Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Muntlig kommunikasjon mellom helsepersonell bør være strukturert for å ivareta pasientsikkerheten, samt forebygge misforståelser og uønskede hendelser. Dette gjelder både intern kommunikasjon i akuttmottak, innad på sykehuset, samt ekstern kommunikasjon knyttet til konsultasjoner og overganger mellom tjenestenivåer.
Helsepersonell bør ha nødvendig kompetanse for strukturert muntlig kommunikasjon, som inneholder elementer av teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger.
Egnede metoder for å sikre kunnskap og ferdigheter i muntlig kommunikasjon er angitt under.
Kommunikasjon mellom helsepersonell kan sikres ved bruk av ISBAR som står for:
Identifisering
Presenter deg med navn, tittel og funksjon
Avdeling eller enhet
Pasientens navn og fødselsdato
S – Situasjon
Kort beskrivelse av problemet eller situasjon og grunnen til kontakt. Med denne beskrivelsen skal du få mottakerens oppmerksomhet.
B – Bakgrunn
Gi en kortfattet sykdomshistorie av alle relevante momenter fram til nå. Dette kan være diagnoser, avklaringer, behandling og så videre.
A – Aktuell tilstand
Beskriv den aktuelle statusen ut fra de vitale parameterne etter A-B-C-D-E-oppsummering
Informer om aktuelle endringer i pasientens tilstand
Si hva du tror er problemet
Til videre behandling
R – Råd
Hva vil du ha hjelp med?
Hvor fort trenger du hjelp?
Må personen du søker hjelp fra komme omgående?
Bli enige om en felles plan. Gjenta og forsikre deg om at det er felles forståelse av den videre planen eller rådet.
Kommunikasjon ved mottak av teampasient kan sikres ved bruk av metoden closed loop
Closed loop kommunikasjon er en anbefalt metode for informasjonsutveksling ved mottak av teampasient. Metoden bidrar til å sikre at avsender får bekreftelse på at informasjonen som ble formidlet er forstått og hørt av mottakeren, slik den var ment å bli forstått. Prosessen starter ved at avsender formidler en beskjed, og at mottaker lytter og gir tilbakemelding på at beskjeden er mottatt ved å gjenta denne. Avsender får da sin bekreftelse og har mulighet til å korrigere dersom det har oppstått en misforståelse/mistolking av beskjeden som ble gitt.
God kommunikasjon oppnås ved at helsepersonell jobber godt sammen i reelle pasientsituasjoner. I tillegg er trening/simulering nyttig for å sikre kunnskap og ferdigheter i metoden. Det avsettes tid til jevnlige evalueringer av den utførte kommunikasjonen. Ledelsen ved akuttmottak følger opp med nødvendige tiltak for å forbedre kommunikasjonen.
Strukturert kommunikasjon mellom helsepersonell i akuttmottak kan bidra til å forhindre avvik og uønskede hendelser. Kommunikasjonen tar høyde for risiko for misforståelser ved bruk av "stammespråk", forkortelser og lokale variasjoner i uttrykksform. Formålet med anbefalingen er å sikre muntlig overføring av informasjon mellom helsepersonell. Både avsender og mottaker av informasjon må kunne metodikken. Metoden bidrar til at helsepersonell snakker samme språk og forebygger misforståelser, noe som er gunstig for helsepersonellet og pasienten. Ferdigheter i bruk av strukturert kommunikasjon er vesentlig i alle situasjoner der helsepersonell kommuniserer om pasienters tilstand og videre forløp, spesielt i forbindelse med akutt kritisk sykdom og ved overlevering av pasientansvar til andre.
Dersom det er nødvendig på grunn av pasientens helsetilstand skal helsepersonell samarbeide og samhandle, jamfør Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 4 (lovdata.no). Forsvarlighetskravet innebærer at relevant og nødvendig informasjon må gis til helsepersonell som skal yte helsehjelp til pasienten. Den som skal yte helsehjelp plikter på sin side å sørge for å få tilgjengeliggjort nødvendig informasjon. Kravene gjelder også overlevering av muntlig informasjon. Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) § 25 (lovdata.no) presiserer at taushetsplikten ikke gjelder når informasjonsutveksling er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.