Resultater
I 2023 var 59,3 prosent av alle resepter med luftveisantibiotika til personer i alderen 10-79 år, resepter for fenoksymetylpenicillin. Dette er en økning fra 57,9 prosent i 2022. Andel resepter for fenoksymetylpenicillin har gått jevnt oppover siden 2012.
Det er noe variasjon mellom fylkene. I 2023 hadde Agder høyest andel med 62,2 prosent, mens Troms hadde lavest andel med 54,4 prosent.
11,8 prosent av alle i Norge i alderen 10 - 79 år fikk minst én resept med luftveisantibiotika i 2023. Det er så å si uendret fra 2022. Andelen med minst én resept var uvanlig lav i 2020 og 2021. I 2019 var andelen 12,2 prosent. Andelen med minst én resept var høyest i Agder med 13,4 prosent i 2023, og lavest i Finnmark med 9,2 prosent.
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2024. Det gjelder også data fra tidligere tidspunkter, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Forbehold ved tallene
Data fra og med 2022 er levert fra Legemiddelregisteret. Legemiddelregisteret har erstattet det tidligere Reseptregisteret. For perioden 2004-2021 er data fra Reseptregisteret overført til Legemiddelregisteret, men ikke alle data i Reseptregisteret og Legemiddelregisteret er identiske. Ved beregning av befolkningsgrunnlag benyttes blant annet befolkning per 1.januar i stedet for per 1.juli. I tillegg er det endring knyttet til telling av pasientens bostedsadresse. Det kan derfor forekomme avvik mellom de publiserte tallene og tidligere publiseringer. Se her for mer informasjon om forskjellene mellom registrene. Historiske data vises etter ny beregningsmetode.
Legemiddelregisteret omfatter all reseptbelagt medisin hentet ut på apotek. Det store flertallet av reseptene er skrevet ut av fastleger og legevaktleger, men noe kan også stamme fra poliklinikker, avtalespesialister, helprivate legetjenester m.m. Tallmaterialet er basert på resepter med komplette, korrekte fødselsnummer, dvs. pasienter hvis legemiddelhistorikk kan følges. Legemiddelregisteret inneholder en liten andel resepter hvor fødselsnummer enten mangler eller er feil registrert (f.eks. var denne andelen 0,76 prosent i 2014 og 0,11 prosent i 2022). Tallene må derfor betraktes som minimumstall.
Geografisk struktur fra 2024 er benyttet som grunnlag for fastsettelse av bosted. Historikk for indikatoren vises etter den nye fylkesstrukturen, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Ved kommunesplittinger som følge av endringer i geografisk struktur i Norge, er det gjort noen spesialtilpasninger i forbindelse med tilretteleggingen av statistikken. Splittede kommuner, hvor det ikke er mulig å kode om fra den splittede kommunen til ny kommunestruktur, inngår ikke i datagrunnlaget. Data for splittede kommuner inngår i tall for aktuelt fylke og landet.
Inndelingen av kommunegrupper etter innbyggertall, er basert på innbyggertall i 2023 for hele perioden 2020 til 2023. Innbyggertall er hentet fra Statistisk sentralbyrå.
Om indikatoren
Antibiotika bidrar bare beskjedent til helbredelsesprosessen for de mest vanlige luftveisinfeksjoner, med unntak av lungebetennelse. Dette er fordi de fleste luftveisinfeksjoner forårsakes av virus, og kun bakterielle luftveisinfeksjoner kan behandles med antibiotika.
Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten anbefaler fenoksymetylpenicillin som førstevalg dersom det er grunn til å gi antibiotika mot lungebetennelse (pneumoni). Fenoksymetylpenicillin er smalspektret antibiotika og aktivt mot et lite antall bakterier, og er dermed mindre resistensdrivende en andre antibiotika som brukes til behandling av luftveisinfeksjoner. Høy andel fenoksymetylpenicillin vil være en indikator på mindre bruk av andre typer av antibiotika mot luftveisinfeksjoner, og dermed mindre bruk av resistensdrivende antibiotika.
Det er ikke definert et best mulig nivå for bruk av antibiotika, men det er en målsetting å
redusere unødvendig bruk av antibiotika.