Kapittel 10Er plantebaserte alternativer til fete meieriprodukter (f.eks. ost og fløte) sunnere enn de originale meieriproduktene?

Hvorvidt plantebaserte produkter er bedre kilder til fett for helsens skyld, avhenger av den vegetabilske kilden og hvordan produktet er sammensatt. Man kan imidlertid oppnå stor bedring i balansen mellom mettede og umettede fettsyrer i kostholdet ved å erstatte animalsk fett (utenom fisk) med vegetabilske fettkilder (3).

Ofte er de plantebaserte erstatningsproduktene basert på havre, soya eller kokos, i tillegg til å være tilsatt andre ingredienser, som oljer, sukker og konserveringsmidler, for å gi produktet samme egenskaper som de fete meieriproduktene. Melk og andre meieriprodukter inneholder en rekke viktige næringsstoffer som man ofte ikke finner naturlig i de plantebaserte erstatningene. Derfor må plantebaserte erstatninger eventuelt berikes med næringsstoffene. Noen deler plantebaserte erstatninger er tilsatt kokosolje og/eller palmeolje, som gir produktene en ugunstig fettprofil (høy andel av mettet fett og mindre umettet fett).

Energimessig er de fete meieriproduktene og plantebaserte erstatningsprodukter ganske like. Som tabell 1 nedenfor illustrerer, kan en ikke konkludere med at plantebaserte alternativer alltid er bedre enn de animalske, men heller at dette vil avhenge av ingrediensene de inneholder. Det er med andre ord behov for å vurdere hele matvaren og lese næringsdeklarasjonen.

Tabell 1. Eksempler på plantebaserte alternativer til meieriprodukter (per 100 g eller 100 ml).

Matfløte og alternativer til matfløte

Ost og alternativer til ost

Melk og alternativer til melk

Yoghurt og alternativer til yoghurt