Kroppsvekten bestemmes av forholdet mellom totalt kaloriinntak og aktivitetsnivå over tid. Alle dietter hvor en er i kaloriunderskudd vil gi vektnedgang. Studier viser at det er vanskelig å følge en diett i mer enn 6-12 uker, og etter en avsluttet diett øker risikoen for ny vektoppgang. Derfor er det viktig at du har en plan hvor du etter en diett trinnvis innfører matvarer som kan være en del av et varig sunt kosthold (9).
Fett er et kaloririkt næringsstoff – 9 kalorier (kcal) per gram sammenliknet med 4 kcal i proteiner og karbohydrater og 2 kcal i kostfiber. Ved å spise mindre fettrik mat vil derfor kaloritettheten i måltidene man spiser bli lavere; det vil si at man spiser færre kalorier per gram eller per bit, så lenge man ikke kompenserer ved å legge til mer av de andre næringsstoffene. Fett er også mindre mettende enn protein, karbohydrat og fiber. Mens proteiner gir en høyere forbrenning etter måltidet, øker fett forbrenningen lite.
Mange studier viser at fettreduserte dietter – definert som mindre enn 30 % av energiinntaket – er effektive for vekttap. Men det samme gjelder dietter med en høy prosentandel fett, og lite karbohydrater. Mange opplever et stort vekttap den første uken på en lavkarbo-høyfett-diett, som i stor grad skyldes væsketap forbundet med at karbohydratlagrene i kroppen tømmes. De fettrike diettene er imidlertid som regel også rike på protein, som er mer mettende enn både fett og karbohydrater.
Selv om mange går ned i vekt av å gå på en diett med en større andel fett, er det ikke vist at et høyt fettinntak forebygger vektøkning hos personer som ikke slanker seg (10). I randomiserte kontrollerte studier har det vært vist at 1 E% lavere fettinntak er forbundet med 0,2 kg mindre vektøkning over tid, i gjennomsnitt (11, 12).
Kunnskapsoppsummeringer har vist at det over tid (12 måneder) ikke er signifikant forskjell i vektreduksjon ved streng lavfett- eller høyfett-diett. Under nøye kontrollerte forhold, hvor alt matinntak veies og måles, ser det ut til å være en knapp fordel av å spise mindre fett, men i praksis er forskjellen ubetydelig (13).
Sett fra et helsemessig perspektiv er utfordringen med høyfett-dietter (som lavkarbo) at mange får et høyt inntak av mettet fett, og for lavt inntak av frukt, grønnsaker og grove kornprodukter. Grove kornprodukter, frukt og grønt inneholder kostfiber samt mange viktige vitaminer og mineraler, og et lavt inntak vil kunne føre til næringsstoffmangler. Dersom en skal følge en høyfett-diett, er det sannsynligvis mest gunstig for helsen å basere seg på plantebaserte fettkilder, slik at inntaket av umettede fettsyrer øker. Umettet fett er i motsetning til mettet fett knyttet til redusert risiko for hjerte- og karsykdommer (2, 3).
Et svært fettfattig kosthold kan også ha både gode og dårlige sider ernæringsmessig sett, avhengig av hva slags matvarer man spiser.
