Resultater
I 2023 var 3,9 prosent av alle utleverte resepter på urinveisantibiotika til kvinner, resepter for fluorokinoloner. Det er en nedgang fra 4,2 prosent i 2022. Andel resepter for fluorokinoloner til kvinner har gått jevnt nedover siden 2012. Resultatene viser at det er noe variasjon mellom fylkene. I 2023 hadde Østfold høyest andelene med 5,9 prosent, mens Nordland lå lavest med 3,0 prosent.
10,1 prosent av alle kvinner i alderen 20 - 79 år fikk minst én resept med urinveisantibiotika i 2023, det er så å si uendret fra 2022.
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2024. Det gjelder også data fra tidligere tidspunkter, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Forbehold ved tallene
Data fra og med 2022 er levert fra Legemiddelregisteret. Legemiddelregisteret har erstattet det tidligere Reseptregisteret. For perioden 2004-2021 er data fra Reseptregisteret overført til Legemiddelregisteret, men ikke alle data i Reseptregisteret og Legemiddelregisteret er identiske. Ved beregning av befolkningsgrunnlag benyttes blant annet befolkning per 1.januar i stedet for per 1.juli. I tillegg er det endring knyttet til telling av pasientens bostedsadresse. Det kan derfor forekomme avvik mellom de publiserte tallene og tidligere publiseringer. Se her for mer informasjon om forskjellene mellom registrene. Historiske data vises etter ny beregningsmetode.
Legemiddelregisteret omfatter all reseptbelagt medisin hentet ut på apotek. Det store flertallet av reseptene er skrevet ut av fastleger og legevaktleger, men noe kan også stamme fra poliklinikker, avtalespesialister, helprivate legetjenester m.m. Tallmaterialet er basert på resepter med komplette, korrekte fødselsnummer, dvs. pasienter hvis legemiddelhistorikk kan følges. Legemiddelregisteret inneholder en liten andel resepter hvor fødselsnummer enten mangler eller er feil registrert (f.eks. var denne andelen 0,76 prosent i 2014 og 0,11 prosent i 2022). Tallene må derfor betraktes som minimumstall.
Geografisk struktur fra 2024 er benyttet som grunnlag for fastsettelse av bosted. Historikk for indikatoren vises etter den nye fylkesstrukturen, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Ved kommunesplittinger som følge av endringer i geografisk struktur i Norge, er det gjort noen spesialtilpasninger i forbindelse med tilretteleggingen av statistikken. Splittede kommuner, hvor det ikke er mulig å kode om fra den splittede kommunen til ny kommunestruktur, inngår ikke i datagrunnlaget. Data for splittede kommuner inngår i tall for aktuelt fylke og landet.
Inndelingen av kommunegrupper etter innbyggertall, er basert på innbyggertall i 2023 for hele perioden 2020 til 2023. Innbyggertall er hentet fra Statistisk sentralbyrå
Om indikatoren
Kinoloner er bredspektrede antibiotika og regnes som resistensdrivende. Det viktigste bruksområdet er urinveisinfeksjoner. Kvinner behandles for urinveisinfeksjon vesentlig oftere enn menn, og indikatoren er derfor avgrenset til kvinner. Aldersgruppen er satt til 20-79 år.
Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten anbefaler ikke kinoloner som førstehåndspreparater ved vanlig blærebetennelse (ukomplisert cystitt): «fluorokinoloner
(ciprofloksacin) anvendes kun ved kompliserte tilfeller og der resistens for de vanlige/konvensjonelle preparatene foreligger». Av kinolonene er ciprofloksacin mest brukt og utgjorde >92% av kinolonbruken i 2021. I Norge ble bruken av ciprofloksacin mer enn doblet i perioden 2000-2012. I samme periode økte andelen E. coli (i urin) som er resistente mot kinoloner. Bruken er redusert etter 2012 og er nå på samme nivå som i år 2000. Resistensen mot kinoloner er også redusert.
Målsettingen er å redusere bruken av kinoloner for behandling av urinveisinfeksjoner hos kvinner. Kinoloner bør ikke brukes som førstevalg ved urinveisinfeksjoner hos kvinner i alderen 20-79 år.