Resultater
I 2023 ble det skrevet ut 344,0 resepter med antibiotika per 1000 innbyggere. Det er en økning fra 333,9 resepter i 2022. Antall resepter var på et uvanlig lavt nivå i 2020 og 2021. I 2019 ble det ble skrevet ut 342,8 resepter per 1000 innbyggere.
Det er en del variasjon mellom fylkene. I 2023 ble det skrevet ut flest resepter per 1000 innbyggere i Østfold med 388,5 resepter, mens Troms hadde færrest med 302,7 resepter.
I 2023 fikk 19,9 prosent av befolkningen minst én resept på antibiotika. Det er en liten økning fra 19,2 prosent i 2022. Andel med minst en resept var også på et uvanlig lavt nivå i 2020 og 2021. I 2019 var andelen var på 19,6 prosent.
I 2023 var andelen innbyggere med minst én resept antibiotika høyest i Østfold med 22,1 prosent og lavest i Troms med 17,2 prosent.
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2024. Det gjelder også data fra tidligere tidspunkter, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Forbehold ved tallene
Tallene er ikke medregnet metenamin (ATC-kode J01XX05).
Data fra og med 2022 er levert fra Legemiddelregisteret. Legemiddelregisteret har erstattet det tidligere Reseptregisteret. For perioden 2004-2021 er data fra Reseptregisteret overført til Legemiddelregisteret, men ikke alle data i Reseptregisteret og Legemiddelregisteret er identiske. Ved beregning av befolkningsgrunnlag benyttes blant annet befolkning per 1.januar i stedet for per 1.juli. I tillegg er det endring knyttet til telling av pasientens bostedsadresse. Det kan derfor forekomme avvik mellom de publiserte tallene og tidligere publiseringer. Se her for mer informasjon om forskjellene mellom registrene. Historiske data vises etter ny beregningsmetode.
Legemiddelregisteret omfatter all reseptbelagt medisin hentet ut på apotek. Det store flertallet av reseptene er skrevet ut av fastleger og legevaktleger, men noe kan også stamme fra poliklinikker, avtalespesialister, helprivate legetjenester m.m. Tallmaterialet er basert på resepter med komplette, korrekte fødselsnummer, dvs. pasienter hvis legemiddelhistorikk kan følges. Legemiddelregisteret inneholder en liten andel resepter hvor fødselsnummer enten mangler eller er feil registrert (f.eks. var denne andelen 0,76 prosent i 2014 og 0,11 prosent i 2022). Tallene må derfor betraktes som minimumstall.
Geografisk struktur fra 2024 er benyttet som grunnlag for fastsettelse av bosted. Historikk for indikatoren vises etter den nye fylkesstrukturen, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Ved kommunesplittinger som følge av endringer i geografisk struktur i Norge, er det gjort noen spesialtilpasninger i forbindelse med tilretteleggingen av statistikken. Splittede kommuner, hvor det ikke er mulig å kode om fra den splittede kommunen til ny kommunestruktur, inngår ikke i datagrunnlaget. Data for splittede kommuner inngår i tall for aktuelt fylke og landet.
Inndelingen av kommunegrupper etter innbyggertall, er basert på innbyggertall i 2023 for hele perioden 2020 til 2023. Innbyggertall er hentet fra Statistisk sentralbyrå.
Om indikatoren
Norge skal redusere bruken av antibiotika, bruke legemidlene riktigere, øke kunnskapen om antibiotikaresistens, og være en pådriver internasjonalt i utviklingen av nye antibiotika og vaksiner.
En lineær sammenheng mellom penicillinbruk og resistente pneumokokker på nasjonalt nivå er godt dokumentert. En reduksjon i totalt antibiotikabruk vil bremse og sannsynligvis redusere resistensutviklingen. Denne indikatoren samsvarer med bred faglig enighet om at antibiotika skal brukes minst mulig og bare når det er nødvendig.
Det er ikke definert et best mulig nivå for bruk av antibiotika, men det er en målsetting å redusere unødvendig bruk av antibiotika. I Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015-2020 ble det satt et langsiktig mål om 250 utlevert legemidler etter resept per 1000 innbyggere per år