4.3. Frisklivssentraler koster lite og kan hjelpe mange

Mål for helsegevinst og helsetap

Helsegevinst kan måles i form av kvalitetsjusterte leveår (Qulity Adjusted Life Years, QALY). Et kvalitets­justert leveår vil si et leveår med god helse. Helsetap kan måles i form av tapte leveår og leveår med nedsatt helse eller uførhet (Disability Adjusted Life Years, DALY). Målene, QALY og DALY, er basert på vurderinger av folks helsemessige livskvalitet ved ulike helsetilstander og benyttes ofte i forbindelse med samfunnsøkonomiske analyser av helsetiltak (162). Helsetapet i den norske befolkningen utgjør, sammen med helsetjenestekostnadene og produksjonstapet, de samfunnsøkonomiske kostnadene relatert til sykdom og ulykker (163).

Personer som er fysisk inaktive, røyker og er overvektige, kan forvente et tap på 15–25 leveår med god livskvalitet (QALY) (164). Personer som blir fysisk aktive, slutter å røyke og går ned i vekt kan vinne om­trent samme antall leveår med god livskvalitet. Det vil si at støtte til endring av levevaner og andre tiltak som bedrer kostholdet eller øker det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen, vil kunne være samfunns­øko­nomisk gunstig, og velferdsgevinsten potensielt stor. Det er imidlertid ikke lett å få dokumentert de langsiktige helseeffektene av tiltak som har som målsetting å endre levevaner (165). Under følger noen eksempler på effekt- og kostnadsvurderinger for ulike risikofaktorer og forebyggende tiltak.

Eksempler på effekt- og kostnadsvurderinger av forebyggende tiltak

En stor del av sykdomsbyrden (DALY) i Norge skyldes hjerte- og karsykdom, diabetes, kols, kreft, muskel- og skjelettplager, angst og depresjon (119). Dette er sykdommer som i stor grad har sammenheng med levevanene våre, og som både direkte og indirekte medfører et betydelig helse- og velferdstap gjennom tap av leveår og livskvalitet, tap av arbeidskraft og store kostnader til behandling i helsevesenet (164). Røyking, dårlig kosthold og for lite fysisk aktivitet er de viktigste risikofaktorene.

De samfunnsøkonomiske kostnadene ved røyking i Norge er anslått til å være opp mot 80 milliarder kr per år. I dette anslaget inngår en økonomisk verdsetting av ca. 150–180 000 tapte kvalitetsjusterte leveår (QALYs) (166). Totalt anslås samfunnskostnadene å være omtrent 700 mrd. norske kroner i form av velferdstap, 150 mrd. i form av produksjonstap, og 230 mrd. for behandlingskostnader.

Samlede samfunnsomkostninger relatert til sykdommer knyttet til fysisk inaktivitet, overvekt og usunt kosthold anslås til 1–2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) (36).

Fysisk aktivitet og kostholdsendring kan forebygge og være en effektiv behandling, eller del av behandling og rehabilitering av en rekke sykdommer (33;53;167).

Danske rapporter viser at dersom fysisk inaktive blir moderat fysisk aktive, vil det årlig kunne medføre ca. 2,5 millioner færre henvendelser til allmennpraksis (168), en betydelig reduksjon i innleggelser på sykehus (169), ca. 3 millioner færre fraværsdager (168), og mer enn 1000 færre tilfeller av førtidspensjon (169).

Oppfølging av fysisk aktivitet og kosthold over tre år gir flere kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og færre besøk hos fastlegen (170).

Kost- og mosjonsendringer kan forebygge utvikling av diabetes 2 hos risikopersoner (144;171–174), og være en like effektiv behandling som insulin hos personer med diabetes 2 (175). Det er dokumentert at støtte til endring av levevaner kan være billigere enn medikamentell behandling (176). Individuell kostveiledning gitt av ernæringsfysiolog kan gi en kostnads­besparelse (81). Målrettet kostholds­veiled­ning til personer med høyt kolesterol og/eller glukoseintoleranse, har vist seg å være mer kostnadseffektivt enn medikamenter (170;177;178).

Dersom det gjennomsnittlige saltforbruket reduseres med ca. 3 gram per dag, er det beregnet at antall nye tilfeller av hjerte-karsykdom vil minske med ca. 10 prosent. I tillegg vil ca. 400 000 færre personer få høyt blodtrykk og det blir færre tilfeller av hjerneslag (179;180). Dette tilsva­rer en årlig besparelse på 1–2 milliarder kroner (181).

Beregninger viser at en fysisk inaktiv 55-åring som øker aktivitetsnivået slik at han tilfredsstiller de nasjo­nale anbefalingene for daglig fysisk aktivitet, vil vinne ca. 4 QALY (182). En QALY tilsva­rer 1 million kroner (2012 kroner) (183). En 100 prosent stilling i frisklivs­sentralen koster ca. 650 000,– og hjelper i gjennomsnitt 98 personer pr år med å endre levevaner (114). De som bruker frisklivs­sentralens tilbud ville sannsynligvis ikke klart å endre sine levevaner på egen hånd. Dersom hver fulltidsstilling i frisklivs­sentralen hjelper minst en inaktiv person til et aktivitetsnivå lik de nasjonale anbefalingene, ser den sam­funnsøkonomiske gevinsten av innsatsen ut til å kunne være flere ganger stillingskostnaden. Gevins­ter knyttet til brukernes gunstige endringer i kosthold, tobakksbruk, kroppsvekt eller økt arbeids­del­takelse kommer i tillegg. Det samme gjelder frisklivs­sentralens innsats i det lokale folkehelsearbeidet.