9. Barnemishandling, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt av barn og unge

Mer informasjon om opplysningsplikten til barnevernet  

• Helsedirektoratets rundskriv Helsepersonelloven med kommentarer. Her omtales blant annet «alvorlig omsorgssvikt», under bokstav a):
  • Hva som omfattes av begrepet «omsorgssvikt», og som dermed utløser en plikt til å melde fra til barneverntjenesten vil alltid avhenge av forholdene rundt det enkelte barnet. I en del tilfeller vil det være klart at barnet befinner seg i en situasjon som utløser plikt til å melde fra til barneverntjenesten. I andre tilfeller vil dette være vanskeligere å vurdere. Det er ikke lett å trekke absolutte grenser mellom akseptabel og uakseptabel omsorg. Alvorlighetsgraden og antallet forsømmelser barnet utsettes for, må vurderes. Det er også av betydning om forsømmelsene er sporadiske eller vedvarende.
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har blant annet informasjon om hvordan en rent praktisk melder fra, lenke til digital melding og mulighet til nedlastning av meldeskjema. 

Ring gjerne barnevernet for å informere at du sender melding eller hvis du er usikker på om du skal sende melding. Som hovedregel skal opplysninger til barnevernet gis skriftlig. Unntaket er dersom det er akutt fare for barnets liv og helse.

Barnevernstjenesten skal gi tilbakemelding til den som melder innen 3 uker. jf. Barnevernsloven §13-3 (lovdata.no) 

Journalføring 

Opplysninger som er nødvendige for å oppfylle tannhelsepelsepersonellets opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov skal journalføres, jf. journalforskriften.

Avvergelsesplikten

Opplysningsplikten til politiet gjelder «når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom». Det er ikke de samme vilkårene som når en har opplysningsplikt til barnevernet. Avvergelsesplikten etter straffeloven § 196 gjelder for alle, ikke bare helsepersonell.

Å snakke med barn og handle ved en bekymring  

• Kunnskapskilder
  • nasjonal faglig retningslinje Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge
  • Hvordan snakke med barn om vold, kapittel i veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress NKVTS. 
• Det å snakke med barn alene kan være avgjørende for om barnet forteller om vold eller overgrep.
• Når barnet har fortalt noe, så ikke fortell det videre til andre før det er avtalt med barnet om hva, når, hvordan og til hvem det skal fortelles.

Undersøkelse og oppfølging av barnet

• Ta foto og/eller mikrobiologiske prøver hvis det er mulig. Foto av eventuelle skader kan eventuelt tas med målestokk. Du kan også tegne på eget ark som er vedlagt journalen.
• Ta eventuelt mikrobiologisk prøve ved slimhinnelesjoner, særlig de som er uforklarlige, for å avkrefte differensialdiagnoser, se pediatriveiledere. Prøvene sendes laboratorium for nærmere undersøkelse. Spesialist i pedodonti kan gi veiledning
• følg opp barnet odontologisk.

Eksempler på differensialdiagnoser ved ulike tegn i munnen:

• Slimhinnefunn: brennkopper (Impetigo contagiosa), munnsår (Herpes simplex), mononukleose (Epstein-Barr infeksjon).
• Alvorlig karies: Ulike emaljemineraliseringsforstyrresler som eksempelvis Amelogenesis Imperfecta og alvorlig Molar incisor hypomineralisation (MIH)
• Blåmerker: hemangiomer, blødningsforstyrrelser og blålige fødselsmerker.

Vurdering av bekymringsmelding når barn ikke møter 

Det at barn eller unge ikke møter til avtalt time til tross for tiltak fra tannhelsepersonell, er ikke alene nok som begrunnelse for å  melde til barnevernet. Det må foreligge annen eller andre grunner i tillegg.

Hvis barnet ikke har vært på tannklinikken tidligere kan det være vanskelig å vurdere om det er grunn til å tro at barnet er utsatt for vold. Her er noen eksempler på forhold som kan gi grunn til mistanke, i tillegg til «ikke-møtt»;

• barnet har vært innkalt tidligere og ikke møtt, og det har ikke vært mulig å komme i kontakt eller få respons fra foreldrene 
• barnet har søsken med alvorlig karies eller tegn på vold eller omsorgssvikt
• du har kjennskap til noe i barnets familie som gir bekymring
• noe annet som bekymrer deg. Snakk gjerne med barnevernet om dette, uten å opplyse barnets navn eller andre forhold som kan røpe hvem barnet er. 

Andre kilder om vold og overgrep

Se kapitlet «Vold og overgrep mot barn» i veileder om vold i nære relasjoner, utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Se også lenke til nettsider som benyttes av det pediatriske og pedodontiske fagmiljøene i Norge. 

• Child protection and the dental team (CPDT). Engelske barnespesialister med forskningskompetanse står bak det faglige innholdet. Det er opplysninger her som ikke finnes andre steder, for eksempel mange gode illustrasjonsfoto, lenker til nyttig litteratur og andre webapplikasjoner.
• Royal College of Paediatrics and Child Health (RCPCH). Benyttes mye av barneleger og i pediatriutdanningen.

Odontologiske undersøkelser ved Statens barnehus

Se Felles retningslinjer for Statens Barnehus, pkt 5.2.6 Odontologiske undersøkelser begjært av påtalemyndigheten. 

Rettsodontologiske undersøkelser gjennomføres på oppdrag fra påtalemyndigheten. Tannlegen som gjennomfører undersøkelsen opptrer som en sakkyndig oppdragstaker og ikke på vegne av pasienten. Opplysninger som tannlegen innhenter som sakkyndig vil i utgangspunktet ikke være taushetsbelagte for oppdragsgiveren.

Pasienten kan reservere seg mot at det blir foretatt en sakkyndig vurdering, med mindre det finnes lovhjemmel som gir grunnlag for at sakkyndig vurdering likevel skal foretas.

Det er bare opplysninger som er innhentet i forbindelse med det konkrete sakkyndigoppdraget som utleveres til oppdragsgiver. Dersom tannlege har opplysninger om barnet som tannlegen har fått i behandlingssammenheng tidligere, skal ikke disse gis videre til oppdragsgiver med mindre pasienten, eventuelt foresatte, samtykker.

Helsedirektoratet har utgitt informasjon om helsepersonells vitneplikt for domstolene og fylkesnemnda.

Eksempel på relevant opplæring av tannlege som skal utføre rettsodontologiske undersøkelser, er kurs i strafferett og straffeprosess, såkalt B-kurs.

Deling av opplysninger med foresatte?

I utgangspunktet gjelder de generelle reglene, det vil si at foreldre har rett på informasjon når barnet er under 16 år.  Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal informasjon ikke gis til foreldre eller andre som har foreldreansvaret når pasienten eller brukeren av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.

Uavhengig av pasientens eller brukerens alder, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, dersom tungtveiende hensyn til pasienten eller brukeren taler mot det.

Dokumentar om overgrep

Sant & Usant har produsert filmen Alt det jeg er, om ei jente som ble seksuelt misbrukt fra hun var 6 til 12 år av sin stefar, som ble dømt for overgrepene. Filmen følger henne fra hun er 18 til hun er 20 år, og viser hvor viktig det er for Emilie å stå frem med sin historie, og hvor vanskelig det er for samfunnet å ta imot henne. Filmen berører ulike sektorer som politi og påtalemyndighet, skole, NAV og kommunal oppfølging. Filmen gir et godt innblikk i det tverrfaglige samarbeidet rundt Emilie.

Tannhelsetenesta kompetansesenter - TkVestland samarbeider med filmskaperne om hvordan filmen kan benyttes til å øke tannhelsepersonells kompetansen innen dette feltet. 

Tann- og munnundersøkelse

se beskrivelse av statusundersøkelse i Praktisk under egen anbefaling.

Eksempel på innhold i samarbeidsavtaler med barnevernsinstitusjoner

Avtalen er forankret i en avtale på ledernivå, se egen anbefaling.

Det er regelmessige møter eller kontakt mellom tannhelsepersonell og ansatte ved institusjonen for å sørge for at

• tannhelsepersonell gir opplæring og veiledning av institusjonenes ansatte i tannpuss med fluortannkrem og forebyggende tiltak for barn og unge ved institusjonen
• tannhelsepersonell etablerer godt samarbeid med barn og unge ved institusjonen og følger opp det forebyggende arbeidet
• ansatte ved institusjonene har oversikt over beboernes avtaler med tannklinikken og følger opp at de møter til avtalte timer
• institusjonene gir tannklinikken beskjed om beboere som flytter inn og ut av institusjonen.

Samarbeidsavtale med Statens Barnehus

Se mal for samarbeidsavtale (PDF) mellom barnehus og helseforetaket som er utpekt til å gi bistand til Statens barnehus. Malen er utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid med barnehusene, lokale helseforetak og politidirektoratet, for å sikre likeverdige utredninger i alle barnehusene.

Malen kan brukes som utgangspunkt for en mal for den offentlige tannhelsetjenesten og Statens Barnehus

Eksempler på opplæringstiltak 

• Snakke er eksempel på øving i samtaler med barn om vanskelige tema. Verktøyet retter seg mot ansatte som jobber med barn og unge i ulike tjenester. Det tar utgangspunkt i øvelser som gjelder å snakke med barn og unge ved mistanke om vold og overgrep.
• RVTS Nord har utviklet e-læringskurset Vold og seksuelle overgrep mot barn. Det har til hensikt å gjøre ansatte i barnehage og skole tryggere når det gjelder det å snakke med barn, for å kunne avdekke vold og seksuelle overgrep, og til å melde vold og seksuelle overgrep videre til barnevern og politi.

Ressursmiljøer: 

• Regionale odontologiske kompetansesentre, se adressen til alle sentrene her. Psykologer og andre ved sentrene kan gi råd om hvilke kurs eller tiltak som passer for tannhelsetjenesten. 
• Fylkene i Region Vest har etablert kompetansenettverk Vest «Tannhelse, omsorgssvikt og overgrep mot barn», i samarbeid med RVTS Vest, Statens Barnehus i Bergen og Stavanger og Universitetet i Bergen.
• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS 
• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, se blant annet Hvordan snakke med barn om vold
• Sentre mot seksuelle overgrep (SMSO), sentre mot incest med flere.