Forskningsgrunnlag:
- Systematisk litteratursøk i 2014 fant 3 systematiske oversikter som var relevante (Jälevik 2010, Lygidakis 2010, Dashash et al., 2014)
- Oppdatert søk i 2019 identifiserte en systematisk oversikt (Garot et al., 2018), en konsensusartikkel (Lygidakis et al., 2010)
- En primærstudie (Schmalfuss et al., 2016), en systematisk oversikt og meta analyse (Schwendicke et al., 2018) og en utredning av Socialstyrelsen 2014 ble identifisert ved eget søk.
Prevalens og diagnostikk - Molar Incisor Hypomineralisation (MIH)
Den systematisk oversiktsartikkelen av Jälevik 2010, ble vurdert til å ha lav metodologisk kvalitet. Oversikten inkluderte 24 studier og konkluderte med at det ikke var mulig å sammenligne funn i studiene på grunn av stor variasjon i diagnostiske kriterier og indekser brukt for å registrere MIH, aldersgrupper som ble undersøkt etc.
En systematisk oversikt og meta-analyse (Garot et al., 2018) undersøkte om hypomineralisert emalje på andre primære molarer er et prediktivt tegn på MIH. Fem studier ble inkludert i meta- analysen og 14 i den systematiske oversikten. Selv om studiene var heterogene (varierende antall deltagere og karies risiko), så var konklusjonen at hypomineralisert emalje på andre primære molarer er prediktivt for MIH og at tidlig deteksjon og forebyggende tiltak kan redusere komplikasjoner ved MIH.
En studie blant 16 åringer (n=794) i Nord- Norge (Schmalfuss et al., 2016) fant 13,9% forekomst av MIH. Dette stemmer overens med gjennomsnittlig forekomst av MIH på 13,1% funnet i en systematisk litteraturoversikt og metaanalyse, basert på 99 studier med 113 144 personer fra 42 land (Schwendicke et al., 2018). Forfatterne påpekte samtidig at det var signifikante forskjeller mellom land og regioner, noe som delvis kan forklares ved metodeforskjeller som ulik indeks, ulik alder i gruppene og ulik kariesforekomst.
Behandling og oppfølging (MIH)
En systematisk litteraturoversikt med lav til moderat metodologisk kvalitet, inkluderte 11 studier og konkluderte med at kunnskap om behandling av MIH er begrenset til kasus-rapporter og få kliniske studier. Individuelt rettede forebyggende programmer kan utsette behov for restaurerende behandling og lindre evt. symptomer hos pasientene. Kompositt ble anbefalt som førstevalg ved behandling av mildt til moderat affiserte av tenner og i alvorlige tilfeller av MIH anbefales det midlertidige løsninger frem til permanente løsninger kan benyttes(Lygidakis 2010).
Best clinical practice guidance utarbeidet av EAPD i 2010 (Lygidakis et al., 2010) omhandler prevalens, diagnostikk, etiologi og behandling av MIH hos barn og unge. Dokumentet er ikke kunnskapsbasert i sin helhet, men har klinisk relevans. Når det gjelder de alvorlig affiserte molarene anbefales også bruk av stålkroner, ekstraksjon eller protetikk.
Behandling av dentale utviklingsforstyrrelser
En systematiske Cochrane oversikt (Dashash et al., 2014) hadde som formål å sammenligne forskjellige restaureringsmaterialer og teknikker som brukes i behandling av tenner med Amelogenesis imperfecta. Søket fant ingen studier som tilfredsstilte inklusjonskriteriene om randomiserte kliniske studier
Utredning fra Statens beredning för medicinsk och social utvärdering, Sosialstyrelsen, Sverige, 2014, konkluderer med at det mangler vitenskapelig støtte for at en type restaureringsmateriale gir bedre behandlingsresultat enn andre ved behandling av mineraliseringsforstyrrelser i emalje og dentin hos barn og unge. Basert på observasjonsstudier konkluderte rapporten:
- Genetiske mineraliseringsforstyrrelser restaureres fortrinnsvis med fyllingsmaterialer eller protetiske erstatninger
- Ervervede mineraliseringsforstyrrelser restaureres med fyllingsmaterialer eller protetiske erstatninger og med bleking eller mikroabrasjon av tannemalje
- Mineraliseringsforstyrrelser med ukjent etiologi restaureres med fyllingsmaterialer eller protetiske erstatninger eller mikroabrasjon av tannemalje
Dokumentasjon av litteratursøk 2014 (PDF)
Dokumentasjon av oppdatert litteratursøk 2019 (PDF)
Referanser
- «Behandling av mineraliseringsstörningar i emalj och dentin en systematisk kartläggning av restaureringsmaterial för barn- och ungdomstandvården», Sosialstyrelsen, Sverige, 2014
- Lygidakis NA : Treatment modalities in children with teeth affected by molar-incisor enamel hypomineralisation (MIH):A systematic review. Eur Arch Paediatr Dent 2010;11(2):65-74
- Jalevik B : Prevalence and Diagnosis of Molar-Incisor- Hypomineralisation (MIH): A systematic review. Eur ArchPaediatr Dent 2010;11(2):59-64
- Lygidakis NA, Wong F, Jälevik B, Vierrou A-M, S. Alaluusua S, Espelid I. Best Clinical Practice Guidance for clinicians dealing with children presenting with Molar-Incisor-Hypomineralisation (MIH) An EAPD Policy Document. Eur Arch Paediatr Dent. 2010 Apr;11(2):75-81.
- Garot E, Denis A, Delbos Y, Manton D, Silva M, Rouas P. Are hypomineralised lesions on second primary molars (HSPM) a predictive sign of molar incisor hypomineralisation (MIH)? A systematic review and a meta-analysis. J Dent 2018;72:8-13
- Schmalfuss A, Stenhagen KR, Tveit AB, Crossner CG, Espelid I.Canines are affected in 16-year-olds with molar-incisor hypomineralisation (MIH): an epidemiological study based on the Tromsø study: "Fit Futures" Eur Arch Paediatr Dent 2016 Apr;17(2):107-13.
- Schwendicke F, Elhennawy K, Reda S, Bekes K, Manton DJ, Krois J. Global burden of molar incisor hypomineralization. J Dent 2018 Jan;68:10-18.
- Dashash M, Yeung CA, Jamous I, Blinkhorn A : Interventions for the restorative care of amelogenesis imperfecta in children and adolescents. Cochrane Database Syst Rev 2013;(6):CD007157