Rapporten gir en omfattende oversikt over helserelaterte samfunnskostnader i Norge for årene 2019, 2020 og 2021. Formålet med rapporten er å kartlegge kostnadene knyttet til sykdomsbyrde, helsetjenester og produksjonstap, samt belyse hvordan disse er fordelt på ulike sykdomsgrupper.
Problemstillingen adresserer hvordan endringer i sykdomsbilde påvirker totale samfunnskostnader, samt hvilke sykdomsgrupper som står for de største kostnadene. For å oppnå dette, benyttes en "top-down" tilnærming, hvor det er anvendt data fra Global Burden of Disease (GBD) – prosjektet av IHME, helsetjenestekostnader fra SSB og egne anslag på samlet produksjonstap grunnet sykdom og ulykker basert på tall fra SSB, NAV og FHI. Samfunnskostnadene knyttes til sykdomsgrupper ved bruk av diagnosekoder i den 10. revisjonen av International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10).
I perioden 2019 til 2021 viser rapporten at sykdomsbyrden – som omfatter tapte leveår og helsetap – står for den største andel av de de totale samfunnskostnadene med 55-60 %. Sykdomsbyrden, som anslås til milliarder av kroner årlig, utgjør en betydelig belastning for samfunnet både økonomisk og i form av redusert livskvalitet.
Produksjonstap, som omfatter tap i arbeidskapasitet på grunn av sykefravær, uførhet eller tidlig død, utgjør om lag 20-25 % av de totale kostnadene. Muskel-skjelett sykdommer og psykiske lidelser står her for de største produksjonstapene, og det kan antydes at koronapandemien bidro til en økning i sykefraværet.
Helsetjenestekostnadene, som omfatter kostnader knyttet til produksjon av helsetjenester (deriblant omsorgskostnader), og viser kostnadene for medisinsk behandling og pleie, står for 19-20 % av samfunnskostnadene. Det er særlig sykdommer knyttet til psykiske lidelser, sykdommer i nervesystemet og svulster (kreft), som sammen krever betydelig ressurser fra helsetjenesten.
Totalt drives samfunnskostnadene i stor grad av fem sykdomsgrupper: psykiske lidelser, svulster (kreft), og sykdommer i muskel-skjelett-, sirkulasjons- og nervesystemet. Disse sykdomsgruppene står for omtrent 64 % av de totale samfunnskostnadene.
Koronapandemien ser ut til å ha påvirket resultatene, og bidro til en tydelig økning i sykdomsbyrden og produksjonstap innenfor sykdommer i åndedrettsystemet. Det kan også argumenteres for at pandemien har påvirket resultatene for de øvrige sykdomsgruppene. Grunnet antakelsene som ligger til grunn for beregningene, samt avgrensinger gjort i denne rapporten, er det vanskelig å si i hvor stor grad slik påvirkning har funnet sted.
Samlet sett gir rapporten en grundig beskrivelse av de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til forekomsten av sykdom og ulykker, og resultatene kan for eksempel være viktig kunnskap for beslutningstakere som vurderer forebyggende helsetiltak i norsk helsepolitikk.