Antibiotikabehandling ved luftveisinfeksjon hos barn mellom 0-9 år

I 2023 var 72,8 prosent av alle resepter med luftveisantibiotika til barn (0-9 år), resepter for fenoksymetylpenicillin. Det er en økning fra 71,9 prosent i 2022. Andel resepter for fenoksymetylpenicillin har gått jevnt oppover siden 2011. 

Det er litt variasjoner mellom fylkene i bruk av fenoksymetylpenicillin. I 2023 hadde Finnmark høyest andel med 82,5 prosent, mens Vestfold hadde lavest andel med 68,9 prosent.

15,0 prosent av alle i barn i alderen 0-9 år fikk minst én resept med luftveisantibiotika i 2023. Det er økning fra 2022 da andelen var 12,5 prosent. Andelen med minst én resept var uvanlig lav i 2020 og 2021. I 2019 var andelen andelen 13,0 prosent. 

Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2024. Det gjelder også data fra tidligere tidspunkter, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.

Data fra og med 2022 er levert fra Legemiddelregisteret. Legemiddelregisteret har erstattet det tidligere Reseptregisteret. For perioden 2004-2021 er data fra Reseptregisteret overført til Legemiddelregisteret, men ikke alle data i Reseptregisteret og Legemiddelregisteret er identiske. Ved beregning av befolkningsgrunnlag benyttes blant annet befolkning per 1.januar i stedet for per 1.juli. Endringer i beregning av befolkningsgrunnlag har blant annet medført at rundt halvparten av befolkningen som har blitt født inneværende år (0-åringer) ikke lengere er inkludert i datagrunnlaget. Andelene er ikke vesentlig påvirket av denne endringen, kun tellere og nevnere. I tillegg er det endring knyttet til telling av pasientens bostedsadresse. Det kan derfor forekomme avvik mellom de publiserte tallene og tidligere publiseringer. Se her for mer informasjon om forskjellene mellom registrene. Historiske data vises etter ny beregningsmetode.

Legemiddelregisteret omfatter all reseptbelagt medisin hentet ut på apotek. Det store flertallet av reseptene er skrevet ut av fastleger og legevaktleger, men noe kan også stamme fra poliklinikker, avtalespesialister, helprivate legetjenester m.m. Tallmaterialet er basert på resepter med komplette, korrekte fødselsnummer, dvs. pasienter hvis legemiddelhistorikk kan følges. Legemiddelregisteret inneholder en liten andel resepter hvor fødselsnummer enten mangler eller er feil registrert (f.eks. var denne andelen 0,76 prosent i 2014 og 0,11 prosent i 2022). Tallene må derfor betraktes som minimumstall.

Geografisk struktur fra 2024 er benyttet som grunnlag for fastsettelse av bosted. Historikk for indikatoren vises etter den nye fylkesstrukturen, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid. 

Ved kommunesplittinger som følge av endringer i geografisk struktur i Norge, er det gjort noen spesialtilpasninger i forbindelse med tilretteleggingen av statistikken. Splittede kommuner, hvor det ikke er mulig å kode om fra den splittede kommunen til ny kommunestruktur, inngår ikke i datagrunnlaget. Data for splittede kommuner inngår i tall for aktuelt fylke og landet. 

Inndelingen av kommunegrupper etter innbyggertall, er basert på innbyggertall i 2023 for hele perioden 2020 til 2023. Innbyggertall er hentet fra Statistisk sentralbyrå. 

​Om indikatoren