Vedlegg 4: Vurderinger knyttet til økonomisk verdsetting av produksjonstap

I denne rapporten har vi estimert verdien av produksjonstapet knyttet til sykefravær, uførhet og død. I dette vedlegget forklarer vi hvordan vi har kommet frem til disse estimatene.  

Beregning av arbeidskraftkostnader (per årsverk)

Som utgangspunkt for verdsetting av produksjonstapet er det benyttet en humankapitaltilnærming. En mer utførlig begrunnelse for å anvende en humankapitaltilnærming når vi skal anslå produksjonstapet i denne rapporten er gitt i vedlegg 3. Kort fortalt dreier det seg om at denne rapporten anslår de totale samfunnskostnadene relatert til sykdom og for tidlig død, og at dette dermed er et anslag på den potensielle gevinsten dersom sykdom og for tidlig død kan reduseres. I hvilken grad et slikt potensiale faktisk er mulig å realisere er et spørsmål relatert til de eventuelle tiltak som kan iverksettes. Relatert til slike tiltaksanalyser vil det være relevant å vurdere også hvordan tilstanden er på arbeidsmarkedet. Da vil en friksjonskostnadstilnærming kunne være mer aktuell å anvende.  

Som mål på potensielt verditap tar vi utgangspunkt i arbeidskraftkostnader. Arbeidskraftkostnader representerer hvor mye en ansatt koster virksomheten. Da inngår både direkte kostnader som lønn, feriepenger, sykepenger etc.[1], og indirekte kostnader knyttet til for eksempel naturalytelser, opplæring og helse- og miljøtiltak. Arbeidskraftkostnaden per årsverk for det gjeldende år vil dermed representere den potensielle verdien av produksjonstapet, dersom et årsverk av ulike grunner skulle frafalle.

Ettersom arbeidskraftkostnadene vil variere mellom år og ulike næringer, har vi beregnet et vektet gjennomsnitt på tvers av næringene for Fastlands-Norge. Her benytter vi tall fra SSB tabell 07685 – Gjennomsnittlig arbeidskraftkostnader per årsverk, etter næring (SN2007), som gir oss informasjon om gjennomsnittlig kostnad per år, samt antall årsverk denne kostnaden er basert på (SSB, 2024d). Se tabell v.4.1 nedenfor.

Med dette som utgangspunkt har vi beregnet vektet gjennomsnittlig arbeidskraftkostnad per årsverk til 783 119 kroner i 2019, 780 272 kroner i 2020 og 827 185 kroner i 2021. Når vi i det videre estimerer antall tapte årsverk grunnet sykefravær, uførhet og tidlig død, vil vi dermed kunne gi et anslag på verdien av det totale produksjonstapet for det gjeldende året ved å multiplisere med den relevante, gjennomsnittlig arbeidskraftkostnaden.

Beregning av antall tapte årsverk grunnet sykefravær

For å identifisere antall tapte årsverk grunnet sykefravær tar vi utgangspunkt i SSB tabell 12439 – Kjønns- og sykefraværstype fordelt (egen- og legemeldt) (SSB, 2024c). Denne tabellen gir oss informasjon om antall sykefraværsdager for det gjeldende år. For 2019 var det i underkant av 32 millioner sykefraværsdager, i overkant av 33 millioner i 2020 og i underkant av 35 millioner i 2021.

Antall sykefraværsdager kan imidlertid ikke direkte omgjøres til antall årsverk, da et årsverk som oftest gjengis som antall timer. I denne sammenheng har vi antatt normal arbeidstid på 37,5 timer per uke, eller 7,5 timer per dag. Dette tilsvarer da at det var om lag 238, 250 og 261 millioner tapte timeverk i henholdsvis 2019, 2020 og 2021.

Avslutningsvis har vi lagt til grunn at et årsverk (eksklusiv ferie) tilsvarer 1 750 timer (SSB, 2024e). Dette gir et samlet anslag på 135 899 tape årsverk 2019, 143 236 tapte årsverk i 2020 og 149 363 tapte årsverk i 2021. Multipliseres dette deretter med anslått arbeidskraftkostnad per årsverk for relevant år, gir dette oss en anslått verdi av produksjonstapet knyttet til sykefravær på 106 milliarder kroner i 2019, 112 milliarder kroner i 2020 og 124 milliarder kroner i 2021.  

Beregning av antall tapte årsverk grunnet uførhet

For å beregne antall tapte årsverk som følge av uførhet har vi tatt utgangspunkt i SSB tabell 11720 – Uføretrygdede, etter uføregrad (SSB, 2024b). Denne tabellen gir oss informasjon om antall personer med en gitt uførhetsgrad for de respektive årene. I oversettelsen til antall årsverk gjør vi en analogibetraktning der 1 person med 100 % uføretrygd for et år, tilsvarer et tapt årsverk for denne samme året. SSB kategoriserer uføregraden i følgende intervall: 0-50 %, 51-99 % og 100 % uførhet. For å estimere antall tapte årsverk var vi derfor nødt til å gjøre skjønnsmessige vurderinger knyttet til gjennomsnittlig uførhetsgrad i intervallene 0-50 % og 51-99 %. I denne sammenheng har vi antatt at gjennomsnittlig uførhetsgrad er 40 % i gruppen 0-50 % og 60 % i gruppen 51-99 %.

For å videre omgjøre antall personer til antall årsverk, multipliserer vi antall personer med antatt uførhetsgrad, da med utgangspunkt i at 100 % uførhet tilsvarer et årsverk.

Avslutningsvis multipliserer vi anslaget på tapte årsverk med arbeidskraftkostnaden per årsverk for å estimere produksjonstapet knyttet til uførhet. Dette tilsvarer at produksjonstapet grunnet uførhet utgjør om lag 261 milliarder kroner i 2019, 265 milliarder kroner i 2020 og 284 milliarder kroner i 2021.

Beregning av antall tapte årsverk grunnet tidlig død

For å beregne antall tapte årsverk grunnet tidlig død har vi tatt utgangspunkt i dødsårsaksregisteret (FHI, 2024). Dette registeret gir informasjon om antall dødsfall per år, årsak og individets alder ved dødsfallet. Ved å benytte disse tallene kan vi estimere tapte leveår som følge av tidlig død. Tidlig død er i denne sammenheng definert som arbeidsfør alder (20-64). Av praktiske grunner velger vi å holde gruppen 18-19 utenfor definisjonen av arbeidsfør alder. Dette skyldes blant annet hvordan dødsårsaksregisteret har gruppert alder, men også at personer i denne alderen ofte er eksempelvis å finne i utdanningsløpet eller førstegangstjeneste og ikke i arbeidslivet sådan. Inkludering av denne gruppen vil sannsynligvis bidra til en overestimering av kostnadene enn motsatt.  

Dødsårsaksregisteret oppgir alder i 10-års intervaller. For å kunne estimere antall tapte leveår for de ulike aldersgruppene har vi derfor måtte gjøre flere antakelser. Først har vi valgt å dele opp i 5-årige aldersgrupper, hvor vi antar dødsfallene i et spesifikk 10-års intervall, fordeler seg likt mellom de to 5-årige aldersgruppene. Det kan argumenteres for at dette er en noe enkel tilnærming, og at i de eldre 10-årige gruppene burde flere dødsfall tilfalle den eldste 5-årige aldersgruppen. Vi har imidlertid ingen gode holdepunkter til å anvende slike antakelser i beregningene.

Deretter har vi måtte gjøre tilsvarende betraktninger for å estimere gjenværende leveår i de 5-årige aldersgruppene. Da korrigerer vi for halvårseffekt ved at vi antar at dødsfallet skjer halvveis i året. Videre antar vi at gjennomsnittlig alder ved dødsfall tilsvarer medianalderen i en femåriggruppe. Dette betyr at minimum tapte årsverk ved et dødsfall vil være 2,5[2].

Som vi ser av tabell v.4.4 gir dette oss et anslag på tapte årsverk på 63 649, 63 571 og 57 275 for årene 2019, 2020 og 2021. Avslutningsvis multipliseres antall tapte årsverk med arbeidskraftkostnaden per årsverk for det relevant år. Dette gir oss produksjonstapet knyttet til tidlig død på om lag 50 milliarder kroner for årene 2019, 2020 og 2021. Se tabell v.4.5 nedenfor.

Beregning av skattefinansieringskostnad

Ved overføringer som er skattefinansiert fremkommer en skattefinansieringskostnad (20 % av overføringskostnaden (Finansdepartementet, 2021)). I denne sammenheng gjelder dette utbetaling av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Vi har hentet tall fra SSB tabell 10724 – Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter for utbetaling av disse utbetalingene i 2019, 2020 og 2021 (SSB, 2024f). Se tabell v.4.6 nedenfor.

Dette gir oss en anslått skattefinansieringskostnad på 35,4, 37,9 og 39,6 milliarder kroner for henholdsvis 2019, 2020 og 2021.