjonen forsikre seg om at pasienten har fått nødvendig informasjon og rådgivning av sin advokat, herunder at det generelt ikke er til pasientens fordel å utebli fra klagesaksmøtet.
Kun helt unntaksvis og dersom pasienten ønsker det, kan advokaten bistå pasienten ved å delta i klagemøtet pr. telefon.
Hvis klageren er pasientens nærmeste pårørende eller offentlig myndighet, har vedkommende bare rett til å være tilstede under sin egen partsforklaring, med mindre pasienten samtykker til at vedkommende kan være til stede under øvrige parts- og vitneforklaringer.
Faglig ansvarlig for vedtaket bør møte for å avgi forklaring og være til stede fram til parts- og vitneforklaringer er avsluttet. Det kan ofte være nyttig for faglig ansvarlig å høre pasientens forklaring, da dette kan få betydning for vedkommendes vurderinger. Dersom det er en annen psykolog eller lege enn faglig ansvarlig som foretar den daglige oppfølgingen av pasienten, kan vedkommende være til stede dersom pasienten samtykker til dette. Det samme gjelder for miljøpersonale. Se for øvrig Ivaretakelse av kontrollkommisjonens sikkerhet.
Andre kan bare delta dersom særlige grunner tilsier det. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak. Relevante momenter vil for eksempel være om pasienten samtykker, om det foreligger faglige grunner og om opplysningene som vil fremkomme i møtet allerede er kjent for vedkommende som ønsker å være tilstede. Det kan være aktuelt å tillate adgang for helsepersonell i opplæringsøyemed, for eksempel en lege i spesialisering eller nye kontrollkommisjonsmedlemmer under opplæring.
Eventuelle vitner deltar bare i møtet under sin egen forklaring.
Gjennomføringen av møtet
Kontrollkommisjonen bør ha faste rutiner for hvordan møter gjennomføres. Innledningsvis bør pasienten informeres om hvem som er tilstede under møtet og hvilken rolle de enkelte tilstedeværende har i saken, samt avklare eventuelle habilitetsinnsigelser.
Pasienten og advokaten, eller eventuelt andre som opptrer på vegne av pasienten, skal gis mulighet til å uttale seg. Innholdet i en eventuell redegjørelse fra pasienten selv bør refereres i kontrollkommisjonens vedtak, slik at det tydelig fremgår at det er blitt tatt hensyn til pasientens syn på saken.
Kontrollkommisjonen avgjør hvem som skal uttale seg først i saken. Det bør tas hensyn til eventuelle ønsker fra pasienten og til pasientens tilstand. Dersom pasienten uttaler seg først, bør vedkommende også gis anledning til å kommentere institusjonens etterfølgende redegjørelse hvis vedkommende ønsker det og det må anses som rimelig.
Vitner forklarer seg etter partene.
Før partene forlater møtet, bør pasientens advokat gis anledning til å fremføre pasientens syn på sakens rettslige side og om vilkårene for vedtaket er oppfylt.
Lydopptak i møtet
Kontrollkommisjonen har i noen tilfeller erfart at pasient i møter med kommisjonen har gjort opptak med mobiltelefon uten samtykke. Det er i utgangspunktet ikke forbudt å gjøre opptak uten samtykke når en selv er med i samtalen. Opptak vil imidlertid kunne hindre en åpen og god dialog, og medfører risiko for spredning av personopplysninger.
Kontrollkommisjonen kan for eksempel be pasienten om å slå av mobiltelfonen eller legge den igjen utenfor møterommet før møtet med kommisjonen. Kommisjonen har ikke hjemmel til å beslaglegge telefonen.
Dersom opptak fra kommisjonsmøtet blir spredt, for eksempel i sosiale medier, og kontrollkommisjonen får kjennskap til dette, bør den vurdere om det kan være grunnlag for å anmelde pasienten for krenkelse av privatlivets fred, jf. straffeloven § 267. Kommisjonen bør også vurdere om det er grunn til å varsle eventuelle personer som er omtalt i opptaket, typisk pårørende.
Digitalt klagesaksmøte
Når kontrollkommisjonen behandler klagesaker etter psykisk helsevernloven § 6-4 skal det i henhold til psykisk helsevernforskriften § 54 "holdes møter". Med "møte" har man opprinnelig ment fysisk møte, men etter direktoratets syn kan digitalt møte unntaksvis tilfredsstille kravet. Det er i denne sammenheng relevant å se hen til domstolens adgang til digitale rettsmøter. Etter pandemien ble det åpnet opp for at flere rettssaker kan avholdes digitalt, se Prop 97.L (2021-2022).
Utgangspunktet er som tidligere at rettsmøter gjennomføres fysisk, men lovendringene åpner i større grad enn tidligere for at rettsmøtene kan gjennomføres digitalt.
Rettsmøte kan avholdes digitalt når "det er hensiktsmessig og forsvarlig", jf. tvisteloven § 13-1 nr. 3 bokstav b. Det fremgår videre av denne bestemmelsen at partene skal høres om spørsmålet før avgjørelse tas.
I klagesaker etter phvl. § 6-4 gjør sterke rettssikkerhetsmessige hensyn seg gjeldende, og det er viktig at pasient og advokat kan ha fortrolige samtaler.
Dette må stå sentralt i kommisjonenes vurdering av om det er "hensiktsmessig og forsvarlig" at saken går digitalt, og det bør legges til rette for at pasient og advokat sitter sammen.
Helsedirektoratet har gitt føringer for når det er tilstrekkelig at statsforvalteren har digitalt møte med pasienten ved klage på § 4-4 vedtak, se Praktisk gjennomføring av klagebehandlingen - Helsedirektoratet, kap. 5. De samme forhold være relevante for kontrollkommisjonens vurdering om digital rettssak er forsvarlig:
"Statsforvalteren må foreta en individuell vurdering av om det skal foretas et fysisk møte eller om videokonferanse/telefonsamtale er tilstrekkelig for å opplyse saken. Momenter i denne vurderingen kan være
- pasientens ønske om møteform, herunder syn på digitalt verktøy
- pasientens kognitive funksjon og eventuelle språkvansker
- statsforvalterens kjennskap til pasienten og symptombildet fra nylig klagebehandling
- teknisk kvalitet på digitalt verktøy
- hvorvidt pasienten bor langt unna statsforvalteren og det vil forsinke saksbehandlingen i stor grad om det skal gjennomføres et fysisk møte (aktuelt for eksempel i Finnmark)"