4.5. Frisklivssentralen møter dagens helseutfordringer

I Norge preges sykdomsbildet av kroniske sykdommer som diabetes, kols, hjerte- og kar­syk­dom, kreft, muskel-skjelett- og psykiske plager og lidelser (94;119;120). Sosial isolasjon, ensom­het og mangel på sosial støtte, søvnvansker, overvekt og fedme er også sentrale utfordringer (185;186), som kan medføre dårlig helse og livskvalitet (36). Kreft og hjerte-karsykdommer tar flest liv. Samlet sett er muskelskjelett­lidelser den diagnose­grup­pen som «plager flest og koster mest» (71;187), og den vanligste årsaken til sykefravær og uførhet (188).

Søvnvansker er et utbredt helseproblem som, hvis det står på over tid, kan gi redusert over­skudd og livskvalitet (71;189). Én av syv voksne har kroniske søvnvansker (insomni), og ca. én av tre har ukentlige søvnvansker (77). Det anslås at omkring 85 prosent av dem som lider av søvnvansker forblir ubehandlet for denne tilstanden (71). Behandling uten medikamenter, som blant annet kan tilbys av frisklivssent­raler, gir bedre effekt både på kort og lang sikt (190–192).

De fire viktigste risikofaktorene for sykdommene som dominerer utfordringsbildet, er felles: usunt kosthold, fysisk inaktivitet, tobakk og risikofylt alkoholbruk (188;193;194). Vaner henger sammen. De som røyker er for eksempel også oftere overvektige og fysisk inaktive (195). Det forsterker risikoen for sykdomsutvikling.

Somatisk og psykisk helse henger sammen. Personer med psykiske lidelser har i større grad ugunstige levevaner; de røyker mer, er mindre fysisk aktive og har et dårligere kosthold enn befolkningen forøvrig. De har også økt sykelighet og dødelighet av somatiske sykdommer (196). Samtidig er somatisk sykdom, kroniske tilstander, smerter og søvnproblemer viktige risikofaktor for utvikling av psykiske helseprob­lemer (71). En helhetlig og helsefremmende tilnærming, slik frisklivs­sentralene tilbyr, er derfor viktig.

Dagens helseutfordringer kan i stor grad forebygges og mestres ved hjelp av støtte til livsstils­endring, sosiale nettverk og satsing på tiltak som fremmer sunne levevaner i befolkningen (95). For eksempel kan fysisk aktivitet bidra til at vi kan stå lenger i arbeid, at vi kan være selvhjulpne lengst mulig og redusere behovet for helse- og omsorgstjenester (34). I tillegg til tverrsektorielt og befolkningsrettet arbeid, er spesifikke tiltak i regi av helse- og omsorgstjenesten, slik som tilbudet i frisklivssentraler, nød­vendig (5;12). Frisklivs­sentralens tilbud tar utgangspunkt i brukerens målsetting og funksjon, den enkeltes behov og eventuell diagnose i planlegging og gjennomføring. De risikofaktorene og helseutfordringene som oftest fører til henvisning er overvekt, fysisk inaktivitet, diabetes type 2, muskel- og skjelettlidelser, hjerte- og karsykdom, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og psykiske lidelser, samt kombinasjoner av disse (67;124).

Det strukturerte tilbudet ved frisklivs­sentralen kan fremme psykiske helse og livskvalitet gjennom økt fysisk form, bedret kosthold, søvn, velvære, mestring og evne til å takle motgang og belastninger generelt (41). Det kan virke forebyggende slik at personer som har psykiske plager, eller viser tegn på psykisk lidelse, ikke utvikler klinisk sykdom. Deltakelse i kurs og gruppebaserte tilbud, kan være viktig for å etablere og styrke sosiale nettverk, og stimulere til at flere opplever sosial støtte.

Et økende antall personer har sammensatte helseutfordringer, det vil si mer enn en fysisk eller psykisk helseplage. Sykdomsspesifikk behandling blir ofte mer vektlagt enn en helhetlig tilnær­ming, selv om en helhetlig tilnærming ville gitt vesentlig større helsegevinst (95). Frisklivs­sent­ralen samarbeider systema­tisk med andre offentlige, private og frivillige aktører og har en helsefremmende, diagnoseuavhengig og helhetlig tilnærming i sitt tilbud. Det kan bidra til at brukere med sammensatte helseutfordringer får bedre utbytte av helsetjenestene, og gi større helsegevinst enn behandling rettet kun mot enkeltdiagnoser eller helseproblemer.

Det er et stort potensial i å forebygge fedme gjennom endring av levevaner hos personer som er over­vektige (KMI> 25) (197). Når fedme først er et faktum, gjør imidlertid biologiske mekanis­mer i kroppen det vanskelig å oppnå varig vektreduksjon (197). Støtte til endring av levevaner er viktig for denne grup­pen, men ofte må det også annen kostbar og langvarig behandling til. Forebyggende arbeid og tidlig støtte til endring av levevaner er derfor helt nødvendig for å redusere vektrelaterte helseplager og sykdom. Frisklivs­sentralene har spesiell kompetanse på endringsarbeid. God samhandling og kompe­tanse­utveksling mellom frisklivs­sentralen, fast­lege, NAV og spesialisthelsetjenesten er viktig i oppfølging av de som skal ha behandling for overvekt/fedme.