Når barn og unge mellom 12 og 16 år underlegges psykisk helsevern med døgnopphold på grunnlag av foreldresamtykke, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4, og ikke selv er enig i tiltaket, skal spørsmålet om etablering av psykisk helsevern bringes inn for kontrollkommisjonen, jf. psykisk helsevernloven § 2-1 annet ledd. Se kommentaren til psykisk helsevernloven § 2-1 annet ledd der det fremgår at kommisjonen bør vurdere overprøving for barn før fylte 12 år.
Arenafleksibel behandling anses i denne sammenheng som døgnopphold, se Kontrollkommisjonens ansvarsområde og Helsedirektoratets brev 22. desember 2015, jnr. 14/6253. Barnet kan også senere be om at vernet skal opphøre, jf. forskriften § 60 annet ledd.
Kontrollkommisjonen skal automatisk foreta en prøving der barnet ikke er enig i behandlingen. Prøvingen er altså ikke avhengig av en skriftlig eller tydelig artikulert klage, det kan være nok at barnet muntlig eller fysisk uttrykker motstand mot innleggelsen. Dette innebærer at institusjonen og kontrollkommisjonen må etablere rutiner som sikrer at barnets eventuelle uenighet i innleggelse i psykisk helsevern hurtigst mulig blir kjent for kontrollkommisjonen.
Kontrollkommisjonens vedtak er i disse tilfellene en gyldighetsbetingelse for opprettholdelse av psykisk helsevern, men vernet kan etableres før kontrollkommisjonen har behandlet saken. Kontrollkommisjonen bør derfor behandle sakene raskt.
Kontrollkommisjonen skal la barnet uttale seg. Det bør også innhentes uttalelse fra barnets foreldre og institusjonen. Barnet har rett på fri advokathjelp, jf. psykisk helsevernloven § 1-7 tredje ledd.
Kontrollkommisjonen skal foreta en helhetsvurdering av hva som anses å være til det beste for barnet. Det bør i slike saker tas stilling til om den mindreåriges nektelse bør respekteres ut fra en helhetsvurdering av tilstand og alder, de fremsatte grunnene for å nekte, samt behandlingens planlagte varighet og intensitet. I vurderingen vil det videre være naturlig å se hen til vilkårene for etablering av tvungent psykisk helsevern.
Reglene om karenstid i phvl. § 6-4 åttende ledd knytter seg til de avgjørelsene som omtales i phvl. § 6-4 første ledd, dvs. saker om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern. Avgjørelser etter phvl. § 2-1 annet ledd omfattes altså etter ordlyden ikke av reglene i phvl. § 6-4. Likheten i sakstype taler imidlertid for å tolke inn tilsvarende karenstid også for slike klagesaker. Det vil likevel innebære at der det er kommet til nye omstendigheter, vil barnet kunne be om og kontrollkommisjonen foreta en ny prøving av samtykket, før det har gått seks måneder.