Det viser nye resultater for Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikatorer.
– Å redusere unødvendig bruk av antibiotika er et av de viktigste tiltakene for å begrense utvikling av antibiotikaresistens, så dette er en viktig og gledelig utvikling, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har tidligere gått ut med bekymring knyttet til at det globale forbruket av antibiotika er på vei opp.
Forbruket av bredspektrede antibiotika i sykehus var 5,3 prosent lavere i 2023 enn i 2022, målt i definerte døgndoser per liggedøgn. Det er også en nedgang i totalforbruket målt i døgndoser.
I oppdragsdokumentene for 2023 fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene er det angitt at forbruket av bredspektrede antibiotika i sykehusene skal holdes på samme nivå, eller lavere, enn i 2019.
Forbruket i 2023 var 7,5 prosent høyere enn i 2019, men nedgangen i bruk fra 2022 til 2023 tyder på at utviklingen går riktig vei. Det er stor variasjon i utviklingen mellom de ulike helseforetakene. Helse Nord er det eneste regionale helseforetaket som samlet har et lavere forbruk i 2023 enn i 2019.
Mange faktorer spiller inn
Antibiotikaresistente bakterier står for 35. 000 dødsfall hvert år i EU.
Folkehelseinstituttet oppgir at det har vært en markant økning av resistente bakterier, som karbapenemase-produserende bakterier (CPO), resistente enterokokker og MRSA fra 2022 til 2023. Forekomst av tuberkulose er vanlig i Øst-Europa og multiresistente tuberkulosebakterier øker raskt.
– Det er ikke enkelt for sykehusene å forebygge alle årsakene til denne økningen, som migrasjon, utenlandsreiser og mottak av pasienter fra Ukraina, men gode smitteverntiltak på sykehusene er viktig i tillegg til lavest mulig bruk av antibiotika, sier Guldvog.
En global helsetrussel
WHO har antibiotikaresistente bakterier på sin topp 3 liste over globale helsetrusler. WHO regner med at forekomsten av resistente bakterier vil fortsette å øke, særlig innen helsetjenesten.
Dersom vi ikke klarer å bremse økningen av disse resistente bakteriene, vil 10 millioner kunne dø årlig. I dag dør globalt om lag 1,2 millioner årlig av resistente bakterier.
– I Norge har vi vært tilbakeholdne med bruk av antibiotika og hatt gode smittevernrutiner. Det har hjulpet oss å holde resistensen nede, men bakterier kjenner ikke grenser og ved høy reiseaktivitet vil resistens kunne bli importert i økende grad.
– Da er et godt smittevern, tidlig oppdagelse og lav bruk av antibiotika svært viktig. Et høyt forbruk av bredspektret antibiotika, øker sannsynligheten for at bakterier utvikler motstand eller resistens, understreker Guldvog.