Begrepsforklaringene nedenfor er hentet fra Helsedirektoratets temaveileder til utredningsinstruksen (Helsedirektoratet, 2024a).
Helse
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser». Denne definisjonen har vært kritisert både fordi noen mener den gjør alle mennesker syke og fordi den kan være vanskelig å anvende (jf. f.eks. omtalen av helse i Store norske leksikon (Braut, 2022). WHOs definisjon synes å være et forsøk på å få med både alt det som inngår i og er av betydning for folks livskvalitet (se egen begrepsforklaring) og samtidig være spesifikk på det som inngår i helserelatert livskvalitet (se egen begrepsforklaring), men den er vanskelig å anvende. For anvendelse i analyser og utredninger har denne temaveilederens definisjoner av begrepene livskvalitet, helserelatert livskvalitet, og eventuelle mål på dette til hensikt å gjøre operasjonalisering av både helse og livskvalitet mulig.
Livskvalitet
I rapporten Gode liv i Norge (Helsedirektoratet, 2016d) defineres livskvalitet som «et helhetsperspektiv på livet til enkeltmennesker og grupper, både på ett gitt tidspunkt, en periode i livet og over livsløpet. Det er et normativt begrep som understreker at et godt liv har flere kjennetegn, både av materiell og ikke-materiell art. Hvilke kjennetegn dette er varierer, men blant de mest sentrale finner vi frihet og autonomi, trygghet og mening, helse og livsglede, deltaking og engasjement, mestring og selvutvikling, samt fravær av unødig lidelse».
Livskvalitet består av både subjektive og objektive komponenter (Helsedirektoratet og FHI, 2018). Subjektiv livskvalitet overlapper med psykisk helse, og handler om hvordan livet oppleves for den enkelte. Vurdering av livet, fungering i det daglige og tilstedeværelse av positive og negative følelser inngår her. Objektiv livskvalitet overlapper med levekår (som bolig, utdanning, arbeid og inntekt) og dreier seg om sentrale sider ved livssituasjonen, som helsetilstand og funksjonsevne, frihet, trygghet, fellesskap og selvutvikling.
Det er utviklet et eget målesystem for livskvalitet i befolkningen i Norge, som brukes i spørreskjema for nasjonale livskvalitetsundersøkelser gjennomført av SSB (SSB, 2023a) og som en modul i FHIs fylkeshelseundersøkelser (FHI, 2023). Livskvalitetsbegrepet som brukes i kapittelet Utredning av virkninger for helse og livskvalitet er et bredt begrep, og favner innholdet som måles gjennom spørreskjemaet. Denne forståelsen av livskvalitet ligger også til grunn det pågående arbeidet med utvikling av regjeringens nasjonale livskvalitetsstrategi.
Helserelatert livskvalitet
Helserelatert livskvalitet (HRQoL – Health Related Quality of Life) kan forstås som den delen av livskvaliteten (se egen begrepsforklaring) som er relatert til den fysiske- og psykiske helsetilstanden og funksjonsevnen. Helserelatert livskvalitet er et mål som inngår i beregning av QALY (se egen begrepsforklaring).
Helserelatert livskvalitet måles på en skala fra 0 til 1, der 1 er full helserelatert livskvalitet og null er død. Ulike helsefaglige vurderinger og måleinstrumenter kan anvendes til å anslå/måle helserelatert livskvalitet. Et generisk måleinstrument som kan måle helserelatert livskvalitetsendring som følge av et tiltak foretrekkes fremfor et sykdoms-/diagnosespesifikt instrument når hensikten med analysene er å prioritere mellom tiltak rettet mot en hel populasjon eller større deler av befolkningen.
EQ-5D er et eksempel på et generisk instrument for måling av helserelatert livskvalitet (EuroQol Group, 2024; FHI, 2020). I spørreskjemaet EQ-5D inngår fem ulike dimensjoner ved helse der det spørres om i hvilken grad du (det aktuelle intervjuobjektet) fungerer med hensyn til gange, personlig stell og vanlige gjøremål, og i hvilken grad du opplever smerte/ubehag og angst/depresjon. Direktoratet for Medisinske Produkter (DMP) anbefaler instrumentet EQ-5D for måling av helserelatert livskvalitet som skal inngå i helseøkonomiske analyser av nye metoder som skal vurderes for bruk i helsetjenesten i Norge (DMP, 2024). En slik anbefaling kan være starten på en standardisering av måleinstrument. I DMP (2024) anbefales også ulike såkalte tariffer som er vekter for vektlegging av de ulike dimensjonene i EQ-5D på 0-1-skalaen. Slike tariffer/vekter er kommet frem som resultat av studier av befolkningens preferanser for ulike helsetilstander.
Sykdomsbyrde
Sykdomsbyrde beskrives gjennom dødsfall, tapte leveår og helsetap. Sykdomsbyrden kan måles i samlebetegnelsen helsetapsjusterte leveår, DALY (se egen begrepsforklaring). Sykdomsbyrdeberegninger gir oversikt over dødelighet og helsetap på grunn av sykdommer, skader eller risikofaktorer. Folkehelseinstituttet gjennomfører analyser av sykdomsbyrden, som handler om hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av helsetap og dødelighet.
Det vises til FHIs rapport Sykdomsbyrden i Norge i 2016 (FHI, 2018) for mer informasjon om sykdomsbyrdeberegninger.
Helsetapsjusterte leveår (DALY)
Summen av tapte leveår og helsetap kalles DALY (Disability Adjusted Life Year). FHIs rapport Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013 (FHI, 2016) gir en god oversikt over metodikken og eksempler på hvordan DALY kan anslås dersom den skal anvendes som helseenhet. Se også begrepsforklaringen for QALY for en enkel forklaring av DALY og sammenheng med QALY.
Kvalitetsjusterte leveår (QALY)
QALY (Quality Adjusted Life Year) er en helseenhet der en forsøker å måle helse, og eventuelle endringer i helse, over tid. I QALY inngår et anslag på helserelatert livskvalitet (se egen begrepsforklaring) som mål på helsetilstanden og et anslag på tilstandens varighet.
Anvendelse av QALY, og sammenheng mellom QALY og DALY
I perioder med sykdom vil en oppleve redusert helserelatert livskvalitet. Dette betegnes som alvorlighetsvekter ved beregning av DALY. Ett DALY kan bestå av f.eks. 10 leveår der sykdom medfører at den helserelaterte livskvaliteten er redusert med 0,1 enheter på 0–1-skalaen. Ett QALY kan dermed oppnås som helsegevinst dersom en unngår, eller får behandling som gjør en frisk fra, den sykdom som ellers ville gitt ett DALY. Slik entydighet mellom QALY og DALY krever at vektingen av helserelatert livskvalitet på 0-1-skalaen er samsvarende med alvorlighetsvektene. Se også A til Å eksempelet i vedlegg 1 i Helsedirektoratets temaveileder til utredningsinstruksen (Helsedirektoratet, 2024a).
Statistiske liv
En statistisk størrelse som anvendes når antall liv som kan vinnes eller tapes er relevant å inkludere i analyser av fremtidige livreddende- eller livstruende hendelser. Størrelsen anslås før hendelsen har funnet sted og er følgelig ikke relatert til dødsfall for identifiserbare individ. Antall statistiske liv anslås ut fra vurderinger av risiko for død som deler av eller en hel befolkning utsettes for. Det vises til NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser og DFØ (2023) for bruk av statistiske liv i samfunnsøkonomiske analyser.
Statistiske leveår
En statistisk størrelse som anvendes når antall leveår som kan vinnes eller tapes er relevant å inkludere i analyser av fremtidige livreddende- eller livstruende hendelser. Størrelsen anslås før hendelsen har funnet sted og er følgelig ikke relatert til dødsfall for identifiserbare individ. Antall statistiske leveår anslås ut fra vurderinger av risiko for død som deler av eller en hel befolkning utsettes for og antall leveår som antas å gå tapt eller vinnes for den aktuelle målgruppen. Det vises til NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser og DFØ (2023) for bruk av statistiske leveår i samfunnsøkonomiske analyser.
Gode leveår
Gode leveår er en betegnelse som brukes i Meld. St. 34 (2015–2016) om prioritering i spesialisthelsetjenesten. Gode leveår er der et begrep brukt om leveår med god helse og er en litt upresis subjektiv størrelse som har til hensikt å måle helserelatert livskvalitet (se egen begrepsforklaring) for å kunne sammenligne ulike intervensjoner. Gode leveår anbefales i Meld. St. 34 (2015–2016) målt i helseenheten QALY (se egen begrepsforklaring).
Økonomisk verdi på et statistisk liv (VSL)
VSL (Value of a Statistical Life) er en anslått/beregnet økonomisk verdi på et statistisk liv (se egen begrepsforklaring). Verdien er gjerne basert på hypotetiske betalingsvillighetsstudier (WTP – Willingness To Pay) eller studier av folks faktiske atferd i sammenhenger der det er ulik grad av risiko for å dø. Det vises til NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser for en drøfting av størrelsesorden og anvendelse av VSL. Den VSL som skal anvendes i samfunnsøkonomiske analyser i Norge er angitt av Finansdepartementet i rundskriv R-109/21 (Finansdepartementet, 2021) og DFØs oppdaterer årlig denne verdien på sine nettsider.
Økonomisk verdi på et statistisk leveår (VSLY)
VSLY (Value of a Statistical Life Year), også betegnet som VOLY (Value Of a statistical Life Year), er en anslått/beregnet økonomisk verdi på et statistisk leveår (se egen begrepsforklaring). Ofte basert på betalingsvillighetsstudier eller beregnet ut fra VSL (se egen begrepsforklaring) slik det er vist i NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser. Det er fra myndighetshold foreløpig ikke angitt en VSLY for bruk i samfunnsøkonomiske analyser i Norge. I veilederen fra Helsedirektoratet (2024a) anbefales et intervall for en slik verdi med utgangspunkt i NOU 2012:16. VSLY anbefales også anvendt som økonomisk verdi i de tilfeller der helseenhetene QALY og DALY (se egne begrepsforklaringer) kan være relevant å bruke i samfunnsøkonomiske nytte-kostnadsanalyser.