Anbefalingen om å la magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet, er begrunnet ut fra næringsstoffanbefalingene. Meieriprodukter er viktige kilder til protein, jod, vitamin A, riboflavin og vitamin B12. I tillegg er meieriprodukter gode kilder til kalsium, kalium og magnesium. Dette er næringsstoffer som kan ha blodtrykksenkende effekt. Kvaliteten i et kosthold eller en matvare kan ikke bedømmes ut fra innholdet av mettet fett alene, men magre meieriprodukter anbefales fordi de inneholder mindre mettet fett enn de fete meieriproduktene (3). Vi kan ikke spise ubegrenset med fett. Det fettet man spiser bør komme hovedsakelig fra planter og fisk, og bør oftest være umettet. Siden magre meieriprodukter har lavere energitetthet, blir det mer «plass til» andre fettkilder med fettsyrer og næringsstoffer vi trenger mer av.
Da omkring 40 prosent av de mettede fettsyrene i kostholdet kommer fra meieriprodukter (ost, melk, fløte, og smør), vil det å erstatte disse med magrere produkter ha størst effekt på reduksjon av mettet fett i kostholdet (3).
Kunnskapsoppsummeringer har konkludert med at det er en sammenheng mellom magre meieriprodukter og redusert risiko for høyt blodtrykk, hjerneslag og diabetes (2, 3, 30). Det er sannsynlig dokumentasjon for at melk reduserer risiko for utvikling av tykk- og endetarmskreft (2, 3). Disse sammenhengene er ikke konsekvent vist i studier av fete meieriprodukter, men ost og yoghurt har også vært forbundet med lavere risiko for diabetes. Det er imidlertid ikke mulig å si om det er det samme med både fet og mager ost eller yoghurt, men fetere varianter er mer energitette. Øker man sitt inntak av fete meieriprodukter, må man redusere inntaket av kalorier og mettet fett fra andre kilder tilsvarende.
Dersom du foretrekker for eksempel fet ost, kan det altså være en del av et sunt kosthold dersom du spiser mindre fett/mettet fett fra andre kilder i kostholdet ditt, eller dersom du begrenser mengden.
