Antibiotikaprofylakse ved kirurgihttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2790Antibiotikaprofylakse ved kirurgiAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon0TrueAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=antibiotikaprofylakse-ved-kirurgi-9305
Sepsishttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2803SepsisAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon9TrueAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=sepsis-1116
Febril nøytropenihttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2805Febril nøytropeniAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon4TrueAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=febril-noytropeni-2510
Intravasale katetrehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2807Intravasale katetreAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon1FalseAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=intravasale-katetre-2511
Endokarditthttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2808EndokardittAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon0TrueAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=endokarditt-2512
Sentralt nervesystemhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2818Sentralt nervesystemAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon0TrueAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=sentralt-nervesystem-2513
Øvre luftveierhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2832Øvre luftveierAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon7FalseAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=ovre-luftveier-2514
Nedre luftveierhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2833Nedre luftveierAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon7FalseAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=nedre-luftveier-2515
Abdomenhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2834AbdomenAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon12FalseAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=abdomen-2516
Urinveierhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2835UrinveierAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon7TrueAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=urinveier-5
Genitaliahttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2837GenitaliaAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon6FalseAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=genitalia-2518
Ben- og leddinfeksjonerhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2838Ben- og leddinfeksjonerAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon5TrueAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=ben-og-leddinfeksjoner-2519
Hud- og bløtdelsinfeksjonerhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2840Hud- og bløtdelsinfeksjonerAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon0TrueAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=hud-og-blotdelsinfeksjoner-6
Lyme borreliosehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2857Lyme borrelioseAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon4TrueAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=lyme-borreliose-2521
Multiresistente mikroberhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2859Multiresistente mikroberAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon0TrueAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=multiresistente-mikrober-2522
Tropemedisinhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2864TropemedisinAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon3TrueAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=tropemedisin-2523
Invasive soppinfeksjonerhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2866Invasive soppinfeksjonerAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon10FalseAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=invasive-soppinfeksjoner-2524
Dosering og konsentrasjonsmåling av antibiotikahttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2867Dosering og konsentrasjonsmåling av antibiotikaAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon0TrueAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=dosering-og-konsentrasjonsmaling-av-10566
Diagnostikk: mikrobiologi og inflammasjonsmarkørerhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2882Diagnostikk: mikrobiologi og inflammasjonsmarkørerAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon0TrueAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=diagnostikk-mikrobiologi-og-inflammasjonsmarkorer-10629
Graviditet og amming: antibiotikabrukhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2886Graviditet og amming: antibiotikabrukAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon0FalseAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=graviditet-og-amming-antibiotikabruk-10633
Rasjonell antibiotikabrukhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2887Rasjonell antibiotikabrukAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon0FalseAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=rasjonell-antibiotikabruk-11045
Penicillinallergi og antibiotikabivirkningerhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2888Penicillinallergi og antibiotikabivirkningerAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon0FalseAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=penicillinallergi-og-antibiotikabivirkninger-11046
Antibiotikaresistenshttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2889AntibiotikaresistensAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon0FalseAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=antibiotikaresistens-11047
Kortversjonhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2890KortversjonAntibiotika i sykehusRetningslinjeseksjon0FalseAntibiotika i sykehus<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p><p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p><p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p><h2>Metode</h2><p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p><p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p><p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p><p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p><p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p><h2>Brukermedvirkning</h2><p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p><p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p><p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p><p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p><p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p><p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p><p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p><h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4><p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p><p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p><p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p><p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p><p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p><p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p><p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p><p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p><h4>Brukerrepresentanter</h4><p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p><p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p><p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=kortversjon-11048