Tann- og munnundersøkelser av barn og unge

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Tannlege eller tannpleier bør

foreta
Diagnostisk tann- og munnundersøkelse
av barn og unge ved bestemte aldre.
- Utenom de nevnte aldre bør statusundersøkelse foretas etter individuell risikovurdering (pdf).
- Ved 3—årsalder bør undersøkelsen foretas tidligst mulig etter barnets fødselsdato.
fastsette intervall mellom statusundersøkelser til minimum ett og maksimum to år
være varsom med å sette langt
tiden mellom to statusundersøkelser av tenner og munn
- ved 5—årsalder grunnet forventet frembrudd av seksårsmolarene
- i tenårene fordi kariesrisiko generelt er høyere i denne perioden.
innkalle barn og ungdom mellom statusundersøkelser hvis de har behov for ekstra forebygging,
stanse utvikling av karies uten å borre, dvs. behandle emaljekaries (initialkaries) med fluorider eller fissurforsegling og samtidig motivere pasienten til å endre uheldige tannhelsevaner og gi opplæring i tannpuss som effektivt fjerner bakteriebelegg på tennene.
eller annen oppfølging
revurdere undersøkelsesintervallet ved hver statusundersøkelse og når barnet er ferdigbehandlet.

Tannlege eller tannpleier skal

samarbeide med pasient og foresatte om undersøkelsen, eksempelvis fastsettelse av undersøkelsesintervall og informasjon om konsekvenser av ikke å følge anbefalt intervall jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4.

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon- og skolehelsetjenesten anbefaler at barn får munnundersøkelse ved ved helsestasjon når de er 6 uker, 6 måneder, 1 år og 2 år.

Den som foretar statusundersøkelser skal ha kompetanse til å gjennomføre undersøkelsen på en god og forsvarlig måte jf. helsepersonelloven § 4. Se anbefalingen standardisert prosedyre ved statusundersøkelser.

Statusundersøkelse inneholder:

oppdatering av anamnese
klinisk undersøkelse av tenner, munn og kjever
vurdering av røntgenopptak, kliniske fotos, prøvetaking
diagnostisering av orale sykdommer
registrering av eventuelle funn som kan indikere vold eller overgrep mot barnet, se egen anbefaling
plan for forebyggende tiltak, ikke-operativ kariesbehandling, annen behandling, og eventuelt henvisning til spesialist
risikovurdering (karies, bittutvikling mm) og fastsettelse av tidspunkt for neste statusundersøkelse.

Risikovurdering for individuell fastsettelse av undersøkelsesintervall

Skjemaet risikovurdering og fastsetting av neste statusundersøkelse (PDF) er utarbeidet for denne retningslinjen.
Sjekklisten risikofaktorer av betydning for neste statusundersøkelse (PDF) er utarbeidet for denne retningslinjen med utgangspunkt i forskningsgrunnlaget:
- "Nationale kliniske retningslinjer for fastlæggelse af intervaller mellem diagnostiske undersøgelser i tandplejen"
- "Recall interval between routine dental examinations.

Grunnlag for vurdering av undersøkelsesintervall:

kariesrisiko og kariesaktivitet se anbefaling om vurdering av karesrisiko.
gingivitt, periodontitt, annen oral sykdom
bitt- og okklusjonsutvikling
generell sykdom, langvarige helseutfordringer og/eller habiliteringsbehov
barnets eller ungdommens behov
egenomsorg eller foresattes omsorg for barnets tannhelse
respons på behandling og oppnådd resultat

Langt intervall opp mot to år

ved ingen eller liten karieserfaring, der det over tid har vist seg at pasient/foresatte kan ivareta den orale helsen, og der risikofaktorer er under kontroll.

Ekstra oppfølging utenom statusundersøkelser

Vurder behovet for:

endring av tannhelseatferd, se anbefaling om Motiverende intervju
stanse utvikling av karies uten å borre, dvs. behandle emaljekaries (initialkaries) med fluorider eller fissurforsegling og samtidig motivere pasienten til å endre uheldige tannhelsevaner og gi opplæring i tannpuss som effektivt fjerner bakteriebelegg på tennene.
akutt og ordinær behandling av manifest karies
oppfølging av andre forhold, annen behandling
henvisning til spesialist
utfør tiltakene i samme seanse så langt det lar seg gjøre

Diagnostikk — vær oppmerksom ved følgende aldre:

5-årsalder:

Primære molarer har etablert approksimale kontakter. Karies i approksimale flater på molarer er fortsatt et problem hos noen barn.

6–7-årsalder:

Første permanente molar erupterer – tidlig diagnostikk av okklusalkaries er viktig.

8–10-årsalder:

Første permanente molar har etablert kontakt med andre primære molar. Karies distalt på andre melkemolar øker risiko for karies i første permanente molar. BW er ofte nødvendig for å oppdage slike lesjoner.
Røntgenundersøkelse i 9-årsalder ved mistanke om agenesier.
Erupsjon av hjørnetenner i overkjeven følges og kontrolleres. Ta orthoradialt bilde og peilebilde hvis hjørnetenner i overkjeven ikke kan palperes i 10-årsalder.

12–14-årsalder:

Det er kort tid siden erupsjon av premolarer og andre permanente molar. Risiko for utvikling av karies i permanente tenner er størst de første årene etter frembrudd. Dette gjelder også i populasjoner med lav kariesforekomst.

15–17-årsalder:

Første og andre molar har hatt approksimal kontakt noen år, og faren for utvikling av karies approksimalt i andre molar er størst de første årene etter erupsjon.
Isaksson et al 2013 fant at 50 % av de initiale karieslesjonene ved 15-årsalder utviklet seg til manifest karies ved 20-årsalder.

18-årsalder:

Tidspunktet for å forlate hjemmet nærmer seg for mange, og tilbudet om oppsøkende og gratis behandling i den offentlige tannhelsetjenesten opphører.

Forskningsgrunnlaget dokumenterer at karies og feil i tannutvikling og tannerupsjon, er de største utfordringene for barn og unge.

Det er behov for å følge opp kariesprogresjon, effekten av ikke-operativ behandling og tannerupsjon for å kunne intervenere på riktig tidspunkt. Statusundersøkelse ved de angitte aldre og ellers etter individuell risikovurdering, kan gi helsegevinst ved at sykdom diagnostiseres tidlig. Undersøkelse av alle barn ved bestemte aldre er et sikkerhetsnett i forkant av aldersperioder med høy kariesrisiko og tannfrembrudd eller bittutvikling.

15 år er valgt som indikatorkull fordi mye kariestilveksten skjer fra 12–15 år og videre til 18 år. 15 år er ofte valgt som årskull i studier, og Sverige har dette som indikatorkull.

Den faglige begrunnelsen omfatter også behovet for god statistikk. Statistikken som publiseres i dag er ikke alltid representativ for helsetilstanden i populasjonen fordi den i mange fylker baseres på et skjevt utvalg av pasienter. Statistikken er lett tilgjengelig og benyttes av media og myndigheter.

Anbefalingen legger grunnlag for bedre statistikk som gir et mer korrekt bilde av sykdomsutbredelsen, fordeling av sykdom i befolkningen og endring over tid.

Statistikken har betydning for tannhelsetilbudet til barn og unge gjennom å fremskaffe grunnlag for:

evaluering av tannhelsetilbudet
planlegging av tiltak som det allokeres ressurser til
utarbeidelse av folkehelseprofiler til kommunene som en del av folkehelsearbeidet
overvåke tannhelsen nasjonalt og internasjonalt.

Folkehelseinstituttet har i oppdrag å utarbeide folkehelseprofiler til kommunene, noe de ikke ønsker å gjøre ut fra nåværende statistikk. De trenger data som gir et best mulig totalbilde av kariessituasjonen i hver kommune som en del av folkehelsearbeidet.

Gjennomføring av en statusundersøkelse krever kompetanse til å diagnostisere de vanligste orale sykdommer, følge med i tann- og bittutvikling, oppdage og diagnostisere tannstillings- og okklusjonsavvik. Kunnskap om generelle sykdommer/tilstander som påvirker tannhelsen er en forutsetning for at de kan oppdages og tiltak kan iverksettes til rett tid, for eksempel henvisning til spesialist.

Ledelsen i den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for å organisere undersøkelser slik at de utføres forsvarlig, og den enkelte tjenesteutøver har et selvstendig ansvar for å vurdere sitt faglige handlingsrom. Utvikling av godt samarbeid i tannhelseteamet der utøverne er trygge på hverandre og har lav terskel for å konsultere andre i teamet, vurderes å være gunstig og kvalitetshevende.

Undersøkelsesintervall lengre enn 24 måneder anbefales ikke fordi barnets eller ungdommens livssituasjon og sykdomsrisiko kan endre seg, og fordi andre forhold enn karies bør vurderes regelmessig hos barn og unge.

Undersøkelsesintervall kortere enn 12 måneder er unødvendig. Noen barn har behov for å komme hyppigere til tannklinikken for ikke-operativ behandling, forebyggende tiltak eller annet, men ikke for en statusundersøkelse.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

reduksjon av helsemessige ulikheter og tidlig diagnostisering av sykdom/tilstander, fordi tiltaket utgjør et sikkerhetsnett
mer representativt bilde av sykdom-/tannhelsetilstanden i populasjonen og derved høyere kvalitet i tannhelsetilbudet

Ulemper:

kan medføre økt tidsbruk til undersøkelser noen steder

Det vurderes at fordelene veier opp for ulempene.

Kvalitet på dokumentasjonen

Moderat.

Verdier og preferanser

Det antas å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.

Den relative viktigheten av seks utfall er vurdert etter en skala fra 1 til 10:

Karies: 9
Tannerupsjon: 9
Malokklusjon/bittavvik: 9
Utviklingsavvik: 9
Mineraliseringsforstyrrelser: 9
Erosjoner: 9

Ressurshensyn

Anbefalingen medfører endring av praksis i flere fylker. I oppstart av ny praksis kan det være behov for å endre årsplaner, noe som øker de administrative kostnadene i en overgangsfase. Tiltaket antas å ikke få budsjettkonsekvenser.

KOSTRA-tall viser at 82 % (155 000) av barna i indikatorkullene 5, 12 og 18 år var planlagt innkalt i 2017, og seks prosent av disse møtte ikke. Utenom indikatorkullene var det 68 % (692 500) av barn 3-18 år som ble undersøkt/behandlet, og åtte prosent av det totale antallet møtte ikke. Av dette kan beregnes at 76 % (768 800) var planlagt innkalt til statusundersøkelse. Alle 3-åringer blir innkalt.

Av dette følger at fylkene «i dag» i gjennomsnitt planlegger å innkalle 82 % av 5-, 12- og 18-åringene, 76 % av 15-åringene og 100 % av 3-åringene, det vil si 265 400 barn totalt. Økningen i antall barn i indikatorkullene som undersøkes etter «ny praksis» kan beregnes til 45 000, noe som utgjør 72 % av et årskull.

Innkalling av barn etter individuell risikovurdering tilpasses planen om innkalling av indikatorkullene. Det kan medføre at noen barn får lengre, og noen får kortere undersøkelsesintervall. Den faste planen om årlig innkalling av alle barn i indikatorkullene, samt minimumsgrense på 1 års undersøkelsesintervall, kan være rasjonelt og medføre mindre bruk av tid til vurdering og planlegging av undersøkelser. Det er vanskelig å vite hvor mye disse faktorene vil slå ut, men en eventuell økning i antall barn som innkalles til statusundersøkelser er sannsynligvis mindre enn 45 000 barn på landsbasis. Konsekvensene for det enkelte fylke er avhengig av innkallingspraksis i dag og organisering av ny praksis.

48. M. Shwartz, H. G. Grondahl, J. S. Pliskin, J. Boffa. A longitudinal analysis from bite-wing radiographs of the rate of progression of approximal carious lesions through human dental enamel. Archives of oral biology. 1984. 29. 7. 529-36.

63. C. M. Pine, J. J. ten Bosch. Dynamics of and diagnostic methods for detecting small carious lesions. Caries research. 1996. 30. 6. 381-8. 10.1159/000262348.

76. I. Mejare, H. Stenlund. Caries rates for the mesial surface of the first permanent molar and the distal surface of the second primary molar from 6 to 12 years of age in Sweden. Caries research. 2000. 34. 6. 454-61. 10.1159/000016623.

77. I. Mejare, C. Kallest l, H. Stenlund. Incidence and progression of approximal caries from 11 to 22 years of age in Sweden: A prospective radiographic study. Caries research. 1999. 33. 2. 93-100. 10.1159/000016502.

94. H. P. Lawrence, A. Sheiham. Caries progression in 12- to 16-year-old schoolchildren in fluoridated and fluoride-deficient areas in Brazil. Community dentistry and oral epidemiology. 1997. 25. 6. 402-11.

101. Poulsen S Koch G. Paediatric dentistry: a clinical approach. 2009.

134. Sundhedsstyrelsen i Danmark. Nationale kliniske retningslinjer for fastlægelse af intervaller mellem diagnostiske undersøgelser i tandpleien. 2013. dk/publ/Publ2013/10okt/NKRIntervalDiagnusTandpleje.pdf.

137. J. Coulter, A. Richardson. Normal eruption of the maxillary canine quantified in three dimensions. European journal of orthodontics. 1997. 19. 2. 171-83.

138. National Institute of Clinical Excellence NICE Clinical guideline 19. Dental recall. Recall interval between routine dental examinations", Clinical guideline 19. 2004. http://guidance.nice.org.uk/CG19.

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Tannlege eller tannpleier bør vurdere barnets eller ungdommens kariesrisiko ut fra faglig skjønn og ta i betraktning

om barnet har særlige behov eller bruker legemidler som øker kariesrisiko. Konsekvensene av karies er ofte mer alvorlig for disse barna enn for andre barn.
karies i dentinet (tannbenet; innenfor emaljen)
; karieserfaring (
mål for omfanget av karies som en person har og har hatt på et gitt tidspunkt. Små bokstaver brukes for melketenner, og store for permanente tenner. (d/D: Decayed Teeth - antall tenner med ubehandlet karies, m/M: Missed Teeht - tenner som er trukket/mistet pga. karies). f/F: Filled Teeth - tenner med fylling pga. karies, t/T: Teeth - tenner)
) og
summen av nye karieslesjoner som oppstår og utvikling av allerede eksisterende lesjoner
Karies i emaljen. Inndeles i grad 1 og 2, hvor 1 er ytterste og 2 er innerste halvdel av emaljen.
; omfanget av lesjoner, om lesjoner er aktive eller om de er behandlet og under kontroll
nylig frembrutte tenner, særlig molarer. De har størst risiko for å utvikle karies to–fire år etter frembrudd.
tannpussen. Se etter plakk og gingivitt, snakk med pasient og foresatte og kartlegg rutiner og holdninger. Benytt gjerne samtalemetoden motiverende intervju, se egen anbefaling
kostholdet; mellommåltider, sukkerinntak, brus- og godterivaner
barnets eller foresattes kunnskap, motivasjon og holdninger til tannhelse.

På grunnlag av kariesrisiko og andre forhold bør tannlege eller tannpleier

fastsette intervallet til neste statusundersøkelse
vurdere behovet for ekstra oppfølging med forebyggende tiltak eller behandling av initialkaries.

Forskningsgrunnlaget viser at mange forhold har betydning for kariesutvikling hos barn. Det er begrenset dokumentasjon på hvor god kariesprediksjon er. På individnivå er «klinisk skjønn», klinikerens vurdering av flere risikofaktorer vist å være god i risikobedømmelse for karies. Tidligere og nye karieslesjoner (karieserfaring) er den enkelt-prediktoren som fungerer best i alle aldre. Identifisering av barn med lav kariesrisiko er mer treffsikkert enn identifisering barn med høy risiko.

Fordi kariesrisiko kan være feilvurdert og fordi risikoen kan endre seg over tid, anbefales det å gjøre en risikovurdering hver gang barnet er til undersøkelse og eventuelt ved konsultasjoner som ledd i oppfølging av barnet.

9. L. K. Wendt, A. L. Hallonsten, G. Koch. Oral health in pre-school children living in Sweden. Part III--A longitudinal study. Risk analyses based on caries prevalence at 3 years of age and immigrant status. Swedish dental journal. 1999. 23. 1. 17-25.

13. A. Wandera, S. Bhakta, T. Barker. Caries prediction and indicators using a pediatric risk assessment teaching tool. ASDC journal of dentistry for children. 2000. 67. 6. 408-12, 375.

17. R. Valaitis, R. Hesch, C. Passarelli, D. Sheehan, J. Sinton. A systematic review of the relationship between breastfeeding and early childhood caries. Canadian journal of public health = Revue canadienne de sante publique. 2000. 91. 6. 411-7.

22. S. Twetman, L. G. Petersson. Interdental caries incidence and progression in relation to mutans streptococci suppression after chlorhexidine-thymol varnish treatments in schoolchildren. Acta odontologica Scandinavica. 1999. 57. 3. 144-8.

27. E. A. Thibodeau, D. M. O'Sullivan. Salivary mutans streptococci and caries development in the primary and mixed dentitions of children. Community dentistry and oral epidemiology. 1999. 27. 6. 406-12.

28. E. A. Thibodeau, D. M. O'Sullivan. Salivary mutans streptococci and incidence of caries in preschool children. Caries research. 1995. 29. 2. 148-53. 10.1159/000262057.

29. R. Tham, G. Bowatte, S. C. Dharmage, D. J. Tan, M. X. Lau, X. Dai, K. J. Allen, C. J. Lodge. Breastfeeding and the risk of dental caries: a systematic review and meta-analysis. Acta paediatrica (Oslo, Norway : 1992). 2015. 104. 467. 62-84. 10.1111/apa.13118.

31. J. Tenovuo, P. Hakkinen, P. Paunio, C. G. Emilson. Effects of chlorhexidine-fluoride gel treatments in mothers on the establishment of mutans streptococci in primary teeth and the development of dental caries in children. Caries research. 1992. 26. 4. 275-80. 10.1159/000261451.

33. M. Tellez, J. Gomez, S. Kaur, I. A. Pretty, R. Ellwood, A. I. Ismail. Non-surgical management methods of noncavitated carious lesions. Community dentistry and oral epidemiology. 2013. 41. 1. 79-96. 10.1111/cdoe.12028.

46. R. E. Smith, V. M. Badner, D. E. Morse, K. Freeman. Maternal risk indicators for childhood caries in an inner city population. Community dentistry and oral epidemiology. 2002. 30. 3. 176-81.

52. L. Sanchez-Perez, J. Golubov, M. E. Irigoyen-Camacho, P. A. Moctezuma, E. Acosta-Gio. Clinical, salivary, and bacterial markers for caries risk assessment in schoolchildren: a 4-year follow-up. International journal of paediatric dentistry. 2009. 19. 3. 186-92.

57. S. R. Saemundsson, G. D. Slade, A. J. Spencer, M. J. Davies. The basis for clinicians' caries risk grouping in children. Pediatric dentistry. 1997. 19. 5. 331-8.

60. J. R. Radford, H. M. Ballantyne, Z. Nugent, D. Beighton, M. Robertson, C. Longbottom, N. B. Pitts. Caries-associated micro-organisms in infants from different socio-economic backgrounds in Scotland. Journal of dentistry. 2000. 28. 5. 307-12.

61. M. J. Prendergast, J. F. Beal, S. A. Williams. The relationship between deprivation, ethnicity and dental health in 5-year-old children in Leeds, UK. Community dental health. 1997. 14. 1. 18-21.

78. I. Mejare, S. Axelsson, G. Dahlen, I. Espelid, A. Norlund, S. Tranaeus, S. Twetman. Caries risk assessment. A systematic review. Acta odontologica Scandinavica. 2014. 72. 2. 81-91. 10.3109/00016357.2013.822548.

80. T. A. Marshall, S. M. Levy, B. Broffitt, J. J. Warren, J. M. Eichenberger-Gilmore, T. L. Burns, P. J. Stumbo. Dental caries and beverage consumption in young children. Pediatrics. 2003. 112. 3 Pt 1. e184-91.

89. S. Lim, W. Sohn, B. A. Burt, A. M. Sandretto, J. L. Kolker, T. A. Marshall, A. I. Ismail. Cariogenicity of soft drinks, milk and fruit juice in low-income african-american children: a longitudinal study. Journal of the American Dental Association (1939). 2008. 139. 7. 959-67; quiz 995.

98. M. S. Kramer, I. Vanilovich, L. Matush, N. Bogdanovich, X. Zhang, G. Shishko, M. Muller-Bolla, R. W. Platt. The effect of prolonged and exclusive breast-feeding on dental caries in early school-age children. New evidence from a large randomized trial. Caries research. 2007. 41. 6. 484-8. 10.1159/000108596.

107. Irish Oral Health Services Guideline Initiative. Strategies to prevent dental caries in children and adolescents: evidence-based guidance on identifying high caries risk children and developing preventive strategies for high caries risk children in Ireland. 2009. http://guideline.gov/content.aspx?f=rss&id=15858.

110. H. Iida, P. Auinger, R. J. Billings, M. Weitzman. Association between infant breastfeeding and early childhood caries in the United States. Pediatrics. 2007. 120. 4. e944-52. 10.1542/peds.2006-0124.

116. R. Harris, A. D. Nicoll, P. M. Adair, C. M. Pine. Risk factors for dental caries in young children: a systematic review of the literature. Community dental health. 2004. 21. 1 Suppl. 71-85.

118. M. Grindefjord, G. Dahllof, B. Nilsson, T. Modeer. Prediction of dental caries development in 1-year-old children. Caries research. 1995. 29. 5. 343-8. 10.1159/000262090.

126. C. A. Feldens, M. R. Vitolo, L. Drachler Mde. A randomized trial of the effectiveness of home visits in preventing early childhood caries. Community dentistry and oral epidemiology. 2007. 35. 3. 215-23. 10.1111/j.1600-0528.2006.00337.x.

131. J. A. Disney, J. R. Abernathy, R. C. Graves, S. M. Mauriello, H. M. Bohannan, D. D. Zack. Comparative effectiveness of visual/tactile and simplified screening examinations in caries risk assessment. Community dentistry and oral epidemiology. 1992. 20. 6. 326-32.

136. J. Cunha-Cruz, J. Scott, M. Rothen, L. Mancl, T. Lawhorn, K. Brossel, J. Berg. Salivary characteristics and dental caries: evidence from general dental practices. Journal of the American Dental Association (1939). 2013. 144. 5. e31-40.

144. B. A. Burt, S. Pai. Does low birthweight increase the risk of caries? A systematic review. Journal of dental education. 2001. 65. 10. 1024-7.

150. P. Barsamian-Wunsch, J. H. Park, M. R. Watson, N. Tinanoff, G. E. Minah. Microbiological screening for cariogenic bacteria in children 9 to 36 months of age. Pediatric dentistry. 2004. 26. 3. 231-9.

167. Review of methods of identification of high caries risk groups and individuals. Federation Dentaire Internationale Technical Report No. 31. International dental journal. 1988. 38. 3. 177-89.

168. Scottish Intercollegiate Guideliness Network (SIGN) Dental interventions to prevent caries in children. 2014. http://www.sign.ac.uk.

187. Strategies to prevent dental caries in children and adolescents guidance on identifying high caries risk children and developing preventive strategies for high caries risk children in Ireland. Irish Oral Health Services Guideline Initiative. 2009. https://www.lenus.ie/handle/10147/83488.

191. S T Reisine, W Psoter. Socioeconomic status and selected behavioral determinants as risk factors for dental caries.. Journal of dental education. 2001. 65. 10. 1009-16.

192. D M O'Sullivan, E A Thibodeau. Caries experience and mutans streptococci as indicators of caries incidence.. Pediatric dentistry. 18. 5. 371-4.

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Tannhelsepersonell bør

ta
røntgen av tenner i sidesegmentene, oftest for å stille kariesdiagnose på flater som vender mot hverandre (approksimalflater) eller i tyggeflater (okklusalkaries)
(BW) av barn over 4 år ved statusundersøkelse av tenner og munn, hvis det er nødvendig for å stille diagnose av
- karies
  «mellom tenner» i sidesegmentene, dvs. flater på jeksler som vender mot hverandre
  på tenner i kontakt. Initialkaries her kan bare diagnostiseres ut fra BW
- karies i jekslers tyggeflater
  - i tillegg til visuell inspeksjon
- periodontitt
- agenesier

Behandlingsansvarlig skal i henhold til strålevernforskriften gjøre en individuell berettigelsesvurdering.

Berettigelsesvurdering

I henhold til strålevernforskriften § 39 skal det gjøres en individuell berettigelsesvurdering før røntgen tas. Røntgen er berettiget dersom de samlede diagnostiske fordelene for individet er større enn ulempene som strålebruken medfører. Fordeler og risiko ved alternative metoder for samme formål, som innebærer liten eller ingen eksponering for ioniserende stråling, skal vurderes.

I 2018 publiserte Statens strålevern Veileder om strålebruk innen odontologi.

Utdrag fra veilederen om berettigelsesvurdering: «Berettigelsen av medisinsk strålebruk skal alltid vurderes for den enkelte pasient (individuell berettigelsesvurdering) og før pasienten eksponeres. Vurderingen skal ta utgangspunkt i kliniske opplysninger, pasientens symptomer, planlagt behandling etc.

Eksempler på dental strålebruk som ikke er berettiget:

Gjentagelse av røntgenundersøkelser som allerede er utført uten at det foreligger en ny klinisk problemstilling.
Røntgenundersøkelser der det er usannsynlig at resultatet får konsekvenser for diagnostikk eller behandlingen av pasienten, for eksempel gjentagende røntgenundersøkelser i forbindelse med ulike typer av pasientoppfølgning.
Rutineundersøkelser med røntgen uten at det er vurdert individuelt berettiget (f.eks. OPG eller fullstatus røntgen på alle nye pasienter).»

Individuell berettigelsesvurdering skal ta utgangspunkt i kliniske opplysninger

Kliniske opplysninger er ikke synonymt med klinisk undersøkelse. Opplysningene kan komme fra pasienten, fra journalen eller fra en klinisk undersøkelse. Tannlege/tannpleier avgjør om berettigelsesvurderingen kan gjøres på grunnlag av journalopplysninger/opplysninger fra pasienten, eller om det bør gjøres en klinisk undersøkelse.

BW kan være unødvendig/uberettiget hvis:

det kan stilles kariesdiagnose uten røntgen
det er kort tid siden BW er tatt og disse bildene kan benyttes til diagnostisk formål ved statusundersøkelsen.
barnet er under 5 år
det er andre forhold som tilsier at BW er unødvendig eller ikke mulig å ta.

Det er ikke nødvendig å dokumentere i journalen at individuell berettigelsesvurdering er gjort.

Tidlig diagnostikk av karies

Kariessykdommen er av en slik karakter, til forskjell fra mange andre sykdommer, at den ikke kan oppdages av pasienten før den er synlig eller gir symptomer. Da kan prosessen ha kommet så langt at den er irreversibel og deler av tannvevet er gått tapt. Derfor skal barn og unge innkalles regelmessig, jamfør tannhelsetjenesteloven, til undersøkelse for å oppdage karies i tidlige stadier.

Generelt vil barn ha nytte av tidlig kariesdiagnostikk fordi sykdommen kan stanses eller reverseres i tidlig fase ved behandling med fluor eller fissurforsegling og motivasjon til god tannhelseatferd.

Se Diagnostikk av karies utarbeidet av UiO.

Opplæring av personell i røntgenopptak

Tannhelsepersonell som foretar røntgenopptak skal ha den kunnskapen og kliniske treningen som er nødvendig for å få god teknisk kvalitet på bildene. Det er dokumentert at bildekvaliteten har stor betydning for god diagnostikk og er avgjørende for nytten av røntgenundersøkelsen.
Røntgenopptak av små barn kan være utfordrende. De fleste barn mestrer å ta BW-opptak ved 5 år, men for noen kan det være problematisk. Derfor skal personell som tar opptak av små barn ha god kunnskap og trening i dette.

Erfaren tannlege eller tannpleier på klinikken kan benyttes til oppfrisking av kunnskap og veiledning. Ved behov for ekstern bistand kan spesialister i kjeve- og ansiktsradiologi eller pedodonti være nyttige.

Forskningsgrunnlaget viser at bruk av røntgenbilder (BW) i kariesundersøkelse øker antall registrerte approksimale lesjoner med to til åtte ganger. I tillegg gir BW god informasjon om dentinkaries i okklusale flater.

Kariessykdommen er av en slik karakter til forskjell fra mange andre sykdommer, at den ikke kan oppdages av pasienten før den er synlig eller gir symptomer. Da kan sykdommen ha kommet så langt at den er irreversibel. Tidlig diagnostikk har generelt stor nytte for barnet, fordi sykdommen kan stanses eller reverseres i et tidlig stadium ved behandling med fluor eller fissurforsegling og motivasjon til god tannhelseatferd. Nyere forskning tyder på at forekomsten av initialkaries blant ungdom kan være høy og at mange initialkarieslesjoner utvikler seg. I en svensk studie ble det funnet at halvparten av de initiale karieslesjonene ved 15-årsalder utviklet seg til manifest karies ved 20-årsalder (Isaksson et al 2013).

Redusert kariesforekomst kan medføre at noen ikke vil ha nytte av BW-røntgen. På den andre siden vil forlengete undersøkelsesintervaller gjør det mer aktuelt å ta BW siden barnets kariesrisiko kan endre seg. Statusundersøkelse er en diagnostisk undersøkelse, og BW vil ofte være nødvendig for å stille kariesdiagnose i sidesegmentene. BW er også nyttig for å oppdage eller diagnostisere periodontitt og andre tilstander hos barn og unge som for eksempel agenesier og retinerte tenner.

I henhold til strålevernforskriften skal det alltid gjøres en berettigelsesvurdering av behovet for røntgen, se detaljer under Praktisk.

Beskrivelse av inkluderte studier

Forskningsgrunnlaget er basert på to retningslinjer som begge ble vurdert til å ha moderat til lav metodologisk kvalitet

«Selection criteria for dental radiography» fra Faculty of General Dental Practice i UK i 2013
EAPD guidelines for use of radiographs in children, utarbeidet av European Academy for Paediatric Dentistry (EAPD) i 2003.

Kariesdiagnostikk

Det er vist at bruk av røntgenbilder (BW) i kariesundersøkelse øker antall registrerte approksimale lesjoner med to til åtte ganger. I tillegg gir røntgenbilder (BW) god informasjon om karies i dentin under okklusale flater. God teknisk kvalitet på røntgenbildene og god diagnostikk er avgjørende for nytten av røntgenundersøkelsen (retningslinjen Selection criteria for dental radiography 2013).

EADP guidelines 2003 skriver at røntgenbilder ikke skal tas rutinemessig, det vil si at røntgenbilder (BW) for barn med lav kariesrisiko vil ha liten diagnostisk verdi. Det anbefales ulike intervaller mellom røntgenopptak etter barnets alder og kariesrisiko.

Dokumentasjon av søk etter retningslinjer (PDF)

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Tannlege eller tannpleier bør

følge en standardisert prosedyre ved statusundersøkelse av barn og unge, se Den gode undersøkelsen
utføre kvalitetsmessig gode undersøkelser på barn og unge ved å
- etablere gode relasjoner til barn, ungdommer og foresatte. Benytt gjerne prinsippene i motiverende intervju (MI) i kommunikasjonen.
- informere om basisforebygging; tannpuss med fluortannkrem og kosthold
- være oppmerksom på om barnet
  - kan være utsatt for mishandling, overgrep eller omsorgssvikt, se egen anbefaling
  - kan ha tannbehandlingsangst eller andre angstlidelser
- innhente grundig anamnese av medisinske, sosiale og odontologiske forhold
- undersøke tenner og munnhule (intraoralt) og hode-hals region (ekstraoralt)
- diagnostisere karies og annen
  sykdom i munnen. De vanligste som kan forbygges er karies (hull), tannkjøttbetennelse (gingivitt) og betennelse i tannens støttevev (periodontitt)
- vurdere risikofaktorer som har betydning for barnets orale helse, neste undersøkelsesintervall og behovet for ekstra oppfølging
- vurdere henvisning til spesialist i pedodonti, andre tannlegespesialister eller andre.

Forskningsgrunnlaget viser at karies og feil i tannutvikling og tannerupsjon er de største utfordringene for barn og unge. Viktige elementer i undersøkelsen er derfor vurdering av eksisterende karies hos barnet og risikoen for fremtidig utvikling av sykdommen. Systematisk oppfølging av tannerupsjon og bittutvikling er viktig for å forebygge komplikasjoner.

En standardisert prosedyre kan bidra til å redusere uhensiktsmessig variasjon. Den kan sikre at mer sjeldne sykdommer/tilstander oppdages, for eksempel periodontitt eller mineraliseringsforstyrrelser, og at intervensjon iverksettes til rett tid. Prosedyren kan dessuten medføre at barn som har vært utsatt for mishandling, overgrep eller omsorgssvikt oppdages av tannhelsetjenesten.

3. Tann- og munnundersøkelser av barn og unge

Barn og unge bør få statusundersøkelse av tenner og munn ved 3, 5, 12, 15 og 18 år og ellers etter individuell vurdering

Tannhelsepersonell bør vurdere kariesrisiko ved statusundersøkelse av barn og unge

Barn og unge over 4 år bør få BW-røntgen ved statusundersøkelse hvis det er nødvendig for å stille diagnose

Tannhelsepersonell bør følge en standardisert prosedyre ved statusundersøkelse av barn og unge