https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9185<h2 class="ms-rteElement-H2B">Akutt ukomplistert nedre urinveisinfeksjon, UVI (cystitt) hos kvinner<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><h3>Indikasjon for behandling</h3> <p>Symptomer kan avta spontant med påfølgende helbred. Knapt halvdelen av pasienter med typiske symptomer søker legehjelp. Det foreligger en meta-analyse av akutt ukomplisert UVI som konkluderer med signifikant effekt av antibiotika versus placebo, men det anføres samtidig at forekomst av bivirkninger bør tillegges vekt i den sammenheng [1]. Med tanke også på fremtidig antibiotikaresistens bør man, om mulig, vurdere alternativ behandling ved denne hyppig forekommende tilstanden.</p> <h3>Behandling</h3> <p>Det er følsomhet hos <em>Escherichia coli </em>for preparatene i standardregimene i > 95 % (2010). Ciprofloksacin er indisert kun ved kompliserte tilfeller, eller ved resistens eller kontraindikasjon for standardregimene.</p> <h4>Standardregimer</h4> <p>Pivmecillinam po 200 mg x 3 i 3 døgn<br>eller<br>Nitrofurantoin po 50 mg x 3 i 3-5 døgn<br>eller<br>Trimetoprim po 300 mg kveld / 160 mg x 2 i 3 døgn</p> <p>Amoksicillin kan gis, men kun ved påvist følsomhet etter resistensbestemmelse.</p> <p>NSAIDs (ibuprofen) kan være et supplement i behandling av cystitt og har vist seg likeverdig med ciprofloksacin for ukompliserte tilfeller [2,6].<br></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#nokkelinfo-5">Nøkkelinformasjon</a></li><li><a href="#vitenskap-5">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-5" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="nokkelinfo-5" class="nokkelinfo"><div><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Fordeler og ulemper</h2><div>Kortere tid til symptomfrihet versus placebo. Risiko (lav) for antibiotika-assosiert diare</div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Kvalitet på dokumentasjonen</h2><div>Randomiserte, kontrolerte kliniske studier</div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Verdier og preferanser</h2><div>Resistensproblematikk? Lite bivirkninger</div></section><section><h2 class="keyinfoheading nomargin-top">Ressurshensyn</h2><div>Tabletter administreres og betales av pasienten. Lav kostnad</div></section></div></div><div id="vitenskap-5"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Ikke-gravide kvinner med ukomplisert cystitt</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Pivmecillinan</dd><dt>Komparator</dt><dd>Placebo</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-5-4" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-5-4" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Jn3deE/pico/EZwKYj/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section></section></div><div id="rasjonale-5" class="rasjonale"><h3> Diagnostikk</h3> <p>Klinisk foreligger dysuri, pollakisuri og eventuell subfebrilitet.</p> <p>Bruk av stiks for forekomst av leukocyttesterase og nitritt anbefales ved klinisk mistanke, det vil si dysuri, pollakisuri og ikke utelukkende på grunn av illeluktende eller "grumsete" urin, se generelt avsnitt om UVI. Positiv stiks er ikke alene diagnostisk for UVI, og generelt er betydningen av urinstiks overvurdert [2,3].</p> <p>I allmennpraksis er urindyrkning vanligvis ikke indisert, men fordi en nosokomial (helsetjeneste-assosiert) cystitt kan skyldes såkalt sekundærpatogene, mer resistente bakterier bør man utføre dyrkning hos sykehusinnlagte pasienter [4].</p> <p>Differensialdiagnostisk må man vurdere prostatitt, uretritt, vaginitt, genital herpes og øvre UVI.</p> <h3>Referanser</h3> <ol> <li>Falagas ME, Kotsantis IK, Vouloumanou EK, Rafailidis PI. Antibiotics versus placebo in the treatment of women with uncomplicated cystitis: A meta-analysis of randomized controlled trials. J Infect 2009;58(2):91-102.</li> <li>Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2. utgave (2012): Cystitt s. 92.</li> <li>Vårdprogram för Urinvägsinfektioner hos vuxna. Svenska Infektionsläkarföreningen 2006.</li> <li>Grude N, Tveten Y, Jenkins A, Kristiansen B-E. Uncomplicated urinary tract infections. Bacterial findings and efficacy of empirical antibacterial treatment. Scand J Prim Health Care 2005;23:115-9.</li> <li>Zalmanovici Trestioreanu A, Green H, Paul M, Yaphe J, Leibovici L. Antimicrobial agents for treating uncomplicated urinary tract infection in women. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 10. Art. No.: CD007182.</li> <li>Bleidorn J, Gagyor I, Kochen M M et al. Symptomatic treatment (ibuprofen) or antibiotics (ciprofloxacin) for uncomplicated urinary tract infection?--results of a randomized controlled pilot trial. BMC Medicine 2010;8:30.</li> </ol></div><div id="<h3>Aktuelle legemidler</h3> <ul> <li> <a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01CA08&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Pivmecillinam (J01CA08)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EA01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Trimetoprim (J01EA01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01XE01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Nitrofurantoin (J01XE01)</u></a></li> </ul>" class="praktisk"><h3>Aktuelle legemidler</h3> <ul> <li> <a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01CA08&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Pivmecillinam (J01CA08)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EA01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Trimetoprim (J01EA01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01XE01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Nitrofurantoin (J01XE01)</u></a></li> </ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9186<h2 class="ms-rteElement-H2B">Residiverende nedre urinveisinfeksjon, UVI (cystitt) hos kvinner<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><h3>Indikasjon</h3> <p>Residiverende cystitt</p> <h3>Behandling</h3> <p>Som for ukomplisert UVI. Unngå å bruke samme legemiddel som ved forrige episode, dette for å minske fare for resistensutvikling (gjelder særlig trimetroprim).</p> <h3> Profylakse</h3> <p>Legemiddelprofylakse kan være indisert ved mer enn 3 infeksjoner per år. Det er viktig med generelle råd som rikelig væskeinntak, late vannet ved behov, tilstrebe full tømming for å unngå resturin. Vannlating innen 15 minutter etter samleie. Pessar og kondom med sæddrepende krem bør unngås. Tranebær kan være aktuelt å forsøke [2,3].</p> <p>Effekten av metenaminhippurat (Hiprex: 1 g x 2) er generelt dårlig dokumentert. En Cochrane-oversikt konkluderer med mulig effekt som kortvarig behandling av ukomplisert cystitt, men fant ingen overbevisende evidens for profylaktisk bruk [4]. Metenaminhippurat har ingen effekt og skal ikke brukes hos pasienter med urinblærekateter, ved nevrogen blæreforstyrrelse eller ved abnormaliteter i urinveiene. Ved pH > 6,5 kan en ikke vente noen effekt av methenamin og middelet bør seponeres [5]. </p> <p>For postmenopausale kvinner med slimhinneatrofi er det evidens (i små studier) for lokal bruk av østrogen for å forebygge UVI [6]. </p> <h4>Standardregimer</h4> <p>Trimetoprim po 100 mg daglig i 6-12 måneder<br>eller<br>Nitrofurantoin po 50-100 mg daglig i 6-12 måneder</p> <p>Eventuelt også som engangsdose etter samleie.</p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-13753">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-13753" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-13753"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Kvinner i alle aldre med tre eller fler urinveisinfksjoner årlig (“residiverende UVI”)</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Tranebærsaft som profylaktikum</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ethvert konvensjonelt profylaktisk agens ("non-inferiority") ELLER placebo (signifikant effekt)</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13753-2041" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13753-2041" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Jn3deE/pico/EQMA3E/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section></section><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Kvinner i alle aldre med tre eller fler urinveisinfksjoner årlig (“residiverende UVI”)</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Metenamine hippurate som profylaktikum</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ethvert konvensjonelt profylaktisk agens ("non-inferiority") ELLER placebo (signifikant effekt)</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13753-2042" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13753-2042" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Jn3deE/pico/jMDV9E/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section></section></div><div id="rasjonale-13753" class="rasjonale"><p> Residiverende ukompliserte cystitter kan betraktes som hyppige enkeltstående cystitter (reinfeksjon med ny stamme/mikrobe) og defineres som tre eller flere cystitter i løpet av ett år. Vanligvis foreligger anatomisk og fysiologisk normale urinveier. Residiverende UVI kan være relatert til underliggende biologisk predisposisjon (synkende østrogennivå, antibiotikabehandling med påvirkning av normalflora) eller et UVI-fremmende levesett (bruk av pessar/spermicid, ny seksualpartner). Omtrent 20 % av kvinner som kommer med akutt cystitt har en residivinfeksjon.</p> <h3>Etiologi</h3> <p>Som for ukomplisert UVI. Kan forårsakes av samme mikrobe som ved forrige episode, men annet agens er også vanlig forekommende [1]. For postmenopausale kvinner med slimhinneatrofi er det evidens (i små studier) for lokal bruk av østrogen for å forebygge UVI [6]. </p> <h3>Diagnostikk</h3> <p>Typiske symptomer, urin stix. Urindyrkning bør utføres. Supplerende utredning kan være aktuelt (cystoscopi, ultralyd osv.), men avslører svært sjelden patologi. Gynekologisk undersøkelse anbefales (slimhinneatrofi, prolaps).</p> <h3>Referanser</h3> <ol> <li>Cunin CM. Urinary tract infections in females. State of the art clinical article. Clin Inf Dis 1994;18:1-12.</li> <li>Jepson RG, Craig JC. Cranberries for preventing urinary tract infections. Cochrane Systematic Review, 2009. </li> <li>McMurdo MET, Argo I, Phillips G, et al. Cranberry or trimethoprim for the prevention of recurrent urinary tract infections? A randomized controlled trial in older women. J Antimicrob Chemother 2009;63:389–395.</li> <li>Lee BSB, Simpson JM, Craig JC, Bhuta T.Methenamine hippurate for preventing urinary tract infections. CochraneDatabase of Systematic Reviews 2007, Issue 4. Art. No.: CD003265. DOI: 10.1002/14651858.CD003265.pub2..</li> <li>Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2. utgave (2012): UVI, profylakse s.212.</li> <li>Perrotta C, Aznar M, Mejia R, Albert X, Ng CW. Oestrogens for preventing recurrent urinary tract infection in postmenopausal women. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 2. Art. No.: CD005131. DOI: 10.1002/14651858.CD005131.pub</li> </ol></div><div id="<h3>Aktuelle legemidler</h3> <ul> <li> <a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EA01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Trimetoprim (J01EA01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01XE01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Nitrofurantoin (J01XE01)</u></a></li> </ul>" class="praktisk"><h3>Aktuelle legemidler</h3> <ul> <li> <a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EA01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Trimetoprim (J01EA01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01XE01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Nitrofurantoin (J01XE01)</u></a></li> </ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9187<h2 class="ms-rteElement-H2B">Nedre urinveisinfeksjon, UVI (cystitt) hos menn<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><h3>Indikasjon for behandling</h3> <p>Hos menn skal både distal symptomgivende UVI og febril UVI alltid antibiotikabehandles. Urindyrkning med resistensbestemmelse skal alltid foretas. Ved residiverende infeksjon anbefales urologisk utredning. </p> <h3>Behandling</h3> <p>Man bør ta hensyn til eventuell samtidig infeksjon i prostata og velge et antibiotikum som gir høy konsentrasjon i prostata (trimetoprim, fluorokinoloner). <em>Proteus mirabilis </em>og enterokokker er vanligvis følsomme for ampicillin. Nitrofurantoin bør ikke brukes hos menn med UVI pga lave vevskonsentrasjoner.</p> <h4>Standardregimer</h4> <ol> <li>Trimetoprim/sulfametoksazol po 2 tabletter x 2 i 7-10 dager<br>eller</li> <li>Pivmecillinam* po 200 mg x 3 i 7-10 dager<br>eller</li> <li>Ciprofloksacin po 500 mg x 2 i 7-10 dager</li> </ol> <p>*Bruk av pimecillinam betinger at det foreligger villtype av etiologisk agens, hvor MIC er =< 1 mg/L (se betenkning fra Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål - pdf).</p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-13754">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-13754" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-13754"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Voksen mann med akutt urinveisinfeksjon som krever behandling i sykehus</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Ethvert antibiotikaregime (peroralt eller parenteralt)</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ethvert annet (alternativt) antibiotikaregime (peroralt eller parenteralt)</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13754-2043" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13754-2043" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Jn3deE/pico/EKl00j/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section></section></div><div id="rasjonale-13754" class="rasjonale"><h3>Referanser</h3> <ol> <li>Grabe M, Bishop MC, Bjerklund-Johansen TE et al. Guidelines on Urological Infections, chapt. 2.10: Acute uncomplicated UTIs in young men. European Association of Urology, 2009 (updated March 2009).</li> </ol></div><div id="<h3>Aktuelle legemidler</h3> <ul> <li> <a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01CA08&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Pivmecillinam (J01CA08)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EE01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Sulfametoksazol og trimetoprim (J01EE01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01MA02&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Ciprofloksacin (J01MA02)</u></a></li> </ul> <h3>ICD-10</h3> <ul> <li>N10 Akutt tubulointerstitiell nefritt</li> <li>N12 Tubulointerstitiell nefritt, ikke spesifisert som akutt eller kronisk</li> </ul>" class="praktisk"><h3>Aktuelle legemidler</h3> <ul> <li> <a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01CA08&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Pivmecillinam (J01CA08)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EE01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Sulfametoksazol og trimetoprim (J01EE01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01MA02&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Ciprofloksacin (J01MA02)</u></a></li> </ul> <h3>ICD-10</h3> <ul> <li>N10 Akutt tubulointerstitiell nefritt</li> <li>N12 Tubulointerstitiell nefritt, ikke spesifisert som akutt eller kronisk</li> </ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9188<h2 class="ms-rteElement-H2B">Øvre urinveisinfeksjon, UVI (pyelonefritt)<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><h3>Behandling</h3> <p>Ved mistanke om kompliserende underliggende forhold og ved sepsis gis alltid parenteral behandling, fortrinnsvis med ampicillin og aminoglykosid.</p> <p>Behandlingen justeres etter bakteriologisk funn og resistensbestemmelse. For behandling ved funn av for eksempel ESBL eller VRE, se avsnitt om multiresistente bakterier.</p> <p>Et relativt høyt antall pasienter med øvre UVI som gis rundt en ukes antibiotikabehandling gir potensiale for store negative økologiske konsekvenser ved ukritisk forskrivning f.eks. av kinoloner som bør forbeholdes pasienter med penicillinallergi. Vi anbefaler for ukomplisert pyelonefritt i sykehus at gentamicin gis som første dose, i kombinasjon med ampicillin eller trimetoprim/sulfa, inntil et svar på dyrkningsprøve foreligger [1]. Det er ikke vist tilleggseffekt av aminoglykosider som supplement til et cefalosporin i behandling av pyelonefritt [2]. Pivmecillinam anbefales generelt ikke gitt ved øvre UVI [3] hos pasienter som trenger sykehusinnleggelse, men kan vurderes for ambulant behandlet pasient med pyelonefritt ved påvist <em>E. coli </em>med MIC ≤ 1 mg/L [4].</p> <p>Ved god klinisk respons og ukomplisert forløp kan man ofte i løpet av 1-2 døgn foreta dosereduksjon og evt. overgang til peroral behandling.</p> <h4>Empirisk standardregime ved ukomplisert forløp</h4> <p>Gentamicin* iv 5 mg/kg x 1 inntil dyrkningssvar med resistensbestemmelse</p> <p>+ Ampicillin iv 1-2 g x 4 i 7-10 dager<br> eller<br> Trimetoprim/sulfametoksazol po 2 tabletter 2 ganger i døgnet i 7-10 dager</p> <p>*Ikke aminoglykosider ved GFR < 30 mg/L. Se Antibiotika konsentrasjonsmålinger for legemiddelmonitorering.</p> <p><em>Betinget anbefaling.</em></p> <h4>Empirisk standardregime ved komplisert forløp</h4> <p>Komplisert forløp defineres som tilstedeværelse av:</p> <ul> <li>Septiske symptomer</li> <li>Funksjonell/anatomiske forstyrrelser i urinveiene</li> <li>Underliggende diabetes mellitus</li> <li>Immunsvikt/cytostatika</li> <li>Graviditet</li> </ul> <p>Ampicillin iv 1-2 g x 4 i 10-14 dager<br> + Gentamicin* iv 5 mg/kg x 1 i 3-5 dager</p> <p>eller<br> Cefuroksim iv 1,5 g x 3 i 10-14 dager</p> <p>eller<br> Cefotaksim iv 1 g x 3 i 10-14 dager</p> <p>Angitte doser gis initialt. Dosereduksjon ved god klinisk respons, særlig ved redusert nyrefunksjon.</p> <p>*Ikke aminoglykosider ved GFR < 30 mg/L. Se Antibiotika konsentrasjonsmålinger for legemiddelmonitorering.</p> <p><em>Betinget anbefaling.</em></p> <h4>Ved penicillin straksallergi (type 1)</h4> <p>Ciprofloksacin iv/po 400-600 mg x 2 / 500-750 mg x 2 i 5 dager</p> <p><em>Sterk anbefaling for varighet av behandlingen.</em></p> <h4>Ved kjent mikrobe</h4> <p>Dosering etter resistensmønster og etter følgende prioritet:</p> <ol> <li>Ampicillin iv 1(-2) g x 4 i 10-14 dager</li> <li>Gentamicin* iv 3-5 mg/kg x 1 i 10(-14) dager</li> <li>Amoksicillin/klavulansyre** iv 1,2 g x 2 i 10-14 dager</li> <li>Trimetoprim/sulfametoksazol po 2 tabletter x 2 i 10-14 dager</li> <li>Cefuroksim iv 750 mg - 1,5 g x 3 i 10-14 dager</li> <li>Ciprofloksacin po (iv) 500-750 mg x 2 (400-600 mg x 2) i 5 dager</li> </ol> <p>Redusert dose oftest mulig når dyrkningssvar foreligger.</p> <p>*Ikke aminoglykosider ved GFR < 30 mg/L. Se Antibiotika konsentrasjonsmålinger for legemiddelmonitorering.</p> <p>**Amoksicillin/klavulansyre har ikke markedsføringstillatelse i Norge.</p> <p><em>Betinget anbefaling.</em></p> <h3>Oppfølging og kontroll</h3> <p>Urinkontroll 1 uke etter avsluttet behandling. Kontroll av inflammasjonsparametre og nyrefunksjon hvis ikke normalisert etter behandling. Urologisk utredning hos alle med annen gangs pyelonefritt eller ved påviste tegn til nyreskade.</p> <h3>Profylakse</h3> <p>Som ved cystitt. Se også antibiotikaprofylakse i avsnitt om kateter-assosiert UVI.</p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-13755">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-13755" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-13755"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Ikke-gravid kvinne med akutt (evt. alvorlig) pyelonefritt som krever sykehusinnleggelse</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Ethvert antibiotikaregime (peroralt eller parenteralt)</dd><dt>Komparator</dt><dd>Et annet /alternativt) antibiotikaregime</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13755-2044" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-13755-2044" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13755-2044" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Jn3deE/pico/jW16vn/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-13755-2044" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p>Konsensus for at behandling med iv antibiotikum er effektivt i forhold til placebo. Mangel på randomiserte kontrollerte studier (RCTs) reflekterer at placebo-baserte studier anses uetiske. Ingen RCT av høy kvalitet viser signifikante forskjeller i effekt av ulike intravenøse regimer mot hverandre, perorale regimer mot hverandre, eller iv/po-skifte mot po regimer alene [5]; GRADE anbefalinger vil derfor i utgangspunktet være betinget for valg av preparat og administrasjonsform ved pyelonefritt.</p> <p>Få RCTs gir holdepunkt for hvilken behandlingsvarighet som er optimal. En RCT finner like god effekt av høy dose levofloksacin 750 mg x 1 i 5 dager som ciprofloksacin 400/500 mg x 2 i 10 dager (iv og oral administrasjon bestemt av behandlende lege) [6]. En nylig RCT av høy kvalitet viser like god effekt av 7 dager som 14 dager ciprofloksacin ved akutt pyelonefritt, også ved komplisert forløp hos eldre kvinner [7].</p></div></section></section><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Ikke-gravid kvinne med akutt (evt. alvorlig) pyelonefritt som krever sykehusinnleggelse</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Mecillinam eller pivmecillinam</dd><dt>Komparator</dt><dd>Et annet /alternativt) antibiotikaregime</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13755-2045" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13755-2045" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Jn3deE/pico/E5OmpL/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section></section><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Voksen mann med akutt (evt. alvorlig) pyelonefritt som krever sykehusinnleggelse</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Ethvert antibiotikartegome (peroralt eller parenteralt)</dd><dt>Komparator</dt><dd>Et annet /alternativt) antibiotikaregime</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13755-2046" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13755-2046" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Jn3deE/pico/j1ym7j/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section></section></div><div id="rasjonale-13755" class="rasjonale"><p> Pyelonefritt regnes i utgangspunktet som en alvorlig infeksjon og skal alltid antibiotikabehandles. En stor andel behandles utenfor sykehus og det vises til egne retningslinjer for antibiotikabehandling i primærhelsetjenesten. Vanlige differensialdiagnoser er kolecystitt, appendisitt, salpingitt, ekstrauterin graviditet, "pelvic inflammatory disease". </p> <p>Hos menn skal både distal symptomgivende UVI og febril UVI alltid antibiotikabehandles. Ved residiverende infeksjon anbefales urologisk utredning.</p> <h3>Diagnostikk</h3> <p>Urinstiks (nitritt-testen er bare positiv ved koliforme bakterier). Mikroskopi (pyuri, hvite blodlegemesylindre eller kornete sylindre taler for pyelonefritt). Urindyrkning tas alltid, likeledes blodkulturer ved feber. CT (ved mistanke om kompliserende perinefritisk abscess). Ultralyd for å utelukke obstruksjon.</p> <h3>Referanser<br></h3> <ol> <li>Gupta K, Hooton TM, Naber KG et al. Executive Summary: International Clinical Practice Guidelines for the Treatment of Acute Uncomplicated Cystitis and Pyelonephritis in Women: A 2010 Update by the Infectious Diseases Society of America and the European Society for Microbiology and Infectious Diseases. Clin Infect Dis 2011;52:561-564.</li> <li>Sandberg TK, Alestig T, Eilard E et al. Aminoglycosides do not improve the efficacy of cephalosporins for treatment of acute pyelonephritis in women. Scand J Infect Dis 1997;29:175-179.</li> <li>Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål (AFA) 2006. Peroral behandling av urinveisinfeksjoner med amoksicillin eller mecillinam. </li> <li>Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2. utgave (2012) : Pyelonefritt s. 99.</li> <li>Pohl A. Modes of administration of antibiotics for symptomatic severe urinary tract infections. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008; Issue 4. Art. No.: CD003237.</li> <li>Klausner HA, Brown P, Peterson J et al. A trial of levofloxacin 750 mg once daily for 5 days versus ciprofloxacin 400 mg and/or 500 mg twice daily for 10 days in the treatment of acute pyelonephritis. Curr Med Research Opin 2007;23:2637-2645.</li> <li>Sandberg TG, Skoog AB, Hermansson G et al. Ciprofloxacin for 7 days versus 14 days in women with acute pyelonephritis: a randomised, open-label and double-blind, placebo-controlled, non-inferiority trial. Lancet 2012;380:484-490.</li> </ol></div><div id="<h3>Aktuelle legemidler</h3> <ul> <li> <a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01CA01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Ampicillin (J01CA01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01CR02&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Amoksicillin og klavulansyre (J01CR02)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DC01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Cefuroksim (J01DC01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DD01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Cefotaksim (J01DD01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EE01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Sulfametoksazol og trimetoprim (J01EE01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01GB03&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Gentamicin (J01GB03)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01MA02&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Ciprofloksacin (J01MA02)</u></a></li> </ul>" class="praktisk"><h3>Aktuelle legemidler</h3> <ul> <li> <a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01CA01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Ampicillin (J01CA01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01CR02&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Amoksicillin og klavulansyre (J01CR02)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DC01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Cefuroksim (J01DC01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DD01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Cefotaksim (J01DD01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EE01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Sulfametoksazol og trimetoprim (J01EE01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01GB03&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Gentamicin (J01GB03)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01MA02&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Ciprofloksacin (J01MA02)</u></a></li> </ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9189<h2 class="ms-rteElement-H2B">Urinveisinfeksjon (UVI) hos gravide og ammende<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><h3>Indikasjon for behandling</h3> <p>Asymptomatisk bakteriuri (definert som ≥ 100 000 CFU/mL) med oppvekst av samme mikrobe i to dyrkningsprøver) under graviditet skal alltid behandles med antibiotika (medfører 20-40 % økt risiko for akutt pyelonefritt dersom ubehandlet).</p> <h3>Behandling</h3> <h4>Akutt cystitt hos gravide og ammende</h4> <p>Pivmecillinam, nitrofurantoin og cefalosporiner kan gis trygt under hele graviditeten uten risiko for fosterskader. Trimetoprim ansees trygt i 2. og 3. trimester og kan anvendes etter resistensbestemning. </p> <h4>Standardregime</h4> <p>Pivmecillinam po 200 mg x 3 i 5-7 dager (elimineres raskt fra urin)</p> <h4>Alternative regimer</h4> <ol> <li>Nitrofurantoin po 50 mg x 3-4 i 5-7 dager (elimineres raskt fra urin)<br>eller</li> <li>Trimetoprim po 160 mg x 2 i 3-5 dager (ikke i første trimester)</li> </ol> <h4>Residiverende cystitt</h4> <p>NB! Dyrkningsprøve er indisert. Ved behandling før prøvesvar foreligger, velges et antibiotikum fra en annen gruppe enn den som ble brukt ved siste infeksjon. Pivmecillinam og nitrofurantoin anses som likeverdige førstevalgspreparater. Behandlingstid 7 dager. </p> <h4>Febril UVI / akutt pyelonefritt</h4> <p>Dette er alvorlige infeksjoner som bør behandles i sykehus og som ofte krever parenteral behandling. Amoksicillin kan brukes under forutsetning av at dyrkning viser følsom bakterie.</p> <h4>Standardregime</h4> <p>Cefuroksim iv 1,5 g x 3-4 i 10 dager<br>eller<br>Cefotaksim iv 1 g x 3-4 i 10 dager</p> <p>Dosereduksjon etter få dager ved klinisk bedring</p> <h4>Ved penicillin straksallergi</h4> <p>Aztreonam iv 1 g x 2-3 i 10 dager</p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-13756">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-13756" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-13756"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>NOTSET!</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>NOTSET!</dd><dt>Komparator</dt><dd>NOTSET!</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13756-2047" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-13756-2047" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13756-2047" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Jn3deE/pico/EgmGVL/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-13756-2047" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p> En Cochrane kunnskapsoppsummering fra 2011 [1].</p></div></section></section></div><div id="rasjonale-13756" class="rasjonale"><p> Urinveisinfeksjoner er vanlig hos gravide. Hormonelt induserte og mekaniske forandringer (den gravide uterus) i slimhinner og i muskeltonus kan gi opphav til hydronefrose, hydroureter og økt blærekapasitet med mangelfull blæretømming og resturin som disponerer for bakterievekst til følge. Slike fysiologiske forandringer er mest uttalte i den sene delen av graviditeten, medfører økt risiko for øvre UVI og krever lengre behandlingstid enn hos ikke-gravide. Ubehandlet UVI kan medføre for tidlig fødsel samt nedsatt fostervekst. </p> <h3>Etiologi</h3> <p><em>Escherichia coli </em>dominerer som årsak (>90 %), men også enterokokker og <em>Staphylococcus saprophyticus </em>(unge kvinner) er viktige.</p> <h3>Resistensforhold</h3> <p>Midler til oral bruk: <em>E. coli</em> er høygradig følsom for mecillinam (97,4 %) og nitrofurantoin (98 %), men merk redusert følsomhet for ampicillin (70 %). Det vises til generelt avsnitt om antibiotikaresistens.</p> <h3>Diagnostikk</h3> <p>Hos gravide skal det alltid tas urin dyrkningsprøve for resistensbestemmelse. Ved febril UVI skal det tas blodkulturer. </p> <h3>Referanser</h3> <ol> <li>Vazquez JC, Abalos E. Treatments for symptomatic urinary tract infections during pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 1. Art. No.: CD002256.</li> </ol></div><div id="<h3>Aktuelle legemidler</h3> <ul> <li> <a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01CA08&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Pivmecillinam (J01CA08)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DC01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Cefuroksim (J01DC01)</u></a> </li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DD01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Cefotaksim (J01DD01)</u></a> </li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DF01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Aztreonam (J01DF01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EA01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Trimetoprim (J01EA01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01XE01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Nitrofurantoin (J01XE01)</u></a></li> </ul>" class="praktisk"><h3>Aktuelle legemidler</h3> <ul> <li> <a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01CA08&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Pivmecillinam (J01CA08)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DC01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Cefuroksim (J01DC01)</u></a> </li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DD01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Cefotaksim (J01DD01)</u></a> </li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DF01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Aztreonam (J01DF01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EA01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Trimetoprim (J01EA01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01XE01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Nitrofurantoin (J01XE01)</u></a></li> </ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9190<h2 class="ms-rteElement-H2B">Kateterassosiert urinveisinfeksjon (UVI)<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><h3> Behandling [2-4]</h3> <p>Kateterassosiert asymptomatisk bakteriuri (KA-ABU): Kun indikasjon for behandling hos gravide, som antibiotisk infeksjonsprofylakse ved planlagt urogenital kirurgi og ved invasive undersøkelser i urogenitalområdet. Pyuri, lukt og/eller grumsete urin kan ikke brukes til å skille mellom kateterassosiert asymptomatisk bakteriuri (KA-ABU) eller kateterassosiert urinveisinfeksjon (KA-UVI) og er alene ikke indikasjon verken for dyrkning av urin eller for antibiotikabehandling.</p> <p>Symptomgivende kateterassosiert urinveisinfeksjon (KA-UVI) skal behandles. </p> <p>Fjern helst kateteret. Dersom pasienten ikke har spontan vannlating, utfør intermitterende kateterisering.</p> <p>Det velges et empirisk antibiotikaregime og behandlingsvarighet som for øvre urinveisinfeksjon (pyelonefritt) med komplisert forløp. Obs: cefalosporiner og kinoloner (ciprofloksacin) har dårlig eller ingen effekt mot enterokokker.<span class="redactor-ie-paste"><br></span></p> <h4>Empirisk standardregime ved komplisert forløp</h4> <p>Komplisert forløp defineres som tilstedeværelse av:<br></p> <ul> <li>Septiske symptomer</li> <li>Funksjonell/anatomiske forstyrrelser i urinveiene</li> <li>Underliggende diabetes mellitus</li> <li>Immunsvikt/cytostatika</li> <li>Graviditet</li> </ul> <p>Ampicillin iv 1-2 g x 4 i 10-14 dager<br>+ Gentamicin* iv 5 mg/kg x 1 i 3-5 dager</p> <p>eller<br>Cefuroksim iv 1,5 g x 3 i 10-14 dager</p> <p>eller<br>Cefotaksim iv 1 g x 3 i 10-14 dager</p> <p>Angitte doser gis initialt. Dosereduksjon ved god klinisk respons, særlig ved redusert nyrefunksjon.</p> <p>*Ikke aminoglykosider ved GFR < 30 mg/L. Se Antibiotika konsentrasjonsmålinger for legemiddelmonitorering.</p> <h4>Ved penicillin straksallergi (type 1)</h4> <p>Ciprofloksacin iv/po 400-600 mg x 2 / 500-750 mg x 2 i 5 dager</p> <h4>Ved kjent mikrobe</h4> <p>Dosering etter resistensmønster og etter følgende prioritet:</p> <ol> <li>Ampicillin iv 1(-2) g x 4 i 10-14 dager</li> <li>Gentamicin* iv 3-5 mg/kg x 1 i 10(-14) dager</li> <li>Amoksicillin/klavulansyre** iv 1,2 g x 2 i 10-14 dager</li> <li>Trimetoprim/sulfametoksazol po 2 tabletter x 2 i 10-14 dager</li> <li>Cefuroksim iv 750 mg - 1,5 g x 3 i 10-14 dager</li> <li>Ciprofloksacin po (iv) 500-750 mg x 2 (400-600 mg x 2) i 5 dager</li> </ol> <p>Redusert dose oftest mulig når dyrkningssvar foreligger.</p> <p> *Ikke aminoglykosider ved GFR < 30 mg/L. Se Antibiotika konsentrasjonsmålinger for legemiddelmonitorering.</p> <p>**Amoksicillin/klavulansyre har ikke markedsføringstillatelse i Norge.</p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-13757">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-13757" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-13757"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>NOTSET!</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>NOTSET!</dd><dt>Komparator</dt><dd>NOTSET!</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13757-2048" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-13757-2048" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13757-2048" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/Jn3deE/pico/nyvOvE/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-13757-2048" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p>Kliniske undersøkelser som omhandler infeksjonsrisiko relatert til urinkateter er problematiske å sammenligne fordi KA-UVI defineres ulikt i de forskjellige undersøkelser, og fordi det ikke alltid er skilt mellom KA-ABU og KA-UVI [5].</p></div></section></section></div><div id="rasjonale-13757" class="rasjonale"><p> Permanent urinkateter (KAD: "kateter á demeure") disponerer for bakteriuri. Tid med kateter er viktigste risikofaktor for bakteriuri og gir insidens på 3-8 % per dag. Nesten alle som har KAD i 1 måned eller mer har bakteriuri [1].</p> <p>Vi skiller mellom kateterassosiert asymptomatisk bakteriuri (KA-ABU) versus kateterassosiert urinveisinfeksjon (KA-UVI). Symptomatisk UVI oppstår med en insidens på ca. én episode pr 100 kateterdøgn [2]. KAD er kilde til de fleste UVI og bakteremier som oppstår i sykehus [2].</p> <h3>Etiologi </h3> <p>Ved kateterassosiert urinveisinfeksjon (KA-UVI) er fortsatt <em>Escherichia coli </em>vanligste agens, men andre sekundærpatogener forekommer hyppigere enn hos de som ikke har kateter. Å påvise flere patogene mikrober i samme prøve er svært vanlig.</p> <h3>Resistens</h3> <p>Se generelt avsnitt om antibiotikaresistens.</p> <h3>Diagnostikk</h3> <p>Pyuri, grumsete urin eller lukt er alene ikke indikasjon for prøvetaking eller behandling. Urin til dyrkning er indisert ved:</p> <ul> <li>mistanke om øvre UVI</li> <li>mistanke om infeksjon med ukjent fokus</li> <li>planlagt operasjon eller invasive prosedyrer i urogenitalområdet.</li> </ul> <p>Ta alltid blodkulturer ved febril UVI. Ultralyd av nyrer og urinveier rekvireres ved mistanke om sten/obstruksjon.</p> <h4>Prøvetaking</h4> <p>Dersom urinkateteret har ligget inne > 2 uker, skift kateter og ta urinprøven etter at kateteret er skiftet [5]. Steng av kateteret i 30-60 minutter. Urin aspireres ved punksjon av kateterslangen nedenfor forgreningen. Kun lateks- og silikonkateter kan punkteres.</p> <h3>Forebyggende tiltak som er anbefalt [5]</h3> <ul> <li>Ved innsetting av permanent kateter skal det brukes aseptisk teknikk og sterilt utstyr.</li> <li>Katetersystemet skal være lukket.</li> <li>Varigheten av kateterbruk skal være minimal.</li> </ul> <h3>Forebyggende tiltak som ikke er anbefalt</h3> <ul> <li>Rutinemessig bytting av kateter for eksempel hver 2-4 uke: Det er ikke vist at rutinemessig kateterbytte reduserer forekomsten av kateter-assosiert UVI, selv der det ses tydelig belegg i kateteret [6].</li> <li>Det fins ikke tilstrekkelig med data til å si om antibiotika- eller sølvimpregnerte katetere reduserer forekomsten av kateter-assosiert UVI [6]. </li> <li>Verken kateterskylling med antibakterielle midler eller saltvann har vist reduksjon i forekomsten av UVI. Blæreskylling anbefales derfor ikke rutinemessig. Blæreskylling kan dog være indisert for å redusere kateter-assosiert bakteriuri i forbindelse med enkelte kirurgiske prosedyrer. Ved obstruksjon forårsaket av grumsete urin anbefales skylling med springvann eller fysiologisk NaCl-løsning [1,6].</li> <li>Profylakse med urinveisantiseptikum (methenaminhippurat) anbefales ikke gitt til pasienter med kateter fordi virkning her ikke oppnås i urinblæren, men i kateterposen [2,3]. Methenaminhippurat er generelt dårlig dokumentert å ha effekt ved UVI [7]</li> <li>Det finnes ikke data som støtter at tranbærsaft er effektivt som profylakse mot kateter-assosiert UVI [8].<br> </li> </ul> <h3>Antibiotikaprofylakse</h3> <p>Systemisk antibiotikaprofylakse anbefales ikke rutinemessig fordi slik behandling ikke er dokumentert virkningsfull [5], men vil selektere resistente mikrober og kan gi bivirkninger. For langtidsbrukere av urinveiskateter som tidligere har hatt episoder med febril UVI i forbindelse med kateterbytte, anbefales likevel gitt en engangsdose med for eksempel ciprofloksacin po 500 mg et par timer før et bytte finner sted [1].</p> <h3>Referanser</h3> <ol> <li>Mandell, Douglas and Bennett`s Infectious Diseases, seventh edition.</li> <li>Vårdprogram för Urinvägsinfektioner hos vuxna. Svenska Infektionsläkarföreningen 2006. (Web: sist aksessert 03.05.2013).</li> <li>Grabe M, Bishop MC, Bjerklund-Johansen TE et al. Guidelines on urological infections. European Association of Urology, Update March 2009. </li> <li>Chenoweth CE, Saint S. Urinary Tract Infections. Infect Dis Clin Am 2011: 103-115.</li> <li>Trautner BW. Management of catheter-associated urinary tract infection. Currt Opinion Infectious Dis 2010;23:76–82.</li> <li>Hooton TM, Bradley SF, Cardenas DD et al. Diagnosis, Prevention, and Treatment of Catheter-Associated Urinary Tract Infection in Adults: 2009 International Clinical Practice Guidelines from the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis. 2010 Mar 1;50(5):625-63</li> <li>Lee BSB, Simpson JM, Craig JC, Bhuta T.Methenamine hippurate for preventing urinary tract infections. CochraneDatabase of Systematic Reviews 2007, Issue 4. Art. No.: CD003265. </li> <li>Jepson RG, Craig JC. Cranberries for preventing urinary tract infections. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 1. Art. No.: CD001321</li> </ol></div><div id="<h3>Aktuelle legemidler</h3> <ul> <li> <a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01CA01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Ampicillin (J01CA01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01CR02&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Amoksicillin og klavulansyre (J01CR02)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DC01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Cefuroksim (J01DC01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DD01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Cefotaksim (J01DD01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EE01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Sulfametoksazol og trimetoprim (J01EE01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01GB03&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Gentamicin (J01GB03)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01MA02&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank"><u>Ciprofloksacin (J01MA02)</u></a></li> </ul>" class="praktisk"><h3>Aktuelle legemidler</h3> <ul> <li> <a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01CA01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Ampicillin (J01CA01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01CR02&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Amoksicillin og klavulansyre (J01CR02)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DC01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Cefuroksim (J01DC01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DD01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Cefotaksim (J01DD01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EE01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Sulfametoksazol og trimetoprim (J01EE01)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01GB03&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Gentamicin (J01GB03)</u></a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01MA02&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank"><u>Ciprofloksacin (J01MA02)</u></a></li> </ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9191<h2 class="ms-rteElement-H2B">Prostatitt<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><h3>Indikasjon for behandling</h3> <p>Antibiotisk behandling er påkrevet ved akutt prostatitt, som kan være en meget alvorlig infeksjonstilstand. Anbiotika anbefales gitt når man har stilt diagnosen kronisk bakteriell prostatitt og kan forsøkes ved kronisk abakteriell prostatitt/prostatodyni (CPPC) [5].</p> <h3>Behandling [5, 7]</h3> <h3>Akutt bakteriell prostatitt<br></h3> <h4>Empirisk standardregime (agens ikke isolert)</h4> <p><strong>Førstevalg</strong></p> <p>Ciprofloksacin iv 400-600 mg x 2 / po 500-750 mg x 2 i 28 dager<br>+<br>Gentamicin iv 5 mg/kg/døgn x 1 i 10-14 dager</p> <p>Eventuelt seponere gentamicin når afebril > 48 timer.</p> <p>Ikke aminoglykosider ved GFR < 30 mg/L. Se antibiotikakonsentrasjonsmålinger.</p> <p><strong>Andrevalg</strong></p> <p>Ceftriakson iv 2 g x 1 i 28 dager<br>+<br>Gentamicin iv 5 mg/kg/døgn x 1 i 10-14 dager</p> <p>Eventuelt seponere gentamicin når afebril > 48 timer.</p> <p>Ikke aminoglykosider ved GFR < 30 mg/L. Se antibiotikakonsentrasjonsmålinger.<br></p> <h4>Når mikrobe og resistensmønster er kjent</h4> <p>1. Trimetoprim/sulfametoksazol po 2 tabletter x 2 i 28 dager</p> <p>2. Trimetoprim po 160 mg x 2 i 28 dager</p> <p>3. Ciprofloksacin iv 400-600 mg x 2 / po 500-750 mg x 2 i 28 dager</p> <p>Betalaktamer penetrerer dårlig til prostatavev - ikke monoterapi.</p> <h3>Kronisk bakteriell prostatitt</h3> <h4>Empirisk standardregime (agens ikke isolert)</h4> <p>1. Ciprofloksacin po 500-750 mg x 2 i 28 dager</p> <p>2. Trimetoprim po 160 mg x 2 i 28 dager</p> <p>Obs. <em>E. coli</em> er kinolonresistente ca. 8 %, trimetoprim > 20 %.</p> <h4>Når mikrobe og resistensmønster er kjent</h4> <p>1. Trimetoprim/sulfametoksazol po 2 tabletter x 2 i 28 dager</p> <p>2. Ciprofloksacin po 500-750 mg x 2 i 28 dager</p> <h4>Spesielle tilfeller, mistenkt seksuelt overførbar sykdom som årsak</h4> <p>Doksysyklin po 100 x 2 i 28 dager</p> <p>Azitromycin po 500 mg x 1 i 28 dager</p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-14293" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-14293" class="rasjonale"><p>Prostatitt (inflammasjon/infeksjon i blærehalskjertelen) kan være akutt eller kronisk, bakteriell eller non-bakteriell. Akutt bakteriell prostatitt (ABP) utgjør bare ca. 5% av alle prostatitter og forekommer hyppigst i alderen 35-64 år [1].</p> <h3>Etiologi [2,3]</h3> <p><em>Escherichia coli</em> forårsaker ca. 75% av prostatainfeksjoner og andre <em>Enterobacteriacea </em>flesteparten av de øvrige tilfeller. Infeksjon med <em>Pseudomonas </em>spp. og enterokokker er vanskeligere å behandle men sjeldent forekommende, i likhet med stafylokokker (<em>Staphylococcus saprophyticus, S. aureus</em>), sopp og virus. Om prostatitt kan ledsage en seksuelt overført sykdom er diskutabelt og dette vil ikke bli nærmere omtalt her. Derimot er SOS med gonokokker og klamydia ofte en årsak til epididymitt hos yngre menn og behandling blir som beskrevet under genitale infeksjoner.</p> <h4>Oversikt over aktuelle mikroorganismer ved prostatitt</h4> <p><strong>Etiologisk signifikante mikroorganismer</strong></p> <ul> <li><em>Escherichia coli<br></em></li> <li><em>Klebsiella</em> spp.</li> <li><em>Proteus mirabilis<br></em></li> <li><em>Enterococcus faecalis<br></em></li> <li><em>Pseudomonas aeruginosa</em></li> </ul> <p><strong>Mikroorganismer av tvilsom signifikans</strong></p> <ul> <li>Stafylokokker</li> <li>Streptokokker</li> <li><em>Corynebacterium </em>spp.</li> <li><em>Chlamydia trachomatis<br></em></li> <li><em>Ureaplasma urealyticum<br></em></li> <li><em>Mycoplasma hominis</em></li> </ul> <h4>Inndeling av prostatitt er den etter Drach [4], hvor man tar hensyn til inflammasjon og eventuelt isolert mikroorganisme</h4> <table> <tbody> <tr> <td>Klassifikasjon</td> <td>Kliniske funn og laboratorieresultater</td> </tr> <tr> <td>Akutt bakteriell prostatitt</td> <td>Signifikant inflammasjon av prostata<br><br></td> </tr> <tr> <td>Kronisk bakteriell prostatitt</td> <td>Signifikant inflammasjon av prostata<br>Isolasjon av et etiologisk relevant agens fra prostatasekret eller urin (se punktliste over)<br></td> </tr> <tr> <td>Kronisk abakteriell prostatitt<br></td> <td>Signifikant inflammasjon av prostata<br>Ingen isolasjon av et etiologisk relevant agens fra prostatasekret eller urin, <br>eller isolasjon av et agens som er etiologisk tvilsomt (se punktliste over)</td> </tr> <tr> <td>Prostataodyni</td> <td>Ingen signifikant infeksjon av prostata<br>Ingen isolasjon av mikroorganismer fra prostatasekret eller urin</td> </tr> </tbody> </table> <h3>Resistensforhold</h3> <p>Se generelt om urinveisinfeksjoner og generelt avsnitt om antibiotikaresistens.</p> <h3>Diagnostikk</h3> <ul> <li><span></span>Midtstrømsurin: stiks, mikroskopi og bakt. u.s. med resistensbestemmelse</li> <li>Eksprimat, dvs. sekret etter prostatamassasje til bakt. u.s. og evt. vurdere fire-glass test * [6]. NB! Ikke prostatamassasje ved akutt prostatitt; det er svært smertefullt og kan gi bakteremi. Ved akutt prostatitt finnes dessuten nesten alltid bakterier i urin eller blod</li> <li>Blodkulturer</li> <li>Utelukk seksuelt overførbare sykdommer, inkludert klamydia, gonoré og trichomoniasis, hos yngre og seksuelt aktive menn med ny partner siste 3 måneder, multiple sex-partnere, eller med repetetive anale samleier.</li> </ul> <p>*Fire-glass test <em>ad modum</em> Meares og Stamey</p> <h3>Komplikasjoner etter akutt prostatitt</h3> <ul> <li>Prostata-abscess</li> <li>Prostata-infarkt</li> <li>Kronisk bakteriell prostatitt</li> <li>Granulomatøs prostatitt</li> </ul> <h3>Referanser</h3> <ol> <li>Collins MM et al: How common is prostatitis? A national survey of physician visits. J Urol 159:1224, 1998 [PMID:9507840]</li> <li>Weidner W, Schiefer HG, Krauss H, Jantos C, Friedrich HJ, Altmannsberger M. Chronic prostatitis: a thorough search for etiologically involved microorganisms in 1,461 patients. Infection 1991;19 Suppl 3:S119-S125.</li> <li>Schneider H, Ludwig M, Hossain HM, Diemer T, Weidner W. The 2001 Giessen Cohort Study on patients with prostatitis syndrome - an evaluation of inflammatory status and search for microorganisms 10 years after a first analysis. Andrologia 2003;35(5):258-62.</li> <li>Drach GW, Fair WR, Meares EM, Stamey TA. Classification of benign diseases associated with prostatic pain: prostatitis or prostatodynia? J Urol 1978;120(2):266. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/671653</li> <li>Grabe M, Bishop MC, Bjerklund Johansen TE et al. Guidelines on Urological Infections. European Association of Urology, 2009</li> <li>Meares EM, Stamey TA. Bacteriologic localization patterns in bacterial prostatitis and urethritis. Invest Urol, 1968;5:492..</li> <li>United Kingdom National Guideline for the managment of prostatitis (2008). Clinical effictiveness group. British association of sexual health and HIV.</li> </ol></div><div id="<h2><strong></strong>Aktuelle legemidler</h2> <ul> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01AA02&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank">Doksysyklin (J01AA02)</a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DD04&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank">Ceftriakson (J01DD04)</a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EA01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank">Trimetoprim (J01EA01)</a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EE01&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank">Trimetoprim og sulfametoksazol (J01EE01)</a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01FA10&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank">Azitromycin (J01FA10)</a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01GB03&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank">Gentamicin(J01GB03)</a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01MA02&f=Han;MtI;Vir;ATC;Var;Mar;Mid;Avr;gen;par;&pane=0" target="_blank">Ciprofloksacin (J01MA02)</a></li> </ul>" class="praktisk"><h2><strong></strong>Aktuelle legemidler</h2> <ul> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01AA02&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank">Doksysyklin (J01AA02)</a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01DD04&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank">Ceftriakson (J01DD04)</a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EA01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank">Trimetoprim (J01EA01)</a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01EE01&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank">Trimetoprim og sulfametoksazol (J01EE01)</a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01FA10&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank">Azitromycin (J01FA10)</a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01GB03&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank">Gentamicin(J01GB03)</a></li> <li><a href="http://www.legemiddelsok.no/Sider/default.aspx?searchquery=J01MA02&f=Han%3bMtI%3bVir%3bATC%3bVar%3bMar%3bMid%3bAvr%3bgen%3bpar%3b&pane=0" target="_blank">Ciprofloksacin (J01MA02)</a></li> </ul></div></div></div>

 

 

Asymptomatisk bakteriurihttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4797Asymptomatisk bakteriuriAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon0FalseAntibiotika i sykehus < Urinveier<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p> <p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p> <p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p> <p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p> <h2>Metode</h2> <p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p> <p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p> <p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p> <p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p> <p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p> <p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p> <p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p> <h2>Brukermedvirkning</h2> <p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p> <p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p> <p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p> <p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p> <p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p> <p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p> <p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p> <h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4> <p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p> <p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p> <p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p> <p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p> <p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p> <p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p> <p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p> <p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p> <h4>Brukerrepresentanter</h4> <p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p> <p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p> <p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=asymptomatisk-bakteriuri-10850

Infeksjoner i urinveiene (UVI) spenner fra ukomplisert cystitt - "blærebetennelse" - hos unge, ellers friske kvinner, til alvorlig øvre UVI hos sykehusinnlagte pasienter, ofte multisyke eldre av begge kjønn med eller uten ledsagende urosepsis.

Både i og utenfor sykehus er det et problem at UVI overdiagnostiseres og overbehandles, med negative følger for mikrobers følsomhet både på kort og lang sikt. Dette økologiske aspektet er spesielt viktig når det gjelder UVI, fordi antallet pasienter som potensielt utsettes for feilaktig antibiotikaforkrivning er høyt. Særlig er problemet knyttet til at det sjablonmessig gis antibiotika til eldre kvinner med diffuse plager (eller uten plager) men med positivt utslag på urin stiks. Samtidig kan en UVI gi svært atypiske symptomer hos eldre.

Klassisk ukomplisert nedre eller øvre UVI er karakterisert ved akutt innsettende dysuri og hyppig vannlating og evt. feber hos en ikke-gravid, premenopausal kvinne med i utgangspunktet normale urinveier og uten nylig gjennomgått instrumentering av urinveiene [1-3].

Komplisert UVI [1] betegner infeksjon hos menn, og gjerne eldre pasienter (> 80 år), og/eller som er oppstått:

  • I sykehus eller sykehjem
  • Under graviditet
  • Hos pasient med urinblærekateter
  • Hos pasient med symptomvarighet > 7 dager
  • Hos pasient med funksjonell eller anatomisk patologi i urinveiene
  • Etter nylig inngrep/intervensjon i urinveiene
  • Hos pasient som nylig har vært antibiotikabehandlet
  • Hos pasient med diabetes mellitus
  • Hos pasient med immunsuppresjon.

Kvinner

Cystitt

Ukomplisert akutt cystitt er av under en ukes varighet hos en ellers frisk, ikke-gravid kvinne uten kompliserende forhold i urinveiene. Disse kvinnene utgjør 95 % av alle med urinveisinfeksjoner i allmennpraksis, og er der den vanligst forekommende bakterielle infeksjonen. Det kliniske bildet kjennetegnes av akutt innsettende smerter og svie ved vannlating, økt vannlatingstrang, hyppig vannlating med små urinvolum og tidvis suprapubisk smerte. Subfebril temperatur (</= 38OC) og makroskopisk haematuri kan forekomme. Infeksjonen finnes relativt hyppig i aldersgruppen fra 15 til 65 år.

Pyelonefritt

Pyelonefritt (infeksjon i nyrebekken og nyreparenchym) hos kvinner er nesten alltid et resultat av en progresjon av en infeksjon i de nedre urinveier. Cystittsymptomer vil ofte mangle, mens ømhet i flanken(e) - "bankeømhet over nyrelosjen", abdominal- og bekkensmerter samt kvalme og oppkast er vanlige symptomer. Feber er nærmest obligat til stede. Ved manglende feber bør alternative årsaker til tilstanden utredes. Vedvarende høy feber kan være tegn på et mer komplisert forløp. Overgangen fra alvorlig pyelonefritt til urosepsis er glidende og blodkulturer skal tas ved feberstigning/høy feber og frostanfall. Selv om antibiotikaregimene ofte blir de samme, vil behandlingen av en urosepsis ofte kreve omfattende tiltak utover klare væsker intravenøst og antibiotika.

Menn

Det er vanlig å betrakte urinveisinfeksjon hos menn som en komplisert infeksjon, dels fordi prostata ofte er samtidig infisert, dels fordi det foreligger anatomiske anomalier eller fordi det har vært utført instrumentering i de nedre urinveiene [1]. Reaktivering av kronisk bakteriell prostatitt er en vanlig årsak til residiverende UVI. Det er uklart hvorvidt man kan bruke begrepet ukomplisert cystitt hos menn. Ved akutt bakteriell prostatitt er riktig utført bakteriologisk prøvetagning av vesentlig betydning.

Spesielle forhold

Hos pasienter med permanent urinveiskateter urinveiskateter kan symptomer på oppadstigende infeksjoner være feber, nedsatt allmenntilstand, endret mental status, flankesmerter, akutt hematuri, ubehag/smerter i bekkenregionen. Hos pasienter med tverrsnittslesjon kan symptomer på UVI være økt spastisitet og autonom dysreflexi.

Etiologi

Mikrobene er delt inn i fire grupper etter deres evne til å forårsake UVI [4,5].

Av såkalt primærpatogener er det Escherichia coli som absolutt hyppigst gir opphav til UVI både i nedre og øvre urinveier, enten oppstått i eller utenfor sykehus [1-3]. Bakterien er årsak til > 90% av ukompliserte cystitter hos kvinner. Staphylococcus saprophyticus finnes i høyere andel hos yngre, fertile kvinner. Sekundærpatogener som Klebsiella, Enterobacter, Proteus og Pseudomonas spp. er vanligere ved helsetjeneste-assosierte infeksjoner og kompliserte infeksjoner. Disse er ofte mer resistente bakteriestammer, hvilket gjør at man kan stole mindre på empiriske antibiotikaregimer. Det samme gjelder enterokokker som hyppigst påvises hos eldre menn og er relatert til kateterbruk. Patogene tarmbakterier med utvidet betalaktamase-produksjon (ESBL) har fått økende aktualitet som årsak til UVI også i Norge. Behandling av slike infeksjoner omtales nærmere i avsnittet om Multiresistente mikrober. Funn av sopp er vanligvis uttrykk for en kolonisering pga en forstyrret normalflora, for eksempel etter antibiotikabruk).

E coli er hyppigste årsak til UVI også hos menn, men også Proteus mirabilis og enterokokker er vanlig forekommende.

Ved asymptomatisk bakteriuri hos kvinner karakteriseres E coli isolater av at de har færre virulensfaktorer enn sykdomsfremkallende stammer, og en enkelt studie antyder at E coli bakteriuri beskytter mot recidiv av infeksjoner [6]. Hos pasienter med underliggende urinveispatologi eller med inneliggende fremmedlegeme sees ofte polymikrobiell flora.

I Primærpatogene arter

Arter som har evne til å forårsake UVI hos individ med normale urinveier. Skal alltid identifiseres og resistensbestemmes.

Vanlig (> 10 %)

  • Escerichia coli (> 90 %)

Ganske vanlig (1-10 %)

  • S. saprophyticus

Sjelden (< 0,1 %)

  • CO2-avhengige E. coli
  • Salmonella spp. (lave konsentrasjoner rapporteres selv om de mest sannsynlig er forurensning fra prøvetagningen)
  • Leptospira
  • Mykobakterier

II Sekundærpatogene arter

Ofte årsak til UVI i institusjon, både sykehus og sykehjem. De er sjeldnere årsak til ukomplisert UVI hos pasienter med normale urinveier. Skal alltid identifiseres og resistensbestemmes.

Ganske vanlig (1-10 %)

  • Enterobacter spp.
  • Enterokokker
  • Klebsiella spp.
  • Proteus mirabilis
  • Pseudomonas aeruginosa

Sjelden (< 0,1 %)

  • Corynebacterium urealyticum
  • Haemophilus spp.
  • Pneumokokker

III Tvilsomme patogener

Arter som unntaksvis kan gi UVI. Vanligvis hudflora og arter som kan kolonisere pasienter i forbindelse med institusjonsopphold. Identifiseres og resistensbestemmes etter en totalvurdering/symptomer.

Ganske vanlig (1-10 %)

  • Gruppe B streptokokker (Gruppe B streptokokker (S. agalactiae) rapporteres ofte av annen årsak enn at de er typisk uropatogene)
  • Gjærsopp
  • Hvite stafylokokker, andre enn S saprophyticus (Koagulasenegative stafylokokker)

Uvanlig (0,1-1 %)

  • Acinetobacter spp
  • Pseudomonas spp
  • Stenotrophomonas maltophilia
  • Aerococcus urinae

Sjelden (< 0,1 %)

Et stort antall tilfeller har blitt publisert der infeksjoner med andre sjeldne arter blir beskrevet.

IV Apatogene arter

Vanligvis tilhørende urethra- eller genitalfloraen. Skal ikke identifiseres og resistensbestemmes (unntaksvis i spesielle tilfelle).

Ganske vanlig (1-10 %)

  • α-hemolytiske streptokokker
  • Gardnerella vaginalis
  • Laktobaciller, etc.

Uvanlig (0,1-1 %)

  • Bifidobacterium spp
  • Difteroide staver, etc.

Resistensforhold

Se generelt avsnitt om antibiotikaresistens.

En stor andel urinveispatoger som finnes ved UVI hos pasienter som innlegges i sykehus, er i Norge følsomme for de samme antibiotika som velges ved ambulant behandling av ukompliserte infeksjoner. Omfang av resistens er likevel så stort, og økende, at ved alvorlig UVI som gir grunn til sykehusinnleggelse skal dyrkning av urin alltid foretas før antibiotika blir gitt.

Diagnostikk

Se overordnet avsnitt om mikrobiologisk prøvetaking. Et grampreparat av urin kan gi holdepunkt for etiologi som kan veilede behandling inntil dyrkningssvar foreligger, aktuelt ved alvorlig syk pasient. Det skal tas prøve av såkalt "midtstrømsurin" som sendes tilkvantitativ dyrkning. Kriterier for signifikant bakteriuri har tidligere vært 105 bakterier/ml, men da noen pasienter har urinveisinfeksjon med et lavere antall bakterier, er denne grensen endret til 103 for S. saprophyticus, og for de fleste andre bakterier til 104 bakterier /ml. For urin tatt ved blærepunksjon er grensen 103 bakterier/ml urin [5]. En blandingsflora i dyrkningsprøve skyldes oftest dårlig prøvetakingsteknikk, og det er vanskelig å si hvilken bakterie som er årsak til en evt. urinveisinfeksjon.

For pasienter med permanent urinveiskateter gjelder særskilte forhold mht prøvetakning.

Referanser

  1. Grabe M, Bishop MC, Bjerklund-Johansen TE et al. Guidelines on urological infections. Eur Assoc Urology, 2009.
  2. Jureen R, Digranes A, Bærheim A. Urinveispatogene bakterier ved ukompliserte nedre urinveisinfeksjon hos kvinner. Tidskr Nor Lægefor 2003;123:2021-2.
  3. Svenska Infektionsläkarföreningen, 2006. Vårdprogram för Urinvägsinfektioner hos vuxna. Web: sist aksessert03.05.2013
  4. Kouri T, Fogazzi G, Gant V et al. ECLM. European Urinalysis Guidelines. Scand J Clin Lab Invest 2000; 60 (suppl 231): 26.
  5. Grude N, Hermansen NO, Leegaard T (red). Bakteriologisk diagnostikk ved urinveisinfeksjon. Rapport fra strategimøte nr 21, 2007 ISBN 978-82-8082-194-2 trykt utgave. ISBN 978-82-8082-195-9 elektronisk utgave. ISSN: 0804-8444
  6. Sunden F, Hakansson L, Ljunggren E, at al. Escherichia coli m83972 bacteriuria protects against recurrent lower urinary tract infections in patients with incomplete bladder emptying. J Urol 2010;184:179-85.