Beregn årsverk i skolehelsetjenesten på ungdomsskolen
Kalkulatoren er et pedagogisk verktøy som tar utgangspunkt i oppgavene som helsestasjons- og skolehelsetjenesten er pålagt gjennom lov eller forskrift. Den tidsberegner de helsefremmende og forebyggende oppgavene som er anbefalt i nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Kalkulatoren omfatter oppgaver for helsesykepleier, lege, fysioterapeut og kontorfaglig ressurs.
Kalkulatoren er et nyttig verktøy som kommunene kan velge å benytte. Den vil kunne bidra til bedre planlegging av skolehelsetjenesten på ungdomsskolen ved at den synligjør og tidsberegner oppgavene i nasjonal faglig retningslinje.
- Bruk kalkulator for bemanningsbehov i skolehelsetjenesten på ungdomskolen
- Se video som viser hvordan kalkulatoren kan brukes (2 minutter)
Beregn bemanningsbehov i jordmortjenesten på helsestasjon
Les om og ta i bruk verktøy:
Beregn bemanningsbehov på helsestasjon 0–5 år
Les om og ta i bruk verktøy:
Kort om beregningsverktøyene for bemanning
Verktøyene legger opp til at tjenesten selv legger inn tidsbruk på anbefalte oppgaver, og får ut et estimat på hvor mange årsverk, fordelt på relevant personell, som det er behov for. Helsedirektoratet har i tillegg angitt et anbefalt estimat for tidsbruk på oppgavene som det har vært mulig og hensiktsmessig å estimere tidsbruk på nasjonalt.
Verktøyene kan brukes nasjonalt, på kommunenivå eller for hver enkelt helsestasjon og tar utgangspunkt i oppgavene som helsestasjons- og skolehelsetjenesten er pålagt gjennom lov eller forskrift (forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten), samt det som anbefales i nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom, for svangerskapsomsorgen og barselomsorgen.
Dersom du synes bakgrunnsdokumentet er uklart, eller beregningsverktøyet ikke fungerer som det skal, håper vi at du vil sende en tilbakemelding til: Kristine.Hartvedt@helsedir.no.
Formål
Formålet med beregningsverktøyene er å:
- bidra til planlegging av virksomheten i tjenesten;
- synliggjøre oppgavene som er pålagt gjennom lov eller forskrift, eller som anbefales i de nasjonal faglige retningslinjene som gjelder for tjenesten, og;
- skape større bevissthet rundt hva tjenesten bruker tiden sin på.
Kommunens befolkningssammensetning, geografiske forskjeller og organisering av helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbudet vil påvirke bemanningsbehov i den enkelte deltjeneste. Verktøyene er tenkt til å kunne ivareta hver enkelt kommunes særskilte behov og ulike nasjonale situasjoner som påvirker tjenesten. Eksempler er koronapandemi og sammenslåing av kommuner som har berørt mange kommuner på ulik måte.
Metode
Innsiktsarbeid
Verktøyene er utviklet i samarbeid med relevante fagpersoner i tjenesten. Det er gjennomført innspillsmøter med ledere/fagledere og relevante fagpersoner i de ulike deltjenester, både fra små og store kommuner, og fra ulike deler av landet. I tillegg er det gjennomført samtaler med relevante forbund og foreninger. På bakgrunn av innspill og testing er verktøyene videreutviklet og tilpasset tjenestens behov.
Metode for tidsestimering
Beregningsverktøyet tar utgangspunkt å oppdatere tidsberegningene i IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, de nye nasjonal faglige retningslinjer og ved innspillsmøter med ansatte i tjenesten. For flere oppgavekategorier i verktøyet, har Helsedirektoratet angitt en anbefaling om hvor mye tid som bør settes av til den aktuelle oppgaven. Det er også lagt til tidsestimat for svangerskaps- og barselsomsorgen, i tråd med retningslinjer og innspill.
Helsedirektoratet har angitt et anbefalt tidsestimat for de oppgavene som det har vært mulig og hensiktsmessig å estimere tidsbruk på nasjonalt. Estimatene er basert på hva Helsedirektoratet mener er nødvendig for å utføre oppgavene tjenesten er pålagt gjennom lovverket, samt de anbefalte oppgavene i nasjonale faglig retningslinjer for helsestasjons- skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og svangerskap- og barselomsorg på en god og forsvarlig måte. Den enkelte deltjeneste må likevel vurdere hvordan oppgavene ivaretas best hos seg, og legge inn tidsestimat som gjenspeiler kommunens befolkningssammensetning og geografiske forskjeller best mulig.
Beregningene av tidsbruk på de ulike typene oppgaver må baseres på gjennomsnittsberegninger, og det er ikke meningen at verktøyet skal gjenspeile den enkeltes arbeidshverdag. Leder kan i samarbeid med de ansatte vurdere å dokumentere all tidsbruk på enkelte oppgaver over en periode, for å få mest mulig riktige tall. I den sammenheng kan det være lurt å beskrive hvilke oppgaver som ikke blir gjort, og hvor mye tid det trengs for å ivareta disse oppgavene. Man bør videre undersøke hvilke muligheter man har for å trekke ut data fra journalsystemene sine, og vurdere hvorvidt man dokumenterer på en måte som gjør det mulig å trekke ut ønsket statistikk.
Metode for beregning av bemanningsbehov
Helsepersonell: Tidsestimatene som legges inn i verktøyet omregnes til antall årsverk fordelt på ulike type helsepersonell. Det er lagt til grunn at ett årsverk med arbeidsuker på 37,5 timer (jordmor, helsesykepleier eller lege på fulltid) utgjør 1688 timer totalt, og for fysioterapeut på fulltid 1620 timer for arbeidsuker på 36 timer. Denne beregningen er basert på tall fra SSB og tar høyde for ferie og helligdager.
Merkantilt personell: Det er lagt inn i verktøyet at hvert årsverk for jordmor, helsesykepleier, lege eller fysioterapeut skaper et behov for en 20 prosent stilling med merkantilt personell. Dette er i tråd med beregninger i Utviklingsstrategien fra 2010 og ulike innspill fra feltet. Innsiktsarbeid viser at kommunene har utfordringer med å rekruttere fagpersoner til helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Merkantilt personell vil kunne bidra til at fagpersoner i tjenesten i størst mulig grad kan bruke tiden sin på oppgaver direkte knyttet til planlegging og oppfølging av barn, unge og gravide.
Det finnes mange relevante oppgaver for merkantilt personell, slik som å bemanne resepsjonen, brukerstøtte for IKT, oppfølging av journalsystem og elektronisk kommunikasjon, økonomioppgaver mm. Disse oppgavene gjøres gjerne av en autorisert helsesekretær eller kontorfaglig personell.
Begrensninger i verktøyet
Anbefalt bemanningsbehov som Helsedirektoratet legger til grunn er absolutt et minimum for å kunne følge nasjonale anbefalinger, og det er flere faktorer som kan forårsake at det reelle behovet for bemanning vil være høyere enn det summen i verktøyet tilsier.
Følgende elementer er IKKE tatt høyde for i beregningene og må tidsestimeres utenfor verktøyet for å gi et mer komplett bilde av bemanningsbehovet:
- Pauser (pauser er inkludert i verktøy for jordmor)
- Sykdom
- Leder/faglederstillinger
- Ledelsesoppgaver
- Oppgaver utover det som er pålagt i lov og forskrift eller anbefalt i retningslinjen (for eksempel smittevernoppgaver, oppgaver knyttet til asyl- og flyktninghelse eller særskilte prosjekter eller utprøvinger, mm.