I dette kapitlet ser vi nærmere på innbyggernes bruk av digitale helsetjenester i kontekst av bruk av fysiske helsetjenester. Vi undersøker hvilke helsetjenester innbyggerne har vært i kontakt med (fastlege, sykehus, legevakt mv.), kontakthyppighet og hensikt med bruken. I 2023 er det lagt til et nytt spørsmål om muligheten for digital kontakt med fastlegen senker terskelen for å ta kontakt, og et nytt spørsmål om innbyggerne opplever at digitale helsetjenester gjør at de får mulighet til å løse flere oppgaver selv.
Innbyggerne er bedt om å merke av hvilke helsetjenester de har vært i kontakt med i løpet av de siste 12 månedene (figur 3.2). Fra dette avleder vi uendret utvikling i innbyggernes kontakt med helsetjenesten fra 2022 til 2023, både totalt sett, ved fysisk kontakt og ved digital kontakt:
- 92 % av innbyggerne har vært i kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene i 2023. Kontakten kan ha vært fysisk og/eller digital. Utviklingen fra 2022 (91 %) til 2023 (92 %) er stabil, dvs. endringen på ett prosentpoeng er ikke utenfor feilmarginen. Tilsvarende andeler var 87 % i 2021, 89 % i 2020 og 90 % i 2019.
- 86 % av innbyggerne har vært i fysisk kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene i 2023, uendret fra 2022 (86 %). Tilsvarende andeler var 81 % i 2021, 84 % i 2020 og 88 % i 2019.
- 57 % av innbyggerne har vært i digital kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene i 2023 (figur 3.1). Utviklingen fra 2022 (54 %) til 2023 (57 %) er stabil, dvs. endringen på 3 prosentpoeng er ikke utenfor feilmarginen. Veksten i andelen innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten var betydelig fra 2019 (33 %) til 2020 (47 %). Fra 2020 til 2021 var utviklingen stabil. Deretter var det en vekst på 8 prosentpoeng fra 2021 (46 %) til 2022 (54 %).
- I 2023 oppgir 7 % av innbyggerne at de ikke bruker digitale helsetjenester (figur 3.23).
Innbyggerne har i økende grad tatt i bruk helsetjenester på nye måter siden koronapandemien inntraff: Digital kontakt med helsetjenesten har blitt mer utbredt blant innbyggerne i perioden fra 2019 til 2023 (figur 3.1).
Digital kontakt med helsetjenesten er mer utbredt blant personer med et langvarig helseproblem (70 %), personer som har barn under 16 år (64 %) og kvinner (63 %), og mindre utbredt blant personer som ikke har et langvarig helseproblem (48 %) og menn (50 %) sammenlignet med gjennomsnittet i 2023 (57 %). Resultatet for personer med et langvarig helseproblem og kvinner må ses i lys av at disse gruppene har hyppigere kontakt med helsetjenestene, både fysiske og digitale, enn gjennomsnittet.[10] Vi finner ikke signifikante forskjeller i digital kontakt med helsetjenesten på tvers av ulike aldersgrupper i 2023.[11] Samtidig vokser andelen som har vært i fysisk kontakt med helsetjenesten de siste 12 månedene med økende alder.
Innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten har oftere mer positive opplevelser av og holdninger til digitale helsetjenester, som å oppleve at man har tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester enn gjennomsnittet i 2023. Videre er innbyggergruppen som har vært i digital kontakt med helsetjenesten oftere tilfreds med de digitale helsetjenestene i Norge (69 %) enn gjennomsnittet (57 %) i 2023.
Totalresultatene om andelen innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene (figur 3.1) er aggregert opp fra resultater i figur 3.2. Figur 3.2 viser kontakt med helsetjenesten på mer detaljert nivå. Det er klart mest utbredt med fysisk oppmøte hos fastlege blant innbyggerne: 75 % har hatt slik kontakt de seneste 12 månedene i 2023. Deretter følger digital kontakt med fastlege (47 %). Andelen innbyggere som har hatt fysisk oppmøte hos fastlegen var uendret fra 2022 til 2023. I samme periode økte andelen som har hatt digital kontakt med fastlegen med 4 prosentpoeng.
Mens andelen innbyggere som har hatt fysisk oppmøte hos fastlegen eller offentlig sykehus varierer noe i perioden fra 2019 til 2023, er det trendmessig vekst i andelen som har hatt digital kontakt med fastlegen eller offentlig sykehus. Den største veksten i digital kontakt med fastlegen fant sted fra 2019 til 2020. Andelen som har hatt digital kontakt med offentlig sykehus økte fra 7 % i 2019 til 14 % i 2023.
Samlet sett finner vi ikke signifikante forskjeller i utbredelse av digital kontakt med helsetjenesten på tvers av ulike aldersgrupper i 2023 (figur 3.1). For ulike tjenester, finner vi enkelte forskjeller tvers av forskjellig alder:
- Innbyggere under 30 år har oftere vært i digital kontakt med andre offentlige helsetjenester som sykehjem, legevakt, helsestasjon eller annet[12], sjeldnere hatt fysisk oppmøte hos fastlege og sjeldnere hatt fysisk oppmøte (time eller innleggelse) på offentlig sykehus (ikke legevakt) sammenlignet med gjennomsnittene.
- Innbyggere mellom 30 og 44 år har oftere hatt fysisk oppmøte hos andre offentlige helsetjenester som sykehjem, legevakt, helsestasjon eller annet sammenlignet med gjennomsnittet.
- Innbyggere over 60 år har oftere hatt fysisk oppmøte hos fastlege, oftere hatt fysisk oppmøte (time eller innleggelse) på offentlig sykehus (ikke legevakt) og oftere vært i digital kontakt med offentlig sykehus sammenlignet med gjennomsnittene.
Helsedirektoratet fører statistikk over andelen av alle konsultasjoner hos fastlege som er e-konsultasjoner.[13] Denne andelen gjorde et sprang fra 3,5 % i februar 2020 til 34,5 % i mars 2020. Toppen ble notert i april 2020 (41,1 %).
2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|---|
Andel e-konsultasjoner hos fastlege | 3,0 % | 23,8 % | 27,3 % | 24,8 % | 19,2 %1 |
1 F.o.m. januar t.o.m. oktober 2023
Som årsgjennomsnitt økte andelen e-konsultasjoner hos fastlege betydelig fra 3,0 % i 2019 til 23,8 % i 2020 (tabell 3.1). Deretter økte andelen videre til 27,3 % i 2021, for så å avta til 19,2 % i 2023 (t.o.m. oktober 2023). Innbyggerundersøkelsen om e-helse måler hvor stor andel av innbyggerne som har vært i digital kontakt med fastlegen i løpet av de siste 12 månedene, mens Helsedirektoratets statistikk i tabell 3.1 viser andelen av alle konsultasjoner hos fastlege som var e-konsultasjoner. Disse to ulike størrelsene for digital kontakt med fastlegen viser tilsvarende utvikling med betydelig vekst fra 2019 til 2020. Etter 2021 er det en økende tendens i digital kontakt i innbyggerundersøkelsen (figur 3.2), mens statistikk over andel e-konsultasjoner hos fastlege viser en avtakende tendens.
The Nordic eHealth Research Network (NeRN) gjennomførte en nordisk undersøkelse om innbyggernes bruk av og holdninger til e-helse i 2023.[14] De finner at innbyggerne i Norge oftest har vært i digital kontakt med fastlegen (79 %), etterfulgt av digital kontakt med sykehus (35 %) og digital kontakt med poliklinikk / distriktspsykiatrisk senter (18 %) i løpet av de siste 12 månedene i 2023. Spørsmålene i NeRNs måling og Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023 er ikke direkte sammenlignbare.[15] Vi legger likevel merke til at innbyggerandelene som har vært i digital kontakt med fastlege og sykehus er høyere i NeRN sin måling enn i Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023 (figur 3.2). Mens 79 % av norske innbyggere har vært i digital kontakt med fastlegen (general practitioner) i løpet av de siste 12 månedene ifølge NeRN, finner de tilsvarende andeler på 77 % for Island, 77 % for Danmark og 65 % for Sverige. I Finland har 44 % vært i digital kontakt med private helse- og omsorgstjenester, både primær og spesialisthelsetjenesten.
Novartis’ pasientundersøkelse om bruk av og preferanser for digitale helsetjenester er gjennomført i 2023.[16] De finner at 7 av 10 pasienter har hatt en ikke-fysisk konsultasjon i løpet av de seneste 12 månedene. Ikke-fysiske konsultasjoner er mer utbredt blant fastleger enn i spesialisthelsetjenesten, og telefon er den mest benyttede ikke-fysiske konsultasjonsmetoden.
Blant innbyggerne som har benyttet digitale helsetjenester i løpet av de siste 12 månedene, har det vært en betydelig årlig vekst i gruppen som har brukt digitale helsetjenester tre eller flere ganger frem til 2022, før denne andelen stabiliserte seg fra 2022 til 2023. Andelen har økt fra 37 % i 2019 til 56 % i 2023 (figur 3.3). Den økende tendensen kan tyde på lavere terskel for å benytte digitale helsetjenester igjen når man først har fått erfaring med dem. I fritekstfeltet «annet, notér» skriver flere respondenter at de har benyttet digitale helsetjenester mange ganger. Andre skriver at de ikke har benyttet slike helsetjenester.
Innbyggergruppen med hyppigst bruk av digitale helsetjenester, dvs. gruppen som har benyttet dette tre eller flere ganger i løpet av de siste 12 månedene, har oftere et langvarig helseproblem (71 %), er oftere over 60 år (65 %) og oftere kvinner (62 %) sammenlignet med gjennomsnittet (56 %) i 2023.
Fornye resept (61 %) er den klart mest brukte tjenesten i gruppen som har benyttet digitale helsetjenester i løpet av de siste 12 månedene (figur 3.4). Fornye resept-tjenesten har utviklet seg stabilt de siste årene, etter en betydelig reduksjon fra 2019.[17] Se, bestille eller endre time er benyttet av nærmere 4 av 10 og lese og svare på brev og meldinger (inkludert som nytt svaralternativ i 2021) er brukt av omtrent 3 av 10 i 2023. Bruken av begge disse tjenestene har økt fra 2022 til 2023. Få prøvesvar er stadig benyttet av 1 av 4. Bruken av konsultasjon med helsepersonell er 21 % i 2023, uendret fra 2022. Få svar på spørsmål er benyttet av 18 % i 2023, en økning på 8 prosentpoeng fra 2022. Se henvisning til spesialist er stabil på 13-14 prosent fra 2022 til 2023. 13 % benyttet seg av å få tilgang til journaldokumenter (digitalt) i 2023. Svaralternativet er nytt i 2023. Bruk av digitale helsetjenester for å få sykemelding er redusert fra 15 % til 12 % fra 2022 til 2023. Fylle ut digitalt skjema, for eksempel i forbindelse med innleggelse eller oppfølging er benyttet av 7 % og et nytt svaralternativ i 2023.
For 2023 finner vi følgende resultater for undergrupper:
- Personer med langvarig helseproblem bruker oftere tjenestene fornye resept, få svar på spørsmål og få tilgang til journaldokumenter digitalt sammenlignet med gjennomsnittet.
- Innbyggere over 60 år bruker oftere tjenestene fornye resept, se, bestille eller endre time og lese og svare på brev og meldinger, mens gruppen under 30 år oftere bruker tjenesten få sykemelding sammenlignet med gjennomsnittet.
Statistiska centralbyrån (SCB) har på oppdrag for E-hälsomyndigheten i Sverige gjennomført en undersøkelse av innbyggernes erfaringer med og holdninger til digitale tjenester innen helse- og omsorg i 2023.[18] Undersøkelsen er tidligere gjennomført i 2021 og 2019. SCB finner at andelen innbyggere som har benyttet internett for å søke informasjon om sykdom eller behandling har økt fra 61 % i 2019 til 76 % i 2023. Av de undersøkte digitale helsetjenestene har det vært størst økning i «å bruke en digital tjeneste for å kommunisere skriftlig (for eksempel melding eller nettprat) med helsepersonell» fra 2021 (33 %) til 2023 (44 %).
6 av 10 har bestilt eller endret time hos fastlege / privat allmennlege via digital selvbetjenings-løsning, som for eksempel Helsenorge eller lignende i 2023 (figur 3.5). Andelen har holdt seg relativt stabil over tid. Det er mer utbredt å svare «ja» på dette spørsmålet blant innbyggere med høyere utdanningsnivå (høyere grad universitet/høyskole) og blant gruppen som bor i Oslo og omegn, mens aldersgruppen over 60 år sjeldnere svarer «ja» sammenlignet med gjennomsnittet.
Fastleger er forpliktet til å ta imot elektronisk timebestilling. En undersøkelse fra Rambøll på oppdrag fra Forbrukerrådet viser at 93 % av fastlegekontorene tilbød dette i 2018.[19]
[10] I gjennomsnitt var 92 % av innbyggerne i kontakt med helsetjenestene de siste 12 månedene i 2023. Tilsvarende andel var 95 % for kvinner og 98 % for innbyggere med et langvarig helseproblem.
I gjennomsnitt var 86 % av innbyggerne i fysisk kontakt med helsetjenestene de siste 12 månedene i 2023. Tilsvarende andel var 89 % for kvinner og 94 % for innbyggere med et langvarig helseproblem.
I gjennomsnitt var 57 % av innbyggerne i digital kontakt med helsetjenestene de siste 12 månedene i 2023. Tilsvarende andel var 63 % for kvinner og 70 % for innbyggere med et langvarig helseproblem.
[11] «Under 30 år», «30-44 år», 45-59 år» og «over 60 år» er brukt som alderskategorier.
[12] Merk at dette er en samlekategori som består av et spekter av tjenester.
[13] Helsedirektoratets nettsider <E-konsultasjoner hos fastleger - Helsedirektoratet> (Hentedato: 09.01.2023).
E-konsultasjon er et samlebegrep for de digitale konsultasjonsformene tekstkonsultasjon og videokonsultasjon. E-konsultasjonen inneholder en medisinsk vurdering eller samtale. Fra mars 2020 ble det også mulig å benytte telefon ved e-konsultasjon.
[14] Eriksen, J., Hjermitslev, C. B., Tuulikki, V., Hardardóttir, G. A., Koch, S., Faxvaag, A., Kyytsönen, M., Viitanen, J., Lintvedt, O., Pedersen, R., Vimarlund, V., Nordheim, E. S., Reponen, J., Nøhr, C. (2023), A Nordic survey to monitor citizens use and experience with eHealth. Nordic Council of Ministers. TemaNord 2023:541
Datainnsamlingen i spørreundersøkelsen var gjennomført i februar til mars 2023 med totalt 5078 intervju, herunder 4567 webintervju i befolkningspanel og 511 telefonintervju. Målgruppen var innbyggere over 18 år i Danmark, Sverige, Norge, Finland og på Island.
[15] Undersøkelsene er blant annet ulike i målgruppe (nedre aldersgrense), metodisk fremgangsmåte (NeRN inkluderer en andel intervju via telefon), spørsmålsformuleringer og datainnsamlingsperiode.
[16] NordiMED (2023), Novartis patient survey. Telemedicine usage and preferences in Norway
Målgruppen for spørreundersøkelsen er medlemmer i utvalgte pasientorganisasjoner, dvs. MS-forbundet, Hodepine Norge, Psoriasis- og eksemforbundet i Norge, Spafo Norge, Norsk Revmatikerforbund, Brystkreftforeningen, LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke), LNT (Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte) og annet (annen organisasjon, ikke medlem eller ønsker ikke å oppgi organisasjonstilknytning). Datainnsamlingen er gjennomført digitalt fra april til mai 2023 med 644 intervju/respondenter.
[17] Vi vurderer at reduksjonen fra 2019 til 2020 i hovedsak skyldes ulikt datainnsamlingstidspunkt for innbyggerundersøkelsen om e-helse 2019 (6. desember 2018 til 7. januar 2019) og innbyggerundersøkelsen om e-helse 2020 (29. september 2020 til 22. oktober 2020). Hver desember er det erfaringsvis langt flere fornyelser av resept enn gjennom året ellers, noe som henger sammen med tilpasninger til utløp av frikort. Ved frikort betales ikke egenandel ved uttak av medisiner på blåresept. Frikort løper ut kalenderåret.
[18] Statistiska centralbyrån (2023), Undersökning om digitala tjänster inom hälso- och sjukvård 2023. Resultatrapport.
Datainnsamlingen er gjennomført blant 4437 innbyggere i perioden fra august til oktober 2023. Respondentene kunne besvare spørreskjemaet elektronisk eller postalt.
[19] Rambøll (2018), Digital modenhet ved norske fastlegekontor. Oppdrag for Forbrukerrådet.