Helsedirektoratet anbefaler magre meieriprodukter som del av barns daglige kosthold. Dette fordi meieriprodukter er rike på viktige næringsstoffer, som bidrar til barnas vekst og utvikling. Eksempelvis er lettmelk rik på proteiner, kalsium, kalium, jod og vitamin B12, og er ofte tilsatt vitamin D. Dersom meieriprodukter må utelates fra barnets kosthold, er usøtede plantedrikker tilsatt kalsium og vitamin B12 (ikke rismelk), en god erstatning.
Helmelk inneholder mye mettet fett som barn over ettårsalderen ikke trenger. De har større behov for å fylle den lille plassen de har i magen med andre sunnere kilder til fett.
Enkelte barn kan ha større behov for mer energitett mat, men da er ikke helmelk den beste kilden. Barn trenger fettstoffer fra matvarer som inneholder mer umettet fett – som nøtter, margarin, peanøttsmør og makrell i tomat. Det er ikke dokumentert at helmelk er spesielt viktig for barn, derfor anbefales det heller ikke. Fettrik melk (>3 % fett) reduserer ikke inntaket av energi totalt i måltidet sammenliknet med lettmelk (1 % fett eller fettfri melk) (31, 32). Å erstatte vanlig melk med magre meieriprodukter har ikke uheldig effekt på øvrig matinntak (33). Langtidsstudier har ikke funnet at et kosthold med mindre mettet fett er negativt forbundet med barns vekst og utvikling (34). Studier har vist at barn som drikker eller spiser meieriprodukter generelt har en tendens til å bli mindre overvektige, men det er ikke dokumentert at det gjelder spesifikt fete meieriprodukter (35).
Kolesterolavleiringen i blodårene starter tidlig. Dermed vil det å begrense inntaket av mettet fett til under 10 E% allerede fra barnet er ett år være gunstig. Videre er inntak av lettmelk og skummet melk forbundet med lavere risiko for diabetes og forhøyede kolesterolnivåer. Å bytte ut fete meieriprodukter med magre produkter fra tidlig alder gir lavere LDL-kolesterol senere i livet (36).