Kapittel 3.5Holdninger til digitale helsetjenester

I denne delen undersøker vi innbyggernes holdninger til digitale helsetjenester gjennom at de tar stilling til hvor enig eller uenig de er i utvalgte påstander. Vi søker å finne eventuell systematikk i besvarelsene for å kunne si noe om hvilke grupper som har mer eller mindre utbredte positive eller negative holdninger til digitale helsetjenester.

Ved inngangen til denne tematikken i spørreskjemaet, minnes respondentene om hvordan digitale helsetjenester beskrives i undersøkelsen: «Vi minner om at digitale helsetjenester i denne sammenheng innebærer kommunikasjon med din lege, sykehus eller annen behandler over internett eller mobilapplikasjoner. Kontakten kan være skriftlig, via video eller telefon. Vi tenker også på tilgang til dine helseopplysninger over internett eller mobilapplikasjoner, som pasientjournal og kjernejournal.»

Alt i alt var det vekst i innbyggernes positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester fra 2019 til 2020 (figur 3.20). Deretter har holdningene forholdt seg relativt stabile frem til 2022. Fra 2022 til 2023 er det en reduksjon i både positive og negative oppfatninger, og en vekst i andelen som ikke tar stilling til påstandene. Utviklingen henger sammen med muligheten til å velge svaralternativet «verken enig eller uenig» fra og med 2023. Vi finner at:

• 74 % av innbyggerne er enig i påstanden «Jeg foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt.» i 2023. Vi har tidligere sett at 2 av 3 foretrekker fysisk oppmøte hos fastlege / privat allmennlege ved behov for hjelp i 2023 (figur 3.13).
• 64 % av innbyggerne er enig i påstanden «Digitale helsetjenester gjør det lettere for meg å komme i kontakt med helsepersonell.» i 2023.
• 31 % av innbyggerne er enig i at telefon, video eller skriftlig digital kontakt ved konsultasjon med helsepersonell gir en like grundig behandling som ved fysisk konsultasjon i 2023, mens 37 % er uenig i dette.  
• Påstanden «Digitale helsetjenester gjør at jeg får mulighet til å løse flere oppgaver selv.» er ny i 2023. 55 % er enig i påstanden.

Andelene som ikke tar stilling til påstandene gjennom «verken enig eller uenig» eller «vet ikke»-svar varierer mellom ca. 20 og 35 % i 2023.

Kjennetegn ved gruppene som svarer i mindre positiv / mer negativ retning på holdningsspørsmålene om digitale helsetjenester fra figur 3.20 er at de oftere er over 60 år, har mindre erfaring med digitale helsetjenester og er mindre positiv / mer negativ på øvrige holdningsspørsmål om digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand). Videre er det en tendens til at de hyppigere er misfornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand).

Kjennetegn ved innbyggere med mer utbredte positive holdninger til digitale helsetjenester blir motsatsen til beskrivelsen over.[35] På tvers av påstandene er disse innbyggerne hyppigere under 44 år, har oftere brukt og gjort seg positive erfaringer med digitale helsetjenester sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand). Videre er det en tendens til at de oftere ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag og er oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene Norge sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand). Det er også en tendens til at utbredelsen av positive holdninger vokser med økende utdanningsnivå.

I en nordisk innbyggerundersøkelse om e-helse, finner Nordic eHealth Research Network (NeRN) at 6 av 10 innbyggere i Norge er enig i påstanden «Digitalisering av helsetjenestene gjør det lettere for meg å komme i kontakt med helsepersonell.» i 2023.[36],[37] Dette er tett opp til resultatet fra Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023, hvor tilsvarende andel er 64 % (figur 3.20). Majoriteten i de øvrige nordiske landene er også enig i påstanden. Resultatene spenner fra at 57 % av innbyggerne i Danmark er enig i påstanden til 66 % på Island i 2023.  

Også Kantar måler innbyggernes holdninger til digital konsultasjon med helsevesenet. Deres Helsepolitisk barometer 2021 finner at over 40 % av innbyggerne positive til konsultasjon med helsevesenet via elektroniske verktøy.[38],[39]

I figur 3.21 sammenholder vi resultater for innbyggere med resultater for helsepersonell fra Helsepersonellundersøkelsen om e-helse 2023.[40]

Figur 3.21 Resultater for innbyggere og helsepersonell 

Figurnote 1. Innbyggerundersøkelsen: Siden 2023 har innbyggere hatt mulighet for å svare «verken enig eller uenig». Det har bidratt til redusert enig-andel (og redusert uenig-andel) fra 2022 til 2023. 

Figurnote 2. Helsepersonellundersøkelsen: Siden 2023 er spørsmålet kun stilt til helsepersonellgruppen som har pasientkontakt eller som bruker pasientinformasjon uten å være i direkte kontakt med pasient i arbeidet. Vi vurderer at endringen ikke har påvirket svaravgivelsene.  

Figurnote 3. Helsepersonellundersøkelsen: Siden 2022 har helsepersonell hatt mulighet for å svare «verken enig eller uenig» på påstanden, noe som har bidratt til redusert enig-andel (og redusert uenig-andel) fra 2021 til 2022.

Det er langt mer utbredt å oppleve at digitale helsetjenester gjør kontakt lettere blant innbyggere (64 %) enn blant helsepersonell (34 %) i 2023 (figur 3.21). Andelen innbyggere som opplever at digitale helsetjenester gjør kontakt lettere er redusert fra 2022 til 2023. Resultatet henger sammen med at innbyggerne siden 2023 har hatt mulighet for å svare «verken enig eller uenig». Det har bidratt til redusert enig-andel (og redusert uenig-andel) fra 2022 til 2023. Utviklingen for helsepersonell er uendret fra 2022 til 2023. Merk at bak gjennomsnittet til helsepersonell på 34 %, ligger en spredning innad blant helsepersonell avhengig av om de er helsepersonell i helseforetak (33 % enig), helsepersonell i kommunene (31 % enig) eller fastleger (89 % enig). 

På spørsmål om innbyggerne opplever å ha tilgang til henholdsvis enkle og sikre digitale helsetjenester, gjør innbyggerne overordnede vurderinger av hvordan nytten eller effektene av de digitale helsetjenestene er for den enkelte (figur 3.22). 

Det er fremdeles mer utbredt å oppleve at man har tilgang til enkle (72 %) enn sikre (60 %) digitale helsetjenester i 2023, og utbredelsen av positive oppfatninger har vært stabil siden 2021. Vi finner at:

• 72 % er enig i påstanden «Jeg har tilgang til enkle digitale helsetjenester» i 2023. 5 % er uenig i påstanden, og 23 % svarer enten «verken eller» eller «vet ikke».

• 6 av 10 er enig i påstanden «Jeg har tilgang til sikre digitale helsetjenester» i 2023. 6 % er uenig i påstanden, og 35 % svarer enten «verken eller» eller «vet ikke» i 2023. Det tyder på at det er mer krevende for innbyggerne å ta stilling til om tjenestene er sikre enn om de er enkle.

Tidligere i rapporten har vi sett at majoriteten av innbyggerne har positive oppfatninger om tilgang til helseopplysninger og informasjonssikkerhet i 2023 (kapittel 3.4).

Å oppleve at man har tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester forekommer hyppigere blant kvinner, innbyggere som bruker de digitale helsetjenestene (og har brukt disse tre eller flere ganger de siste 12 månedene) og innbyggere som har gjort seg positive erfaringer med dem i 2023. Videre er gruppene som opplever å ha tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester oftere fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med gjennomsnittet (for hver påstand).

Statistiska centralbyrån (SCB) har på oppdrag for E-hälsomyndigheten i Sverige gjennomført en undersøkelse av innbyggernes erfaringer med og holdninger til digitale tjenester innen helse- og omsorg i 2023.[41] De finner at omkring to av tre innbyggere (68 %) er positivt innstilt til at mer innen helse- og omsorgstjenestene digitaliseres, mens hver fjerde innbygger (26 %) ikke er så positive eller ikke positive i det hele tatt.[42]