Denne rapporten gir en oversikt over totale samfunnskostnader av sykdom og ulykker i Norge for årene 2019, 2020 og 2021. Helsedirektoratet har tidligere gitt ut tre slike rapporter. Disse var basert på data for årene 2010, 2013 og 2015.
I denne nye rapporten er det gjort noen vesentlige endringer som gjør at fordelingen av de totale samfunnskostnadene på i) sykdomsbyrde (verdien av tap av liv, helse og livskvalitet), ii) helsetjenestekostnader og iii) produksjonstap trolig blir riktigere. En viktig grunn til at fordelingen trolig blir riktigere er at vi har tatt utgangspunkt i det vi mener er en riktigere fordeling av verdien av et statistisk leveår (VSLY) på henholdsvis sykdomsbyrde og produksjonstap. Vi skriver "trolig" fordi slik dekomponering av VSLY er omtalt som et uavklart metodisk spørsmål i Helsedirektoratets temaveileder til utredningsinstruksen om virkninger på helse og livskvalitet i utredninger. Selv om det i denne rapporten om samfunnskostnader gjøres en slik dekomponering, er det fortsatt usikkert hva som er riktig fremgangsmåte for en slik dekomponering, og det er fortsatt en VSLY som inkluderer produksjonsvirkninger temaveilederen anbefaler for anvendelse i samfunnsøkonomiske analyser av folkehelsetiltak.
Metodiske endringer relatert til økonomisk verdsetting av sykdomsbyrde og produksjonstap er utførlig begrunnet og forklart i rapportens vedlegg. I vedlegg finnes også forklaring av sentrale begreper som er av betydning for økonomisk verdsetting av ulike helseenheter, og nærmere beskrivelser av data for beregning av helsetjenestekostnader.
I motsetning til vurderingene som ble gjort i tidligere rapporter, har vi i denne nye rapporten funnet grunnlag for også å fordele kostnader relatert til omsorgstjenester på sykdomsgrupper. Ettersom det er til dels svært ulike sykdomsgrupper som per i dag kan behandles i helsetjenesten og som per i dag ikke kan behandles, og de sistnevnte dermed i større grad medfører behov for omsorgstjenester, vil fordelingen av de totale helsetjenestekostnadene på ulike sykdomsgrupper i denne rapporten bli riktigere enn i tidligere rapporter. Fordelingen på omsorgstjenester er basert på en studie av Jonas Minet Kinge og medarbeidere. Takk til Jonas for bistand i forbindelse med anvendelse av deres data. Takk også til NAV som har bidratt med data for sykefravær.
Det kan vurderes om slike rapporter med oversikt over totale samfunnskostnader ved sykdom og ulykker bør utgis med mer jevne mellomrom og med nyere data enn slik det hittil har vært gjort, men en er for eksempel avhengig av tilgang til sykdomsbyrdedata fra IHME (Institute of Health Metrics and Evaluation) og data for uførhet fordelt på sykdomsgrupper fra NAV, og slike data har hittil blitt publisert forholdsvis uregelmessig og med betydelig etterslep.