https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8843<h2 class="ms-rteElement-H2B">Systemrettet samarbeid: Skolehelsetjenesten bør ha et systemrettet samarbeid med skolen<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Skolehelsetjenesten bør ha et systemrettet samarbeid med skolen for å bidra til å sikre elevene et godt fysisk og psykososialt miljø.</p><p>Der det ikke allerede er et etablert samarbeid med skolen, bør skolehelsetjenesten ta initiativ til et slikt samarbeid.</p><p>Skolehelsetjenesten bør delta i skolens arbeid med å planlegge tiltak på universelt-, gruppe- og individnivå.<br></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13285" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-13285" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13285" class="rasjonale"><p><em>Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa. </em></p> <p>Skolen skal sørge for et godt fysisk og psykososialt miljø på skolen, jf. opplæringslova § 9a-2 og § 9a-3.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[141] Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV-1998-07-17-61. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61" data-pmid="" data-ref-id="96103" data-url="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61">[141]</cite></span></p> <p>Skolehelsetjenestens tilbud til barn og ungdom skal blant annet omfatte samarbeid med skolen om tiltak som fremmer et godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever, og bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span></p> <p>Skolehelsetjenesten skal i samarbeid med skolens personell, elever og foreldre skape en helsefremmende skole gjennom å fremme godt lærings- og arbeidsmiljø med hensyn til helse, trivsel og sikkerhet. Tiltakene gjelder hele skolemiljøet, både fysisk og psykososialt, innendørs og utendørs (merknader til forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3).</p> <p>Skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-4,</p> <p>Skolehelsetjenesten må være kjent med opplæringsloven kapittel 9a, Elevane sitt skolemiljø, og med kravene i forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[141] Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV-1998-07-17-61. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61" data-pmid="" data-ref-id="96103" data-url="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61">[141]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[142] Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. FOR-1995-12-01-928. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928" data-pmid="" data-ref-id="96104" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928">[142]</cite></span></p> <p>Skolehelsetjenesten skal i samarbeid med elever, foreldre, skolens personell og øvrige samarbeidspartnere arbeide for å identifisere elever med helsemessige problemer som har sammenheng med skolesituasjonen (merknader til forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3).</p> <p>For å oppfylle plikten til samarbeid med skolen og de øvrige pliktene skolehelsetjenesten har etter forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj., bør skolehelsetjenesten etablere et systemrettet samarbeid med skolen, samt utarbeide samarbeidsrutiner og felles planer.</p> <h3>Hvorfor bør skolehelsetjenesten ha et systemrettet samarbeid med skolen?</h3> <p>Et samarbeid som bygger på struktur, tydelig arbeidsfordeling og gode rutiner med rolleavklaring, har større mulighet for å fungere på lang sikt enn når samarbeidet er tilfeldig og personavhengig.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[144] Campbell H., Macdonald S. : The school health service in Fife: a survey of the views of school head and guidance teachers. Public health 1995;109(5):319-26" data-pmid="" data-ref-id="96106" data-url="">[144]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1177/010740830202200108" data-label="[147] Hjälmhult E, Wold B, Samdal O : Skolehelsetjenesten og helsefremmende arbeid: Samarbeid mellom helsesøstre og lærere ved de norske skolene i «Europeisk nettverk av Helsefremmende skoler». Nord J Nurs Res 2002;22(1):42-46" data-pmid="" data-ref-id="96109" data-url="http://njn.sagepub.com/content/22/1/42.short">[147]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[139] Vägledning för elevhälsan. Stockholm: Socialstyrelsen og Skolverket; 2014. 2014-10-2" data-pmid="" data-ref-id="96117" data-url="">[139]</cite></span></p> <p>Hensikten med et samarbeid er å skape en mergevinst og bedre kvalitet i de tiltak og handlinger i virksomhetene som sikrer barn og unge et godt skole- og oppvekstmiljø.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[150] Å høre til: virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning; 2015. NOU 2015:2. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96112" data-url="https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf">[150]</cite></span></p> <p>Skolehelsetjenesten bør være er en viktig samarbeidspartner for skolen.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[150] Å høre til: virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning; 2015. NOU 2015:2. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96112" data-url="https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf">[150]</cite></span> Skolehelsetjenesten skal være sentral i det helsefremmende og forebyggende arbeidet med å sikre et godt psykososialt skolemiljø for alle elever, og skal ha et helthetlig blikk på kompetanse om helse, oppvekst og livskvalitet. Videre skal den være en støtte for barn og unge i en sårbar fase og bidra til å hindre frafall i videregående opplæring. Når skolehelsetjenesten er lett tilgjengelig på skolen, kan tjenesten avdekke problemer tidligere og nå frem til alle barn og unge uavhengig av sosial bakgrunn. Skolehelsetjenesten kan håndtere helsemessige problemstillinger som står i veien for læring.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1001/jamapediatrics.2013.5441" data-label="[148] Wang LY, Vernon-Smiley M., Gapinski MA, Desisto M., Maughan E., Sheetz A. : Cost-benefit study of school nursing services. JAMA pediatrics 2014;168(7):642-8" data-pmid="" data-ref-id="96110" data-url="">[148]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1177/1059840511429684" data-label="[146] Hill NJ, Hollis M. : Teacher time spent on student health issues and school nurse presence. The Journal of school nursing : the official publication of the National Association of School Nurses 2012;28(3):181-6" data-pmid="" data-ref-id="96108" data-url="">[146]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1111/j.1746-1561.2010.00563.x" data-label="[143] Baisch MJ, Lundeen SP, Murphy MK : Evidence-based research on the value of school nurses in an urban school system. The Journal of school health 2011;81(2):74-80" data-pmid="" data-ref-id="96105" data-url="">[143]</cite></span> Undersøkelser viser at samarbeidende personell ønsker økt tilstedeværelse av helsesøster på skolen og i undervisning.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[149] Winland J., Shannon A. : School staff's satisfaction with school health services. The Journal of school nursing : the official publication of the National Association of School Nurses 2004;20(2):101-6" data-pmid="" data-ref-id="96111" data-url="">[149]</cite></span></p> <p>På skoler der skolehelsetjenesten er tilgjengelig, øker den proaktive og universelle jobbingen mot alle elever. Samarbeidet med skolen blir bedre og gir også større mulighet til å delta i utarbeidelse skolens planer.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[145] og omsorgsdepartementet H : Fremtidens primærhelsetjeneste: nærhet og helhet. Meld. St. 26 (2014–2015). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/d30685b2829b41bf99edf3e3a7e95d97/no/pdfs/stm201420150026000dddpdfs.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96107" data-url="https://www.regjeringen.no/contentassets/d30685b2829b41bf99edf3e3a7e95d97/no/pdfs/stm201420150026000dddpdfs.pdf">[145]</cite></span> Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873#lavterskeltilbud:-barn-og-ungdom-skal-ha-et-lett-tilgjengelig-lavterskeltilbud-i-helsestasjon%2c-skolehelsetjeneste-og-helsestasjon-for-ungdom"><u>anbefalingen Lavterskeltilbud</u>.</a></p> </div><div id="<p>Systemrettet samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skolen er <strong>viktig og grunnleggende </strong>for at skolehelsetjenesten skal kunne gjennomføre sine pålagte oppgaver og følge anbefalingene i denne retningslinjen.</p> <p><br> Et godt systemrettet samarbeid er en spesielt viktig forutsetning for det helsefremmende arbeidet som gjelder hele elevpopulasjonen eller grupper av denne. Dette gjelder særlig for følgende anbefalinger:</p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#oversikt:-skolehelsetjenesten-bør-ha-oversikt-over-elevenes-helsetilstand">Oversikt</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-i-undervisning-i-grupper-eller-klasser-i-den-utstrekning-skolen-ønsker-det">Undervisning</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#besøk-på-hfu:-skolehelsetjenesten-bør-tilby-alle-ungdomsskoleelever-å-besøke-helsestasjon-for-ungdom">Besøk på HFU</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#foreldremøter:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-med-helseinformasjon-på-skolens-foreldremøter">Foreldremøter</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#psykososialt-miljø:-skolehelsetjenesten-bør-bidra-i-skolens-arbeid-med-tiltak-som-fremmer-et-godt-psykososialt-miljø">Psykososialt miljø</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#mat-og-måltider:-skolehelsetjenesten-bør-bidra-til-gode-rammer-rundt-skolemåltidet-og-mattilbudet-i-skolen">Mat og måltider</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#fysisk-aktivitet:-skolehelsetjenesten-bør-bidra-til-at-barn-og-ungdom-kan-være-fysisk-aktive">Fysisk aktivitet</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#tobakk,-alkohol-og-andre-rusmidler:-skolehelsetjenesten-bør-bidra-i-skolens-arbeid-med-universelle-tiltak-for-å-forebygge-bruk-av-tobakk,-alkohol-og-andre-rusmidler">Tobakk, alkohol og rusmidler</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#skilsmissegrupper:-skolehelsetjenesten-kan-tilby-gruppesamtaler-for-å-støtte-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd-mellom-foreldre">Samlivsbrudd</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#bekymringsfullt-fravær:-skolehelsetjenesten-bør,-i-samarbeid-med-skolen,-bidra-til-å-følge-opp-elever-med-bekymringsfullt-fravær">Bekymringsfullt fravær</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#skolestartundersøkelsen:-alle-barn-bør-få-tilbud-om-en-helsesamtale-og-en-somatisk-undersøkelse-på-1.-trinn">Skolestartundersøkelsen</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#helsesamtale-8.-trinn:-alle-ungdomsskoleelever-bør-få-tilbud-om-en-helsesamtale-på-8.-trinn">Helsesamtale 8. trinn</a></li> <li>Oppfølgende samtaler</li> </ul> <p><br> <strong>Det systemrettede samarbeidet mellom skolehelsetjenesten og skolen bør ha som mål å oppnå<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[150] Å høre til: virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning; 2015. NOU 2015:2. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96112" data-url="https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf">[150]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[139] Vägledning för elevhälsan. Stockholm: Socialstyrelsen og Skolverket; 2014. 2014-10-2" data-pmid="" data-ref-id="96117" data-url="">[139]</cite></span>:</strong></p> <ul> <li>Felles verdigrunnlag</li> <li>Felles forståelse av begreper</li> <li>Avklaring av roller og ansvar</li> <li>Kjennskap til hverandres regelverk</li> </ul> <p>Samarbeidet bør blant annet innebære <strong>at skolehelsetjenesten deltar i aktuelle fora i skolen</strong>, for eksempel:</p> <ul> <li>Møter med skolens ledelse og pedagogisk personale</li> <li>Skolens planleggingsdager</li> <li>Skolens ressursteam, tverrfaglige team og møter med rådgivere, sosiallærer og lærere</li> <li>Elevrådsmøter og foreldremøter, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg og skolefritidsordning (SFO)/Aktivitetsskole, i den utstrekning det er aktuelt</li> <li>Fora om frafall i videregående skole og tiltak for å hindre frafall fra skolen</li> </ul> <h3><br> <br> Miljørettet helsevern</h3> <p>Det systemrettede samarbeidet med skolen bør innebære at skolehelsetjenesten bidrar til at skolen oppfyller kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[142] Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. FOR-1995-12-01-928. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928" data-pmid="" data-ref-id="96104" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928">[142]</cite></span></p> <p>For mer informasjon om kravene, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-til-forskrift-om-miljorettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler">Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler</a>.</p> <h3><br> Legemiddelhåndtering</h3> <p>Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-4.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span></p> <p>Det innebærer at skolehelsetjenesten skal bidra i å utarbeide rutiner om forsvarlig oppbevaring, administrering og utdeling av legemidler på skolen, herunder rutiner for opplæring av personellet på skolen som skal bistå elevene med medisineringen.</p> <p>Forskriften gir ikke personell i skolehelsetjenesten plikt til å utføre den daglige håndtering av legemidlene.</p> <p>Skolehelsetjenestens ansvar forutsetter at skolens ledelse tar kontakt med skolehelsetjenesten ved behov for bistand.</p> <h3><br> Mer informasjon</h3> <ul> <li><a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61">Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helse-i-skolen">Helsedirektoratets nettside om psykisk helse i skolen</a></li> </ul> " class="praktisk"><p>Systemrettet samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skolen er <strong>viktig og grunnleggende </strong>for at skolehelsetjenesten skal kunne gjennomføre sine pålagte oppgaver og følge anbefalingene i denne retningslinjen.</p> <p><br> Et godt systemrettet samarbeid er en spesielt viktig forutsetning for det helsefremmende arbeidet som gjelder hele elevpopulasjonen eller grupper av denne. Dette gjelder særlig for følgende anbefalinger:</p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#oversikt:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-oversikt-over-elevenes-helsetilstand">Oversikt</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-i-undervisning-i-grupper-eller-klasser-i-den-utstrekning-skolen-%c3%b8nsker-det">Undervisning</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#bes%c3%b8k-p%c3%a5-hfu:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-tilby-alle-ungdomsskoleelever-%c3%a5-bes%c3%b8ke-helsestasjon-for-ungdom">Besøk på HFU</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#foreldrem%c3%b8ter:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-med-helseinformasjon-p%c3%a5-skolens-foreldrem%c3%b8ter">Foreldremøter</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#psykososialt-milj%c3%b8:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-i-skolens-arbeid-med-tiltak-som-fremmer-et-godt-psykososialt-milj%c3%b8">Psykososialt miljø</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#mat-og-m%c3%a5ltider:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-til-gode-rammer-rundt-skolem%c3%a5ltidet-og-mattilbudet-i-skolen">Mat og måltider</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#fysisk-aktivitet:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-til-at-barn-og-ungdom-kan-v%c3%a6re-fysisk-aktive">Fysisk aktivitet</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#tobakk%2c-alkohol-og-andre-rusmidler:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-i-skolens-arbeid-med-universelle-tiltak-for-%c3%a5-forebygge-bruk-av-tobakk%2c-alkohol-og-andre-rusmidler">Tobakk, alkohol og rusmidler</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#skilsmissegrupper:-skolehelsetjenesten-kan-tilby-gruppesamtaler-for-%c3%a5-st%c3%b8tte-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd-mellom-foreldre">Samlivsbrudd</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#bekymringsfullt-frav%c3%a6r:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r%2c-i-samarbeid-med-skolen%2c-bidra-til-%c3%a5-f%c3%b8lge-opp-elever-med-bekymringsfullt-frav%c3%a6r">Bekymringsfullt fravær</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#skolestartunders%c3%b8kelsen:-alle-barn-b%c3%b8r-f%c3%a5-tilbud-om-en-helsesamtale-og-en-somatisk-unders%c3%b8kelse-p%c3%a5-1.-trinn">Skolestartundersøkelsen</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#helsesamtale-8.-trinn:-alle-ungdomsskoleelever-b%c3%b8r-f%c3%a5-tilbud-om-en-helsesamtale-p%c3%a5-8.-trinn">Helsesamtale 8. trinn</a></li> <li>Oppfølgende samtaler</li> </ul> <p><br> <strong>Det systemrettede samarbeidet mellom skolehelsetjenesten og skolen bør ha som mål å oppnå<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[150] Å høre til: virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning; 2015. NOU 2015:2. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96112" data-url="https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf">[150]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[139] Vägledning för elevhälsan. Stockholm: Socialstyrelsen og Skolverket; 2014. 2014-10-2" data-pmid="" data-ref-id="96117" data-url="">[139]</cite></span>:</strong></p> <ul> <li>Felles verdigrunnlag</li> <li>Felles forståelse av begreper</li> <li>Avklaring av roller og ansvar</li> <li>Kjennskap til hverandres regelverk</li> </ul> <p>Samarbeidet bør blant annet innebære <strong>at skolehelsetjenesten deltar i aktuelle fora i skolen</strong>, for eksempel:</p> <ul> <li>Møter med skolens ledelse og pedagogisk personale</li> <li>Skolens planleggingsdager</li> <li>Skolens ressursteam, tverrfaglige team og møter med rådgivere, sosiallærer og lærere</li> <li>Elevrådsmøter og foreldremøter, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg og skolefritidsordning (SFO)/Aktivitetsskole, i den utstrekning det er aktuelt</li> <li>Fora om frafall i videregående skole og tiltak for å hindre frafall fra skolen</li> </ul> <h3><br> <br> Miljørettet helsevern</h3> <p>Det systemrettede samarbeidet med skolen bør innebære at skolehelsetjenesten bidrar til at skolen oppfyller kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[142] Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. FOR-1995-12-01-928. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928" data-pmid="" data-ref-id="96104" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928">[142]</cite></span></p> <p>For mer informasjon om kravene, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-til-forskrift-om-miljorettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler">Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler</a>.</p> <h3><br> Legemiddelhåndtering</h3> <p>Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-4.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span></p> <p>Det innebærer at skolehelsetjenesten skal bidra i å utarbeide rutiner om forsvarlig oppbevaring, administrering og utdeling av legemidler på skolen, herunder rutiner for opplæring av personellet på skolen som skal bistå elevene med medisineringen.</p> <p>Forskriften gir ikke personell i skolehelsetjenesten plikt til å utføre den daglige håndtering av legemidlene.</p> <p>Skolehelsetjenestens ansvar forutsetter at skolens ledelse tar kontakt med skolehelsetjenesten ved behov for bistand.</p> <h3><br> Mer informasjon</h3> <ul> <li><a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61">Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova)</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helse-i-skolen">Helsedirektoratets nettside om psykisk helse i skolen</a></li> </ul> </div><div id="referanser-13285"><ul><li class="breakall"><span> [5] </span><span> </span><span> Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </a></span></li><li class="breakall"><span> [140] </span><span> </span><span> Ungdomsråd i Storbyer </span><span> Møte i Helsedirektoratet 20. april 2015 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [141] </span><span> </span><span> Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV-1998-07-17-61 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61"> https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61 </a></span></li><li class="breakall"><span> [142] </span><span> </span><span> Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. FOR-1995-12-01-928 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928 </a></span></li><li class="breakall"><span> [143] </span><span> Baisch MJ, Lundeen SP, Murphy MK </span><span> Evidence-based research on the value of school nurses in an urban school system </span><span> The Journal of school health </span><span> 2011 </span><span> 81 </span><span> 2 </span><span> 74-80 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [144] </span><span> Campbell H., Macdonald S. </span><span> The school health service in Fife: a survey of the views of school head and guidance teachers </span><span> Public health </span><span> 1995 </span><span> 109 </span><span> 5 </span><span> 319-26 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [145] </span><span> og omsorgsdepartementet H </span><span> Fremtidens primærhelsetjeneste: nærhet og helhet </span><span> Meld. St. 26 (2014–2015). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/d30685b2829b41bf99edf3e3a7e95d97/no/pdfs/stm201420150026000dddpdfs.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/d30685b2829b41bf99edf3e3a7e95d97/no/pdfs/stm201420150026000dddpdfs.pdf"> https://www.regjeringen.no/contentassets/d30685b2829b41bf99edf3e3a7e95d97/no/pdfs/stm201420150026000dddpdfs.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [146] </span><span> Hill NJ, Hollis M. </span><span> Teacher time spent on student health issues and school nurse presence </span><span> The Journal of school nursing : the official publication of the National Association of School Nurses </span><span> 2012 </span><span> 28 </span><span> 3 </span><span> 181-6 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [147] </span><span> Hjälmhult E, Wold B, Samdal O </span><span> Skolehelsetjenesten og helsefremmende arbeid: Samarbeid mellom helsesøstre og lærere ved de norske skolene i «Europeisk nettverk av Helsefremmende skoler» </span><span> Nord J Nurs Res </span><span> 2002 </span><span> 22 </span><span> 1 </span><span> 42-46 </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://njn.sagepub.com/content/22/1/42.short"> http://njn.sagepub.com/content/22/1/42.short </a></span></li><li class="breakall"><span> [148] </span><span> Wang LY, Vernon-Smiley M., Gapinski MA, Desisto M., Maughan E., Sheetz A. </span><span> Cost-benefit study of school nursing services </span><span> JAMA pediatrics </span><span> 2014 </span><span> 168 </span><span> 7 </span><span> 642-8 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [149] </span><span> Winland J., Shannon A. </span><span> School staff's satisfaction with school health services </span><span> The Journal of school nursing : the official publication of the National Association of School Nurses </span><span> 2004 </span><span> 20 </span><span> 2 </span><span> 101-6 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [150] </span><span> </span><span> Å høre til: virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø </span><span> Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning; 2015. NOU 2015:2. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf"> https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8844<h2 class="ms-rteElement-H2B">Oversikt: Skolehelsetjenesten bør ha oversikt over elevenes helsetilstand<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Skolehelsetjenesten bør skaffe seg oversikt over elevpopulasjonens helsetilstand gjennom</p> <ul> <li>Utførelse av tjenestens oppgaver</li> <li>Kontakt med elevene, foreldre og skolen</li> <li>Bruk av tilgjengelige kilder og verktøy til informasjon</li> </ul> <p>Oversikten over elevpopulasjonens helsetilstand og faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom bør brukes i arbeidet med:</p> <ul> <li>Systemrettede planer og tiltak for å fremme elevenes trivsel, læring og helse i samarbeid med skolen</li> <li>Tiltak på gruppe- og individnivå ved behov</li> <li>Tjenestens bidrag til kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-samhandling-og-samarbeid-5871#folkehelsearbeid:-helsestasjon%2c-skolehelsetjenesten-og-helsestasjon-for-ungdom-skal-samarbeide-med-ansvarlig-for-kommunens-folkehelsearbeid"><u>anbefalingen Folkehelsearbeid</u></a></li> </ul> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13286" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-13286" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13286" class="rasjonale"><p><em>Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa. </em></p> <p>En rekke av oppgavene skolehelsetjenesten er tillagt gjennom forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3 forutsetter at tjenesten har oversikt over helsetilstanden i elevpopulasjonen og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdommer.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span> Arbeid med disse oppgavene vil bidra til at skolehelsetjenesten får oversikt over status og utfordringer i barne- og ungdomspopulasjonen. I tillegg bør skolehelsetjenesten ha kjennskap til og kunne bruke ulike eksisterende kilder til oversikt over populasjonen på skole- og lokalnivå.</p> <p>Tilbudet i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte samarbeid med skolen om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3. I utarbeiding av planer og tiltak for å fremme elevenes trivsel, læring og helse, skal skolehelsetjenesten samarbeide med skolen, se<u> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen">anbefalingen Systemrettet samarbeid</a></u>. Å ha en felles oversikt over elevpopulasjonens helsetilstand og faktorer som kan påvirke denne bør være en del av skolehelsetjenestens samarbeid med skolen.</p> <p>En oversikt vil bidra til at skolehelsetjenesten kan løse sine oppgaver på en god og hensiktsmessig måte. Hensikten er å få en felles forståelse sammen med skolen om utfordringer og muligheter i elevpopulasjonen som helhet, i tillegg til det enkelte individ. Dette bidrar til at man kan planlegge og iverksette tilpassede helsefremmende og forebyggende tiltak på universelt-, gruppe- og individnivå. Forebyggende helsetjenester som skolehelsetjenesten har en bred kontaktflate mot barn og ungdom, noe som gir tjenesten en unik innsikt i barn- og ungdoms situasjon. Dette er ikke bare knyttet til helseforhold, men også levekår, nettverk og fysisk og psykisk miljø, skoleforhold mv.</p> <p>Gjennom oversikten vil skolehelsetjenesten også kunne måle utvikling over tid, fastsette mål for utvikling av tiltak og måle effekt av tiltak.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[29] og omsorgsdepartementet H : Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Prop. 90 L (2010-2011): proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/156cc635411248bda507c9411bdf4cd0/no/pdfs/prp201020110090000dddpdfs.pdf" data-pmid="" data-ref-id="95992" data-url="https://www.regjeringen.no/contentassets/156cc635411248bda507c9411bdf4cd0/no/pdfs/prp201020110090000dddpdfs.pdf">[29]</cite></span></p> <p>Skolehelsetjenesten skal, sammen med de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene, bidra til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som virker inn på denne, som kommunen skal ha etter folkehelseloven § 5, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3, se<a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-samhandling-og-samarbeid-5871#folkehelsearbeid:-helsestasjon%2c-skolehelsetjenesten-og-helsestasjon-for-ungdom-skal-samarbeide-med-ansvarlig-for-kommunens-folkehelsearbeid"> <u>anbefalingen Folkehelsearbeid</u></a>.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[27] Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). LOV-2011-06-24-29. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29" data-pmid="" data-ref-id="95990" data-url="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29">[27]</cite></span><span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[7] Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV-2011-06-24-30. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30" data-pmid="" data-ref-id="95970" data-url="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30">[7]</cite></span></p> </div><div id="<p>Å ha en felles oversikt over elevpopulasjonens helsetilstand og faktorer som kan påvirke denne bør være en del av skolehelsetjenestens systemrettede samarbeid med skolen. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-bør-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u>.</a></p> <h3>Oversikt gjennom utførelse av skolehelsetjenestens oppgaver</h3> <p>Skolehelsetjenestens oppgaver, slik disse er formulert i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. og i denne retningslinjen, vil bidra til at tjenesten får oversikt over status og utfordringer i barne- og ungdomspopulasjonen.</p> <p><strong>Dette gjelder for eksempel oppgaver som:</strong></p> <ul> <li>Gjennomføring av Skolestartundersøkelsen, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#skolestartundersøkelsen:-alle-barn-bør-få-tilbud-om-en-helsesamtale-og-en-somatisk-undersøkelse-på-1.-trinn"><u>anbefalingen Skolestartundersøkelsen</u></a> og Helsesamtalen på 8. trinn, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#helsesamtale-8.-trinn:-alle-ungdomsskoleelever-bør-få-tilbud-om-en-helsesamtale-på-8.-trinn"><u>anbefalingen Helsesamtale 8. trinn</u></a></li> <li>Deltakelse i foreldremøter eller møter med skolen. Se blant annet <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#foreldremøter:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-med-helseinformasjon-på-skolens-foreldremøter"><u>anbefalingen Foreldremøter</u></a></li> <li>Bistand og undervisning i gruppe/klasser. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-i-undervisning-i-grupper-eller-klasser-i-den-utstrekning-skolen-ønsker-det"><u>anbefalingen Undervisning</u></a></li> <li>Ved annen kontakt med elevene, eksempelvis gjennom drop in-konsultasjoner. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873#lavterskeltilbud:-barn-og-ungdom-skal-ha-et-lett-tilgjengelig-lavterskeltilbud-i-helsestasjon,-skolehelsetjeneste-og-helsestasjon-for-ungdom"><u>anbefalingen Lavterskeltilbud</u></a></li> <li>Ved gjennomføring av veiing og måling og undersøkelse av syn, hørsel og språk</li> </ul> <h3><br> Oversikt gjennom kontakt med elever, foreldre og skolen</h3> <p>Samtaler med elever og deres foreldre, både individuelt og i grupper, kan gi en oversikt over trender i populasjonen og gi et bilde av hvilke utfordringer som finnes i lokalmiljøet. Opplysningene kan bidra til at skolehelsetjenesten i samarbeid med skolen kan planlegge og sette i verk tilpassede tiltak på universelt nivå, i grupper eller på individnivå.</p> <p>Skolehelsetjenesten kan, ved behov, samarbeide med aktuelle aktører for å skaffe seg oversikt over trender i populasjonen og utfordringer i lokalmiljøet. Slike aktører kan eksempelvis være:</p> <ul> <li>Elevrådet</li> <li>Lærerne på skolen</li> <li>Miljøarbeidere på skolen</li> <li>Foreldreutvalgets arbeidsutvalg (FAU)</li> <li>Barnevernet</li> <li>Politiet</li> </ul> <p><br> Det må tas hensyn til at ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, herunder barn, ungdom og familier med innvandrerbakgrunn og urbefolkning, kan ha særskilte utfordringer som det er viktig å kjenne til for å forstå og møte de på en god måte. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873#lavterskeltilbud:-barn-og-ungdom-skal-ha-et-lett-tilgjengelig-lavterskeltilbud-i-helsestasjon,-skolehelsetjeneste-og-helsestasjon-for-ungdom"><u>anbefalingen Tilpasset tilbud.</u></a></p> <h3><br> Verktøy og kilder som gir oversikt</h3> <p>Skolehelsetjenesten bør ha kjennskap til og kunne bruke aktuelle kilder og verktøy som gir oversikt over elevenes helsetilstand, herunder:</p> <ul> <li>Utdanningsdirektoratet: <a href="http://www.udir.no/tall-og-forskning/brukerundersokelser/elevundersokelsen/">Elevundersøkelsen 5.- 13. trinn</a></li> <li>Utdanningsdirektoratet: <a href="http://www.udir.no/tall-og-forskning/brukerundersokelser/larerundersokelsen/">Lærerundersøkelsen</a></li> <li>Utdanningsdirektoratet: <a href="http://www.udir.no/tall-og-forskning/brukerundersokelser/foreldreundersokelsen/">Foreldreundersøkelsen i skole</a></li> <li><a href="http://www.ungdata.no/">Ungdata</a></li> <li>FHI: <a href="http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler">Kommunale folkehelseprofiler</a></li> <li><a href="http://www.udir.no/Utvikling/Verktoy-for-skoleutviklinganalyser/Stastedsanalyse-for-skoler/">Utdanningsdirektoratets Ståstedsanalyse</a></li> <li><a href="https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/">SSB/KOSTRA</a></li> <li><a href="http://www.bedrekommune.no/bedrekommune.no/filestore/bedrekommuneno/Skolehelsetjenesten.pdf">Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester, skolehelsetjenesten</a></li> <li>FHI: <a href="http://khs.fhi.no/webview/">Kommunehelsa statistikkbank</a></li> </ul> <p><br> Skolehelsetjenesten kan samarbeide med kvalifisert personell for å tolke ulike datakilder. Se <u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-samhandling-og-samarbeid-5871">anbefalingen Folkehelsearbeid</a>.</u></p> <p>For mer informasjon om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/god-oversikt-en-forutsetning-for-god-folkehelse">Helsedirektoratets nettsider om Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer</a>.</p> " class="praktisk"><p>Å ha en felles oversikt over elevpopulasjonens helsetilstand og faktorer som kan påvirke denne bør være en del av skolehelsetjenestens systemrettede samarbeid med skolen. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u>.</a></p> <h3>Oversikt gjennom utførelse av skolehelsetjenestens oppgaver</h3> <p>Skolehelsetjenestens oppgaver, slik disse er formulert i forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. og i denne retningslinjen, vil bidra til at tjenesten får oversikt over status og utfordringer i barne- og ungdomspopulasjonen.</p> <p><strong>Dette gjelder for eksempel oppgaver som:</strong></p> <ul> <li>Gjennomføring av Skolestartundersøkelsen, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#skolestartunders%c3%b8kelsen:-alle-barn-b%c3%b8r-f%c3%a5-tilbud-om-en-helsesamtale-og-en-somatisk-unders%c3%b8kelse-p%c3%a5-1.-trinn"><u>anbefalingen Skolestartundersøkelsen</u></a> og Helsesamtalen på 8. trinn, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#helsesamtale-8.-trinn:-alle-ungdomsskoleelever-b%c3%b8r-f%c3%a5-tilbud-om-en-helsesamtale-p%c3%a5-8.-trinn"><u>anbefalingen Helsesamtale 8. trinn</u></a></li> <li>Deltakelse i foreldremøter eller møter med skolen. Se blant annet <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#foreldrem%c3%b8ter:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-med-helseinformasjon-p%c3%a5-skolens-foreldrem%c3%b8ter"><u>anbefalingen Foreldremøter</u></a></li> <li>Bistand og undervisning i gruppe/klasser. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-i-undervisning-i-grupper-eller-klasser-i-den-utstrekning-skolen-%c3%b8nsker-det"><u>anbefalingen Undervisning</u></a></li> <li>Ved annen kontakt med elevene, eksempelvis gjennom drop in-konsultasjoner. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873#lavterskeltilbud:-barn-og-ungdom-skal-ha-et-lett-tilgjengelig-lavterskeltilbud-i-helsestasjon%2c-skolehelsetjeneste-og-helsestasjon-for-ungdom"><u>anbefalingen Lavterskeltilbud</u></a></li> <li>Ved gjennomføring av veiing og måling og undersøkelse av syn, hørsel og språk</li> </ul> <h3><br> Oversikt gjennom kontakt med elever, foreldre og skolen</h3> <p>Samtaler med elever og deres foreldre, både individuelt og i grupper, kan gi en oversikt over trender i populasjonen og gi et bilde av hvilke utfordringer som finnes i lokalmiljøet. Opplysningene kan bidra til at skolehelsetjenesten i samarbeid med skolen kan planlegge og sette i verk tilpassede tiltak på universelt nivå, i grupper eller på individnivå.</p> <p>Skolehelsetjenesten kan, ved behov, samarbeide med aktuelle aktører for å skaffe seg oversikt over trender i populasjonen og utfordringer i lokalmiljøet. Slike aktører kan eksempelvis være:</p> <ul> <li>Elevrådet</li> <li>Lærerne på skolen</li> <li>Miljøarbeidere på skolen</li> <li>Foreldreutvalgets arbeidsutvalg (FAU)</li> <li>Barnevernet</li> <li>Politiet</li> </ul> <p><br> Det må tas hensyn til at ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, herunder barn, ungdom og familier med innvandrerbakgrunn og urbefolkning, kan ha særskilte utfordringer som det er viktig å kjenne til for å forstå og møte de på en god måte. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873#lavterskeltilbud:-barn-og-ungdom-skal-ha-et-lett-tilgjengelig-lavterskeltilbud-i-helsestasjon%2c-skolehelsetjeneste-og-helsestasjon-for-ungdom"><u>anbefalingen Tilpasset tilbud.</u></a></p> <h3><br> Verktøy og kilder som gir oversikt</h3> <p>Skolehelsetjenesten bør ha kjennskap til og kunne bruke aktuelle kilder og verktøy som gir oversikt over elevenes helsetilstand, herunder:</p> <ul> <li>Utdanningsdirektoratet: <a href="http://www.udir.no/tall-og-forskning/brukerundersokelser/elevundersokelsen/">Elevundersøkelsen 5.- 13. trinn</a></li> <li>Utdanningsdirektoratet: <a href="http://www.udir.no/tall-og-forskning/brukerundersokelser/larerundersokelsen/">Lærerundersøkelsen</a></li> <li>Utdanningsdirektoratet: <a href="http://www.udir.no/tall-og-forskning/brukerundersokelser/foreldreundersokelsen/">Foreldreundersøkelsen i skole</a></li> <li><a href="http://www.ungdata.no/">Ungdata</a></li> <li>FHI: <a href="http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler">Kommunale folkehelseprofiler</a></li> <li><a href="http://www.udir.no/Utvikling/Verktoy-for-skoleutviklinganalyser/Stastedsanalyse-for-skoler/">Utdanningsdirektoratets Ståstedsanalyse</a></li> <li><a href="https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/">SSB/KOSTRA</a></li> <li><a href="http://www.bedrekommune.no/bedrekommune.no/filestore/bedrekommuneno/Skolehelsetjenesten.pdf">Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester, skolehelsetjenesten</a></li> <li>FHI: <a href="http://khs.fhi.no/webview/">Kommunehelsa statistikkbank</a></li> </ul> <p><br> Skolehelsetjenesten kan samarbeide med kvalifisert personell for å tolke ulike datakilder. Se <u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-samhandling-og-samarbeid-5871">anbefalingen Folkehelsearbeid</a>.</u></p> <p>For mer informasjon om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/god-oversikt-en-forutsetning-for-god-folkehelse">Helsedirektoratets nettsider om Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer</a>.</p> </div><div id="referanser-13286"><ul><li class="breakall"><span> [5] </span><span> </span><span> Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </a></span></li><li class="breakall"><span> [7] </span><span> </span><span> Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). LOV-2011-06-24-30 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30"> https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30 </a></span></li><li class="breakall"><span> [27] </span><span> </span><span> Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). LOV-2011-06-24-29 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29"> https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29 </a></span></li><li class="breakall"><span> [29] </span><span> og omsorgsdepartementet H </span><span> Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) </span><span> Prop. 90 L (2010-2011): proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/156cc635411248bda507c9411bdf4cd0/no/pdfs/prp201020110090000dddpdfs.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/156cc635411248bda507c9411bdf4cd0/no/pdfs/prp201020110090000dddpdfs.pdf"> https://www.regjeringen.no/contentassets/156cc635411248bda507c9411bdf4cd0/no/pdfs/prp201020110090000dddpdfs.pdf </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8845<h2 class="ms-rteElement-H2B">Undervisning: Skolehelsetjenesten skal bidra i undervisning i grupper eller klasser i den utstrekning skolen ønsker det<span class="subheader">Krav i lov eller forskrift</span></h2><div class="textContainer"><p>For å oppfylle plikten til å bidra i skolens undervisning, bør skolehelsetjenesten tilby skolen:</p> <ul> <li>Bistand i undervisningen om temaer i skolens læreplaner og undervisning knyttet til spesielle utfordringer ved skolen eller nærmiljøet</li> <li>Samtaler, helseopplysning og veiledning i grupper til elever med særskilte behov</li> </ul> <p>Bistand i skolens undervisning bør avklares gjennom det systemrettede samarbeidet med skolen, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u>.</a></p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13287" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-13287" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13287" class="rasjonale"><p><em>Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa. </em></p> <p>Barn og unge har rett og plikt grunnskoleopplæring, og rett til videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 2-1 og § 3-1.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[141] Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV-1998-07-17-61. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61" data-pmid="" data-ref-id="96103" data-url="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61">[141]</cite></span> Det er skolen som har det overordnede ansvaret for undervisning av elever.</p> <p>Tilbudet til barn og ungdom i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span> For å oppfylle forskriftens krav om bistand i undervisning, bør skolehelsetjenesten tilby bistand i undervisning etter skolens læreplan i aktuelle fag, samt tilby samtaler og veiledning til grupper av elever med særskilte behov, i samarbeid med skolen.</p> <p>Skolehelsetjenestens plikt til å bistå i undervisning er begrenset til å gjelde i den grad skolen ønsker slik bistand («i den utstrekning skolen ønsker det»). Fordi skolen har det overordnede ansvaret for undervisningen, må den undervisningen som skolehelsetjenesten skal bidra i samkjøres med skolens undervisningsplaner. Dette gjøres best gjennom et tett samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten, og bør inngå som en del av det systemrettede samarbeidet mellom skolehelsetjenesten og skolen, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u>.</a></p> <p>Skolehelsetjenesten bør bidra i det helsefremmende arbeidet slik at undervisningen blir en prosess som setter barn og unge bedre i stand til å få økt kontroll over og forbedre og bevare sin helse, og dermed gjøre sunne valg enklere.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[155] The Ottawa Charter for Health Promotion. Genève: WHO; 1986." data-pmid="" data-ref-id="96118" data-url="">[155]</cite></span></p> <p>En kombinasjon av helseundervisning, forebygging og helsefremmende arbeid vil bidra til at ungdom tar sunne valg. Formidling av helsefaglige utfordringer og kunnskap i klasser kan kombineres med utdypning gjennom samtale og veiledning i grupper. I gruppene bør utveksling av tanker og meninger elevene imellom vektlegges for å skape egenaktivitet, involvering, innlevelse og læring.</p> <p>For å ta informerte valg, trenger barn og ungdom god og riktig informasjon om ulike faktorer som påvirker helsen. Helseundervisning og opplysning kan øke kunnskap, etablere positive holdninger og styrke ferdigheter. Opplysning og undervisning kan også bidra til å etablere positive sosiale normer relatert til atferd som påvirker helsen innenfor en populasjon.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1002/14651858.CD008958.pub2" data-label="[156] Langford R., Bonell CP, Jones HE, Pouliou T., Murphy SM, Waters E., Komro KA, Gibbs LF, Magnus D., Campbell R. : The WHO Health Promoting School framework for improving the health and well-being of students and their academic achievement. The Cochrane database of systematic reviews 2014;(4):CD008958" data-pmid="" data-ref-id="96119" data-url="">[156]</cite></span></p> <p>Ett tett samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten er nødvendig for å kunne arbeide helsefremmende og forebyggende på et tidlig stadium for å bedre elevenes skole- og oppvekstmiljø. Ved at skolehelsetjenesten med sitt helsefremmende og forbyggende perspektiv samarbeider med lærerne om helserelatert undervisning, vil de kunne komplettere hverandre.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[139] Vägledning för elevhälsan. Stockholm: Socialstyrelsen og Skolverket; 2014. 2014-10-2" data-pmid="" data-ref-id="96117" data-url="">[139]</cite></span></p> <p>Brukerne av skolehelsetjenesten peker på at ungdom ønsker mer kunnskap om hva som påvirker den fysiske og psykiske helsen og sammenhengen mellom disse aspektene.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[140] Ungdomsråd i Storbyer. Møte i Helsedirektoratet 20. april 2015" data-pmid="" data-ref-id="96102" data-url="">[140]</cite></span></p> <p>Når skolehelsetjenesten bidrar i undervisningen viser erfaring at elever lettere oppsøker skolehelsetjenesten i etterkant.</p> </div><div id="<p>Skolehelsetjenesten bør, gjennom det systemrettede samarbeidet med skolen, sørge for å avklare og planlegge tjenestens bistand i undervisningen, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-bør-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u>.</a></p> <p><strong>Aktuelle temaer for undervisningen er blant annet: </strong></p> <ul> <li>Psykisk helse</li> <li>Søvn</li> <li>Kosthold, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#mat-og-måltider:-skolehelsetjenesten-bør-bidra-til-gode-rammer-rundt-skolemåltidet-og-mattilbudet-i-skolen"><u>anbefalingen Mat og måltider</u></a></li> <li>Fysisk aktivitet, se<a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#fysisk-aktivitet:-skolehelsetjenesten-bør-bidra-til-at-barn-og-ungdom-kan-være-fysisk-aktive"><u> anbefalingen Fysisk aktivitet</u></a></li> <li>Pubertet, kropp og seksuell helse, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning-om-seksuell-helse:-skolehelsetjenesten-skal-tilby-seg-å-bidra-i-skolens-undervisning-om-seksuell-helse"><u>anbefalingen Undervisning om seksuell helse</u></a></li> <li>Tobakk, alkohol og andre rusmidler, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#tobakk,-alkohol-og-andre-rusmidler:-skolehelsetjenesten-bør-bidra-i-skolens-arbeid-med-universelle-tiltak-for-å-forebygge-bruk-av-tobakk,-alkohol-og-andre-rusmidler"><u>anbefalingen Tobakk, alkohol og rusmidle</u>r</a></li> <li>Vold og overgrep, se<a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=vold-overgrep-og-omsorgssvikt-10336"><u> kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt</u></a></li> </ul> <p><br> Se <a href="https://www.udir.no/Lareplaner/">Utdanningsdirektoratets nettsider </a>for oversikt over læreplaner.</p> <p>Undervisningen bør også ses i sammenheng med temaer som blir tatt opp i skolestartundersøkelse og i helsesamtale på 8. trinn, se<u> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#temaer-i-helsesamtalene-på-1.-trinn-og-8.-trinn">anbefalingen Temaer i helsesamtalene.</a></u></p> <p>Undervisningen må være kultursensitiv, og ta hensyn til barn og ungdom med særskilte behov og utfordringer se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>anbefalingen Brukermedvirkning</u></a> og <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>anbefalingen Tilpasset tilbud</u></a>.</p> <h3><br> Veiledning i grupper</h3> <p>Gruppetiltak utover den vanlige undervisningen, bør baseres på kunnskap om utfordringsbildet blant barn og ungdom ved den enkelte skole og i nærmiljøet, se<a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#oversikt:-skolehelsetjenesten-bør-ha-oversikt-over-elevenes-helsetilstand"> <u>anbefalingen Oversikt</u>.</a></p> " class="praktisk"><p>Skolehelsetjenesten bør, gjennom det systemrettede samarbeidet med skolen, sørge for å avklare og planlegge tjenestens bistand i undervisningen, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u>.</a></p> <p><strong>Aktuelle temaer for undervisningen er blant annet: </strong></p> <ul> <li>Psykisk helse</li> <li>Søvn</li> <li>Kosthold, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#mat-og-m%c3%a5ltider:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-til-gode-rammer-rundt-skolem%c3%a5ltidet-og-mattilbudet-i-skolen"><u>anbefalingen Mat og måltider</u></a></li> <li>Fysisk aktivitet, se<a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#fysisk-aktivitet:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-til-at-barn-og-ungdom-kan-v%c3%a6re-fysisk-aktive"><u> anbefalingen Fysisk aktivitet</u></a></li> <li>Pubertet, kropp og seksuell helse, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning-om-seksuell-helse:-skolehelsetjenesten-skal-tilby-seg-%c3%a5-bidra-i-skolens-undervisning-om-seksuell-helse"><u>anbefalingen Undervisning om seksuell helse</u></a></li> <li>Tobakk, alkohol og andre rusmidler, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#tobakk%2c-alkohol-og-andre-rusmidler:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-i-skolens-arbeid-med-universelle-tiltak-for-%c3%a5-forebygge-bruk-av-tobakk%2c-alkohol-og-andre-rusmidler"><u>anbefalingen Tobakk, alkohol og rusmidle</u>r</a></li> <li>Vold og overgrep, se<a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=vold-overgrep-og-omsorgssvikt-10336"><u> kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt</u></a></li> </ul> <p><br> Se <a href="https://www.udir.no/Lareplaner/">Utdanningsdirektoratets nettsider </a>for oversikt over læreplaner.</p> <p>Undervisningen bør også ses i sammenheng med temaer som blir tatt opp i skolestartundersøkelse og i helsesamtale på 8. trinn, se<u> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#temaer-i-helsesamtalene-p%c3%a5-1.-trinn-og-8.-trinn">anbefalingen Temaer i helsesamtalene.</a></u></p> <p>Undervisningen må være kultursensitiv, og ta hensyn til barn og ungdom med særskilte behov og utfordringer se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>anbefalingen Brukermedvirkning</u></a> og <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>anbefalingen Tilpasset tilbud</u></a>.</p> <h3><br> Veiledning i grupper</h3> <p>Gruppetiltak utover den vanlige undervisningen, bør baseres på kunnskap om utfordringsbildet blant barn og ungdom ved den enkelte skole og i nærmiljøet, se<a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#oversikt:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-oversikt-over-elevenes-helsetilstand"> <u>anbefalingen Oversikt</u>.</a></p> </div><div id="referanser-13287"><ul><li class="breakall"><span> [139] </span><span> </span><span> Vägledning för elevhälsan </span><span> Stockholm: Socialstyrelsen og Skolverket; 2014. 2014-10-2 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [140] </span><span> </span><span> Ungdomsråd i Storbyer </span><span> Møte i Helsedirektoratet 20. april 2015 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [150] </span><span> </span><span> Å høre til: virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø </span><span> Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning; 2015. NOU 2015:2. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf"> https://www.regjeringen.no/contentassets/35689108b67e43e59f28805e963c3fac/no/pdfs/nou201520150002000dddpdfs.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [155] </span><span> </span><span> The Ottawa Charter for Health Promotion </span><span> Genève: WHO; 1986. </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [156] </span><span> Langford R., Bonell CP, Jones HE, Pouliou T., Murphy SM, Waters E., Komro KA, Gibbs LF, Magnus D., Campbell R. </span><span> The WHO Health Promoting School framework for improving the health and well-being of students and their academic achievement </span><span> The Cochrane database of systematic reviews </span><span> 2014 </span><span> </span><span> 4 </span><span> CD008958 </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8846<h2 class="ms-rteElement-H2B">Undervisning om seksuell helse: Skolehelsetjenesten skal tilby seg å bidra i skolens undervisning om seksuell helse<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Skolehelsetjenesten bør <strong>bidra i skolens samlivs- og seksualitetsundervisning, særlig på området seksuell helse</strong>. Skolehelsetjenesten bør også vurdere å <strong>tilby undervisning i grupper </strong>ved behov.</p><p>Undervisning bør sikre at alle barn og unge får nødvendig kunnskap og handlingskompetanse om seksuell helse og bidra til å forebygge seksuelle overgrep. </p><p>Undervisningen bør være alderstilpasset og ses i sammenheng med skolens læreplaner.<br></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-13288">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-13288" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-13288" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-13288"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Ungdom 12-20 år</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Tiltak inkludert undervisning, opplysning og veiledning i primærhelsetjenesten, skolebaserte tiltak eller en kombinasjon</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingen tiltak eller standard tilbud</dd><dt>Utfall</dt><dd>Bruk av prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer, uønsket svangerskap</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13288-2081" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-13288-2081" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13288-2081" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/jmYRMj/pico/nV5q2L/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-13288-2081" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p><strong>Utfall:</strong> For en nærmere redegjørelse av effektene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se Summary of findings-tabell på side 4 <a href="http://community.cochrane.org/sites/default/files/uploads/inline-files/Interventions%20for%20preventing%20unintended%20pregnancies%20among%20adolescents.pdf">her</a>.<br> <br> «<a href="http://community.cochrane.org/sites/default/files/uploads/inline-files/Interventions%20for%20preventing%20unintended%20pregnancies%20among%20adolescents.pdf">A Cochrane targeted update</a>» har oppdatert forskning om effekt av sammensatte tiltak (intervensjon) for å forebygge uønsket svangerskap på flere utfall; uønsket svangerskap, seksuell debut/samleie, bruk av kondom, hormonell prevensjon og forekomst av seksuelt overførbare sykdommer.<br> <br> Intervensjonen/tiltakene inkluderte en kombinasjon av undervisning /helseopplysning, ferdighetstrening og motivering for bruk av prevensjon. Slike type undervisning/tiltak er vurdert til å kunne være relevant og gjennomførbar i et samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skole i Norge.<br> <br> Oppdateringen inkluderte 35 studier med til sammen 67,743 ungdommer mellom 12-21 år. Flertallet av de inkluderte studiene var gjennomført i USA. Ingen av studiene var gjennomført i Norge. Tiltakene/intervensjonen var av varierende lengde og omfang. Kvaliteten på dokumentasjonen ble gradert til fra «svært lav» til «middels» (moderat) tillit for ulike utfallsmål, se videre forklaring til GRADE under fanen Om retningslinjen.<br> <br> Resultatene viser at tiltak for å forebygge uønsket svangerskap:</p> <ul> <li>Trolig reduserer antall uønsket svangerskap</li> <li>Trolig fører til at flere bruker kondom ved siste samleie og muligens bruker kondom konsistent ved samleie</li> <li>Muligens fører til en liten eller ingen forskjell i seksuell debut (samleie)</li> <li>Ingen effekt på bruk av hormonell prevensjon (men tilliten til resultatet er svært lav, GRADE)</li> <li>Muligens fører til en liten eller ingen forskjell i seksuelt overførbare sykdommer</li> </ul> </div></section></section><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Barn og ungdom 5-13 år</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Tiltak, inkludert undervisning om seksuelle overgrep</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingen undervisning om seksuelle overgrep</dd><dt>Utfall</dt><dd>Ferdigheter (beskytte seg, si i fra om), kunnskap relatert til seksuelle overgrep</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13288-2084" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-13288-2084" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13288-2084" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/jmYRMj/pico/L05Q0n/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-13288-2084" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p><strong>Utfall:</strong> For nærmere redegjørelse av effektene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se <a href="http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/undervisning-om-seksuelle-overgrep-virker-trolig-forebyggende">Summary of Findings-tabeller i Kunnskapssenterets omtale av oversiktsstudien</a>.<br> <br> En systematisk oversikt ble identifisert. Den inkluderte 24 studier med til sammen 5802 skolebarn og ungdom mellom 5-18 år, og har vurdert effekt av å gi skoleelever undervisning om seksuelle overgrep (Walsh m .fl., 2015). Formålet med undervisningen var å øke kunnskap om og ferdigheter relatert til a) beskyttende atferd og b) evne til å si ifra hvis seksuelle overgrep finner sted. Undervisningen ble sammenlignet med å la barna/ungdommene se på tegnefilm eller stå på venteliste for å få undervisning om seksuelle overgrep. Undervisningen er vurdert til å kunne være relevant og gjennomførbar i et samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skole i Norge.<br> <br> Oppfølgingstiden i de inkluderte studiene var i hovedsak korte, utfallene ble målt rett i etterkant av tiltaket, men enkelte studier hadde oppfølgingsmålinger opp til seks måneder. Flertallet av de inkluderte studiene ble utført i USA og Canada, men de resterende var fra Asia og Europa. Ingen norske studier var inkluderte i oversikten.<br> <br> Resultatene viser at undervisning på skolen for å forebygge seksuelle overgrep:</p> <ul> <li>Trolig øker barns ferdigheter i å beskytte seg selv</li> <li>Trolig fører til at flere vil fortelle at de er blitt, eller blir utsatt for seksuelle overgrep</li> <li>Trolig øker barns kunnskap om seksuelle overgrep</li> <li>Trolig gir liten eller ingen forskjell i barnas frykt eller angst for å bli utsatt for seksuelle overgrep</li> </ul> </div></section></section><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Barn og ungdom 10-20 år</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Tiltak inkludert undervisning, veiledning eller lignende om dating-, fest- og rusrelatert seksuell trakassering, vold og overgrep</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingen tiltak</dd><dt>Utfall</dt><dd>Forekomst av seksuell trakassering, vold og overgrep</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13288-2085" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-13288-2085" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13288-2085" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/jmYRMj/pico/j21gNE/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-13288-2085" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p><strong>Utfall:</strong> For nærmere oversikt over effektestimatene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, <a href="http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD004534.pub3/epdf/standard">se Summary of Findings (SOF) – tabellene</a> på side 3 i oversikten.</p> <p>Litteratursøk identifiserte 3 systematiske oversikter av høy kvalitet som har vurdert forskning om effekt av tiltak for å redusere relasjonsvold blant ungdom mellom 12 og 25 år (knyttet til dating og bli/være kjærester/etablering av kjæresteforhold osv.) (Fellmeth m. fl., 2013, De Koker m.fl., 2014, Langford m.fl., 2014). Oversiktsartikkelen av Langford m.fl., (2014) baserer seg på så omfattende tiltak at den ble vurdert som uaktuell for PICO. De to andre oppsummerer tiltak (undervisning inkludert helseopplysning og ferdighetstrening) som er vurdert til å kunne være gjennomførbare i et samarbeid mellom skole og skolehelsetjenesten i Norge.</p> <p>Oversikten av Fellmeth m. fl., (2013) rapporterte på effekt av intervensjon for å redusere relasjons- og dating vold blant ungdom og unge mellom 12 og 25 år. Relasjons- og dating vold var nærmere definert til å inkludere verbale trusler/fornærmelser, fysiske og seksuelle trakassering/tilnærminger, og trusler om voldtekt og død. Intervensjonene inneholdt en kombinasjon av undervisning/helseopplysningselementer og ferdighetstrening og var rettet både mot ungdom som aldri hadde opplevd eller utøvd relasjonsvold/trakassering og ungdom som hadde opplevd eller utøvd dette tidligere (primær- og sekundærforebygging).</p> <p>Trettitre studier, både randomiserte kontrollerte studier og kvasi-randomiserte studier, er inkludert i metaanalysene. Alle studiene var fra USA. Flertallet av intervensjonen ble implementert i utdanningsinstitusjoner (25 i universiteter og 10 ungdomsskoler) mens tre ble gjennomført i andre settinger i lokalmiljøet («community» setting).</p> <p>Oversikten rapporterer på 4 utfallsmål: 1) episoder av relasjonsvold– og datingvold, 2) holdninger til relasjons- og dating vold, 3) atferd i relasjons og datingvold, 4) kunnskap og ferdigheter.</p> <p>For utfallsmålene «episoder»» og «holdninger» var det en nær signifikant effekt, og for «kunnskap» relatert til relasjonsvold var det en signifikant effekt (målt med skaler). Ingen av de andre målene viste effekt eller noen trend for effekt, se detaljer under. Kvaliteten i følge GRADE-metodikken for rapporterte utfallsmål var av moderat kvalitet (se videre om GRADE under fanen Om retningslinjen). Ingen av de inkluderte studiene rapporterte effekt på fysisk eller psykososial helsemål eller uønskede effekter.</p> <p>Åtte av de inkluderte studiene med til sammen 3405 personer rapporterte på <strong>effekt på episoder </strong>(hendelser) av relasjonsvold, men resultatene på tvers av studiene viste ingen klar effekt. Den nær-signifikante effekten viste en trend for en relativ stor effekt til en liten eller skadelig effekt [RR 0.81 (95 KI: 0.64 til 1.02)] . Det vil si at på det beste kan det oppnås en 46 % reduksjon i episoder av relasjonsvold med en variasjon til ingen eller en liten skadelig effekt. Videre betyr det at gjennomføringen av tiltak i den populasjonen som ikke fikk tiltak (kontroll) vil kunne føre til, i absolutte tall, 59 færre til ingen eller 3 flere episoder ved implementering av tiltak.</p> <p>22 av de inkluderte studiene med til sammen 5256 personer rapporterte på <strong>effekt på holdninger </strong>til relasjonsvold. Resultatet på tvers av studien viste en nær-signifikante effekt men gjennomsnittlig 0.12 høyere skår i favør av intervensjonsgruppen (95% KI: -0.02 til 0.27), som indikerer en noe mindre aksepterende holdning til relasjonsvold enn i kontrollgruppen. Det vil si at på det beste kan det oppnås en positiv utvikling for holdninger relatert til relasjonsvold på 0.27 til ingen forbedring eller en negativ utvikling på -0.02 ved implementering av tiltak.</p> <p>Ti av de inkluderte studier med til sammen 6206 personer rapporterte på effekt <strong>på kunnskap </strong>relatert til relasjonsvold (målt med ulike type skalaer). Resultatet på tvers av studiene viste en liten signifikant gjennomsnittlig økning (forbedring) i kunnskap i favør av intervensjonsgruppen på 0.43 (95% KI: 0. 25 til 0.61). Det vil si at på det beste kan det oppnås en positiv utvikling for kunnskaper relatert til relasjonsvold og datingvold fra 0.61 som beste effekt til det lavest på 0.25, ved implementering av tiltak.</p> </div></section></section></div><div id="rasjonale-13288" class="rasjonale"><p><em>Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift, forskningsgrunnlag og konsensus i arbeidsgruppa.</em></p> <p>Skolehelsetjenestens tilbud skal blant annet omfatte undervisning i grupper, klasser og foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det, jf. forskrift i helsestasjons og skolehelsetj. § 2-3.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span> Bistand i undervisning og grupper om seksuell helse bør tilbys både på barne- og ungdomstrinnet, samt på videregående. Se videre<a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-i-undervisning-i-grupper-eller-klasser-i-den-utstrekning-skolen-%c3%b8nsker-det"> <u>anbefalingen Undervisning</u> </a>og <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#foreldrem%c3%b8ter:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-med-helseinformasjon-p%c3%a5-skolens-foreldrem%c3%b8ter"><u>anbefalingen Foreldremøter</u></a>.</p> <p>Folkehelse og livsmestring er viktige temaer i skolen. Gode helsevalg er en del av å mestre livet, og kunnskap om fysisk, psykisk og seksuell helse og konsekvenser av livsstil har stor betydning.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[154] K : Fag – Fordypning – Forståelse: en fornyelse av Kunnskapsløftet. Meld. St. 28 (2015–2016). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96116" data-url="https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf">[154]</cite></span> Skolebasert seksualitetsundervisning kan sikre at barn og unge får nødvendig kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til seksuell helse, forhold som fremmer livsglede, mestring og følelse av egenverd gjennom livet. Seksuell helse er et område der skolehelsetjenesten erfaringsvis kan bidra med viktig kompetanse i tillegg til skolens kompetanse. Den universelle tilnærmingen ved undervisning kan suppleres og forsterkes med skolehelsetjenestens mulighet til individuell veiledning. Når skolehelsetjenesten er synlig for alle i gruppeundervisning, vil det være lettere for enkeltelever å ta kontakt for individuell rådgivning ved behov. Se mer i <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#helsesamtale-8.-trinn:-alle-ungdomsskoleelever-b%c3%b8r-f%c3%a5-tilbud-om-en-helsesamtale-p%c3%a5-8.-trinn"><u>anbefalingen Helsesamtale på 8.trinn</u> </a>og <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#bes%c3%b8k-p%c3%a5-hfu:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-tilby-alle-ungdomsskoleelever-%c3%a5-bes%c3%b8ke-helsestasjon-for-ungdom"><u>anbefalingen Besøk på HFU</u>.</a><br> <br> Konkret undervisning om fysiologi og anatomi, prevensjonsmidler og seksuelt overførbare infeksjoner er ett område i seksualundervisningen som stiller høye krav til oppdatert og god kunnskap. Skolehelsetjenesten bør i særlig grad tilby sin kompetanse i denne delen av undervisningen.</p> <h3>Bakgrunn og prinsipper for undervisning</h3> <ul> <li><strong>Fremme seksuell helse:</strong> Åpenhet, respekt for mangfold og positive holdninger til seksualitet er samfunnsmessige faktorer som fremmer seksuell helse. WHO og andre internasjonale institusjoner vektlegger at man best forebygger utfordringer og vanskeligheter relatert til seksuell helse, overgrep, ulovlig seksuell praksis, uønsket svangerskap og seksuelt overførbare infeksjoner, ved å fremme og fokusere på seksualitetens positive sider.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[165] WHO Regional Strategy on Sexual and Reproductive Health. Copenhagen: WHO Regional Office for Europe; 2001. EUR/01/5022130. Tilgjengelig fra: http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/69529/e74558.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96128" data-url="http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/69529/e74558.pdf">[165]</cite></span></li> <li><strong>Alderstilpasset tilnærming:</strong> Grunnlaget for seksuell glede, mestring og trygg identitet legges tidlig i barndommen, og alderstilpasset undervisning om kropp, identitet og mestring er avgjørende for senere utvikling.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[162] Hoskins A., Varney J. : Taking a life-course approach to sexual and reproductive health. Entre Nous 2015;(82):4-7" data-pmid="" data-ref-id="96125" data-url="">[162]</cite></span></li> <li><strong>Undervisning før behovet er der:</strong> Elever bør få seksualitetsundervisning før de får behov for kunnskapen.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[162] Hoskins A., Varney J. : Taking a life-course approach to sexual and reproductive health. Entre Nous 2015;(82):4-7" data-pmid="" data-ref-id="96125" data-url="">[162]</cite></span> Undervisning om kondombruk, prevensjon og utfordringer relatert til seksualitet og rus, bør komme før elevene kommer i situasjoner der kunnskapen skal tas i bruk. Det fører blant annet til at ungdom debuterer senere, er flinkere til å bruke kondom og prevensjon og utvikler et positivt forhold til egen seksualitet og intimitet.</li> <li><strong>Informasjon og kunnskap i trygge omgivelser: </strong>Internett er en viktig kilde til kunnskap om kropp, grenser og seksualitet (WHO, 2010), men informasjonen på Internett kan være uriktig eller gi et forvrengt bilde av virkeligheten. Seksualitetsundervisning fra trygge voksne med relevant kompetanse er derfor et viktig korrektiv og bidrag.</li> <li><strong>Handlingskompetanse:</strong> Tilgang til kunnskap, informasjon og undervisning om seksualitet, seksuell helse og mellommenneskelige relasjoner er grunnleggende for å oppnå handlingskompetanse og kontroll over egen helse.</li> <li><strong>Universelle og individuelle tiltak og rom for refleksjon:</strong> Bidrag i undervisning vil nå alle elevene. Elevene bør få mulighet til å reflektere rundt relasjoner, følelser, verdier, holdninger, og på den måten lære seg grunnleggende kommunikasjonsferdigheter.</li> <li><strong>Normkritisk tilnærming </strong>handler om å utfordre forståelsen av roller og normer i samfunnet, å vurdere om praksis og verdier hører sammen, samt eventuelt å utfordre en etablert praksis. Verdien av normkritikk i for eksempel seksualitetsundervisning er at det åpner for diskusjon om hva seksuell helse er i lys av eksisterende og akseptert mangfold i samfunnet.</li> <li><strong>Avdekke og forebygge overgrep:</strong> Det er bred konsensus i fagmiljøene om at et godt begrepsapparat, trygghet på og autonomi over egen kropp er viktige beskyttelsesfaktorer mot seksuelle overgrep ovenfor barn. Et positivt og trygt forholdt til egen kropp setter barn i stand til å skille mellom positiv og problematisk berøring. Muligheten til å melde fra til en voksen er viktig for å motvirke overgrep.</li> <li><strong>Grupper med spesifikke behov: </strong>Enkelte grupper har spesifikke behov som den generelle seksualundervisning ikke nødvendigvis fanger opp. For å ivareta retten til likeverdige tjenester, bør skolehelsetjenesten vurdere å gi tilpasset undervisning i grupper eller individuelt utenfor klasserommet.</li> </ul> <h3><br> Forskingsdokumentasjon om effekt av tiltak for å redusere uønskede svangerskap</h3> <p>Oppsummert internasjonal forskning viser at en kombinasjon av undervisning, helseopplysning, ferdighetstrening og motivering for bruk av prevensjon:</p> <ul> <li>Trolig kan redusere antall uønsket svangerskap</li> <li>Trolig fører til at en større andel som bruker kondom ved siste samleie og muligens bruker kondom konsistent ved samleie</li> <li>Effekten for andre utfallsmål viser ingen effekt eller kvaliteten på dokumentasjonen er så lav at det er vanskelig å trekke noen konklusjoner om effekten.</li> </ul> <p>Se mer under Forskningsgrunnlag.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1002/14651858.CD004380.pub3" data-label="[163] Walsh K., Zwi K., Woolfenden S., Shlonsky A. : School-based education programmes for the prevention of child sexual abuse. The Cochrane database of systematic reviews 2015;(4):CD004380" data-pmid="" data-ref-id="96126" data-url="">[163]</cite></span></p> <h3><br> Forskningsdokumentasjon om effekt av undervisning om seksuelle overgrep mot barn og ungdommer</h3> <p>Oppsummert internasjonal forskning viser at undervisning til barn om seksuelle overgrep trolig har effekt på flere utfall, og tyder på at slik undervisning ikke skaper mer angst og frykt. Se mer under Forskningsgrunnlag.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1002/14651858.CD004380.pub3" data-label="[163] Walsh K., Zwi K., Woolfenden S., Shlonsky A. : School-based education programmes for the prevention of child sexual abuse. The Cochrane database of systematic reviews 2015;(4):CD004380" data-pmid="" data-ref-id="96126" data-url="">[163]</cite></span><br> <br> <br> Hovedformålet med skolebasert undervisning for å forebygge seksuelle overgrep bør være at barn og ungdom får:</p> <ul> <li>Kunnskap om hva seksuelle overgrep er</li> <li>Relevante ferdigheter for å forebygge seksuelle overgrep</li> <li>Kjennskap til hvem de skal varsle hvis de eller andre opplever seksuelle overgrep</li> </ul> <h3><br> <br> Forskningsdokumentasjon om effekt av tiltak for å redusere relasjons- og datingvold blant ungdom</h3> <p>Oppsummert internasjonal forskning viser at tiltak i skole og nærmiljø (blanding av primærforebyggende og sekundærforebyggende) for å redusere forekomst av relasjons- og datingvold blant ungdom som inneholder en kombinasjon av undervisning, helseopplysningselementer og ferdighetstrening trolig:</p> <ul> <li>Har effekt på kunnskap</li> <li>På det beste trolig kan føre til færre episoder av relasjonsvold og trakkasering</li> <li>Gir bedre holdninger blant ungdom.</li> </ul> <p><br> <strong>Vurderinger</strong></p> <p>Selv om kunnskap i seg selv som oftest ikke er tilstrekkelig for å påvirke atferd, kan kunnskap være en faktor som er med å etablere positive sosiale normer relatert til helseatferd innen for en populasjon.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1002/14651858.CD008958.pub2" data-label="[156] Langford R., Bonell CP, Jones HE, Pouliou T., Murphy SM, Waters E., Komro KA, Gibbs LF, Magnus D., Campbell R. : The WHO Health Promoting School framework for improving the health and well-being of students and their academic achievement. The Cochrane database of systematic reviews 2014;(4):CD008958" data-pmid="" data-ref-id="96119" data-url="">[156]</cite></span> Økte kunnskaper på et område kan være et ledd i et langsiktig arbeid for å påvirke atferdsendring.</p> <p>Variasjonen rundt effektestimatet for atferd (episoder av relasjonsvold og trakassering) og holdninger var så stor at det er usikkert om man unngår uønsket effekt på disse utfallene. Det er derfor behov for ytterligere forskning på dette området, og for skolehelsetjenestens virkeområde og formål det vil være ønskelig å se på effekt av primærforebyggende og sekundær forebyggende tiltak separat. Se mer under Forskningsgrunnlag.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1002/14651858.CD004534.pub3" data-label="[161] Fellmeth GL, Heffernan C., Nurse J., Habibula S., Sethi D. : Educational and skills-based interventions for preventing relationship and dating violence in adolescents and young adults. The Cochrane database of systematic reviews 2013;(6):CD004534" data-pmid="" data-ref-id="96124" data-url="">[161]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1016/j.jadohealth.2013.08.008" data-label="[160] De Koker P., Mathews C., Zuch M., Bastien S., Mason-Jones AJ : A systematic review of interventions for preventing adolescent intimate partner violence. The Journal of adolescent health : official publication of the Society for Adolescent Medicine 2014;54(1):3-13" data-pmid="" data-ref-id="96123" data-url="">[160]</cite></span></p> <p>Det er behov for ytterligere forskning relatert til utvikling og evaluering av effektive tiltak for å redusere relasjonsvold og trakassering blant ungdom før spesifikke programmer kan anbefales.</p> <h3><br> Om vold og seksuelle overgrep</h3> Barn skal vernes mot alle former for seksuelt misbruk. Et godt begrepsapparat og trygghet på egen kropp er viktige faktorer som beskytter mot seksuelle overgrep.<br> <br> Skolebaserte tiltak og undervisning for å forebygge seksuelle overgrep er i tråd med tiltaksplanen <a href="https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/foa/bld_overgrep_web.pdf">En god barndom varer livet ut</a> som skal hindre at barn og ungdom utsettes for vold og overgrep, i eller utenfor hjemmet. <p>Barns tilbakemeldinger skal brukes aktivt for å forbedre tiltak til dem som har opplevd vold eller seksuelle overgrep.</p> </div><div id="<p>Skolehelsetjenesten bør særlig tilby sin kompetanse i undervisning om identitet, kjærlighet og forelskelse, grenser, fysiologi og anatomi (blant annet erogene soner), prevensjonsmidler og seksuelt overførbare sykdommer.</p> <p>Åpenhet, respekt for mangfold og positive holdninger til seksualitet er viktige premisser for undervisningen.</p> <p><br> <strong>Tjenesten bør i all undervisning:</strong></p> <ul> <li>Bruke et kjønns- og legningsnøytralt språk. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=andre-overgripende-tiltak-10339#kjønns--og-legningsnøytralt-språk:-skolehelsetjenesten-bør-bruke-et-kjønns--og-legningsnøytralt-språk-i-all-formidling-og-kommunikasjon"><u>anbefalingen Kjønns- og legningsnøytralt språk</u></a></li> <li>Være kultursensitiv. Tiltak bør være sensitive overfor hvilke målgrupper som skal benytte dem. Informasjon, undervisning og tiltak bør utvikles i samspill med elevene. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>anbefalingen Brukermedvirkning</u></a> og <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>anbefalingen Tilpasset tilbud</u></a></li> <li>Ta hensyn til sammenhenger mellom etnisitet, tradisjoner, kjønn, alder, funksjonsnedsettelser og seksuell orientering (interseksjonalitet)</li> </ul> <h3><br> Bidrag i skolens undervisning</h3> <p>Undervisningen må ses i sammenheng med skolens opplæring i livsmestring, hvor temaer som selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner og seksualitet er relevante. Seksualitetsundervisning kan bidra i utvikling av skolefellesskapet, fremme elevenes psykososiale miljø og styrke arbeidet mot mobbing.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[154] K : Fag – Fordypning – Forståelse: en fornyelse av Kunnskapsløftet. Meld. St. 28 (2015–2016). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96116" data-url="https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf">[154]</cite></span></p> <p>Seksualitetsundervisningen må ses i sammenheng med skolens lærerplan. Se Utdanningsdirektoratets nettsider for mer informasjon om læreplanene. <a href="https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverk...">https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverk...</a></p> <p>Elevene bør få mulighet til å reflektere rundt relasjoner, følelser, verdier, holdninger, identitet, alkohol og grenser for å kunne tilegne seg grunnleggende ferdigheter. Undervisning i grupper i den forbindelse kan gi et utvidet rom for utveksling av tanker, meninger og refleksjon, samt i større grad fokusere på å styrke ferdigheter enn læreplanen gir anledning til.<br> <br> Undervisningen må tilpasses barnas alder og utvikling, og kan gjerne variere i form og innhold. Pedagogiske hjelpemidler som drama, tegneserie, dukketeater, film og interaksjon gjennom rollespill og scenariospill kan være egnet.</p> <h3><br> Temaer som skolehelsetjenesten bør bidra i undervisning med, er inndelt som følger:</h3> <p><br> <strong>Barnetrinnet</strong></p> <ul> <li>Seksuelle rettigheter – selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner, seksualitet og identitet</li> <li>Kroppens utvikling – pubertet, fertilitet, reproduksjon</li> <li>Sex i samfunnet – holdninger, verdier og mangfold</li> <li>Grensesetting med hensyn til egen kropp</li> <li>Vold og seksuelle overgrep, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=vold-overgrep-og-omsorgssvikt-10336"><u>kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt</u></a></li> </ul> <p><br> <strong>Ungdomstrinnet</strong></p> <ul> <li>Kroppens utvikling – pubertet, fertilitet, reproduksjon</li> <li>Sex i samfunnet – holdninger, verdier og mangfold</li> <li>Seksuelle rettigheter og grensesetting med hensyn til egen kropp</li> <li>Selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner, seksualitet og identitet</li> <li>Vold og seksuelle overgrep, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=vold-overgrep-og-omsorgssvikt-10336"><u>kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt</u></a></li> <li>Prevensjon, forebygging av uønsket svangerskap og abort</li> <li>Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og kondombruk</li> <li>Seksualitet, rus og overgrep, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#tobakk,-alkohol-og-andre-rusmidler:-skolehelsetjenesten-bør-bidra-i-skolens-arbeid-med-universelle-tiltak-for-å-forebygge-bruk-av-tobakk,-alkohol-og-andre-rusmidler"><u>anbefalingen Tobakk, alkohol og andre rusmidler</u></a></li> </ul> <p><br> <strong>Videregående skole</strong></p> <ul> <li>Sex i samfunnet – holdninger, verdier og mangfold</li> <li>Seksuelle rettigheter og grensesetting med hensyn til egen kropp</li> <li>Selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner, seksualitet og identitet</li> <li>Vold og seksuelle overgrep, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=vold-overgrep-og-omsorgssvikt-10336"><u>kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt</u></a></li> <li>Prevensjon, forebygging av uønsket svangerskap og abort</li> <li>Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og kondombruk</li> <li>Seksualitet, rus og overgrep, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#tobakk,-alkohol-og-andre-rusmidler:-skolehelsetjenesten-bør-bidra-i-skolens-arbeid-med-universelle-tiltak-for-å-forebygge-bruk-av-tobakk,-alkohol-og-andre-rusmidler"><u>anbefalingen Tobakk, alkohol og andre rusmidler</u></a></li> </ul> <h3><br> <br> Grupper og tilpasset seksualitetsundervisning</h3> <p>Ved behov og i samarbeid med skolen bør skolehelsetjenesten vurdere å tilby undervisning i grupper om seksuell helse. Pubertetsundervisning på barnetrinnet kan egne seg for gruppeundervisning.</p> <p>For å ivareta barn og unge med spesifikke behovs rett til likeverdige tjenester, kan skolehelsetjenesten vurdere å gi individuelt tilpasset undervisning utenfor klasserommet. Tiltak og tilbud bør være sensitive overfor målgruppene.</p> <h3><br> Føringer for innhold i undervisning for å forebygge seksuelle overgrep</h3> <p>Barn og ungdommer bør få kunnskap om egne grenser og hva seksuelle overgrep er, samt relevante ferdigheter for å forebygge seksuelle overgrep. Dette inkluderer kunnskap og ferdigheter om:</p> <ul> <li>Hva som kan være problematisk</li> <li>Hvordan man kan holde seg unna situasjoner som gjør deg utsatt, og være bevisst på hva som er greit og ikke greit i kontakt med fremmede</li> <li>At barn og ungdom bestemmer over egen kropp</li> <li>Grensesetting, inkludert å være i stand til å skille mellom positiv og problematisk berøring</li> <li>Kjennskap til hvem barn og ungdom skal varsle hvis de selv eller andre opplever seksuelle overgrep</li> </ul> <h3><br> Barn og ungdom mener</h3> <p><br> Barn som selv har vært utsatt for vold og overgrep ønsker at helsesøster skal<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[164] Helse på barns premisser. Oslo: Barneombudet; 2013. Barneombudets fagrapport 2013. Tilgjengelig fra: http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2014/03/Helse_p%C3%A5_barns_premisser.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96127" data-url="http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2014/03/Helse_p%C3%A5_barns_premisser.pdf">[164]</cite></span>:</p> <ul> <li>Være ute i klasserommene og ellers være mer synlige blant elevene</li> <li>Fortelle hva helsesøster kan hjelpe til med og hva barn kan snakke med helsesøster om</li> <li>Informere om taushetsplikten og dens begrensninger</li> <li>Følge opp fra første klasse og fremover</li> <li>Bruke et barnevennlig språk uten vanskelige ord</li> </ul> <h3><br> Mer informasjon</h3> <ul> <li><a href="http://sexogpolitikk.no/seksualundervisning/">Uke 6</a> er gratis seksualitetsundervisningsmateriell til arbeid med relevante kompetansemål i flere fag</li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse">Helsedirektoratets nettsider om seksuell helse </a>inneholder mer informasjon om temaet seksuell helse</li> <li><a href="http://www.ung.no">Ung.no</a> er det offentliges informasjonskanal for ungdom, der ungdom kan få svar på det de lurer på</li> <li><a href="http://www.sjekkdeg.no">Sjekkdeg.no </a>kan benyttes til å lære om prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner</li> <li>Bufdir har laget <a href="https://www.bufdir.no/nn/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002352">Seksualitet og kjønn - et ressurshefte for lærere i grunnskole</a>n i forbindelse med temaer som seksuell trakassering og kjønnsrelatert mobbing</li> <li><a href="http://www.sexogsamfunn.no">Nettsiden til Sex og samfunn </a>inneholder mye informasjon om seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer. Sex og samfunn har også utviklet en <a href="https://www.sexogsamfunn.no/klinikk-og-tilbud/for-helsepersonell/metodebok/?">Metodebok for seksuell helse</a> som helsepersonell kan benytte</li> </ul> " class="praktisk"><p>Skolehelsetjenesten bør særlig tilby sin kompetanse i undervisning om identitet, kjærlighet og forelskelse, grenser, fysiologi og anatomi (blant annet erogene soner), prevensjonsmidler og seksuelt overførbare sykdommer.</p> <p>Åpenhet, respekt for mangfold og positive holdninger til seksualitet er viktige premisser for undervisningen.</p> <p><br> <strong>Tjenesten bør i all undervisning:</strong></p> <ul> <li>Bruke et kjønns- og legningsnøytralt språk. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=andre-overgripende-tiltak-10339#kj%c3%b8nns--og-legningsn%c3%b8ytralt-spr%c3%a5k:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bruke-et-kj%c3%b8nns--og-legningsn%c3%b8ytralt-spr%c3%a5k-i-all-formidling-og-kommunikasjon"><u>anbefalingen Kjønns- og legningsnøytralt språk</u></a></li> <li>Være kultursensitiv. Tiltak bør være sensitive overfor hvilke målgrupper som skal benytte dem. Informasjon, undervisning og tiltak bør utvikles i samspill med elevene. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>anbefalingen Brukermedvirkning</u></a> og <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>anbefalingen Tilpasset tilbud</u></a></li> <li>Ta hensyn til sammenhenger mellom etnisitet, tradisjoner, kjønn, alder, funksjonsnedsettelser og seksuell orientering (interseksjonalitet)</li> </ul> <h3><br> Bidrag i skolens undervisning</h3> <p>Undervisningen må ses i sammenheng med skolens opplæring i livsmestring, hvor temaer som selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner og seksualitet er relevante. Seksualitetsundervisning kan bidra i utvikling av skolefellesskapet, fremme elevenes psykososiale miljø og styrke arbeidet mot mobbing.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[154] K : Fag – Fordypning – Forståelse: en fornyelse av Kunnskapsløftet. Meld. St. 28 (2015–2016). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96116" data-url="https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf">[154]</cite></span></p> <p>Seksualitetsundervisningen må ses i sammenheng med skolens lærerplan. Se Utdanningsdirektoratets nettsider for mer informasjon om læreplanene. <a href="https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverk...">https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverk...</a></p> <p>Elevene bør få mulighet til å reflektere rundt relasjoner, følelser, verdier, holdninger, identitet, alkohol og grenser for å kunne tilegne seg grunnleggende ferdigheter. Undervisning i grupper i den forbindelse kan gi et utvidet rom for utveksling av tanker, meninger og refleksjon, samt i større grad fokusere på å styrke ferdigheter enn læreplanen gir anledning til.<br> <br> Undervisningen må tilpasses barnas alder og utvikling, og kan gjerne variere i form og innhold. Pedagogiske hjelpemidler som drama, tegneserie, dukketeater, film og interaksjon gjennom rollespill og scenariospill kan være egnet.</p> <h3><br> Temaer som skolehelsetjenesten bør bidra i undervisning med, er inndelt som følger:</h3> <p><br> <strong>Barnetrinnet</strong></p> <ul> <li>Seksuelle rettigheter – selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner, seksualitet og identitet</li> <li>Kroppens utvikling – pubertet, fertilitet, reproduksjon</li> <li>Sex i samfunnet – holdninger, verdier og mangfold</li> <li>Grensesetting med hensyn til egen kropp</li> <li>Vold og seksuelle overgrep, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=vold-overgrep-og-omsorgssvikt-10336"><u>kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt</u></a></li> </ul> <p><br> <strong>Ungdomstrinnet</strong></p> <ul> <li>Kroppens utvikling – pubertet, fertilitet, reproduksjon</li> <li>Sex i samfunnet – holdninger, verdier og mangfold</li> <li>Seksuelle rettigheter og grensesetting med hensyn til egen kropp</li> <li>Selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner, seksualitet og identitet</li> <li>Vold og seksuelle overgrep, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=vold-overgrep-og-omsorgssvikt-10336"><u>kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt</u></a></li> <li>Prevensjon, forebygging av uønsket svangerskap og abort</li> <li>Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og kondombruk</li> <li>Seksualitet, rus og overgrep, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#tobakk%2c-alkohol-og-andre-rusmidler:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-i-skolens-arbeid-med-universelle-tiltak-for-%c3%a5-forebygge-bruk-av-tobakk%2c-alkohol-og-andre-rusmidler"><u>anbefalingen Tobakk, alkohol og andre rusmidler</u></a></li> </ul> <p><br> <strong>Videregående skole</strong></p> <ul> <li>Sex i samfunnet – holdninger, verdier og mangfold</li> <li>Seksuelle rettigheter og grensesetting med hensyn til egen kropp</li> <li>Selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner, seksualitet og identitet</li> <li>Vold og seksuelle overgrep, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=vold-overgrep-og-omsorgssvikt-10336"><u>kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt</u></a></li> <li>Prevensjon, forebygging av uønsket svangerskap og abort</li> <li>Seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og kondombruk</li> <li>Seksualitet, rus og overgrep, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#tobakk%2c-alkohol-og-andre-rusmidler:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-i-skolens-arbeid-med-universelle-tiltak-for-%c3%a5-forebygge-bruk-av-tobakk%2c-alkohol-og-andre-rusmidler"><u>anbefalingen Tobakk, alkohol og andre rusmidler</u></a></li> </ul> <h3><br> <br> Grupper og tilpasset seksualitetsundervisning</h3> <p>Ved behov og i samarbeid med skolen bør skolehelsetjenesten vurdere å tilby undervisning i grupper om seksuell helse. Pubertetsundervisning på barnetrinnet kan egne seg for gruppeundervisning.</p> <p>For å ivareta barn og unge med spesifikke behovs rett til likeverdige tjenester, kan skolehelsetjenesten vurdere å gi individuelt tilpasset undervisning utenfor klasserommet. Tiltak og tilbud bør være sensitive overfor målgruppene.</p> <h3><br> Føringer for innhold i undervisning for å forebygge seksuelle overgrep</h3> <p>Barn og ungdommer bør få kunnskap om egne grenser og hva seksuelle overgrep er, samt relevante ferdigheter for å forebygge seksuelle overgrep. Dette inkluderer kunnskap og ferdigheter om:</p> <ul> <li>Hva som kan være problematisk</li> <li>Hvordan man kan holde seg unna situasjoner som gjør deg utsatt, og være bevisst på hva som er greit og ikke greit i kontakt med fremmede</li> <li>At barn og ungdom bestemmer over egen kropp</li> <li>Grensesetting, inkludert å være i stand til å skille mellom positiv og problematisk berøring</li> <li>Kjennskap til hvem barn og ungdom skal varsle hvis de selv eller andre opplever seksuelle overgrep</li> </ul> <h3><br> Barn og ungdom mener</h3> <p><br> Barn som selv har vært utsatt for vold og overgrep ønsker at helsesøster skal<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[164] Helse på barns premisser. Oslo: Barneombudet; 2013. Barneombudets fagrapport 2013. Tilgjengelig fra: http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2014/03/Helse_p%C3%A5_barns_premisser.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96127" data-url="http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2014/03/Helse_p%C3%A5_barns_premisser.pdf">[164]</cite></span>:</p> <ul> <li>Være ute i klasserommene og ellers være mer synlige blant elevene</li> <li>Fortelle hva helsesøster kan hjelpe til med og hva barn kan snakke med helsesøster om</li> <li>Informere om taushetsplikten og dens begrensninger</li> <li>Følge opp fra første klasse og fremover</li> <li>Bruke et barnevennlig språk uten vanskelige ord</li> </ul> <h3><br> Mer informasjon</h3> <ul> <li><a href="http://sexogpolitikk.no/seksualundervisning/">Uke 6</a> er gratis seksualitetsundervisningsmateriell til arbeid med relevante kompetansemål i flere fag</li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse">Helsedirektoratets nettsider om seksuell helse </a>inneholder mer informasjon om temaet seksuell helse</li> <li><a href="http://www.ung.no">Ung.no</a> er det offentliges informasjonskanal for ungdom, der ungdom kan få svar på det de lurer på</li> <li><a href="http://www.sjekkdeg.no">Sjekkdeg.no </a>kan benyttes til å lære om prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner</li> <li>Bufdir har laget <a href="https://www.bufdir.no/nn/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002352">Seksualitet og kjønn - et ressurshefte for lærere i grunnskole</a>n i forbindelse med temaer som seksuell trakassering og kjønnsrelatert mobbing</li> <li><a href="http://www.sexogsamfunn.no">Nettsiden til Sex og samfunn </a>inneholder mye informasjon om seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer. Sex og samfunn har også utviklet en <a href="https://www.sexogsamfunn.no/klinikk-og-tilbud/for-helsepersonell/metodebok/?">Metodebok for seksuell helse</a> som helsepersonell kan benytte</li> </ul> </div><div id="referanser-13288"><ul><li class="breakall"><span> [141] </span><span> </span><span> Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV-1998-07-17-61 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61"> https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61 </a></span></li><li class="breakall"><span> [154] </span><span> K </span><span> Fag – Fordypning – Forståelse: en fornyelse av Kunnskapsløftet </span><span> Meld. St. 28 (2015–2016). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf"> https://www.regjeringen.no/contentassets/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b/no/pdfs/stm201520160028000dddpdfs.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [155] </span><span> </span><span> The Ottawa Charter for Health Promotion </span><span> Genève: WHO; 1986. </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [156] </span><span> Langford R., Bonell CP, Jones HE, Pouliou T., Murphy SM, Waters E., Komro KA, Gibbs LF, Magnus D., Campbell R. </span><span> The WHO Health Promoting School framework for improving the health and well-being of students and their academic achievement </span><span> The Cochrane database of systematic reviews </span><span> 2014 </span><span> </span><span> 4 </span><span> CD008958 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [157] </span><span> Oringanje C MMEHEA </span><span> Targeted Update. Interventions for preventing unintended pregnancies among adolescents </span><span> </span><span> 2016 </span><span> 2 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://community.cochrane.org/sites/default/files/uploads/inline-files/Interventions%20for%20preventing%20unintended%20pregnancies%20among%20adolescents.pdf"> http://community.cochrane.org/sites/default/files/uploads/inline-files/Interventions%20for%20preventing%20unintended%20pregnancies%20among%20adolescents.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [158] </span><span> </span><span> Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort (1999-2003) </span><span> Helse- og omsorgsdepartementet </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/handlingsplan-for-forebygging-av-uonsket-2/id512084/"> https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/handlingsplan-for-forebygging-av-uonsket-2/id512084/ </a></span></li><li class="breakall"><span> [160] </span><span> De Koker P., Mathews C., Zuch M., Bastien S., Mason-Jones AJ </span><span> A systematic review of interventions for preventing adolescent intimate partner violence </span><span> The Journal of adolescent health : official publication of the Society for Adolescent Medicine </span><span> 2014 </span><span> 54 </span><span> 1 </span><span> 3-13 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [161] </span><span> Fellmeth GL, Heffernan C., Nurse J., Habibula S., Sethi D. </span><span> Educational and skills-based interventions for preventing relationship and dating violence in adolescents and young adults </span><span> The Cochrane database of systematic reviews </span><span> 2013 </span><span> </span><span> 6 </span><span> CD004534 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [162] </span><span> Hoskins A., Varney J. </span><span> Taking a life-course approach to sexual and reproductive health </span><span> Entre Nous </span><span> 2015 </span><span> </span><span> 82 </span><span> 4-7 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [163] </span><span> Walsh K., Zwi K., Woolfenden S., Shlonsky A. </span><span> School-based education programmes for the prevention of child sexual abuse </span><span> The Cochrane database of systematic reviews </span><span> 2015 </span><span> </span><span> 4 </span><span> CD004380 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [164] </span><span> </span><span> Helse på barns premisser </span><span> Oslo: Barneombudet; 2013. Barneombudets fagrapport 2013. Tilgjengelig fra: http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2014/03/Helse_p%C3%A5_barns_premisser.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2014/03/Helse_p%C3%A5_barns_premisser.pdf"> http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2014/03/Helse_p%C3%A5_barns_premisser.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [165] </span><span> </span><span> WHO Regional Strategy on Sexual and Reproductive Health </span><span> Copenhagen: WHO Regional Office for Europe; 2001. EUR/01/5022130. Tilgjengelig fra: http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/69529/e74558.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/69529/e74558.pdf"> http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/69529/e74558.pdf </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8847<h2 class="ms-rteElement-H2B">Besøk på HFU: Skolehelsetjenesten bør tilby alle ungdomsskoleelever å besøke helsestasjon for ungdom<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Besøket på helsestasjon for ungdom (HFU) bør være et supplement til skolens og skolehelsetjenestens undervisning om seksuell helse i skolen ved å:</p> <ul> <li>Gi ungdom konkret kjennskap til helsestasjonens beliggenhet, åpningstider og hvilke tilbud som gis der og i andre deler av helsetjenestene, innenfor fysisk og psykisk helse</li> <li>Supplere annen undervisning om seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), tilgjengelige prevensjonsmidler og bruk av prevensjon</li> <li>Supplere annen undervisning om hvordan testing, undersøkelser og andre prosedyrer foregår i et konkret miljø</li> </ul> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-13289">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-13289" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-13289" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-13289"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Ungdom 12-20 år</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Tiltak inkludert undervisning, opplysning og veiledning: i primærhelsetjenesten, skolebaserte eller en kombinasjon</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingen tiltak eller standard tilbud</dd><dt>Utfall</dt><dd>Bruk av prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer, uønsket svangerskap</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13289-2074" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-13289-2074" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13289-2074" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/jmYRMj/pico/EPW5mn/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-13289-2074" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p><strong>Utfall:</strong> For nærmere redegjørelse av effektene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se <a href="http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/undervisning-om-seksuelle-overgrep-virker-trolig-forebyggende">Summary of Findings-tabeller i Kunnskapssenterets omtale av oversiktsstudien</a>.<br> <br> En systematisk oversikt ble identifisert. Den inkluderte 24 studier med til sammen 5802 skolebarn og ungdom mellom 5-18 år, og har vurdert effekt av å gi skoleelever undervisning om seksuelle overgrep (Walsh m .fl., 2015). Formålet med undervisningen var å øke kunnskap om og ferdigheter relatert til a) beskyttende atferd og b) evne til å si ifra hvis seksuelle overgrep finner sted. Undervisningen ble sammenlignet med å la barna/ungdommene se på tegnefilm eller stå på venteliste for å få undervisning om seksuelle overgrep. Undervisningen er vurdert til å kunne være relevant og gjennomførbar i et samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skole i Norge.<br> <br> Oppfølgingstiden i de inkluderte studiene var i hovedsak korte, utfallene ble målt rett i etterkant av tiltaket, men enkelte studier hadde oppfølgingsmålinger opp til seks måneder. Flertallet av de inkluderte studiene ble utført i USA og Canada, men de resterende var fra Asia og Europa. Ingen norske studier var inkluderte i oversikten.<br> <br> Resultatene viser at undervisning på skolen for å forebygge seksuelle overgrep:</p> <ul> <li>Trolig øker barns ferdigheter i å beskytte seg selv</li> <li>Trolig fører til at flere vil fortelle at de er blitt, eller blir utsatt for seksuelle overgrep</li> <li>Trolig øker barns kunnskap om seksuelle overgrep</li> <li>Trolig gir liten eller ingen forskjell i barnas frykt eller angst for å bli utsatt for seksuelle overgrep</li> </ul> </div></section></section><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Barn og ungdom 5-13 år</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Tiltak, inkludert undervisning om seksuelle overgrep</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingen undervisning om seksuelle overgrep</dd><dt>Utfall</dt><dd>Ferdigheter (beskytte seg, si i fra om), kunnskap relatert til seksuelle overgrep</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13289-2075" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-13289-2075" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13289-2075" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/jmYRMj/pico/LA0mDj/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-13289-2075" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p><strong>Utfall:</strong> For nærmere redegjørelse av effektene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, se <a href="http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/undervisning-om-seksuelle-overgrep-virker-trolig-forebyggende">Summary of Findings-tabeller i Kunnskapssenterets omtale av oversiktsstudien</a>.<br> <br> En systematisk oversikt ble identifisert. Den inkluderte 24 studier med til sammen 5802 skolebarn og ungdom mellom 5-18 år, og har vurdert effekt av å gi skoleelever undervisning om seksuelle overgrep (Walsh m .fl., 2015). Formålet med undervisningen var å øke kunnskap om og ferdigheter relatert til a) beskyttende atferd og b) evne til å si ifra hvis seksuelle overgrep finner sted. Undervisningen ble sammenlignet med å la barna/ungdommene se på tegnefilm eller stå på venteliste for å få undervisning om seksuelle overgrep. Undervisningen er vurdert til å kunne være relevant og gjennomførbar i et samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skole i Norge.<br> <br> Oppfølgingstiden i de inkluderte studiene var i hovedsak korte, utfallene ble målt rett i etterkant av tiltaket, men enkelte studier hadde oppfølgingsmålinger opp til seks måneder. Flertallet av de inkluderte studiene ble utført i USA og Canada, men de resterende var fra Asia og Europa. Ingen norske studier var inkluderte i oversikten.<br> <br> Resultatene viser at undervisning på skolen for å forebygge seksuelle overgrep:</p> <ul> <li>Trolig øker barns ferdigheter i å beskytte seg selv</li> <li>Trolig fører til at flere vil fortelle at de er blitt, eller blir utsatt for seksuelle overgrep</li> <li>Trolig øker barns kunnskap om seksuelle overgrep</li> <li>Trolig gir liten eller ingen forskjell i barnas frykt eller angst for å bli utsatt for seksuelle overgrep</li> </ul> </div></section></section><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Barn og ungdom 10-20 år</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Tiltak inkludert undervisning, veiledning eller annet om dating-, fest- og rusrelatert seksuell trakassering, vold og overgrep</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingen tiltak</dd><dt>Utfall</dt><dd>Ferdigheter (beskytte seg, si i fra om), kunnskap relatert til seksuelle overgrep</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13289-2077" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-13289-2077" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13289-2077" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/jmYRMj/pico/LpyGzn/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-13289-2077" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p><strong>Utfall:</strong> For nærmere oversikt over effektestimatene og graderingen av kvaliteten på dokumentasjonen, <a href="http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD004534.pub3/epdf/standard">se Summary of Findings (SOF) – tabellene</a> på side 3 i oversikten.</p> <p>Litteratursøk identifiserte 3 systematiske oversikter av høy kvalitet som har vurdert forskning om effekt av tiltak for å redusere relasjonsvold blant ungdom mellom 12 og 25 år (knyttet til dating og bli/være kjærester/etablering av kjæresteforhold osv.) (Fellmeth m. fl., 2013, De Koker m.fl., 2014, Langford m.fl., 2014). Oversiktsartikkelen av Langford m.fl., (2014) baserer seg på så omfattende tiltak at den ble vurdert som uaktuell for PICO. De to andre oppsummerer tiltak (undervisning inkludert helseopplysning og ferdighetstrening) som er vurdert til å kunne være gjennomførbare i et samarbeid mellom skole og skolehelsetjenesten i Norge.</p> <p>Oversikten av Fellmeth m. fl., (2013) rapporterte på effekt av intervensjon for å redusere relasjons- og dating vold blant ungdom og unge mellom 12 og 25 år. Relasjons- og dating vold var nærmere definert til å inkludere verbale trusler/fornærmelser, fysiske og seksuelle trakassering/tilnærminger, og trusler om voldtekt og død. Intervensjonene inneholdt en kombinasjon av undervisning/helseopplysningselementer og ferdighetstrening og var rettet både mot ungdom som aldri hadde opplevd eller utøvd relasjonsvold/trakassering og ungdom som hadde opplevd eller utøvd dette tidligere (primær- og sekundærforebygging).</p> <p>Trettitre studier, både randomiserte kontrollerte studier og kvasi-randomiserte studier, er inkludert i metaanalysene. Alle studiene var fra USA. Flertallet av intervensjonen ble implementert i utdanningsinstitusjoner (25 i universiteter og 10 ungdomsskoler) mens tre ble gjennomført i andre settinger i lokalmiljøet («community» setting).</p> <p>Oversikten rapporterer på 4 utfallsmål: 1) episoder av relasjonsvold– og datingvold, 2) holdninger til relasjons- og dating vold, 3) atferd i relasjons og datingvold, 4) kunnskap og ferdigheter.</p> <p>For utfallsmålene «episoder»» og «holdninger» var det en nær signifikant effekt, og for «kunnskap» relatert til relasjonsvold var det en signifikant effekt (målt med skaler). Ingen av de andre målene viste effekt eller noen trend for effekt, se detaljer under. Kvaliteten i følge GRADE-metodikken for rapporterte utfallsmål var av moderat kvalitet (se videre om GRADE under fanen Om retningslinjen). Ingen av de inkluderte studiene rapporterte effekt på fysisk eller psykososial helsemål eller uønskede effekter.</p> <p>Åtte av de inkluderte studiene med til sammen 3405 personer rapporterte på <strong>effekt på episoder </strong>(hendelser) av relasjonsvold, men resultatene på tvers av studiene viste ingen klar effekt. Den nær-signifikante effekten viste en trend for en relativ stor effekt til en liten eller skadelig effekt [RR 0.81 (95 KI: 0.64 til 1.02)] . Det vil si at på det beste kan det oppnås en 46 % reduksjon i episoder av relasjonsvold med en variasjon til ingen eller en liten skadelig effekt. Videre betyr det at gjennomføringen av tiltak i den populasjonen som ikke fikk tiltak (kontroll) vil kunne føre til, i absolutte tall, 59 færre til ingen eller 3 flere episoder ved implementering av tiltak.</p> <p>22 av de inkluderte studiene med til sammen 5256 personer rapporterte på <strong>effekt på holdninger </strong>til relasjonsvold. Resultatet på tvers av studien viste en nær-signifikante effekt men gjennomsnittlig 0.12 høyere skår i favør av intervensjonsgruppen (95% KI: -0.02 til 0.27), som indikerer en noe mindre aksepterende holdning til relasjonsvold enn i kontrollgruppen. Det vil si at på det beste kan det oppnås en positiv utvikling for holdninger relatert til relasjonsvold på 0.27 til ingen forbedring eller en negativ utvikling på -0.02 ved implementering av tiltak.</p> <p>Ti av de inkluderte studier med til sammen 6206 personer rapporterte på effekt <strong>på kunnskap </strong>relatert til relasjonsvold (målt med ulike type skalaer). Resultatet på tvers av studiene viste en liten signifikant gjennomsnittlig økning (forbedring) i kunnskap i favør av intervensjonsgruppen på 0.43 (95% KI: 0. 25 til 0.61). Det vil si at på det beste kan det oppnås en positiv utvikling for kunnskaper relatert til relasjonsvold og datingvold fra 0.61 som beste effekt til det lavest på 0.25, ved implementering av tiltak.</p> </div></section></section></div><div id="rasjonale-13289" class="rasjonale"><p><em>Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift, forskningsgrunnlag og konsensus i arbeidsgruppa.</em></p> <p>Skolehelsetjenestens tilbud skal blant annet omfatte opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper, og bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span> Det anbefales at en del av disse lovpålagte oppgavene består i å gi elever på ungdomsskolen et tilbud om besøk på helsestasjon for ungdom (HFU).</p> <p>Besøket på HFU kan gjennomføres tidlig i ungdomsskolen, men bør være relevant for flertallet av elevene. Ved å gjennomføre et besøk på HFU, vil ungdom kunne få informasjon om innholdet i tilbudet, hva de kan ta opp, hvordan konsultasjonene gjennomføres og hva det innebærer å eksempelvis teste seg for kjønnssykdommer.  <br>  <br> Det er et mål med besøket at ungdom får konkret kjennskap til:</p> <ul> <li>Helsestasjonens beliggenhet</li> <li>At tilbudet er gratis</li> <li>Hvilke åpningstider de har </li> <li>Hvilke tilbud som gis på HFU og i andre deler av helsetjenestene </li> </ul> <p><br> Kjennskap til tilbudet i HFU vil kunne bidra til økt bruk, og være et viktig tiltak for elever som faller fra i videregående skole, ungdom som har høy terskel for å oppsøke helsetjenesten og  gutter som i mindre grad oppsøker helsetjenesten, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=andre-overgripende-tiltak-10339#tiltak-for-%c3%a5-n%c3%a5-gutter:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-vurdere-%c3%a5-iverksette-tiltak-for-%c3%a5-n%c3%a5-gutter-i-st%c3%b8rre-grad"><u>anbefalingen Gutter</u></a>. Tilbakemeldinger fra tjenesten er at mange ungdommer oppsøker HFU for å snakke om prevensjon, graviditet, abort, spisevansker, depresjon, sorg, ensomhet, vanskelige familieforhold, rus, vold, overgrep og mobbing. <br> <br> Det foreligger lite dokumentasjon på om undervisningsbesøk av elever øker bruk av HFU. I Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 1999 – 2003 vises det likevel til en økning i antall besøk der elevene blant annet hadde besøk på helsestasjon for ungdom.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[158] Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort (1999-2003). Helse- og omsorgsdepartementet" data-pmid="" data-ref-id="96121" data-url="https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/handlingsplan-for-forebygging-av-uonsket-2/id512084/">[158]</cite></span><br> <br> Tilbudet vil også fungere som et supplement til skolens undervisning og skolehelsetjenestens tilbud i veiledning av ungdom om seksualitet, prevensjon og seksuell helse. Erfaringer med undervisning i skolen viser at elevene oppsøker tjenesten i større grad i etterkant. </p> <h3>Seksuell helse</h3> <p>God handlingskompetanse og et positivt forhold til egen kropp er avgjørende for seksuell glede, for å utvikle en trygg seksuell identitet og for sikrere seksuelle handlingsmønstre.</p> <p>Ungdom som får seksualundervisning før de får behov for kunnskapen, debuterer senere, er flinkere til å bruke kondom og prevensjon, og utvikler et positivt forhold til egen seksualitet og intimitet. Dette er faktorer som forebygger seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og uønskede svangerskap. WHO (Verdens helseorganisasjon) anbefaler at undervisning bør være relevant for ungdommens seksuelle utvikling.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[162] Hoskins A., Varney J. : Taking a life-course approach to sexual and reproductive health. Entre Nous 2015;(82):4-7" data-pmid="" data-ref-id="96125" data-url="">[162]</cite></span> Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning-om-seksuell-helse:-skolehelsetjenesten-skal-tilby-seg-%c3%a5-bidra-i-skolens-undervisning-om-seksuell-helse"><u>anbefalingen Undervisning om seksuell helse</u>.</a></p> <p>Andelen ungdom som oppgir at de har hatt sex øker for hvert klassetrinn gjennom tenårene. Syv prosent har debutert seksuelt i 8. trinn, 14 prosent i 9. trinn og 24 prosent når de går ut av ungdomsskolen.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[159] Bakken A., Frøyland L.R., Sletten M.AA. : Sosiale forskjeller i unges liv: hva sier Ungdata-undersøkelsene?. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2016. Rapport nr. 3/16. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96122" data-url="http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf">[159]</cite></span> Ungdom med lav sosioøkonomiske status eller som har andre sårbarhetsfaktorer, debuterer tidligere, har flere partnere og blir oftere foreldre i tenårene sammenlignet med ungdom flest.</p> <h3>Forskningsdokumentasjon om effekt av tiltak for å redusere uønsket svangerskap</h3> <p>Oppsummert internasjonal forskning viser at undervisning basert på en kombinasjon av undervisning, helseopplysning, ferdighetstrening og motivering for bruk av prevensjon:</p> <ul> <li>Trolig kan redusere antall uønsket svangerskap</li> <li>Trolig fører til at flere bruker kondom ved siste samleie og muligens bruker kondom konsistent ved samleie</li> </ul> <p> </p> <p>Se Forskningsgrunnlag.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[157] Oringanje C MMEHEA : Targeted Update. Interventions for preventing unintended pregnancies among adolescents. 2016;2" data-pmid="" data-ref-id="96120" data-url="http://community.cochrane.org/sites/default/files/uploads/inline-files/Interventions%20for%20preventing%20unintended%20pregnancies%20among%20adolescents.pdf">[157]</cite></span></p> <p>Effekten for andre utfallsmål viser ingen effekt og/eller kvaliteten på dokumentasjonen (GRADE) er så lav at det er vanskelig å trekke noen konklusjoner om effekten.</p> <h3>Forskningsdokumentasjon om effekt av undervisning om seksuelle overgrep mot barn og ungdommer</h3> <p>Oppsummert internasjonal forskning viser at undervisning til barn om seksuelle overgrep trolig har gunstig effekt på flere utfall (ferdigheter i å beskytte seg selv, andel som vil fortelle at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep og kunnskap om seksuelle overgrep). Slik undervisning ser heller ikke ut til å skape mer angst og frykt for seksuelle overgrep, se Forskningsgrunnlag.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1002/14651858.CD004380.pub3" data-label="[163] Walsh K., Zwi K., Woolfenden S., Shlonsky A. : School-based education programmes for the prevention of child sexual abuse. The Cochrane database of systematic reviews 2015;(4):CD004380" data-pmid="" data-ref-id="96126" data-url="">[163]</cite></span></p> <h3>Forskningsdokumentasjon om effekt av tiltak for å redusere relasjons- og datingvold blant ungdom</h3> <p>Oppsummert internasjonal forskning viser at programmer og tiltak i skole og nærmiljø (blanding av primærforebyggende og sekundærforebyggende) for å redusere forekomst av relasjons- og datingvold blant ungdom som inneholder en kombinasjon av undervisning og helseopplysningselementer og ferdighetstrening trolig: a) har effekt på kunnskap, b) på det beste trolig kan føre til færre episoder av relasjonsvold/trakassering og c) bedring av holdninger blant ungdom, se Forskningsgrunnlag.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1002/14651858.CD004534.pub3" data-label="[161] Fellmeth GL, Heffernan C., Nurse J., Habibula S., Sethi D. : Educational and skills-based interventions for preventing relationship and dating violence in adolescents and young adults. The Cochrane database of systematic reviews 2013;(6):CD004534" data-pmid="" data-ref-id="96124" data-url="">[161]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1016/j.jadohealth.2013.08.008" data-label="[160] De Koker P., Mathews C., Zuch M., Bastien S., Mason-Jones AJ : A systematic review of interventions for preventing adolescent intimate partner violence. The Journal of adolescent health : official publication of the Society for Adolescent Medicine 2014;54(1):3-13" data-pmid="" data-ref-id="96123" data-url="">[160]</cite></span></p> <p>Oversiktene viste at variasjonen rundt effektestimatet for utfallene atferd (episoder av relasjonsvold/trakassering) og holdninger var så stor at det er usikkert om man unngår uønsket effekt på disse utfallene. Det er behov for ytterligere forskning relatert til utvikling og evaluering av effektive tiltak (både primær- og sekundærforebyggende) for å redusere relasjonsvold/trakassering blant ungdom.</p> <h3>Vurderinger</h3> <p>Selv om kunnskap i seg selv som oftest ikke er tilstrekkelig for å påvirke atferd, kan kunnskap være en faktor som er med å etablere positive sosiale normer relatert til helseatferd innen for en populasjon.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1002/14651858.CD008958.pub2" data-label="[156] Langford R., Bonell CP, Jones HE, Pouliou T., Murphy SM, Waters E., Komro KA, Gibbs LF, Magnus D., Campbell R. : The WHO Health Promoting School framework for improving the health and well-being of students and their academic achievement. The Cochrane database of systematic reviews 2014;(4):CD008958" data-pmid="" data-ref-id="96119" data-url="">[156]</cite></span> Økte kunnskaper på et område kan være et ledd i et langsiktig arbeid for å påvirke atferdsendring.</p> </div><div id="<p>Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (HFU) bør samarbeide om å tilby ungdomsskoleelever besøk på HFU i løpet av ungdomsskolen.</p> <p>Det vil variere hvor langt ungdommer har kommet i utvikling og utprøving av seksualitet. Besøket på HFU bør skje på et tidspunkt da det er relevant for flertallet av elevene.</p> <p>Der geografiske avstander gjør det vanskelig å gjennomføre besøk på HFU, bør andre tiltak vurderes, for eksempel at ansatte ved HFU besøker skolen eller at det utarbeides en informasjonsfilm om tilbudet på HFU.</p> <p> </p> <h3>Planlegging av besøket</h3> <p>Skolehelsetjenesten bør sørge for at skoleledelse og aktuelle kontaktlærere får invitasjon til besøket med informasjon om mulig tidspunkt, innhold og varighet.</p> <ul> <li>Lærer bør inviteres til å delta sammen med elevene</li> <li>Tidspunkt for besøk til HFU bør legges inn i elevenes ukeplan, gjerne med kort info om besøket</li> <li>Besøket må ta hensyn til elevenes kunnskap til temaene som skal tas opp</li> <li>Hensyn til elever med spesielle behov for tilrettelegging, og lærers rolle under besøket bør avklares på forhånd</li> </ul> <p><br> <strong>Besøket bør inkludere omvisning i lokalene og informasjon om:</strong></p> <ul> <li>Tjenestens tilbud</li> <li>At ungdommen kan få veiledning om seksuell helse</li> <li>At ungdommene kan få hjelp og veiledning om spørsmål og utfordringer knyttet til psykisk og fysisk helse, eksempelvis kosthold, spiseproblematikk, søvn, tobakk, alkohol, andre rusmidler og medikamentbruk, vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt</li> <li>De ansatte og deres fagbakgrunn</li> <li>Taushetsplikten og dens begrensninger</li> <li>Informasjon om at tilbudet er gratis</li> <li>Åpningstider og hvordan ungdommene kan ta kontakt, herunder at tjenesten har drop-in</li> </ul> <p><br> Besøket bør supplere annen undervisning om seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), tilgjengelige prevensjonsmidler og bruk av prevensjon. Elevene bør informeres om hvordan testing, undersøkelser og andre prosedyrer foregår i et konkret miljø som helsestasjon for ungdom. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning-om-seksuell-helse:-skolehelsetjenesten-skal-tilby-seg-å-bidra-i-skolens-undervisning-om-seksuell-helse"><u>anbefalingen Undervisning seksuell helse</u>.</a><br> <br> <strong>Skolehelsetjenesten bør be om tilbakemeldinger fra HFU om erfaringer etter besøket</strong></p> <ul> <li>Det er viktig å få informasjon om særskilte observasjoner og annet som kan ha betydning for videre samarbeid og oppfølging av elevgrupper eller klasser</li> <li>Skolehelsetjenesten eller HFU bør også gi skolen tilbakemelding om erfaringer fra besøket. Helsepersonell må i denne sammenheng ta hensyn til taushetsplikten</li> </ul> " class="praktisk"><p>Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (HFU) bør samarbeide om å tilby ungdomsskoleelever besøk på HFU i løpet av ungdomsskolen.</p> <p>Det vil variere hvor langt ungdommer har kommet i utvikling og utprøving av seksualitet. Besøket på HFU bør skje på et tidspunkt da det er relevant for flertallet av elevene.</p> <p>Der geografiske avstander gjør det vanskelig å gjennomføre besøk på HFU, bør andre tiltak vurderes, for eksempel at ansatte ved HFU besøker skolen eller at det utarbeides en informasjonsfilm om tilbudet på HFU.</p> <p> </p> <h3>Planlegging av besøket</h3> <p>Skolehelsetjenesten bør sørge for at skoleledelse og aktuelle kontaktlærere får invitasjon til besøket med informasjon om mulig tidspunkt, innhold og varighet.</p> <ul> <li>Lærer bør inviteres til å delta sammen med elevene</li> <li>Tidspunkt for besøk til HFU bør legges inn i elevenes ukeplan, gjerne med kort info om besøket</li> <li>Besøket må ta hensyn til elevenes kunnskap til temaene som skal tas opp</li> <li>Hensyn til elever med spesielle behov for tilrettelegging, og lærers rolle under besøket bør avklares på forhånd</li> </ul> <p><br> <strong>Besøket bør inkludere omvisning i lokalene og informasjon om:</strong></p> <ul> <li>Tjenestens tilbud</li> <li>At ungdommen kan få veiledning om seksuell helse</li> <li>At ungdommene kan få hjelp og veiledning om spørsmål og utfordringer knyttet til psykisk og fysisk helse, eksempelvis kosthold, spiseproblematikk, søvn, tobakk, alkohol, andre rusmidler og medikamentbruk, vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt</li> <li>De ansatte og deres fagbakgrunn</li> <li>Taushetsplikten og dens begrensninger</li> <li>Informasjon om at tilbudet er gratis</li> <li>Åpningstider og hvordan ungdommene kan ta kontakt, herunder at tjenesten har drop-in</li> </ul> <p><br> Besøket bør supplere annen undervisning om seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), tilgjengelige prevensjonsmidler og bruk av prevensjon. Elevene bør informeres om hvordan testing, undersøkelser og andre prosedyrer foregår i et konkret miljø som helsestasjon for ungdom. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning-om-seksuell-helse:-skolehelsetjenesten-skal-tilby-seg-%c3%a5-bidra-i-skolens-undervisning-om-seksuell-helse"><u>anbefalingen Undervisning seksuell helse</u>.</a><br> <br> <strong>Skolehelsetjenesten bør be om tilbakemeldinger fra HFU om erfaringer etter besøket</strong></p> <ul> <li>Det er viktig å få informasjon om særskilte observasjoner og annet som kan ha betydning for videre samarbeid og oppfølging av elevgrupper eller klasser</li> <li>Skolehelsetjenesten eller HFU bør også gi skolen tilbakemelding om erfaringer fra besøket. Helsepersonell må i denne sammenheng ta hensyn til taushetsplikten</li> </ul> </div><div id="referanser-13289"><ul><li class="breakall"><span> [5] </span><span> </span><span> Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </a></span></li><li class="breakall"><span> [156] </span><span> Langford R., Bonell CP, Jones HE, Pouliou T., Murphy SM, Waters E., Komro KA, Gibbs LF, Magnus D., Campbell R. </span><span> The WHO Health Promoting School framework for improving the health and well-being of students and their academic achievement </span><span> The Cochrane database of systematic reviews </span><span> 2014 </span><span> </span><span> 4 </span><span> CD008958 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [157] </span><span> Oringanje C MMEHEA </span><span> Targeted Update. Interventions for preventing unintended pregnancies among adolescents </span><span> </span><span> 2016 </span><span> 2 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://community.cochrane.org/sites/default/files/uploads/inline-files/Interventions%20for%20preventing%20unintended%20pregnancies%20among%20adolescents.pdf"> http://community.cochrane.org/sites/default/files/uploads/inline-files/Interventions%20for%20preventing%20unintended%20pregnancies%20among%20adolescents.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [158] </span><span> </span><span> Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort (1999-2003) </span><span> Helse- og omsorgsdepartementet </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/handlingsplan-for-forebygging-av-uonsket-2/id512084/"> https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/folkehelse/handlingsplan-for-forebygging-av-uonsket-2/id512084/ </a></span></li><li class="breakall"><span> [159] </span><span> Bakken A., Frøyland L.R., Sletten M.AA. </span><span> Sosiale forskjeller i unges liv: hva sier Ungdata-undersøkelsene? </span><span> Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2016. Rapport nr. 3/16. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf"> http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [160] </span><span> De Koker P., Mathews C., Zuch M., Bastien S., Mason-Jones AJ </span><span> A systematic review of interventions for preventing adolescent intimate partner violence </span><span> The Journal of adolescent health : official publication of the Society for Adolescent Medicine </span><span> 2014 </span><span> 54 </span><span> 1 </span><span> 3-13 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [161] </span><span> Fellmeth GL, Heffernan C., Nurse J., Habibula S., Sethi D. </span><span> Educational and skills-based interventions for preventing relationship and dating violence in adolescents and young adults </span><span> The Cochrane database of systematic reviews </span><span> 2013 </span><span> </span><span> 6 </span><span> CD004534 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [162] </span><span> Hoskins A., Varney J. </span><span> Taking a life-course approach to sexual and reproductive health </span><span> Entre Nous </span><span> 2015 </span><span> </span><span> 82 </span><span> 4-7 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [163] </span><span> Walsh K., Zwi K., Woolfenden S., Shlonsky A. </span><span> School-based education programmes for the prevention of child sexual abuse </span><span> The Cochrane database of systematic reviews </span><span> 2015 </span><span> </span><span> 4 </span><span> CD004380 </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8848<h2 class="ms-rteElement-H2B">Psykososialt miljø: Skolehelsetjenesten bør bidra i skolens arbeid med tiltak som fremmer et godt psykososialt miljø<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Skolehelsetjenesten bør i samarbeid med skolen, ha et særlig fokus på å:</p> <ul> <li>Fremme et <strong>godt psykososialt miljø </strong>på skolen</li> <li>Forebygge <strong>mistrivsel, mobbing og psykiske plager </strong>blant barn og ungdom gjennom universelle, gruppe- og individrettede tiltak</li> </ul> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13291" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-13291" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13291" class="rasjonale"><p><em>Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.</em></p> <p>Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet, jf. opplæringsloven § 9a-3.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[141] Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV-1998-07-17-61. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61" data-pmid="" data-ref-id="96103" data-url="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61">[141]</cite></span> Tilbudet til barn og ungdom i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte forebyggende psykososialt arbeid og samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span> Skolehelsetjenesten bør derfor samarbeide tett med skolen for å sette i gang tiltak som fremmer et godt psykososialt miljø.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør se like mye etter sterke sider hos elevene som etter risikofaktorer, problemer og sykdom. Trivsel og god psykisk helse er viktig i seg selv, og beskytter unge mot emosjonelle og atferdsmessige problemer, vold og kriminalitet, tenåringssvangerskap, rusmisbruk og frafall. Strukturelle faktorer har stor betydning for å skape helsefremmende og trivselsskapende miljøer. Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø fremmer trivsel og forebygger mobbing, og det er derfor viktig at skolehelsetjenesten bidrar i det primærforebyggende arbeidet på skolen.</p> <p>Den psykiske helse hos barn og unge har i særlig grad betydning for trivsel, skoleprestasjoner, og evne til å fungere i skolemiljøet. Samtidig har barn og unges skoleprestasjoner betydning for den psykiske helsen (Gustafsson m. fl., 2010). I skolen er mobbing og manglende mestring blant de mest alvorlige risikofaktorene for dårlig psykisk helse, og gjennomføring av programmer for å forebygge mobbing er anbefalt av Folkehelseinstituttet (FHI, 2011).<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[113] Major EF, Dalgard OS, Mathisen KS, Nord E., Ose S., Rognerud M., Aarø LE : Bedre føre var... psykisk helse: helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2011. Rapport 2011:1. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2011/bedre-fore-var---psykisk-helse-hels/" data-pmid="" data-ref-id="96076" data-url="https://www.fhi.no/publ/2011/bedre-fore-var---psykisk-helse-hels/">[113]</cite></span></p> <p>Både norsk og internasjonal forskning viser sammenheng mellom psykisk helse og frafall i videregående skole.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[166] Breslau J. : Health in Childhood and Adolescence and High School Dropout. Davis: University of California; 2010. California Dropout Research Project Report #17. Tilgjengelig fra: http://www.cdrp.ucsb.edu/researchreport17.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96129" data-url="http://www.cdrp.ucsb.edu/researchreport17.pdf">[166]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[168] Markussen E., Seland I. : Å redusere bortvalg - bare skolenes ansvar? en undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret 2010-2011. Oslo: NIFU; 2012. Rapport 6/2012. Tilgjengelig fra: https://brage.bibsys.no/xmlui//handle/11250/280856" data-pmid="" data-ref-id="96131" data-url="https://brage.bibsys.no/xmlui//handle/11250/280856">[168]</cite></span>Tiltak som styrker barn og unge som sliter med faglige og sosiale vansker kan være effektive i forebygging av fravær og frafall. Det forebyggende arbeidet bør starte tidlig og omfatte alle faser i utdanningsløpet. Særlig er overganger mellom barneskole og ungdomsskole og mellom ungdomsskole og videregående skole sårbare faser.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[153] og omsorgsdepartementet H : Folkehelsemeldingen: god helse – felles ansvar. Meld. St. 34 (2012–2013). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/ce1343f7c56f4e74ab2f631885f9e22e/no/pdfs/stm201220130034000dddpdfs.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96115" data-url="https://www.regjeringen.no/contentassets/ce1343f7c56f4e74ab2f631885f9e22e/no/pdfs/stm201220130034000dddpdfs.pdf">[153]</cite></span></p> <h3><br> Andre retningslinjer og evidensbasert kunnskap om effekt av tiltak</h3> <p>Retningslinjer fra National Institute for Health and Care Excellence (NICE) anbefaler blant annet at skolene bør ha helthetlige programmer som fremmer barns sosiale og emosjonelle evner og velvære hos barn i alderen 4 til 19 år, samt at skoler må ha tilgang til kompetanse, råd og støtte slik at de kan sette inn effektive tiltak.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[169] Institute for Health and Care Excellence N : Social and emotional wellbeing in primary education. London: NICE; 2008. PH12. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ph12/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-primary-education-1996173182149" data-pmid="" data-ref-id="96132" data-url="https://www.nice.org.uk/guidance/ph12/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-primary-education-1996173182149">[169]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[170] Institute for Health and Care Excellence N : Social and emotional wellbeing in secondary education. London: NICE; 2009. PH20. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ph20/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-secondary-education-1996230289093" data-pmid="" data-ref-id="96133" data-url="https://www.nice.org.uk/guidance/ph20/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-secondary-education-1996230289093">[170]</cite></span></p> <p>Folkehelseinstituttet har anbefalt at programmer mot mobbing og atferdsproblemer med dokumentert effekt bør gjennomføres i grunnskolen i Norge.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[113] Major EF, Dalgard OS, Mathisen KS, Nord E., Ose S., Rognerud M., Aarø LE : Bedre føre var... psykisk helse: helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2011. Rapport 2011:1. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2011/bedre-fore-var---psykisk-helse-hels/" data-pmid="" data-ref-id="96076" data-url="https://www.fhi.no/publ/2011/bedre-fore-var---psykisk-helse-hels/">[113]</cite></span> Det finnes flere tilgjengelig programmer mot mobbing og atferdsproblemer som er i bruk og vurdert i Norge, se <a href="http://www.ungsinn.no">Ungsinn.no</a>. Det er opp til skolen å bestemme om programmer skal benyttes.</p> <p>Det er påpekt at mange tiltak mot mobbing ikke tar hensyn til særtrekkene ved digital mobbing.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[171] Ulriksen R., Knapstad M. : Digital mobbing: kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak. Digital mobbing: kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016. Rapport 2016:3. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/dokumenter/8a6ff2042c.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96134" data-url="http://www.fhi.no/dokumenter/8a6ff2042c.pdf">[171]</cite></span> Folkehelseinstituttets kunnskapsoversikt over digital mobbing konkluderer med at det mangler kunnskap på dette feltet, spesielt forskingsdokumentasjon av høy kvalitet. Det finnes ikke norske studier av tiltak mot digital mobbing.</p> <h3><br> Bakgrunn</h3> <p>Miljøfaktorer som er sentrale for å styrke barn og unges helse sammenfaller med grunnleggende forhold som gir et godt læringsmiljø. Et helsefremmende skolemiljø består av en skole som:</p> <ul> <li>Gir elevene muligheter for å delta aktivt og utfolde seg</li> <li>Gir elevene muligheter for å oppleve mestring</li> <li>Er preget av positive forhold mellom elevene, og mellom elevene og skolens personell</li> <li>Ikke opplever mobbing</li> </ul> <p><br> Skolen er viktig for utvikling og opprettholdelse av sosiale nettverk. Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring. Dette er faktorer som kan styrke og virke beskyttende på barns psykiske helse. Barns trivsel i skolen henger sammen med rapportert psykisk helse og trivsel senere i livet.</p> </div><div id="<p>Skolehelsetjenesten bør, gjennom det systemrettede samarbeidet med skolen, sørge for å avklare og planlegge tjenestens bidrag i arbeidet med det psykososiale miljøet på skolen, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-bør-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u>.</a></p> <p>Skolehelsetjenesten bør også ha oversikt over trender og utvikling i miljøet på skolen og i lokalmiljøet for å kunne iverksette sekundærforebyggende tiltak når det er nødvendig, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#oversikt:-skolehelsetjenesten-bør-ha-oversikt-over-elevenes-helsetilstand"><u>anbefalingen Oversikt</u>.</a></p> <h3><br> Fremme godt psykososialt miljø på skolen</h3> <p>Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø fremmer trivsel og forebygger mobbing.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør være kjent med skolens planer for et godt skolemiljø, og bidra til at barn og unge opplever mestring og tilhørighet.</p> <p>Samarbeidet med skolen bør dreie seg om å skape trygge og inkluderende fellesskap rundt barna der alle elevene tar ansvar for et trygt og godt psykososialt miljø i klassen og på skolen.</p> <p><br> <strong>Skolehelsetjenesten bør blant annet bidra i arbeid med å</strong></p> <ul> <li>Normalisere mangfold i elevgruppen. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=andre-overgripende-tiltak-10339#kjønns--og-legningsnøytralt-språk:-skolehelsetjenesten-bør-bruke-et-kjønns--og-legningsnøytralt-språk-i-all-formidling-og-kommunikasjon"><u>anbefalingen Kjønns- og legningsnøytralt språk</u></a></li> <li>Tilpasse skolens utearealer til elevenes behov, for eksempel for å gi mulighet til fysisk aktivitet og lek. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#fysisk-aktivitet:-skolehelsetjenesten-bør-bidra-til-at-barn-og-ungdom-kan-være-fysisk-aktive"><u>anbefaling Fysisk aktivitet</u></a></li> <li>Tilrettelegge for gode rammer rundt skolemåltider. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#mat-og-måltider:-skolehelsetjenesten-bør-bidra-til-gode-rammer-rundt-skolemåltidet-og-mattilbudet-i-skolen"><u>anbefaling Mat og måltider</u></a></li> <li>Følge opp barn og ungdommer som har det vanskelig. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=oppfolging-ved-behov-malrettede-10338#oppfølging-psykisk-helse:-skolehelsetjenesten-bør-tilby-oppfølging-til-barn-og-ungdom-med-psykiske-plager-og-lidelser"><u>anbefaling Oppfølging psykisk helse</u></a></li> <li>Sikre medvirkning og involvering fra barn og foreldre i arbeidet. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>anbefalingen Brukermedvirkning</u></a> og <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#foreldremøter:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-med-helseinformasjon-på-skolens-foreldremøter"><u>anbefalingen Foreldremøter</u></a></li> <li>Bidra i undervisning om tema som for eksempel psykisk helse, vold, overgrep og omsorgssvikt, ernæring og fysisk aktivitet. Se<a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-i-undervisning-i-grupper-eller-klasser-i-den-utstrekning-skolen-ønsker-det"> <u>anbefalingen Undervisning</u></a></li> <li>Sørge for at elevene er kjent med skolehelsetjenestens tilbud. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>anbefalingen Lavterskeltilbud</u></a></li> </ul> <p><br> <strong>Mer informasjon om psykososialt miljø og forebygging av mobbing</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helse-i-skolen">Helsedirektoratets nettsider om Psykisk helse i skolen</a>.</li> <li><a href="https://www.udir.no/laring-og-trivsel/laringsmiljo/mobbing-og-andre-krenkelser/">Utdanningsdirektoratets sider om mobbing </a></li> </ul> <h3><br> <br> Gruppe- og individbaserte tiltak for å forebygge mobbing, mistrivsel og psykiske plager</h3> <p><br> <strong>Skolehelsetjenesten bør bidra til:</strong></p> <ul> <li>Tidlig innsats gjennom ekstra oppfølging og støtte i klasser, i grupper eller på individnivå når det er nødvendig</li> <li>Oppfølging av elever på individnivå ved behov, for eksempel barn eller ungdommer som blir mobbet eller selv mobber</li> </ul> <p>Mobbing og trivsel bør tas opp i møte med den enkelte elev. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#temaer-i-helsesamtalene-på-1.-trinn-og-8.-trinn"><u>anbefalingen Temaer i helsesamtalene</u></a> og <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#bakenforliggende-årsaker:-skolehelsetjenesten-bør-være-oppmerksom-på-mulige-bakenforliggende-årsaker-ved-alle-henvendelser-fra-barn-og-ungdom"><u>anbefalingen Bakenforliggende årsake</u>r.</a></p> <p><br> <strong>Oppfølging ved behov</strong></p> <p>Skolehelsetjenesten bør tilby barn og ungdom oppfølgingssamtaler, og henvise dem videre til for eksempel fastlege eller psykolog ved behov.</p> <h3><br> Digital mobbing</h3> <p>Mobbing ved hjelp av mobiltelefon og på nett foregår mest utenfor skolen, men de fleste som blir mobbet på nett blir også mobbet på tradisjonelt vis. For digital mobbing som foregår utenfor skolen, kan det være nødvendig at skolehelsetjenesten og skolen samarbeider med foreldre, politi eller andre for å løse sakene.</p> <p>Mer informasjon om digital mobbing, se <a href="https://www.udir.no/laring-og-trivsel/laringsmiljo/mobbing-og-andre-krenkelser/digital-mobbing/">Utdanningsdirektoratets nettsider</a></p> <h3><br> Aktuelle rapporter og bakgrunnsinformasjon:</h3> <ul> <li><a href="http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2015/Ungdata.-Nasjonale-resultater-2014">Ungdata - Nasjonale resultater 2014, NOVA Rapport nr 7/15</a></li> <li><a href="http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2014/Felles-fokus">En studie av skolemiljøprogrammet i norsk skole. NOVA Rapport nr 15/14 </a></li> <li><a href="http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2015/Skolers-arbeid-med-elevenes-psykososiale-miljoe">Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø, NOVA Rapport nr 14/15</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/970/Trivsel%20i%20skolen%20IS-2345.pdf">Helsedirektoratets rapport om Trivsel i skolen, 06/2015 </a></li> <li><a href="https://www.fhi.no/publ/2016/digital-mobbing.-kunnskapsoversikt-over-forskning-pa-effekter-av-tiltak/">Digital mobbing. Kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak, FHI 2016</a></li> </ul> " class="praktisk"><p>Skolehelsetjenesten bør, gjennom det systemrettede samarbeidet med skolen, sørge for å avklare og planlegge tjenestens bidrag i arbeidet med det psykososiale miljøet på skolen, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u>.</a></p> <p>Skolehelsetjenesten bør også ha oversikt over trender og utvikling i miljøet på skolen og i lokalmiljøet for å kunne iverksette sekundærforebyggende tiltak når det er nødvendig, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#oversikt:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-oversikt-over-elevenes-helsetilstand"><u>anbefalingen Oversikt</u>.</a></p> <h3><br> Fremme godt psykososialt miljø på skolen</h3> <p>Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø fremmer trivsel og forebygger mobbing.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør være kjent med skolens planer for et godt skolemiljø, og bidra til at barn og unge opplever mestring og tilhørighet.</p> <p>Samarbeidet med skolen bør dreie seg om å skape trygge og inkluderende fellesskap rundt barna der alle elevene tar ansvar for et trygt og godt psykososialt miljø i klassen og på skolen.</p> <p><br> <strong>Skolehelsetjenesten bør blant annet bidra i arbeid med å</strong></p> <ul> <li>Normalisere mangfold i elevgruppen. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=andre-overgripende-tiltak-10339#kj%c3%b8nns--og-legningsn%c3%b8ytralt-spr%c3%a5k:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bruke-et-kj%c3%b8nns--og-legningsn%c3%b8ytralt-spr%c3%a5k-i-all-formidling-og-kommunikasjon"><u>anbefalingen Kjønns- og legningsnøytralt språk</u></a></li> <li>Tilpasse skolens utearealer til elevenes behov, for eksempel for å gi mulighet til fysisk aktivitet og lek. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#fysisk-aktivitet:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-til-at-barn-og-ungdom-kan-v%c3%a6re-fysisk-aktive"><u>anbefaling Fysisk aktivitet</u></a></li> <li>Tilrettelegge for gode rammer rundt skolemåltider. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#mat-og-m%c3%a5ltider:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-til-gode-rammer-rundt-skolem%c3%a5ltidet-og-mattilbudet-i-skolen"><u>anbefaling Mat og måltider</u></a></li> <li>Følge opp barn og ungdommer som har det vanskelig. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=oppfolging-ved-behov-malrettede-10338#oppf%c3%b8lging-psykisk-helse:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-tilby-oppf%c3%b8lging-til-barn-og-ungdom-med-psykiske-plager-og-lidelser"><u>anbefaling Oppfølging psykisk helse</u></a></li> <li>Sikre medvirkning og involvering fra barn og foreldre i arbeidet. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>anbefalingen Brukermedvirkning</u></a> og <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#foreldrem%c3%b8ter:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-med-helseinformasjon-p%c3%a5-skolens-foreldrem%c3%b8ter"><u>anbefalingen Foreldremøter</u></a></li> <li>Bidra i undervisning om tema som for eksempel psykisk helse, vold, overgrep og omsorgssvikt, ernæring og fysisk aktivitet. Se<a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-i-undervisning-i-grupper-eller-klasser-i-den-utstrekning-skolen-%c3%b8nsker-det"> <u>anbefalingen Undervisning</u></a></li> <li>Sørge for at elevene er kjent med skolehelsetjenestens tilbud. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>anbefalingen Lavterskeltilbud</u></a></li> </ul> <p><br> <strong>Mer informasjon om psykososialt miljø og forebygging av mobbing</strong></p> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helse-i-skolen">Helsedirektoratets nettsider om Psykisk helse i skolen</a>.</li> <li><a href="https://www.udir.no/laring-og-trivsel/laringsmiljo/mobbing-og-andre-krenkelser/">Utdanningsdirektoratets sider om mobbing </a></li> </ul> <h3><br> <br> Gruppe- og individbaserte tiltak for å forebygge mobbing, mistrivsel og psykiske plager</h3> <p><br> <strong>Skolehelsetjenesten bør bidra til:</strong></p> <ul> <li>Tidlig innsats gjennom ekstra oppfølging og støtte i klasser, i grupper eller på individnivå når det er nødvendig</li> <li>Oppfølging av elever på individnivå ved behov, for eksempel barn eller ungdommer som blir mobbet eller selv mobber</li> </ul> <p>Mobbing og trivsel bør tas opp i møte med den enkelte elev. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#temaer-i-helsesamtalene-p%c3%a5-1.-trinn-og-8.-trinn"><u>anbefalingen Temaer i helsesamtalene</u></a> og <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#bakenforliggende-%c3%a5rsaker:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-v%c3%a6re-oppmerksom-p%c3%a5-mulige-bakenforliggende-%c3%a5rsaker-ved-alle-henvendelser-fra-barn-og-ungdom"><u>anbefalingen Bakenforliggende årsake</u>r.</a></p> <p><br> <strong>Oppfølging ved behov</strong></p> <p>Skolehelsetjenesten bør tilby barn og ungdom oppfølgingssamtaler, og henvise dem videre til for eksempel fastlege eller psykolog ved behov.</p> <h3><br> Digital mobbing</h3> <p>Mobbing ved hjelp av mobiltelefon og på nett foregår mest utenfor skolen, men de fleste som blir mobbet på nett blir også mobbet på tradisjonelt vis. For digital mobbing som foregår utenfor skolen, kan det være nødvendig at skolehelsetjenesten og skolen samarbeider med foreldre, politi eller andre for å løse sakene.</p> <p>Mer informasjon om digital mobbing, se <a href="https://www.udir.no/laring-og-trivsel/laringsmiljo/mobbing-og-andre-krenkelser/digital-mobbing/">Utdanningsdirektoratets nettsider</a></p> <h3><br> Aktuelle rapporter og bakgrunnsinformasjon:</h3> <ul> <li><a href="http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2015/Ungdata.-Nasjonale-resultater-2014">Ungdata - Nasjonale resultater 2014, NOVA Rapport nr 7/15</a></li> <li><a href="http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2014/Felles-fokus">En studie av skolemiljøprogrammet i norsk skole. NOVA Rapport nr 15/14 </a></li> <li><a href="http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2015/Skolers-arbeid-med-elevenes-psykososiale-miljoe">Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø, NOVA Rapport nr 14/15</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/970/Trivsel%20i%20skolen%20IS-2345.pdf">Helsedirektoratets rapport om Trivsel i skolen, 06/2015 </a></li> <li><a href="https://www.fhi.no/publ/2016/digital-mobbing.-kunnskapsoversikt-over-forskning-pa-effekter-av-tiltak/">Digital mobbing. Kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak, FHI 2016</a></li> </ul> </div><div id="referanser-13291"><ul><li class="breakall"><span> [5] </span><span> </span><span> Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </a></span></li><li class="breakall"><span> [113] </span><span> Major EF, Dalgard OS, Mathisen KS, Nord E., Ose S., Rognerud M., Aarø LE </span><span> Bedre føre var... psykisk helse: helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger </span><span> Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2011. Rapport 2011:1. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2011/bedre-fore-var---psykisk-helse-hels/ </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.fhi.no/publ/2011/bedre-fore-var---psykisk-helse-hels/"> https://www.fhi.no/publ/2011/bedre-fore-var---psykisk-helse-hels/ </a></span></li><li class="breakall"><span> [141] </span><span> </span><span> Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV-1998-07-17-61 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61"> https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61 </a></span></li><li class="breakall"><span> [153] </span><span> og omsorgsdepartementet H </span><span> Folkehelsemeldingen: god helse – felles ansvar </span><span> Meld. St. 34 (2012–2013). Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/ce1343f7c56f4e74ab2f631885f9e22e/no/pdfs/stm201220130034000dddpdfs.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/ce1343f7c56f4e74ab2f631885f9e22e/no/pdfs/stm201220130034000dddpdfs.pdf"> https://www.regjeringen.no/contentassets/ce1343f7c56f4e74ab2f631885f9e22e/no/pdfs/stm201220130034000dddpdfs.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [166] </span><span> Breslau J. </span><span> Health in Childhood and Adolescence and High School Dropout </span><span> Davis: University of California; 2010. California Dropout Research Project Report #17. Tilgjengelig fra: http://www.cdrp.ucsb.edu/researchreport17.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.cdrp.ucsb.edu/researchreport17.pdf"> http://www.cdrp.ucsb.edu/researchreport17.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [167] </span><span> Gustafsson J-E, Westling A.M., Åkerman A.B., Eriksson C., Eriksson L., Fischbein S., Granlund M., Gustafsson P., Ljungdahl S., Ogden T., Persson R.S. </span><span> School, learning and mental health: a systematic review </span><span> Stockholm: Kungl. Vetenskapsakademien; 2010. Tilgjengelig fra: https://www.kva.se/globalassets/vetenskap_samhallet/halsa/utskottet/kunskapsoversikt2_halsa_eng_2010.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.kva.se/globalassets/vetenskap_samhallet/halsa/utskottet/kunskapsoversikt2_halsa_eng_2010.pdf"> https://www.kva.se/globalassets/vetenskap_samhallet/halsa/utskottet/kunskapsoversikt2_halsa_eng_2010.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [168] </span><span> Markussen E., Seland I. </span><span> Å redusere bortvalg - bare skolenes ansvar? en undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret 2010-2011 </span><span> Oslo: NIFU; 2012. Rapport 6/2012. Tilgjengelig fra: https://brage.bibsys.no/xmlui//handle/11250/280856 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://brage.bibsys.no/xmlui//handle/11250/280856"> https://brage.bibsys.no/xmlui//handle/11250/280856 </a></span></li><li class="breakall"><span> [169] </span><span> Institute for Health and Care Excellence N </span><span> Social and emotional wellbeing in primary education </span><span> London: NICE; 2008. PH12. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ph12/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-primary-education-1996173182149 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/ph12/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-primary-education-1996173182149"> https://www.nice.org.uk/guidance/ph12/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-primary-education-1996173182149 </a></span></li><li class="breakall"><span> [170] </span><span> Institute for Health and Care Excellence N </span><span> Social and emotional wellbeing in secondary education </span><span> London: NICE; 2009. PH20. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/ph20/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-secondary-education-1996230289093 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/ph20/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-secondary-education-1996230289093"> https://www.nice.org.uk/guidance/ph20/resources/social-and-emotional-wellbeing-in-secondary-education-1996230289093 </a></span></li><li class="breakall"><span> [171] </span><span> Ulriksen R., Knapstad M. </span><span> Digital mobbing: kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak </span><span> Digital mobbing: kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016. Rapport 2016:3. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/dokumenter/8a6ff2042c.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.fhi.no/dokumenter/8a6ff2042c.pdf"> http://www.fhi.no/dokumenter/8a6ff2042c.pdf </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8849<h2 class="ms-rteElement-H2B">Tobakk, alkohol og andre rusmidler: Skolehelsetjenesten bør bidra i skolens arbeid med universelle tiltak for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen om planer og tiltak for å <strong>forebygge bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler </strong>blant elevene.</p> <p><strong>Skolehelsetjenesten bør:</strong></p> <ul> <li>Ha oversikt over støttemateriell om rusmiddelforebyggende arbeid i skolen</li> <li>Samarbeide med skolen om gjennomføring av læringsaktiviteter knyttet til kompetansemål om rusmidler i læreplanene</li> <li>Samarbeide med skolen om tiltak for å forebygge bruk av tobakk blant elevene</li> </ul> <p>Skolehelsetjenestens arbeid for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler bør ta utgangspunkt i lokale forhold og utfordringer, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#oversikt:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-oversikt-over-elevenes-helsetilstand"><u>anbefalingen Oversikt</u>.</a></p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13290" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-13290" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13290" class="rasjonale"><p><em>Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift, forskningsgrunnlag og konsensus i arbeidsgruppa. </em></p> <p>Tilbudet til barn og ungdom i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte forebyggende psykososialt arbeid og bistand og undervisning i gruppe, klasse og på foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span> I disse oppgavene bør skolehelsetjenesten blant annet arbeide med universelle tiltak for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og rusmidler, og dette arbeidet bør gjøres i samarbeid med skolen.</p> <p>Tobakks- og alkoholforebyggende tiltak i skolehelsetjenesten understøtter NCD-strategien 2013-2017 for forebygging av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[54] NCD-strategi 2013 – 2017: for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2013. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96017" data-url="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf">[54]</cite></span>Felles underliggende risikofaktorer for de ikke-smittsomme sykdommene er usunt kosthold, fysisk inaktivitet, tobakksbruk og skadelig bruk av alkohol.</p> <p><strong>To av de sentrale målene i NCD-strategien er å: </strong></p> <ul> <li>Forebygge at unge begynner å snuse og røyke</li> <li>Bremse økningen i alkoholforbruket, øke kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og helse og redusere forekomsten av alkoholrelatert sykdom.</li> </ul> <h3><br> Forskningsbasert kunnskap om effekt av skolebaserte tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler</h3> <p>Kunnskapssenteret rapport (2012) <a href="http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/effekten-av-primaerforebyggende-tiltak-mot-bruk-av-tobakk-alkohol-og-andre-rusmidler-hos-barn-og-unge">«Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge» </a>oppsummerer ti systematiske oversiktsstudier av høy metodisk kvalitet basert på internasjonal forskning, der dokumentasjonen er gradet. Rapporten konkluderer blant annet med at:</p> <ul> <li>Omfattende skolebaserte tiltak mot bruk av alkohol og marihuana er effektive for å forebygge bruk av både alkohol og marihuana hos 10-15-åringer.</li> <li>Skolebaserte tiltak mot illegale rusmidler som vektlegger ferdigheter, er trolig effektive for å forebygge bruk av harde rusmidler hos barn og unge.</li> <li>Skolebaserte forebyggende tiltak mot røyking som vektlegger sosiale ferdigheter hos barn og unge er muligens effektive</li> <li>Skolebaserte tiltak mot illegale rusmidler (vekt på kunnskap) og flerkomponent tiltak for å forebygge bruk av alkohol hos barn og unge er muligens effektive</li> <li>Skolebaserte tiltak mot bruk av alkohol og marihuana, som kun vektlegger kunnskaper, er trolig ikke effektive for å forebygge bruk av alkohol hos 10-15 åringer</li> </ul> <p><br> Rapporten fremhever det at det finnes for lite dokumentasjon av god kvalitet, men at forebyggende skolebaserte tiltak er viktig for å nå alle unge, og at tiltakene bør være teoribaserte og vare over tid.</p> <p><strong>Norske rusforebyggende programmer </strong>er blitt vurdert i rapporten «Forebyggende innsatser i skolen».<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[174] Nordahl T, Gravrok Ø, Kundsmonen H, Larsen TMB, Rørnes K, red. Forebyggende innsatser i skolen: rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder og implementeringsstrategier. Oslo: Utdanningsdirektoratet; 2006. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/forebyggende_innsatser/5/Forebyggende_innsatser_forord_innledning_avslutning.pdf?epslanguage=no." data-pmid="" data-ref-id="96137" data-url="http://www.udir.no/Upload/Rapporter/forebyggende_innsatser/5/Forebyggende_innsatser_forord_innledning_avslutning.pdf?epslanguage=no">[174]</cite></span><br> Det er påpekt at det er grunn til å styrke det rusforebyggende arbeidet i grunn- og videregående skoler.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[175] Berg R., Underland V. : Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge. Oslo: Kunnskapssenteret; 2012. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 7–2012. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2012/effekten-av-primarforebyggende-tiltak-mot-bruk-av-tobakk-alkohol-og-andre-r/" data-pmid="" data-ref-id="96138" data-url="https://www.fhi.no/publ/2012/effekten-av-primarforebyggende-tiltak-mot-bruk-av-tobakk-alkohol-og-andre-r/">[175]</cite></span></p> <h3>Vurderinger om bruk av skolebaserte tobakksforebyggende programmer:</h3> <p>Den synkende og lave andelen av norske unge røykere og utviklingen som viser at røyking blant unge er en marginalisert atferd<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[172] Bakken A, red. Ungdata: nasjonale resultater. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2015. NOVA Rapport 7/15. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/103606/2417443/file/NOVA-rapport%207-15_Ungdata2014.pdf." data-pmid="" data-ref-id="96135" data-url="http://www.hioa.no/content/download/103606/2417443/file/NOVA-rapport%207-15_Ungdata2014.pdf">[172]</cite></span> , kan tilsi at behovet for forbyggende programmer er tilsvarende redusert.<br> Tobakk er imidlertid svært avhengighetsskapende, og er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer, lunge og luftveissykdommer og ulike former for kreft, og den markert sosiale gradient for dagligrøyking bidrar til sosiale helseforskjeller.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[177] Lund K.E., Lund M. : Røyking og sosial ulikhet i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2005;125(5):560-563" data-pmid="" data-ref-id="96140" data-url="">[177]</cite></span> Bruken av snus blant ungdom gir også grunn til bekymring og tilsier at fortsatt innsats i det forebyggende arbeidet overfor barn og ungdom er viktig.</p> <p>Effekter av skolebaserte programmer for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler er generelt små, men når skolebaserte programmer inngår som et av flere tiltak i et bredere folkehelsearbeid, kan de bidra til å oppnå større, vedvarende effekt på befolkningsnivå.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1002/14651858.CD003020.pub3" data-label="[176] Faggiano F., Minozzi S., Versino E., Buscemi D. : Universal school-based prevention for illicit drug use. The Cochrane database of systematic reviews 2014;(12):CD003020" data-pmid="" data-ref-id="96139" data-url="">[176]</cite></span></p> <p><br> <strong>Det tobakksforebyggende programmet FRI</strong></p> <p>Programmet «Vær røykfri» som blant annet bygger på prinsippene om å gjenkjenne sosial påvirkning for å starte med tobakk og styrke sosiale ferdigheter for å forbli tobakksfri, har vist effekt på forebygging av røyking og bruk av snus, og enda sterkere effekt på eksperimentering med hasj.<br> <br> Programmet ble revitalisert i 2006 og skiftet navn til FRI. Endringer ble gjort for at programmet skal være enklere å ta i bruk. Det teoretiske grunnlag og innhold i programmet er ivaretatt, men kursing av lærere ble erstattet med dvd og guide på nett. Endringer ble også gjort for å gjøre programmet mer oppdatert for å være mer i tråd med dagens samfunn og for å være tilpasset endringer i læreplaner. Hovedendringen var relatert til rammer rundt programmet, ikke av faglige elementer som er viktige for effekten.<br> FRI bygger på VÆR røykFRI som er evaluert to ganger. Les mer om FRI på <a href="http://www.FRIstedet.no">www.FRIstedet.no</a></p> <h3><br> Russefeiring</h3> <p>Russefeiringen har lange tradisjoner i Norge, og mange bekymrer seg for hvilke følger rusmiddelbruken under feiringen kan ha. Det er hittil gjort lite forskning på dette. Negative konsekvenser av russefeiringen er bare belyst direkte i noen få studier, og ingen av disse studiene gir godt grunnlag for å vurdere russefeiring som årsak til dårligere skoleprestasjoner og dårligere helse. To studier peker imidlertid i retning av at det kan være slike sammenhenger. For mer informasjon se <a href="https://www.fhi.no/ml/alkohol/hva-vet-vi-om-russ-og-rus/">Folkehelseinstituttets nettsider</a>.</p> <h3><br> Rus og seksualitet</h3> <p>Skolehelsetjenesten bør se undervisningen om seksualitet og undervisning om tobakk, alkohol og andre rusmidler i sammenheng.</p> <p>For jenter som hadde opplevd en eller flere uønskede seksuelle hendelser, rapporterte 44 % i en undersøkelse at alkohol hadde vært med i bildet første gang de opplevde en uønsket seksuell hendelse. For guttene rapporterte 53 % at alkohol var med i bilde ved første uønskede seksuelle hendelse. Dersom alkohol var inne i bildet da overgrepet skjedde, var det vanligste at begge parter var beruset. En undersøkelse fra NOVA viser at effekten på forebyggende arbeidet knyttet til uønskede seksuelle hendelser har vært begrenset og at det er behov for mer forskning på området. Undersøkelsen understreker imidlertid betydningen av målrettede forebyggende tiltak, og at langvarige og planlagte tiltak er viktig for å få endring. Slike tiltak kan blant annet bestå i å snakke om holdninger i skolen over flere år.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[159] Bakken A., Frøyland L.R., Sletten M.AA. : Sosiale forskjeller i unges liv: hva sier Ungdata-undersøkelsene?. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2016. Rapport nr. 3/16. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96122" data-url="http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf">[159]</cite></span></p> </div><div id="<h3>Forebyggende arbeid knyttet til tobakk</h3> <p><strong>FRI</strong></p> <p>FRI er et tobakksforebyggende program for ungdomsskoleelever tilpasset ungdomsskolens læreplaner. Skolehelsetjenesten bør ha kjennskap til FRI, les mer på <a href="http://www.FRIstedet.no">www.FRIstedet.no</a></p> <p>Skolehelsetjenesten bør:</p> <ul> <li>Informere skolen/lærere om programmet og være pådriver til at lærere (skolen) melder på trinnet</li> <li>Informere om FRI på foreldremøter</li> <li>Informere om FRI i klassene og i elevrådet</li> </ul> <h3><br> Forebyggende arbeid knyttet til alkohol og andre rusmidler</h3> <p>Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har utviklet <a href="http://skole.forebygging.no/Stottemateriell-Rusforebyggende-arbeid-i-skolen---forslag-til-laringsaktiviteter/ ">støttemateriell til rusforebyggende arbeid i skolen</a>. Støttemateriellet er først og fremst en støtte til undervisningen og rusmidler, tilpasset relevante kompetansemål i de ulike læreplanene. Skolehelsetjenesten bør ha kjennskap til innholdet i støttematerialet.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen om det rusmiddelforebyggende arbeidet i skolen, blant annet gjennom:</p> <ul> <li>Planlegging og gjennomføring av undervisning i klasser eller grupper, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-i-undervisning-i-grupper-eller-klasser-i-den-utstrekning-skolen-ønsker-det"><u>anbefalingen Undervisning</u></a></li> <li>Deltakelse med informasjon i foreldremøter, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#foreldremøter:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-med-helseinformasjon-på-skolens-foreldremøter"><u>anbefalingen Foreldremøter</u></a></li> <li>Deltakelse i tverrfaglige planleggingsmøter, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-bør-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u></a></li> <li>Arbeid med det psykososiale miljøet på skolen, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#psykososialt-miljø:-skolehelsetjenesten-bør-bidra-i-skolens-arbeid-med-tiltak-som-fremmer-et-godt-psykososialt-miljø"><u>anbefalingen Psykososialt miljø</u></a></li> </ul> <p><br> Det foreligger flere norske programmer til bruk i det forebyggende arbeidet knyttet til alkohol og andre rusmidler. Det er imidlertid opp til den enkelte skole/skoleeier å ta disse programmene i bruk.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør i tillegg til samarbeide med skolens lærere, vurdere å samarbeide med skolens miljøarbeidere, barnevernet, politiet, samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), utekontakt og ruskonsulent i kommunen og evt. ruspoliklinikker i spesialisthelsetjenesten, der dette finnes, i det forebyggende arbeidet knyttet til alkohol og andre rusmidler.</p> <p><br> <strong>Russetiden </strong>er en periode hvor ungdom har et økt bruk av rusmidler. For å kunne jobbe helsefremmende og for å forebygge uønsket hendelser knyttet skader, ulykker, uønsket seksuell adferd, smittsomme sykdommer (eks. SOI og meningokokkinfeksjon) mv., bør skolehelsetjenesten sørge for å:</p> <ul> <li>Gi ungdom nødvendig kunnskap og informasjon</li> <li>Tilrettelegge for refleksjon over bruk av rusmidler og uønskede hendelser</li> <li>Etablere et samarbeid med skolen, russestyret, elevråd, politi og eventuell andre aktuelle samarbeidspartnere i forkant av russefeiringen</li> </ul> <p><br> <strong>Tidlig alkoholbruk er </strong>blant annet assosiert med tidlig seksuell debut. Skolehelsetjenestens undervisning om rus bør derfor sees i sammenheng med undervisningen om seksualitet, se <u>anbefalingen Undervisning om seksuell helse</u>.</p> <h3><br> Oppfølging av elever ved behov</h3> <p>Se anbefalingen Tema i helsesamtalene vedrørende bruk av minimal intervensjon for bruk av tobakk i helsesamtalen på 8. trinn.<br> Ved behov bør skolehelsetjenesten tilby oppfølgingssamtaler til elever. Skolehelsetjenesten bør henvise elever videre til andre aktuelle instanser ved behov. Slike instanser kan for eksempel være</p> <ul> <li>Ruskonsulent i kommunen</li> <li>Fastlegen</li> <li>Psykolog eller lavterskeltilbud psykisk helse i kommunen</li> </ul> <p><br> Se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/fra-bekymring-til-handling-en-veileder-om-tidlig-intervensjon-pa-rusomradet">Helsedirektoratets veileder Fra bekymring til handling (IS-1742)</a> om tidlig intervensjon på rusfeltet.</p> <h3><br> Mer informasjon</h3> <ul> <li><a href="http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/effekten-av-primaerforebyggende-tiltak-mot-bruk-av-tobakk-alkohol-og-andre-rusmidler-hos-barn-og-unge">Kunnskapssenterets rapport nr. 7 2012 «Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge» </a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak">Veiviser i lokalt folkehelsearbeid </a></li> </ul> " class="praktisk"><h3>Forebyggende arbeid knyttet til tobakk</h3> <p><strong>FRI</strong></p> <p>FRI er et tobakksforebyggende program for ungdomsskoleelever tilpasset ungdomsskolens læreplaner. Skolehelsetjenesten bør ha kjennskap til FRI, les mer på <a href="http://www.FRIstedet.no">www.FRIstedet.no</a></p> <p>Skolehelsetjenesten bør:</p> <ul> <li>Informere skolen/lærere om programmet og være pådriver til at lærere (skolen) melder på trinnet</li> <li>Informere om FRI på foreldremøter</li> <li>Informere om FRI i klassene og i elevrådet</li> </ul> <h3><br> Forebyggende arbeid knyttet til alkohol og andre rusmidler</h3> <p>Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har utviklet <a href="http://skole.forebygging.no/Stottemateriell-Rusforebyggende-arbeid-i-skolen---forslag-til-laringsaktiviteter/%20">støttemateriell til rusforebyggende arbeid i skolen</a>. Støttemateriellet er først og fremst en støtte til undervisningen og rusmidler, tilpasset relevante kompetansemål i de ulike læreplanene. Skolehelsetjenesten bør ha kjennskap til innholdet i støttematerialet.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen om det rusmiddelforebyggende arbeidet i skolen, blant annet gjennom:</p> <ul> <li>Planlegging og gjennomføring av undervisning i klasser eller grupper, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-i-undervisning-i-grupper-eller-klasser-i-den-utstrekning-skolen-%c3%b8nsker-det"><u>anbefalingen Undervisning</u></a></li> <li>Deltakelse med informasjon i foreldremøter, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#foreldrem%c3%b8ter:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-med-helseinformasjon-p%c3%a5-skolens-foreldrem%c3%b8ter"><u>anbefalingen Foreldremøter</u></a></li> <li>Deltakelse i tverrfaglige planleggingsmøter, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u></a></li> <li>Arbeid med det psykososiale miljøet på skolen, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#psykososialt-milj%c3%b8:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-i-skolens-arbeid-med-tiltak-som-fremmer-et-godt-psykososialt-milj%c3%b8"><u>anbefalingen Psykososialt miljø</u></a></li> </ul> <p><br> Det foreligger flere norske programmer til bruk i det forebyggende arbeidet knyttet til alkohol og andre rusmidler. Det er imidlertid opp til den enkelte skole/skoleeier å ta disse programmene i bruk.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør i tillegg til samarbeide med skolens lærere, vurdere å samarbeide med skolens miljøarbeidere, barnevernet, politiet, samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), utekontakt og ruskonsulent i kommunen og evt. ruspoliklinikker i spesialisthelsetjenesten, der dette finnes, i det forebyggende arbeidet knyttet til alkohol og andre rusmidler.</p> <p><br> <strong>Russetiden </strong>er en periode hvor ungdom har et økt bruk av rusmidler. For å kunne jobbe helsefremmende og for å forebygge uønsket hendelser knyttet skader, ulykker, uønsket seksuell adferd, smittsomme sykdommer (eks. SOI og meningokokkinfeksjon) mv., bør skolehelsetjenesten sørge for å:</p> <ul> <li>Gi ungdom nødvendig kunnskap og informasjon</li> <li>Tilrettelegge for refleksjon over bruk av rusmidler og uønskede hendelser</li> <li>Etablere et samarbeid med skolen, russestyret, elevråd, politi og eventuell andre aktuelle samarbeidspartnere i forkant av russefeiringen</li> </ul> <p><br> <strong>Tidlig alkoholbruk er </strong>blant annet assosiert med tidlig seksuell debut. Skolehelsetjenestens undervisning om rus bør derfor sees i sammenheng med undervisningen om seksualitet, se <u>anbefalingen Undervisning om seksuell helse</u>.</p> <h3><br> Oppfølging av elever ved behov</h3> <p>Se anbefalingen Tema i helsesamtalene vedrørende bruk av minimal intervensjon for bruk av tobakk i helsesamtalen på 8. trinn.<br> Ved behov bør skolehelsetjenesten tilby oppfølgingssamtaler til elever. Skolehelsetjenesten bør henvise elever videre til andre aktuelle instanser ved behov. Slike instanser kan for eksempel være</p> <ul> <li>Ruskonsulent i kommunen</li> <li>Fastlegen</li> <li>Psykolog eller lavterskeltilbud psykisk helse i kommunen</li> </ul> <p><br> Se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/fra-bekymring-til-handling-en-veileder-om-tidlig-intervensjon-pa-rusomradet">Helsedirektoratets veileder Fra bekymring til handling (IS-1742)</a> om tidlig intervensjon på rusfeltet.</p> <h3><br> Mer informasjon</h3> <ul> <li><a href="http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/effekten-av-primaerforebyggende-tiltak-mot-bruk-av-tobakk-alkohol-og-andre-rusmidler-hos-barn-og-unge">Kunnskapssenterets rapport nr. 7 2012 «Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge» </a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak">Veiviser i lokalt folkehelsearbeid </a></li> </ul> </div><div id="referanser-13290"><ul><li class="breakall"><span> [5] </span><span> </span><span> Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </a></span></li><li class="breakall"><span> [54] </span><span> </span><span> NCD-strategi 2013 – 2017: for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft </span><span> Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2013. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf"> https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [172] </span><span> </span><span> Bakken A, red. Ungdata: nasjonale resultater. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2015. NOVA Rapport 7/15. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/103606/2417443/file/NOVA-rapport%207-15_Ungdata2014.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.hioa.no/content/download/103606/2417443/file/NOVA-rapport%207-15_Ungdata2014.pdf"> http://www.hioa.no/content/download/103606/2417443/file/NOVA-rapport%207-15_Ungdata2014.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [173] </span><span> </span><span> Mossige S, Stefansen K, red. Vold og overgrep mot barn og unge: en selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Oslo: NOVA; 2007. NOVA Rapport 20/2007. Tilgjengelig fra: http://www.nova.no/asset/3059/1/3059_1.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.nova.no/asset/3059/1/3059_1.pdf"> http://www.nova.no/asset/3059/1/3059_1.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [174] </span><span> </span><span> Nordahl T, Gravrok Ø, Kundsmonen H, Larsen TMB, Rørnes K, red. Forebyggende innsatser i skolen: rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder og implementeringsstrategier. Oslo: Utdanningsdirektoratet; 2006. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/forebyggende_innsatser/5/Forebyggende_innsatser_forord_innledning_avslutning.pdf?epslanguage=no </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.udir.no/Upload/Rapporter/forebyggende_innsatser/5/Forebyggende_innsatser_forord_innledning_avslutning.pdf?epslanguage=no"> http://www.udir.no/Upload/Rapporter/forebyggende_innsatser/5/Forebyggende_innsatser_forord_innledning_avslutning.pdf?epslanguage=no </a></span></li><li class="breakall"><span> [175] </span><span> Berg R., Underland V. </span><span> Effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge </span><span> Oslo: Kunnskapssenteret; 2012. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 7–2012. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2012/effekten-av-primarforebyggende-tiltak-mot-bruk-av-tobakk-alkohol-og-andre-r/ </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.fhi.no/publ/2012/effekten-av-primarforebyggende-tiltak-mot-bruk-av-tobakk-alkohol-og-andre-r/"> https://www.fhi.no/publ/2012/effekten-av-primarforebyggende-tiltak-mot-bruk-av-tobakk-alkohol-og-andre-r/ </a></span></li><li class="breakall"><span> [176] </span><span> Faggiano F., Minozzi S., Versino E., Buscemi D. </span><span> Universal school-based prevention for illicit drug use </span><span> The Cochrane database of systematic reviews </span><span> 2014 </span><span> </span><span> 12 </span><span> CD003020 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [177] </span><span> Lund K.E., Lund M. </span><span> Røyking og sosial ulikhet i Norge </span><span> Tidsskr Nor Lægeforen </span><span> 2005 </span><span> 125 </span><span> 5 </span><span> 560-563 </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8850<h2 class="ms-rteElement-H2B">Mat og måltider: Skolehelsetjenesten bør bidra til gode rammer rundt skolemåltidet og mattilbudet i skolen<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Skolehelsetjenesten bør være en pådriver for at <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen">Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen</a>:</p> <ul> <li>Blir implementert og fulgt</li> <li>Blir tatt inn i skolens egne styringsdokumenter</li> </ul> <p>For å få til dette, bør skolehelsetjenesten delta i arbeidet med planer og tiltak i skolen, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u>.</a></p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13292" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-13292" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13292" class="rasjonale"><p><em>Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa. </em></p> <p>Skolehelsetjenestens tilbud skal bl.a. omfatte opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper og samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span></p> <p>Gode rammer rundt måltidene i skolen, og et mat- og drikketilbud med god ernæringsmessig kvalitet er en del av et godt lærings- og arbeidsmiljø. Skolehelsetjenesten bør derfor bidra til dette.</p> <p>Det følger av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 7 at skolen skal være helsemessig tilfredsstillende. Det innebærer blant annet å sikre måltidenes ernæringsmessige og sosiale verdi, jf. § 11. Skolen skal blant annet legge til rette for at måltidets sosiale funksjoner blir ivaretatt.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[136] Miljø og helse i barnehagen: veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2072. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/419/Miljo-og-helse-i-barnehagen-Veileder-til-forskrift-om-miljørettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-IS-2072.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96099" data-url="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/419/Miljo-og-helse-i-barnehagen-Veileder-til-forskrift-om-miljørettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-IS-2072.pdf">[136]</cite></span></p> <p>For å sikre den ernæringsmessige verdien av måltidet, bør <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen">Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i skolen </a>legges til grunn ved matservering. For å ivareta måltidets sosiale funksjon, bør skolen legge fysisk til rette for spising og sørge for at det blir satt av tilstrekkelig tid til at elevene trives. Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen om å legge til rette for at bestemmelsene i forskriften blir overholdt.</p> <h3>Fremme og legge til rette for et sunt kosthold</h3> <p>Et sunt kosthold gir bedre skoleprestasjoner og bedre fysisk og psykisk helse.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[181] Trivsel i skolen. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. IS-2345. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/970/Trivsel%20i%20skolen%20IS-2345.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96144" data-url="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/970/Trivsel%20i%20skolen%20IS-2345.pdf">[181]</cite></span> Tilstrekkelig søvn, fysisk aktivitet, og et godt kosthold gir overskudd og beskytter helsen. Å legge til rette for gode vaner når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold og søvn, er viktig for å fremme en sunn vektutvikling, forebygge sykdom og plager på kort og lang sikt, samt fremme trivsel og læring.</p> <p>Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen tar utgangspunkt i <a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet </a>.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[180] Mat og måltider i skolen: nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen" data-pmid="" data-ref-id="96143" data-url="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen">[180]</cite></span> <a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet">Helsedirektoratets kostråd </a>er et av kompetansemålene i faget mat og helse i skolen. Et av de sentrale målene i den norske <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf">strategien for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer </a>er å øke andelen som kjenner og følger de nasjonale kostrådene, bidra til at barn og ungdom etablerer gode kostholdsvaner og gjøre det enklere for alle å velge sunne matvaner.</p> <p>Måltidene er en grunnleggende faktor for å fremme konsentrasjon og læring i skolen. Gode rammer for måltidet, ro og nok tid til å nyte maten gir grunnlag for gode måltidsopplevelser og trivsel. For mange barn og ungdommer utgjør måltider på skolen en vesentlig del av deres energiinntak. Måltidene på skolen påvirker kostholdet, vaner og helse, enten måltidene er medbrakt eller blir servert. Retningslinjen for mat og måltider i skolen anbefaler økt samarbeid både nasjonalt og lokalt for å bidra til gode måltidsordninger som når alle, uavhengig av sosioøkonomisk status.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør bidra til at anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen implementeres av skolene.</p> <p>At elevene får nok tid til å spise er en forutsetning for at de får i seg tilstrekkelig mat i løpet av skoledagen. Helsedirektoratet anbefaler minimum 20 minutters spisetid. Håndvask, å stå i kø, opprydning og annet skal ikke regnes med i disse 20 minuttene.</p> <p>Måltidene i skole og SFO gir mange muligheter for pedagogisk aktivitet som kan styrke elevenes kompetanse om mat i et bredt perspektiv. Slike aktiviteter kan understøtte læringen i både mat og helsefaget og andre fag som naturfag og samfunnsfag. Skolehelsetjenesten kan bidra til en helhetlig tilnærming til arbeidet med mat og måltider ved å bidra til at retningslinjer for mat og måltider innarbeides i skolens styringsdokumenter.</p> <p>Elevmedvirkning er viktig for å legge til rette for gode og trivelige måltider med sunn mat og drikke. Blant annet er det viktig at det tas hensyn til elever som på bakgrunn av religion eller kultur har begrensninger i hva de kan spise og drikke.</p> <p>I dialog med elever kan spisevaner avdekkes, og elevene kan komme med forslag til for eksempel hva slags sunne produkter de kan spise. Det kan være en fin anledning til å vise sammenhengen mellom nok og riktig mat, og overskudd og energi til å klare skoledagen.</p> <p>Formidling av mat- og ernæringskunnskap via skolen vil kunne påvirke matvalgene som tas hjemme. En felles forståelse av mat og måltiders betydning og plass i skolen er av vesentlig betydning for enhetlig kommunikasjon til elever og til hjemmene.</p> <h3><br> Bakgrunn</h3> <p>Folkehelseinstituttets Barnevekststudie viser at gjennomsnittlig en av seks (16 %) av tredjeklassingene var overvektige (inkludert overvekt definert som fedme) i perioden 2008-2012.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[182] Hovengen R., Biehl A., Glavin K. : Barns vekst i Norge 2008-2010-2012: høyde, vekt og livvidde blant 3. klassinger. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2014. Rapport 2014:3. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/dokumenter/b8fd82d8a0.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96145" data-url="http://www.fhi.no/dokumenter/b8fd82d8a0.pdf">[182]</cite></span> Undersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever» fra 2012 viser at 12 % av guttene og 15 % av jentene i 6. klasse prøver å slanke seg.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[183] Samdal O., Bye H.H., Torsheim T., Birkeland M.S., Diseth Å.R., Fismen A-S., Haug E., Leversen I., Wold B. : Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge: resultater fra den landsrepresentative spørreskjemaundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever: en WHO-undersøkelse i flere land». Bergen: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen; 2012. HEMIL-rapport 2/2012" data-pmid="" data-ref-id="96146" data-url="">[183]</cite></span> Det kreves en bevissthet rundt slike utfordringer i det helsefremmende og forebyggende arbeidet knyttet til måltider i skolen.</p> <p><strong>Data fra skolemåltidsundersøkelsen <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[178] Mat og måltider i grunnskolen: en kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod. Oslo: Helsedirektoratet; 2013. IS-2135. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/mat-og-maltider-i-grunnskolen-en-kvantitativ-landsdekkende-undersokelse-blant-kontaktlerere-skoleledere-og-ansvarlige-for-kantinematbod" data-pmid="" data-ref-id="96141" data-url="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/mat-og-maltider-i-grunnskolen-en-kvantitativ-landsdekkende-undersokelse-blant-kontaktlerere-skoleledere-og-ansvarlige-for-kantinematbod">[178]</cite></span>:</strong></p> <ul> <li>Om lag halvparten av skolelederne i grunnskolen og videregående skole kjenner til Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinje for mat og måltider i skolen.</li> <li>Bare 40 % av skolene med elever på mellomtrinnet (5.-7. klasse) hadde tilrettelagt for minst 20 minutter spisetid. På barnetrinnet var tilsvarende andel 55 %.</li> <li>Litt over 30 % av skolefritidsordningen tilbereder et daglig måltid for elevene etter skoletid.</li> <li>Rundt 80 % av rene ungdomsskoler hadde kantine eller matbod og majoriteten av videregående skoler hadde det.</li> <li>Om lag 60 % de videregående skolene som deltok i undersøkelsen hadde tilbud om brus med sukker og mange hadde daglig tilbud om kaker, vafler og boller.</li> </ul> <h3><br> Om kunnskapsgrunnlaget i retningslinjen for mat og måltider i skolen</h3> <p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen">Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen</a> gjelder alle mat- og drikketilbud som gis gjennom hele skoledagen, inkludert på skoleturer, på SFO og i mat- og drikkeautomater på skolens område. Anbefalingene i retningslinjen er delt inn i tre deler: barneskole inkludert SFO, ungdomsskole og videregående skole.</p> <p>For en nærmere redegjørelse for kunnskapsgrunnlaget som retningslinjen for mat og måltider bygger på, se kapitlene om bakgrunn og metode i de tre delene.</p> </div><div id="<p>Sunn mat og gode måltider er en viktig del av et godt skolemiljø, som gjerne kan inngå i kommunens og fylkeskommunens oversikter. For nærmere forklaring av kravene til oversikt, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#oversikt:-skolehelsetjenesten-bør-ha-oversikt-over-elevenes-helsetilstand"><u>anbefalingen Oversikt.</u></a></p> <p><br> <strong>Retningslinjen for mat og måltider i skolen består av tre deler:</strong></p> <ul> <li>Oversikt over anbefalingene for mat og måltider i<strong> barneskole og skolefritidsordning</strong>, <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen/seksjon?Tittel=del-1-mat-og-4541">del 1</a>:</li> <li>Oversikt over anbefalingene for mat og måltider i<strong> ungdomsskolen</strong>, <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen/seksjon?Tittel=del-2-mat-og-9211">del 2</a>:</li> <li>Oversikt over anbefalingene for mat og måltider i <strong>videregående skole</strong>, <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen/seksjon?Tittel=del-3-mat-og-9739">del 3</a>:</li> </ul> <p><br> Det er laget to korte filmer som tydeliggjør matens betydning i en skolehverdag. Filmene er tilgjengelig via <a href="https://www.youtube.com/playlist?list=PLS9Dbtm5qG5V4aaGgVdnexNGPxRR06cOh">Helsedirektoratets Youtube-kanal</a>.</p> <p>På <a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/skole-og-sfo-mat-maltider-mat-og-helse-faget">Helsedirektoratets nettsider </a>finnes også støttemateriell til filmene til bruk i samtaler med ungdom, med skolens ansatte eller foreldre.</p> <h3><br> Samarbeid med skole og SFO</h3> <p>Skolehelsetjenesten kan bidra til at skole og SFO legger til rette for aktiviteter og tiltak som stimulerer elevenes nysgjerrighet rundt og interesse for mat, matlaging og matkultur. Det er utviklet et opplegg for inspirasjonskurs for sunn og trygg matservering i ungdomsskolen som skolehelsetjenesten kan videreformidle.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør bidra til at elevene får minimum 20 minutters spisetid. Håndvask, å stå i kø, opprydning og annet skal komme i tillegg til disse 20 minuttene.</p> <h3><br> Undervisnings- og informasjonsarbeid</h3> <p><br> <strong>Skolehelsetjenesten bør:</strong></p> <ul> <li>Informere om mat, kosthold, medbrakt mat og tilrettelegging på grunn av matallergi på <strong>foreldremøter</strong>, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#foreldremøter:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-med-helseinformasjon-på-skolens-foreldremøter"><u>anbefalingen Foreldremøter</u> </a>og <a href="https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/mat-for-barn/skolemat">Informasjon til foreldre og elever om skolemat på Helsenorge.no</a>.</li> <li>Bidra i <strong>undervisning </strong>i klasser eller grupper om mat og måltider for å styrke elevenes kompetanse om ernæring og matens funksjoner for kroppen.</li> <li>Ta opp temaet mat og kosthold i <strong>helsesamtalene på 1. trinn og 8. trinn</strong>, se anbefalingen <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#temaer-i-helsesamtalene-på-1.-trinn-og-8.-trinn"><u>Temaer i helsesamtalene</u></a></li> <li>Sørge for <strong>medvirkning </strong>fra elevene for å legge til rette for gode og trivelige måltider med sunn mat og drikke</li> </ul> <h3><br> Andre aktuelle lenker:</h3> <ul> <li><a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf"><u>NCD-strategi 2013-2017</u></a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/419/Miljo-og-helse-i-barnehagen-Veileder-til-forskrift-om-miljørettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-IS-2072.pdf"><u>Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv</u></a>.</li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet"><u>Nasjonale anbefalinger for kost og fysisk aktivitet</u></a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/50/God-oversikt-en-forutsetning-for-god-folkehelse-IS-2110.pdf"><u>Veileder God oversikt – en forutsetning for god folkehelse</u></a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/970/Trivsel%20i%20skolen%20IS-2345.pdf"><u>Helsedirektoratets rapport om trivsel i skolen</u></a></li> <li><a href="http://mhfa.no/om/"><u>Nasjonal senter for mat, helse og fysisk aktivitet</u></a></li> <li><a href="http://www.matportalen.no/">Matportalen</a></li> </ul> " class="praktisk"><p>Sunn mat og gode måltider er en viktig del av et godt skolemiljø, som gjerne kan inngå i kommunens og fylkeskommunens oversikter. For nærmere forklaring av kravene til oversikt, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#oversikt:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-oversikt-over-elevenes-helsetilstand"><u>anbefalingen Oversikt.</u></a></p> <p><br> <strong>Retningslinjen for mat og måltider i skolen består av tre deler:</strong></p> <ul> <li>Oversikt over anbefalingene for mat og måltider i<strong> barneskole og skolefritidsordning</strong>, <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen/seksjon?Tittel=del-1-mat-og-4541">del 1</a>:</li> <li>Oversikt over anbefalingene for mat og måltider i<strong> ungdomsskolen</strong>, <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen/seksjon?Tittel=del-2-mat-og-9211">del 2</a>:</li> <li>Oversikt over anbefalingene for mat og måltider i <strong>videregående skole</strong>, <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen/seksjon?Tittel=del-3-mat-og-9739">del 3</a>:</li> </ul> <p><br> Det er laget to korte filmer som tydeliggjør matens betydning i en skolehverdag. Filmene er tilgjengelig via <a href="https://www.youtube.com/playlist?list=PLS9Dbtm5qG5V4aaGgVdnexNGPxRR06cOh">Helsedirektoratets Youtube-kanal</a>.</p> <p>På <a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/skole-og-sfo-mat-maltider-mat-og-helse-faget">Helsedirektoratets nettsider </a>finnes også støttemateriell til filmene til bruk i samtaler med ungdom, med skolens ansatte eller foreldre.</p> <h3><br> Samarbeid med skole og SFO</h3> <p>Skolehelsetjenesten kan bidra til at skole og SFO legger til rette for aktiviteter og tiltak som stimulerer elevenes nysgjerrighet rundt og interesse for mat, matlaging og matkultur. Det er utviklet et opplegg for inspirasjonskurs for sunn og trygg matservering i ungdomsskolen som skolehelsetjenesten kan videreformidle.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør bidra til at elevene får minimum 20 minutters spisetid. Håndvask, å stå i kø, opprydning og annet skal komme i tillegg til disse 20 minuttene.</p> <h3><br> Undervisnings- og informasjonsarbeid</h3> <p><br> <strong>Skolehelsetjenesten bør:</strong></p> <ul> <li>Informere om mat, kosthold, medbrakt mat og tilrettelegging på grunn av matallergi på <strong>foreldremøter</strong>, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#foreldrem%c3%b8ter:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-med-helseinformasjon-p%c3%a5-skolens-foreldrem%c3%b8ter"><u>anbefalingen Foreldremøter</u> </a>og <a href="https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/mat-for-barn/skolemat">Informasjon til foreldre og elever om skolemat på Helsenorge.no</a>.</li> <li>Bidra i <strong>undervisning </strong>i klasser eller grupper om mat og måltider for å styrke elevenes kompetanse om ernæring og matens funksjoner for kroppen.</li> <li>Ta opp temaet mat og kosthold i <strong>helsesamtalene på 1. trinn og 8. trinn</strong>, se anbefalingen <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#temaer-i-helsesamtalene-p%c3%a5-1.-trinn-og-8.-trinn"><u>Temaer i helsesamtalene</u></a></li> <li>Sørge for <strong>medvirkning </strong>fra elevene for å legge til rette for gode og trivelige måltider med sunn mat og drikke</li> </ul> <h3><br> Andre aktuelle lenker:</h3> <ul> <li><a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf"><u>NCD-strategi 2013-2017</u></a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/419/Miljo-og-helse-i-barnehagen-Veileder-til-forskrift-om-milj%c3%b8rettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-IS-2072.pdf"><u>Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv</u></a>.</li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet"><u>Nasjonale anbefalinger for kost og fysisk aktivitet</u></a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/50/God-oversikt-en-forutsetning-for-god-folkehelse-IS-2110.pdf"><u>Veileder God oversikt – en forutsetning for god folkehelse</u></a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/970/Trivsel%20i%20skolen%20IS-2345.pdf"><u>Helsedirektoratets rapport om trivsel i skolen</u></a></li> <li><a href="http://mhfa.no/om/"><u>Nasjonal senter for mat, helse og fysisk aktivitet</u></a></li> <li><a href="http://www.matportalen.no/">Matportalen</a></li> </ul> </div><div id="referanser-13292"><ul><li class="breakall"><span> [5] </span><span> </span><span> Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </a></span></li><li class="breakall"><span> [54] </span><span> </span><span> NCD-strategi 2013 – 2017: for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft </span><span> Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2013. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf"> https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [178] </span><span> </span><span> Mat og måltider i grunnskolen: en kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod </span><span> Oslo: Helsedirektoratet; 2013. IS-2135. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/mat-og-maltider-i-grunnskolen-en-kvantitativ-landsdekkende-undersokelse-blant-kontaktlerere-skoleledere-og-ansvarlige-for-kantinematbod </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/mat-og-maltider-i-grunnskolen-en-kvantitativ-landsdekkende-undersokelse-blant-kontaktlerere-skoleledere-og-ansvarlige-for-kantinematbod"> https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/mat-og-maltider-i-grunnskolen-en-kvantitativ-landsdekkende-undersokelse-blant-kontaktlerere-skoleledere-og-ansvarlige-for-kantinematbod </a></span></li><li class="breakall"><span> [179] </span><span> </span><span> Miljø og helse i skolen: veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler </span><span> Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2073. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/418/Miljo-og-helse-i-skolen-Veileder-til-forskrift-om-milj%C3%B8rettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-IS-2073.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/418/Miljo-og-helse-i-skolen-Veileder-til-forskrift-om-milj%C3%B8rettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-IS-2073.pdf"> https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/418/Miljo-og-helse-i-skolen-Veileder-til-forskrift-om-milj%C3%B8rettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-IS-2073.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [180] </span><span> </span><span> Mat og måltider i skolen: nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen </span><span> Oslo: Helsedirektoratet; 2015. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen"> https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen </a></span></li><li class="breakall"><span> [181] </span><span> </span><span> Trivsel i skolen </span><span> Oslo: Helsedirektoratet; 2015. IS-2345. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/970/Trivsel%20i%20skolen%20IS-2345.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/970/Trivsel%20i%20skolen%20IS-2345.pdf"> https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/970/Trivsel%20i%20skolen%20IS-2345.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [182] </span><span> Hovengen R., Biehl A., Glavin K. </span><span> Barns vekst i Norge 2008-2010-2012: høyde, vekt og livvidde blant 3. klassinger </span><span> Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2014. Rapport 2014:3. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/dokumenter/b8fd82d8a0.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.fhi.no/dokumenter/b8fd82d8a0.pdf"> http://www.fhi.no/dokumenter/b8fd82d8a0.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [183] </span><span> Samdal O., Bye H.H., Torsheim T., Birkeland M.S., Diseth Å.R., Fismen A-S., Haug E., Leversen I., Wold B. </span><span> Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge: resultater fra den landsrepresentative spørreskjemaundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever: en WHO-undersøkelse i flere land» </span><span> Bergen: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen; 2012. HEMIL-rapport 2/2012 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8851<h2 class="ms-rteElement-H2B">Fysisk aktivitet: Skolehelsetjenesten bør bidra til at barn og ungdom kan være fysisk aktive<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Skolehelsetjenesten bør:</p> <ul> <li>Bidra til at det legges til rette for at barn og ungdom har <strong>gode og trygge muligheter til å være fysisk aktive</strong> på skolen, i nærmiljøet og på vei til og fra skolen</li> <li>Ta initiativ til samarbeid med skolen om å fremme og legge til rette for fysisk aktivitet og utarbeide skriftlige styringsdokument og handlingsplaner på dette området</li> <li>Ta opp fysisk aktivitet og stillesitting i møter med elever og foreldre</li> </ul> <p>Det er en forutsetning at skolehelsetjenesten har et systemrettet samarbeid med skolen og at tjenesten deltar i utarbeidelse av planer og tiltak i skolen. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid.</u></a></p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13293" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-13293" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13293" class="rasjonale"><p><em>Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa. </em></p> <p>Skolen har ansvar for å legge til rette for et miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf.opplæringsloven § 9a-1.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[141] Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV-1998-07-17-61. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61" data-pmid="" data-ref-id="96103" data-url="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61">[141]</cite></span></p> <p>Et av formålene med skolehelsetjenesten er å bidra til en mer helsefremmende livsstil for målgruppene (merknader til forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 1-1). Gjennom å fremme fysisk aktivitet og bidra til at barn og ungdom kan få daglig fysisk aktivitet i skolen og i nærmiljøet, bidrar skolehelsetjenesten til et miljø som fremmerhelse, trivsel og læring.</p> <p>Skolehelsetjenesten skal, i samarbeid med skolens personell, elever og foreldre, skape en helsefremmende skole. Tiltakene gjelder hele skolemiljøet, både fysisk og psykososialt, innendørs og utendørs (merknader til forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3).<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span></p> <p>Skolehelsetjenesten skal kjenne til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Denne har som overordnet mål å bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for elevene i skolen (merknader til forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3 og Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler).<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[142] Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. FOR-1995-12-01-928. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928" data-pmid="" data-ref-id="96104" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928">[142]</cite></span></p> <p>De nasjonale anbefalingene for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet og Helsedirektoratets <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-til-forskrift-om-miljorettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler">Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. </a>bør være førende for arbeidet med å legge til rette for aktiv læring, økt fysisk aktivitet og redusert sittestilling i skolen.<br>  </p> <h3>Fremme og legge til rette for fysisk aktivitet</h3> <p>Tilstrekkelig søvn, fysisk aktivitet, og et godt kosthold gir overskudd og fremmer fysisk og psykisk helse,trivsel og læring.</p> <p>Forskning viser at fysisk aktivitet, god motorikk og god fysikk er viktig for elevenes kognitive funksjon<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1186/1479-5868-5-10" data-label="[205] Trudeau F., Shephard RJ : Physical education, school physical activity, school sports and academic performance. The international journal of behavioral nutrition and physical activity 2008;5 10" data-pmid="" data-ref-id="96168" data-url="">[205]</cite></span> , og at daglig fysisk aktivitet i skolen har positiv effekt på læring og skoleprestasjoner.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[186] The association between school based physical activity, including physical education, and academic performance. Atlanta, GA: U.S. Department of Health and Human Services, Centers for Disease Control and Prevention; 2010. Tilgjengelig fra: http://www.cdc.gov/healthyschools/health_and_academics/pdf/pa-pe_paper.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96149" data-url="http://www.cdc.gov/healthyschools/health_and_academics/pdf/pa-pe_paper.pdf">[186]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1001/archpediatrics.2011.716" data-label="[203] Singh A., Uijtdewilligen L., Twisk JW, van Mechelen W., Chinapaw MJ : Physical activity and performance at school: a systematic review of the literature including a methodological quality assessment. Archives of pediatrics & adolescent medicine 2012;166(1):49-55" data-pmid="" data-ref-id="96166" data-url="">[203]</cite></span></p> <p>Det er en positiv sammenheng mellom barn og ungdoms fysiske aktivitet og psykisk helse<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1136/bjsports-2011-090185" data-label="[191] Biddle SJ, Asare M. : Physical activity and mental health in children and adolescents: a review of reviews. British journal of sports medicine 2011;45(11):886-95" data-pmid="" data-ref-id="96154" data-url="">[191]</cite></span> , og grad av fysisk aktivitet i tenårene har en tydelig sammenheng med psykisk velvære som voksen.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1093/eurpub/cki189" data-label="[201] Sacker A., Cable N. : Do adolescent leisure-time physical activities foster health and well-being in adulthood? Evidence from two British birth cohorts. European journal of public health 2006;16(3):332-6" data-pmid="" data-ref-id="96164" data-url="">[201]</cite></span> Fysisk aktivitet og et sunt kosthold er viktig for å fremme en sunn vektutvikling og forebygge overvekt.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1111/j.1467-789X.2008.00515.x" data-label="[192] Brown T., Summerbell C. : Systematic review of school-based interventions that focus on changing dietary intake and physical activity levels to prevent childhood obesity: an update to the obesity guidance produced by the National Institute for Health and Clinical Excellence. Obesity reviews : an official journal of the International Association for the Study of Obesity 2009;10(1):110-41" data-pmid="" data-ref-id="96155" data-url="">[192]</cite></span></p> <p>Noen av de sentrale målene i den norske strategien for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer er å</p> <ul> <li>Øke befolkningens kunnskap om fysisk aktivitet for å fremme livskvalitet og helse og forebygging av sykdom</li> <li>Øke andelen som kjenner til og følger de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet</li> <li>Legge til rette for fysisk aktivitet og en aktiv livsstil <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[54] NCD-strategi 2013 – 2017: for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2013. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96017" data-url="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf">[54]</cite></span></li> </ul> <h3><br> Skolen og nærmiljøet – kan gi gode muligheter for fysisk aktivitet for alle</h3> <p>Barn og unge oppholder seg store deler av dagen på skolen. Både innemiljøet og utemiljøet på skolen har betydning for elevenes muligheter til å være fysisk aktive. Skolens interiør, lokaler, kvalitet på inneluft, regler for å være ute i friminuttene, skolegårdens areal og kvalitet og skolevei kan fremme fysisk aktivitet. Videre er skolens ledelse, pedagogisk og øvrig personell viktige for å legge til rette for regelmessig fysisk aktivitet og stimulere til at det utvikles livslang bevegelsesglede blant elevene.</p> <p>På skoler som har en tydelig nedfelt strategi eller handlingsplan for fysisk aktivitet er elevene mer aktive.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1093/heapro/dap040" data-label="[197] Haug E., Torsheim T., Samdal O. : Local school policies increase physical activity in Norwegian secondary schools. Health promotion international 2010;25(1):63-72" data-pmid="" data-ref-id="96160" data-url="">[197]</cite></span></p> <p><strong>Utemiljø og skolegårdens utforming</strong> har betydning for fysisk aktivitet. <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1016/j.amepre.2008.02.001" data-label="[198] Hinkley T., Crawford D., Salmon J., Okely AD, Hesketh K. : Preschool children and physical activity: a review of correlates. American journal of preventive medicine 2008;34(5):435-441" data-pmid="" data-ref-id="96161" data-url="">[198]</cite></span> Barn og ungdom som har attraktive steder med variert utforming og underlag der de kan oppholde seg og leke, er mer fysiske aktive.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[202] Sallis JF, Conway TL, Prochaska JJ, McKenzie TL, Marshall SJ, Brown M. : The association of school environments with youth physical activity. American journal of public health 2001;91(4):618-20" data-pmid="" data-ref-id="96165" data-url="">[202]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1016/j.ypmed.2005.07.009" data-label="[204] Stratton G., Mullan E. : The effect of multicolor playground markings on children's physical activity level during recess. Preventive medicine 2005;41(5-6):828-33" data-pmid="" data-ref-id="96167" data-url="">[204]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1093/eurpub/ckl008" data-label="[207] Verstraete SJ, Cardon GM, De Clercq DL, De Bourdeaudhuij IM : Increasing children's physical activity levels during recess periods in elementary schools: the effects of providing game equipment. European journal of public health 2006;16(4):415-9" data-pmid="" data-ref-id="96170" data-url="">[207]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1093/her/cyn050" data-label="[196] Haug E., Torsheim T., Sallis JF, Samdal O. : The characteristics of the outdoor school environment associated with physical activity. Health education research 2010;25(2):248-56" data-pmid="" data-ref-id="96159" data-url="">[196]</cite></span>Samtidig viser undersøkelser at det er meget stor variasjon i skolers uteareal og kvaliteten på arealene.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[179] Miljø og helse i skolen: veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2073. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/418/Miljo-og-helse-i-skolen-Veileder-til-forskrift-om-milj%C3%B8rettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-IS-2073.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96142" data-url="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/418/Miljo-og-helse-i-skolen-Veileder-til-forskrift-om-milj%C3%B8rettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-IS-2073.pdf">[179]</cite></span></p> <p><strong>Tilstrekkelig med aktivitetsutstyr</strong>, for eksempel hoppetau, akebrett, frisbeeer, ulike typer baller, og enkle tiltak som oppmerking og fargelegging av paradis, labyrinter og liknende i skolegården, og organisering av aktiviteter i friminutt kan bidra til økt fysisk aktivitetsnivå hos elevene.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1093/eurpub/ckl008" data-label="[207] Verstraete SJ, Cardon GM, De Clercq DL, De Bourdeaudhuij IM : Increasing children's physical activity levels during recess periods in elementary schools: the effects of providing game equipment. European journal of public health 2006;16(4):415-9" data-pmid="" data-ref-id="96170" data-url="">[207]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1016/j.ypmed.2005.07.009" data-label="[204] Stratton G., Mullan E. : The effect of multicolor playground markings on children's physical activity level during recess. Preventive medicine 2005;41(5-6):828-33" data-pmid="" data-ref-id="96167" data-url="">[204]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1093/her/cyn050" data-label="[196] Haug E., Torsheim T., Sallis JF, Samdal O. : The characteristics of the outdoor school environment associated with physical activity. Health education research 2010;25(2):248-56" data-pmid="" data-ref-id="96159" data-url="">[196]</cite></span> Det er en markert reduksjon i aktivitetsnivået hos elever fra barneskolen til ungdomsskolen (Helsedirektoratet 2012), og det er som regel bedre tilrettelagt for uteaktiviteter i barneskolen enn på ungdomsskolen.</p> <p>Skolebaserte intervensjoner som har hatt hovedvekt på strukturelle tiltak for å legge miljøet og forholdene bedre til rette for fysisk aktivitet, har hatt effekt på alle elever uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1093/her/cyq080" data-label="[193] De Bourdeaudhuij I., Simon C., De Meester F., Van Lenthe F., Spittaels H., Lien N., Faggiano F., Mercken L., Moore L., Haerens L. : Are physical activity interventions equally effective in adolescents of low and high socio-economic status (SES): results from the European Teenage project. Health education research 2011;26(1):119-30" data-pmid="" data-ref-id="96156" data-url="">[193]</cite></span> Slike tiltak virker på den måten sosialt utjevnende.<br>  </p> <h3>Miljørettet helsevern i barnehager og skoler</h3> <p>Skolehelsetjenesten skal kjenne til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler som har som overordnet mål å bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for elevene i skolen.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[142] Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. FOR-1995-12-01-928. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928" data-pmid="" data-ref-id="96104" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928">[142]</cite></span></p> <p>Det følger av forskriftens § 7 at skolen skal være helsemessig tilfredsstillende. Dette innebærer blant annet å ta hensyn til:</p> <ul> <li>Beliggenhet for ny virksomhet (§ 8)</li> <li>Utforming og innredning (§ 9)</li> <li>Muligheter for aktivitet og hvile (§ 10)</li> <li>Måltider (§ 11)</li> <li>Psykososiale forhold (§ 12)</li> </ul>   <h3>Samarbeid med frisklivssentraler</h3> <p>En del frisklivssentraler har tilbud til barn og unge og deres foreldre.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[187] Veileder for kommunale frisklivssentraler: etablering og organisering. Oslo: Helsedirektoratet; 2011. IS-1896. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud" data-pmid="" data-ref-id="96150" data-url="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud">[187]</cite></span> De tilbyr aktiviteter og kurs tilpasset barn og ungdom som trenger oppfølging etter veiing og måling, eller som av ulike grunner ikke deltar i annen organisert aktivitet.</p> <p>Tilbudene er egnet for barn og unge som mangler sosiale nettverk eller har foreldre som ikke har mulighet til å betale for fritidsaktiviteter. Frisklivssentralene samarbeider med andre offentlige, private og frivillige aktører. De har god oversikt over og kan introdusere deltakerne til aktuelle tilbud etter oppfølgingsperioden.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør etablere et samarbeid med frisklivssentraler der disse er etablert.<br>  </p> <h3>Frivillige lag og organisasjoner</h3> <p>Frivillige lag og organisasjon er en viktig brikke i kommunens arbeid med folkehelse og forebygging. Et samarbeid med lokale idrettslag og skolen kan bidra til å inkludere barn og unge i organiserte aktiviteter med sine jevnaldrende, se <a>Trygghet, deltakelse og engasjement - regjeringens arbeid for barn og ungdom</a>.</p> </div><div id="<h3>I kommunen</h3> <p>Skolehelsetjenesten kan gjennom plan- og bygningsetaten, påvirke utviklingen av lokalsamfunnet for å fremme gode muligheter for fysisk aktivitet for barn og unge.</p> <p><strong>Skolehelsetjenesten kan for eksempel fremme forslag om:</strong></p> <ul> <li>Trygge gang- og sykkelveier slik at alle elever kan gå eller sykle til og fra skolen. Se <a href="http://www.vegvesen.no/_attachment/528926/binary/851213?fast_title=Nasjonal+g%C3%A5strategi.pdf">Nasjonal gåstrategi</a> og <a href="http://www.vegvesen.no/_attachment/317385">Nasjonal sykkelstrategi</a>.</li> <li>Skoler og skolegårder med arealer, utforming og utstyr som gir mulighet til fysisk aktivitet i undervisningen og i friminuttene, både ute og inne.</li> </ul> <p><a href="http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/om-radgivingstjenesten ">Rådgivningstjenesten for skole og barnehageanlegg </a>gir råd om rehabilitering og nybygg av skolebygninger og skoleanlegg. Tjenesten formidler forskningsbasert kunnskap om arkitektur og pedagogikk, universell utforming og tilrettelegging for daglig fysisk aktivitet.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør kjenne til lokale tilbud fra ulike lag og foreninger og kan ved behov vise elever og foreldre til disse.<br> </p> <h3>Systemrettet samarbeid med skolen</h3> <p>Skolehelsetjenestens samarbeid med skolen bør inkludere dialog om betydningen av et trygt og aktivitetsvennlig nærmiljø i og rundt skolen.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen om å organisere skolehverdagen og etablere rutiner som gir elevene til sammen en time daglig fysisk aktivitet og som bidrar til å redusere stillesitting. Eksempler på dette kan være:</p> <ul> <li>Bruke læringsstrategier og undervisningsmetoder som inkluderer fysisk aktivitet i alle fag</li> <li>Ha pauser med fysisk aktivitet i løpet av undervisningen</li> <li>Innføre tiltak for å inkludere alle elever og hindre frafall fra kroppsøvingsfaget</li> <li>Innføre tiltak for å øke mengden fysisk aktivitet i kroppsøvingstimene</li> <li>Kjøpe inn utstyr til utlån</li> <li>Legge til rette for fysisk aktivitet i friminuttene, der alle elever kan delta</li> <li>Samarbeide med foreldre slik at alle elever kan gå eller sykle til og fra skolen. For eksempel: <ul> <li>Oppfordre foreldre til ikke å kjøre barna til skolen</li> <li>Begrense muligheter for parkering ved skolen</li> <li>Legge til rette for gågrupper til og fra skolen</li> <li>Innføre skolepatrulje</li> </ul> </li> </ul> <p><br> Fysioterapeuter har spesifikk kompetanse på betydningen av fysisk aktivitet hos barn og ungdom. Fysioterapeuten kan derfor, sammen med helsesøster, bidra i det systemrettede samarbeidet med skolen omkring fysisk aktivitet.<br> </p> <h3>Undervisnings- og informasjonsarbeid</h3> <p><strong>Skolehelsetjenesten bør:</strong></p> <ul> <li>Informere foreldre på foreldremøter om betydningen av fysisk aktivitet, hvordan barn og ungdom kan være fysisk aktive og tiltak for å redusere stillestilling. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#foreldremøter:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-med-helseinformasjon-på-skolens-foreldremøter"><u>anbefalingen Foreldremøter</u></a></li> <li>Bidra i undervisning om fysisk aktivitet i klasser eller grupper. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-i-undervisning-i-grupper-eller-klasser-i-den-utstrekning-skolen-ønsker-det"><u>anbefalingen Undervisning</u></a></li> <li>Ta opp fysisk aktivitet i helsesamtalene på 1. trinn og 8. trinn. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#helsesamtale-8.-trinn:-alle-ungdomsskoleelever-bør-få-tilbud-om-en-helsesamtale-på-8.-trinn"><u>anbefalingen Temaer i helsesamtalene</u></a></li> <li>Sørge for medvirkning fra elevene for å legge til rette for fysisk aktivitet på skolen, i nærmiljøet og på vei til og fra skolen, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>anbefalingen Brukermedvirkning</u></a></li> <li>Bidra i miljørettet arbeid, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#psykososialt-miljø:-skolehelsetjenesten-bør-bidra-i-skolens-arbeid-med-tiltak-som-fremmer-et-godt-psykososialt-miljø"><u>anbefalingen Psykososialt miljø</u></a></li> </ul> <u>​</u> <h3>Oppfølging av enkeltelever</h3> <p>Helsesøster og fysioterapeut bør samarbeide om enkeltelever med særskilte behov knyttet til fysisk aktivitet og stillesitting og gi disse oppfølging ved behov.</p> <p><strong>Oppfølging kan for eksempel være:</strong></p> <ul> <li>Tilpasset oppfølging i kroppsøving og stimulering til fysisk aktivitet i friminutt og annen undervisning</li> <li>Veiledning av barnet/ungdommen og familien</li> <li>Henvisning til fastlege, frisklivssentral, ergoterapeut eller andre aktuelle instanser</li> </ul> <p><br> For barn og unge med overvekt og fedme, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge">Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge.</a><br> </p> <h3>Mer informasjon</h3> <ul> <li><a href="http://mhfa.no/">Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet </a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/731/Skolens-utearealer-om-behovet-for-arealnormer-og-virkemidler-IS-1130.pdf">Helsedirektoratets rapport om skolens utearealer</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/anbefalinger-fysisk-aktivitet">Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet for barn og unge 6-12 år og 13-17 år</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Helsedirektoratets anbefalinger om kost, ernæring og fysisk aktivitet </a></li> <li><a href="http://www.denfysiskeskolesekken.no/">Den fysiske skolesekken</a></li> <li><a href="https://aktivitetskassen.no/">Aktivitetskassen</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-til-forskrift-om-miljorettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler">Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler </a></li> <li><a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/2b16dd79c34f46e49aa580b48b955af8/samlet-plan-for-barn-og-unge.pdf">Trygghet, deltakelse og engasjement - regjeringens arbeid for barn og ungdom</a></li> </ul> " class="praktisk"><h3>I kommunen</h3> <p>Skolehelsetjenesten kan gjennom plan- og bygningsetaten, påvirke utviklingen av lokalsamfunnet for å fremme gode muligheter for fysisk aktivitet for barn og unge.</p> <p><strong>Skolehelsetjenesten kan for eksempel fremme forslag om:</strong></p> <ul> <li>Trygge gang- og sykkelveier slik at alle elever kan gå eller sykle til og fra skolen. Se <a href="http://www.vegvesen.no/_attachment/528926/binary/851213?fast_title=Nasjonal+g%C3%A5strategi.pdf">Nasjonal gåstrategi</a> og <a href="http://www.vegvesen.no/_attachment/317385">Nasjonal sykkelstrategi</a>.</li> <li>Skoler og skolegårder med arealer, utforming og utstyr som gir mulighet til fysisk aktivitet i undervisningen og i friminuttene, både ute og inne.</li> </ul> <p><a href="http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/om-radgivingstjenesten%20">Rådgivningstjenesten for skole og barnehageanlegg </a>gir råd om rehabilitering og nybygg av skolebygninger og skoleanlegg. Tjenesten formidler forskningsbasert kunnskap om arkitektur og pedagogikk, universell utforming og tilrettelegging for daglig fysisk aktivitet.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør kjenne til lokale tilbud fra ulike lag og foreninger og kan ved behov vise elever og foreldre til disse.<br>  </p> <h3>Systemrettet samarbeid med skolen</h3> <p>Skolehelsetjenestens samarbeid med skolen bør inkludere dialog om betydningen av et trygt og aktivitetsvennlig nærmiljø i og rundt skolen.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen om å organisere skolehverdagen og etablere rutiner som gir elevene til sammen en time daglig fysisk aktivitet og som bidrar til å redusere stillesitting. Eksempler på dette kan være:</p> <ul> <li>Bruke læringsstrategier og undervisningsmetoder som inkluderer fysisk aktivitet i alle fag</li> <li>Ha pauser med fysisk aktivitet i løpet av undervisningen</li> <li>Innføre tiltak for å inkludere alle elever og hindre frafall fra kroppsøvingsfaget</li> <li>Innføre tiltak for å øke mengden fysisk aktivitet i kroppsøvingstimene</li> <li>Kjøpe inn utstyr til utlån</li> <li>Legge til rette for fysisk aktivitet i friminuttene, der alle elever kan delta</li> <li>Samarbeide med foreldre slik at alle elever kan gå eller sykle til og fra skolen. For eksempel: <ul> <li>Oppfordre foreldre til ikke å kjøre barna til skolen</li> <li>Begrense muligheter for parkering ved skolen</li> <li>Legge til rette for gågrupper til og fra skolen</li> <li>Innføre skolepatrulje</li> </ul> </li> </ul> <p><br> Fysioterapeuter har spesifikk kompetanse på betydningen av fysisk aktivitet hos barn og ungdom. Fysioterapeuten kan derfor, sammen med helsesøster, bidra i det systemrettede samarbeidet med skolen omkring fysisk aktivitet.<br>  </p> <h3>Undervisnings- og informasjonsarbeid</h3> <p><strong>Skolehelsetjenesten bør:</strong></p> <ul> <li>Informere foreldre på foreldremøter om betydningen av fysisk aktivitet, hvordan barn og ungdom kan være fysisk aktive og tiltak for å redusere stillestilling. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#foreldrem%c3%b8ter:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-med-helseinformasjon-p%c3%a5-skolens-foreldrem%c3%b8ter"><u>anbefalingen Foreldremøter</u></a></li> <li>Bidra i undervisning om fysisk aktivitet i klasser eller grupper. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#undervisning:-skolehelsetjenesten-skal-bidra-i-undervisning-i-grupper-eller-klasser-i-den-utstrekning-skolen-%c3%b8nsker-det"><u>anbefalingen Undervisning</u></a></li> <li>Ta opp fysisk aktivitet i helsesamtalene på 1. trinn og 8. trinn. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#helsesamtale-8.-trinn:-alle-ungdomsskoleelever-b%c3%b8r-f%c3%a5-tilbud-om-en-helsesamtale-p%c3%a5-8.-trinn"><u>anbefalingen Temaer i helsesamtalene</u></a></li> <li>Sørge for medvirkning fra elevene for å legge til rette for fysisk aktivitet på skolen, i nærmiljøet og på vei til og fra skolen, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-ledelse-styring-og-5873"><u>anbefalingen Brukermedvirkning</u></a></li> <li>Bidra i miljørettet arbeid, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#psykososialt-milj%c3%b8:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-i-skolens-arbeid-med-tiltak-som-fremmer-et-godt-psykososialt-milj%c3%b8"><u>anbefalingen Psykososialt miljø</u></a></li> </ul> <u>​</u> <h3>Oppfølging av enkeltelever</h3> <p>Helsesøster og fysioterapeut bør samarbeide om enkeltelever med særskilte behov knyttet til fysisk aktivitet og stillesitting og gi disse oppfølging ved behov.</p> <p><strong>Oppfølging kan for eksempel være:</strong></p> <ul> <li>Tilpasset oppfølging i kroppsøving og stimulering til fysisk aktivitet i friminutt og annen undervisning</li> <li>Veiledning av barnet/ungdommen og familien</li> <li>Henvisning til fastlege, frisklivssentral, ergoterapeut eller andre aktuelle instanser</li> </ul> <p><br> For barn og unge med overvekt og fedme, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge">Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge.</a><br>  </p> <h3>Mer informasjon</h3> <ul> <li><a href="http://mhfa.no/">Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet </a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/731/Skolens-utearealer-om-behovet-for-arealnormer-og-virkemidler-IS-1130.pdf">Helsedirektoratets rapport om skolens utearealer</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/anbefalinger-fysisk-aktivitet">Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet for barn og unge 6-12 år og 13-17 år</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet">Helsedirektoratets anbefalinger om kost, ernæring og fysisk aktivitet </a></li> <li><a href="http://www.denfysiskeskolesekken.no/">Den fysiske skolesekken</a></li> <li><a href="https://aktivitetskassen.no/">Aktivitetskassen</a></li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-til-forskrift-om-miljorettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler">Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler </a></li> <li><a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/2b16dd79c34f46e49aa580b48b955af8/samlet-plan-for-barn-og-unge.pdf">Trygghet, deltakelse og engasjement - regjeringens arbeid for barn og ungdom</a></li> </ul> </div><div id="referanser-13293"><ul><li class="breakall"><span> [5] </span><span> </span><span> Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </a></span></li><li class="breakall"><span> [54] </span><span> </span><span> NCD-strategi 2013 – 2017: for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme folkesykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft </span><span> Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2013. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf"> https://www.regjeringen.no/contentassets/e62aa5018afa4557ac5e9f5e7800891f/ncd_strategi_060913.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [142] </span><span> </span><span> Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. FOR-1995-12-01-928 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928 </a></span></li><li class="breakall"><span> [184] </span><span> </span><span> Skolens utearealer: om behovet for arealnormer og virkemidler </span><span> Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2003. IS-1130. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/731/Skolens-utearealer-om-behovet-for-arealnormer-og-virkemidler-IS-1130.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/731/Skolens-utearealer-om-behovet-for-arealnormer-og-virkemidler-IS-1130.pdf"> https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/731/Skolens-utearealer-om-behovet-for-arealnormer-og-virkemidler-IS-1130.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [185] </span><span> </span><span> Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom: en systematisk litteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier og et utvalg nyere enkeltstudier </span><span> Oslo: Helsedirektoratet; 2008. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/732/Tiltak-for-okt-fysisk-aktivitet-blant-barn-og-ungdom-en-systematisk-litteraturgjennomgang-IS-1551.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/732/Tiltak-for-okt-fysisk-aktivitet-blant-barn-og-ungdom-en-systematisk-litteraturgjennomgang-IS-1551.pdf"> https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/732/Tiltak-for-okt-fysisk-aktivitet-blant-barn-og-ungdom-en-systematisk-litteraturgjennomgang-IS-1551.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [186] </span><span> </span><span> The association between school based physical activity, including physical education, and academic performance </span><span> Atlanta, GA: U.S. Department of Health and Human Services, Centers for Disease Control and Prevention; 2010. Tilgjengelig fra: http://www.cdc.gov/healthyschools/health_and_academics/pdf/pa-pe_paper.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.cdc.gov/healthyschools/health_and_academics/pdf/pa-pe_paper.pdf"> http://www.cdc.gov/healthyschools/health_and_academics/pdf/pa-pe_paper.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [187] </span><span> </span><span> Veileder for kommunale frisklivssentraler: etablering og organisering </span><span> Oslo: Helsedirektoratet; 2011. IS-1896. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud"> https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud </a></span></li><li class="breakall"><span> [188] </span><span> </span><span> Nasjonal gåstrategi: strategi for å fremme gåing som transportform og hverdagsaktivitet </span><span> Oslo: Statens vegvesen; 2012. Statens vegvesens rapporter Nr. 87. Tilgjengelig fra: http://www.vegvesen.no/_attachment/528926/binary/851213?fast_title=Nasjonal+g%C3%A5strategi.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.vegvesen.no/_attachment/528926/binary/851213?fast_title=Nasjonal+g%C3%A5strategi.pdf"> http://www.vegvesen.no/_attachment/528926/binary/851213?fast_title=Nasjonal+g%C3%A5strategi.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [189] </span><span> </span><span> Nasjonal sykkelstrategi - Sats på sykkel! grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan 2014-2023 </span><span> Oslo: Vegdirektoratet; 2012. VD rapport Nr. 7. Tilgjengelig fra: http://www.vegvesen.no/_attachment/317385 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.vegvesen.no/_attachment/317385"> http://www.vegvesen.no/_attachment/317385 </a></span></li><li class="breakall"><span> [190] </span><span> </span><span> Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet </span><span> Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2170. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet"> https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet </a></span></li><li class="breakall"><span> [191] </span><span> Biddle SJ, Asare M. </span><span> Physical activity and mental health in children and adolescents: a review of reviews </span><span> British journal of sports medicine </span><span> 2011 </span><span> 45 </span><span> 11 </span><span> 886-95 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [192] </span><span> Brown T., Summerbell C. </span><span> Systematic review of school-based interventions that focus on changing dietary intake and physical activity levels to prevent childhood obesity: an update to the obesity guidance produced by the National Institute for Health and Clinical Excellence </span><span> Obesity reviews : an official journal of the International Association for the Study of Obesity </span><span> 2009 </span><span> 10 </span><span> 1 </span><span> 110-41 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [193] </span><span> De Bourdeaudhuij I., Simon C., De Meester F., Van Lenthe F., Spittaels H., Lien N., Faggiano F., Mercken L., Moore L., Haerens L. </span><span> Are physical activity interventions equally effective in adolescents of low and high socio-economic status (SES): results from the European Teenage project </span><span> Health education research </span><span> 2011 </span><span> 26 </span><span> 1 </span><span> 119-30 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [194] </span><span> De Bourdeaudhuij I., Van Cauwenberghe E., Spittaels H., Oppert JM, Rostami C., Brug J., Van Lenthe F., Lobstein T., Maes L. </span><span> School-based interventions promoting both physical activity and healthy eating in Europe: a systematic review within the HOPE project </span><span> Obesity reviews : an official journal of the International Association for the Study of Obesity </span><span> 2011 </span><span> 12 </span><span> 3 </span><span> 205-16 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [195] </span><span> Dobbins M., De Corby K., Robeson P., Husson H., Tirilis D. </span><span> School-based physical activity programs for promoting physical activity and fitness in children and adolescents aged 6-18 </span><span> The Cochrane database of systematic reviews </span><span> 2009 </span><span> </span><span> 1 </span><span> CD007651 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [196] </span><span> Haug E., Torsheim T., Sallis JF, Samdal O. </span><span> The characteristics of the outdoor school environment associated with physical activity </span><span> Health education research </span><span> 2010 </span><span> 25 </span><span> 2 </span><span> 248-56 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [197] </span><span> Haug E., Torsheim T., Samdal O. </span><span> Local school policies increase physical activity in Norwegian secondary schools </span><span> Health promotion international </span><span> 2010 </span><span> 25 </span><span> 1 </span><span> 63-72 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [198] </span><span> Hinkley T., Crawford D., Salmon J., Okely AD, Hesketh K. </span><span> Preschool children and physical activity: a review of correlates </span><span> American journal of preventive medicine </span><span> 2008 </span><span> 34 </span><span> 5 </span><span> 435-441 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [199] </span><span> Kolle E., Stokke J.S., Hansen B.H., Anderssen S. </span><span> Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge: resultater fra en kartlegging i 2011 </span><span> Oslo: Helsedirektoratet; 2012. IS-2002. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/710/Fysisk-aktivitet-blant-%206-9-og-15-aringer-i-norge-resultater-fra-en-kartlegging-i-2011-IS-2002.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/710/Fysisk-aktivitet-blant-%206-9-og-15-aringer-i-norge-resultater-fra-en-kartlegging-i-2011-IS-2002.pdf"> https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/710/Fysisk-aktivitet-blant-%206-9-og-15-aringer-i-norge-resultater-fra-en-kartlegging-i-2011-IS-2002.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [200] </span><span> Kriemler S., Meyer U., Martin E., van Sluijs EM, Andersen LB, Martin BW </span><span> Effect of school-based interventions on physical activity and fitness in children and adolescents: a review of reviews and systematic update </span><span> British journal of sports medicine </span><span> 2011 </span><span> 45 </span><span> 11 </span><span> 923-30 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [201] </span><span> Sacker A., Cable N. </span><span> Do adolescent leisure-time physical activities foster health and well-being in adulthood? Evidence from two British birth cohorts </span><span> European journal of public health </span><span> 2006 </span><span> 16 </span><span> 3 </span><span> 332-6 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [202] </span><span> Sallis JF, Conway TL, Prochaska JJ, McKenzie TL, Marshall SJ, Brown M. </span><span> The association of school environments with youth physical activity </span><span> American journal of public health </span><span> 2001 </span><span> 91 </span><span> 4 </span><span> 618-20 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [203] </span><span> Singh A., Uijtdewilligen L., Twisk JW, van Mechelen W., Chinapaw MJ </span><span> Physical activity and performance at school: a systematic review of the literature including a methodological quality assessment </span><span> Archives of pediatrics & adolescent medicine </span><span> 2012 </span><span> 166 </span><span> 1 </span><span> 49-55 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [204] </span><span> Stratton G., Mullan E. </span><span> The effect of multicolor playground markings on children's physical activity level during recess </span><span> Preventive medicine </span><span> 2005 </span><span> 41 </span><span> 5-6 </span><span> 828-33 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [205] </span><span> Trudeau F., Shephard RJ </span><span> Physical education, school physical activity, school sports and academic performance </span><span> The international journal of behavioral nutrition and physical activity </span><span> 2008 </span><span> 5 </span><span> </span><span> 10 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [206] </span><span> van Sluijs EM, McMinn AM, Griffin SJ </span><span> Effectiveness of interventions to promote physical activity in children and adolescents: systematic review of controlled trials </span><span> BMJ (Clinical research ed.) </span><span> 2007 </span><span> 335 </span><span> 7622 </span><span> 703 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [207] </span><span> Verstraete SJ, Cardon GM, De Clercq DL, De Bourdeaudhuij IM </span><span> Increasing children's physical activity levels during recess periods in elementary schools: the effects of providing game equipment </span><span> European journal of public health </span><span> 2006 </span><span> 16 </span><span> 4 </span><span> 415-9 </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8852<h2 class="ms-rteElement-H2B">Foreldremøter: Skolehelsetjenesten skal bidra med helseinformasjon på skolens foreldremøter<span class="subheader">Krav i lov eller forskrift</span></h2><div class="textContainer"><p>Skolehelsetjenesten skal bidra med helseinformasjon på skolens foreldremøter i den grad skolen ønsker det. Målet er å fremme helse, trivsel og læring hos barn og ungdom.</p><p><strong>Skolehelsetjenesten bør særlig tilby seg å bidra inn på skolens foreldremøter:</strong></p><ul><li>Ved skolestart (1. trinn)</li><li>I løpet av det første året på ungdomsskole (8. trinn)</li><li>I løpet av det første året på videregående (Vg1)</li><li>Ved behov ellers</li></ul><p><strong>Hvis skolen ønsker det, skal skolehelsetjenesten delta på skolens foreldremøter for å gi: </strong></p><ul><li>Helseopplysning med fokus på helsefremmende og forebyggende tematikk </li><li>Helseinformasjon som kan understøtte skolens virksomhet</li><li>Informasjon knyttet til spesiell utfordringer hos alle elevene, grupper eller enkeltelever</li><li>Informasjon om skolehelsetjenestens tilbud og samarbeidet mellom skolen og skolehelsetjenesten</li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-13294" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-13294" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-13294" class="rasjonale"><p><em>Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa. </em></p> <p>Tilbudet til barn og ungdom i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte bistand og undervisning i foreldremøter i den grad skolen ønsker det og opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span></p> <p>Det er viktig at helsepersonell deltar på foreldremøter for å:</p> <ul> <li>Gi helseinformasjon</li> <li>Informere om skolehelsetjenestens tilbud</li> <li>Gjøre tjenesten kjent og gjøre det lettere for foreldre å ta kontakt</li> </ul>   <h3>Helseinformasjon til foreldre</h3> Skolehelsetjenesten bør bidra til å gjøre foreldrene oppmerksomme på betydningen av helsefremmende vaner og informere foreldrene om hvordan de kan legge til rette for vaner som fremmer helse, trivsel, konsentrasjon og læring både hjemme og på skolen.<br> <br> Å ta initiativ til diskusjon i foreldregruppen kan skape refleksjon om felles utfordringer. Foreldre kan også gjennom refleksjon forstå hvordan de kan legge til rette for helsefremmende vaner og for å støtte og motivere barna og ungdommene.</div><div id="<p>Skolehelsetjenesten bør, i samarbeid med skolen, vurdere hvilke temaer som det er mest hensiktsmessig å legge vekt på i de ulike foreldremøtene, se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#oversikt:-skolehelsetjenesten-bør-ha-oversikt-over-elevenes-helsetilstand"><u>anbefalingen Oversikt</u>.</a></p> <p><strong>Temaer som kan tas opp på foreldremøter:</strong></p> <ul> <li>Mestring, trivsel, relasjoner og mobbing</li> <li>Søvn og søvnvaner</li> <li>Kosthold og måltidsvaner</li> <li>Fysisk aktivitet og stillesitting</li> <li>Vold og overgrep</li> </ul> <p><br> I tillegg kan <strong>tobakk, alkohol og andre rusmidler, seksuell helse og prevensjon </strong>være aktuelle temaer å ta opp i foreldremøter på ungdomsskolen og videregående.</p> <p>Det kan være nyttig at skolehelsetjenesten tar initiativ til diskusjon om felles utfordringer og hvordan foreldre kan bidra til å fremme helse og trivsel hos barna.</p> <p><strong>På foreldremøter bør foreldrene få informasjon om</strong>:</p> <ul> <li>Hvilke temaer som vil inngå i skolestartundersøkelsen og helsesamtalen på 8. trinn, se anbefalingen <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#temaer-i-helsesamtalene-på-1.-trinn-og-8.-trinn"><u>Tema i helsesamtalene</u></a></li> <li>Informasjon om spesielle helseutfordringer for barn og ungdom. For eksempel akutte kriser, helse i russetida og helsetruende normer og atferd som kan oppstå i hele eller deler av elevpopulasjonen.</li> </ul> <p> </p> <h3>Mer informasjon</h3> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/253/Veileder-for-psykososiale-tiltak-ved-kriser-ulykker-og-katastrofer-IS-1810.pdf">Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer</a></li> </ul> " class="praktisk"><p>Skolehelsetjenesten bør, i samarbeid med skolen, vurdere hvilke temaer som det er mest hensiktsmessig å legge vekt på i de ulike foreldremøtene, se også <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#oversikt:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-oversikt-over-elevenes-helsetilstand"><u>anbefalingen Oversikt</u>.</a></p> <p><strong>Temaer som kan tas opp på foreldremøter:</strong></p> <ul> <li>Mestring, trivsel, relasjoner og mobbing</li> <li>Søvn og søvnvaner</li> <li>Kosthold og måltidsvaner</li> <li>Fysisk aktivitet og stillesitting</li> <li>Vold og overgrep</li> </ul> <p><br> I tillegg kan <strong>tobakk, alkohol og andre rusmidler, seksuell helse og prevensjon </strong>være aktuelle temaer å ta opp i foreldremøter på ungdomsskolen og videregående.</p> <p>Det kan være nyttig at skolehelsetjenesten tar initiativ til diskusjon om felles utfordringer og hvordan foreldre kan bidra til å fremme helse og trivsel hos barna.</p> <p><strong>På foreldremøter bør foreldrene få informasjon om</strong>:</p> <ul> <li>Hvilke temaer som vil inngå i skolestartundersøkelsen og helsesamtalen på 8. trinn, se anbefalingen <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=helseundersokelse-og-helsesamtale-10329#temaer-i-helsesamtalene-p%c3%a5-1.-trinn-og-8.-trinn"><u>Tema i helsesamtalene</u></a></li> <li>Informasjon om spesielle helseutfordringer for barn og ungdom. For eksempel akutte kriser, helse i russetida og helsetruende normer og atferd som kan oppstå i hele eller deler av elevpopulasjonen.</li> </ul> <p> </p> <h3>Mer informasjon</h3> <ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/253/Veileder-for-psykososiale-tiltak-ved-kriser-ulykker-og-katastrofer-IS-1810.pdf">Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer</a></li> </ul> </div><div id="referanser-13294"><ul><li class="breakall"><span> [5] </span><span> </span><span> Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8853<h2 class="ms-rteElement-H2B">Skilsmissegrupper: Skolehelsetjenesten kan tilby gruppesamtaler for å støtte barn og ungdom som opplever samlivsbrudd mellom foreldre<span class="subheader">Svak anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Skolehelsetjenesten kan tilby gruppesamtaler til barn og ungdom som opplever samlivsbrudd mellom foreldrene.</p> <p>Hensikten med gruppetiltak bør være å styrke mestring av hverdagen og redusere negative konsekvenser på lang sikt.</p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-13296">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-13296" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-13296" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-13296"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Barn og ungdom 5-20 år som er berørt av foreldre/foresattes samlivsbrudd</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Gruppetiltak der formålet er å fremme psykososial helse blant de som har opplevd samlivsbrudd</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingen tiltak eller andre type programmer/tiltak med samme formål</dd><dt>Utfall</dt><dd>Primære: psykososiale f.eks. mestring, trivsel, livskvalitet. Sekundære: fysiologiske/biologiske</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13296-2079" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-13296-2079" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13296-2079" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/jmYRMj/pico/E8Obrn/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-13296-2079" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p><strong>Utfall:</strong> For nærmere redegjørelse av resultatene og kvaliteten på dokumentasjonen (GRADE), se SOF-tabellene (s. 17 i <a href="http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd">Kunnskapssenterets rapport</a>)<br> <br> Det ble innledningsvis søkt etter systematiske oversikter av høy kvalitet, men det ble ikke identifisert oversikter av nyere dato om effekt av gruppetiltak for barn/ungdom som opplever eller har opplevd samlivsbrudd i familien.</p> <p>Kunnskapssenteret fikk derfor i oppdrag å utarbeide en systematisk oversikt over effekter av slike gruppetiltak på psykososiale utfall, inkludert atferdsmessige utfall, og eventuelt fysiologiske utfall. Forutsetning var at tiltakene var av en slik karakter at det kan gis av for eksempel skolehelsetjeneste i samarbeid med skole eller i tilknytning til helsestasjon for ungdom.</p> <p>Tjueen primærstudier (observasjonsstudier og randomiserte kontrollerte studier) er inkludert i oversikten. De fleste studiene er gjennomført i USA, tre i Canada, og én studie henholdsvis i Sør-Afrika, Iran og Nederland. Én av studiene beskrev populasjonen som fra velstående familier, resten av de som beskrev dette, hadde en populasjon fra lavere eller middels inntektsgrupper. Noen av studiene oppga blandet etnisitet, men de fleste rapporterte ikke dette. Intervensjonene, gruppetiltakene hadde en varighet på mellom 6 og 16 uker med ett møte i uka. Studiene inkluderte primært barn i grunnskole-/ungdomsskole-alder, men to studier inkluderte også barnehagebarn. De ble gjennomført av gruppeledere med forskjellig fagbakgrunn.</p> <p>Intervensjonene bygget på en lignende bakenforliggende forståelse: Samlivsbrudd fører til stress, forvirring og følelse av tap og sorg hos barna. De skolebaserte tiltakene forsøker å dempe eventuelle skadevirkninger gjennom å gi barna en bedre forståelse av situasjonen og veilede i strategier for å akseptere, mestre og tilpasse seg endringen.</p> <p><strong>Felles gjennomgående innhold i gruppetiltakene var:</strong></p> <ul> <li>Regelmessige møter: «bli-kjent-fase», informasjon og veiledning rundt temaet samlivsbrudd, oppklaring av eventuelle misforståelser, mulighet for diskusjon av følelsesmessige reaksjoner, støttende sosialt miljø med rom for utveksling av erfaringer, ferdighetstrening i mestrings- og problemløsningsstrategier.</li> </ul> <p>Den samlede dokumentasjonen er preget av stor variasjon i hvilke utfall som er målt og i valgte måleverktøy. Kvaliteten på dokumentasjonen er gradert til «lav » eller «svært lav». I hovedsak er tilliten til effektene gradert ned på grunn av at dokumentasjonen er preget av studier med uklar eller høy risiko for systematiske skjevheter i resultatene, få deltakere, og varierende funn studiene imellom.</p> <p><strong>Resultatene viser at:</strong></p> <ul> <li>Barn som har deltatt i gruppetiltak opplever muligens mindre angst og en forbedret tilpasning til situasjonen rundt samlivsbruddet sammenlignet med barn som ikke har deltatt. Det er imidlertid usikkert om gruppetiltak påvirker barnas selvbilde, opplevelse av depresjon eller om barna endrer oppfatninger og holdninger til samlivsbruddet.</li> <li>Gruppetiltak kan muligens føre til at foreldrene oppfatter barnas følelser i forbindelse med samlivsbruddet, deres sosiale atferd og problemløsningsferdigheter som forbedret. Det er imidlertid usikkert om gruppetiltak fører til at foreldre oppfatter barnas grad av atferdsproblemer og emosjonell fungering som forbedret.</li> <li>Gruppetiltak kan muligens føre til at lærere oppfatter at barna fungerer bedre på noen områder i skolesammenheng. Det er derimot usikkert om gruppetiltak fører til at lærere oppfatter barnas grad av problematferd, skolefravær og faglige prestasjoner som forbedret.</li> </ul> </div></section></section></div><div id="rasjonale-13296" class="rasjonale"><p><em>Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift, forskningsgrunnlag og konsensus i arbeidsgruppa. </em></p> <p>Tilbudet til barn og ungdom i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte rådgivning med oppfølging/henvisning ved behov, opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i gruppert, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span> Tjenesten bør rette særlig oppmerksomhet mot barn og ungdom med spesielle behov (merknader til forskrift om helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3). Som et ledd i dette kan tjenesten tilby samtalegrupper til barn og ungdommer som opplever samlivsbrudd mellom foreldrene. </p> <p>Hvert år opplever mange barn og unge samlivsbrudd i familien. For noen kan samlivsbrudd bidra til at risikoen for emosjonelle og atferdsmessige tilpasningsproblemer økes.</p> <p>Barn og unge som har opplevd samlivsbrudd mellom foreldre kan være en gruppe med spesielle behov, som kan ha utfordringer relatert til gjennomføring av skoledagen og ellers. Disse kan ha nytte av gruppesamtaler, og skolehelsetjenesten kan samarbeide med skolen om å tilby gruppesamtaler til disse.</p> <p>Oppsummert forskning om effekt av gruppetiltak for barn og ungdom som opplever samlivsbrudd blant foreldre viser at slike tiltak muligens kan føre til at:</p> <ul> <li>Barna opplever mindre angst og en forbedret tilpasning til situasjonen rundt samlivsbruddet</li> <li>Foreldrene oppfatter barnas sosiale atferd, problemløsningsferdigheter og hvilke følelser de har i forbindelse med samlivsbruddet som forbedret</li> <li>Lærerne oppfatter at barna fungerer bedre på noen områder i skolesammenheng</li> </ul> <p><br> Det er usikkert i hvilken grad gruppetiltak har effekt på en del andre rapporterte utfallsmål relatert til barns, foreldres og læreres opplevelse og oppfatning. Se nærmere detaljer under Forskningsgrunnlag fra <a href="http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd">Kunnskapssenteret, 2016</a>.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[211] Forsetlund L., Vist G.E. : Effekter av gruppetiltak for barn og unge som opplever samlivsbrudd: systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2016/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd/" data-pmid="" data-ref-id="96174" data-url="https://www.fhi.no/publ/2016/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd/">[211]</cite></span></p> <p>Tiltakene som er evaluert i Kunnskapssenterets rapport bygger på en forståelse om at samlivsbrudd fører til stress, forvirring og følelse av tap og sorg hos barna. Samlivsbruddet fører til at barnet hemmes i sin normale utvikling samtidig som at foreldrenes evne til å være tilstede som støtte for barnet, midlertidig reduseres. Situasjonen krever at barnet må tilegne seg ferdigheter som det normalt ikke har. I løpet av tilvenningsfasen til avbruddet i familielivet må man gjennom to prosesser: aksept og tilpasning.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[211] Forsetlund L., Vist G.E. : Effekter av gruppetiltak for barn og unge som opplever samlivsbrudd: systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2016/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd/" data-pmid="" data-ref-id="96174" data-url="https://www.fhi.no/publ/2016/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd/">[211]</cite></span></p> <p>Det er en forutsetning at skolehelsetjenesten har et systemrettet samarbeid med skolen og at skolehelsetjenesten deltar i planlegging og tiltak i skolen. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid.</u></a><br>  </p> <h3>Evaluering av tilgjengelige programmer</h3> <p>I norsk sammenheng er det ikke gjort noen eksperimentelle evalueringer av effekter av grupper for elever som har opplevd samlivsbrudd, men det er gjort andre typer evalueringer. Evalueringen av Plan for Implementering av Samtalegrupper for skilsmissebarn i skolen (PIS) på bakgrunn av spørreskjemaer fra elever, foreldre, lærere og gruppeledere konkluderte med at «elevene blir mer åpne, får større sosialt nettverk, større selvtillit, grubler mindre, er mindre i konflikt, blir gladere og ser at de kan være til hjelp for andre i samme situasjon» (<a href="http://www.forebygging.no">www.forebygging.no</a>, 2015). Funn fra en norsk kvalitativ studie som intervjuet 28 ungdommer som hadde deltatt i ett av de to programmene nevnt over, underbygger at målgruppen oppfatter samtalegrupper som svært positive.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[210] Egge H., Glavin K. : Hvorfor det hjelper ungdom å delta i skilsmissegrupper. Sykepleien forskning 2014;(4):332-339" data-pmid="" data-ref-id="96173" data-url="">[210]</cite></span> Det er imidlertid mer uklart om slike programmer også påvirker atferdsmessige utfall slik som skoleprestasjoner og utagerende atferd.<br>  </p> <h3>Bakgrunn</h3> <p>Hvert år opplever mange barn og unge samlivsbrudd i familien. I de siste årene har samlivsbrudd rammet mellom 8 000 og 10 000 barn under 18 år med foreldre som har vært gift (se tabellkalkulator hos SSB). Det finnes ingen statistikk over samlivsbrudd for barn med foreldre som har vært samboere.</p> <p>I de fleste tilfeller fører samlivsbrudd til store endringer av hverdagslivet; endret økonomi i husholdningen, kanskje endring av bosted, mindre samvær med én av foreldrene eller flytting fram og tilbake mellom dem. For noen barn og unge kan samlivsbrudd sammen med andre faktorer, bidra til økt risiko for emosjonelle og atferdsmessige tilpasningsproblemer.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[213] Nilsen W., Skipstein A., Gustavson K. : Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: konsekvenser for barn og unge. Oslo: Nasjonalt folkehelseintsitutt; 2012. Rapport 2012:2. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/dokumenter/d930b9d404.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96176" data-url="http://www.fhi.no/dokumenter/d930b9d404.pdf">[213]</cite></span><span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[208] Amato PR : Children of divorce in the 1990s: an update of the Amato and Keith (1991) meta-analysis. Journal of family psychology : JFP : journal of the Division of Family Psychology of the American Psychological Association (Division 43) 2001;15(3):355-70" data-pmid="" data-ref-id="96171" data-url="">[208]</cite></span> Det vil si, den økte sårbarheten kan antakelig blant annet tilskrives både selve samlivsbruddet og de forholdene og samspillet som har hersket i familien i tiden før bruddet.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1097/00004583-200008000-00007" data-label="[212] Kelly JB : Children's adjustment in conflicted marriage and divorce: a decade review of research. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry 2000;39(8):963-73" data-pmid="" data-ref-id="96175" data-url="">[212]</cite></span> Generelt sett er ikke forskjellen i risiko stor sammenlignet med risiko for barn fra intakte familier, men det er stor variasjon i reaksjoner på individnivå.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[209] Amato PR, Keith B. : Parental divorce and the well-being of children: a meta-analysis. Psychological bulletin 1991;110(1):26-46" data-pmid="" data-ref-id="96172" data-url="">[209]</cite></span> Man har derfor som utgangspunkt at en del av dem som opplever samlivsbrudd kan ha behov for ekstra oppfølging og støtte. I litteraturen er denne andelen anslått til å utgjøre rundt 20 - 25%.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1111/j.1744-6171.2007.00107.x" data-label="[214] Rich BW, Molloy P., Hart B., Ginsberg S., Mulvey T. : Conducting a children's divorce group: one approach. Journal of child and adolescent psychiatric nursing : official publication of the Association of Child and Adolescent Psychiatric Nurses, Inc 2007;20(3):163-75" data-pmid="" data-ref-id="96177" data-url="">[214]</cite></span></p> </div><div id="<h3>Samarbeid med skolen</h3> <p>Skolehelsetjenesten bør gjennom systematisk samarbeid med skolen planlegge organisering av gruppetilbud til elever som har opplevd samlivsbrudd, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-bør-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u>.</a><br> </p> <h3>Sammensetning av grupper</h3> <p>Grupper for barn og ungdom som opplever samlivsbrudd kan gjennomføres på barnetrinnet, på ungdomsskolen og på videregående skole. Gruppene må tilpasses elevenes alder og behov.</p> <p>Igangsetting av gruppetiltak bør være basert på kunnskap om utfordringsbildet blant barn og ungdom ved den enkelte skole og dets nærmiljø, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#oversikt:-skolehelsetjenesten-bør-ha-oversikt-over-elevenes-helsetilstand"><u>anbefalingen Oversikt</u>.</a></p> <p>I gruppene bør skolehelsetjenesten veilede i strategier for å akseptere, mestre og tilpasse seg endringen.Gruppene bør møtes regelmessig.<br> </p> <p><strong>Gruppetiltak bør omfatte elementer som gir mulighet for å <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[211] Forsetlund L., Vist G.E. : Effekter av gruppetiltak for barn og unge som opplever samlivsbrudd: systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2016/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd/" data-pmid="" data-ref-id="96174" data-url="https://www.fhi.no/publ/2016/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd/">[211]</cite></span>:</strong></p> <ul> <li>Oppklare eventuelle misforståelser</li> <li>Diskutere følelsesmessige reaksjoner</li> <li>Skape et støttende sosialt miljø med rom for utveksling av erfaringer</li> <li>Trene på mestrings- og problemløsningsstrategier</li> </ul> <h3>Bruk av tilgjengelige programmer</h3> <p>Skolehelsetjenesten kan benytte norske, tilgjengelige programmer for gjennomføring av gruppetiltak for barn og ungdom som opplever samlivsbrudd.</p> <p>I Norge er PIS, «Plan for implementering av samtalegrupper for skilsmissebarn i skolen» det programmet som er mest brukt, se mer på <a href="http://www.forebygging.no/Rapporter-og-undersokelser/Evalueringertiltaksvurderinger/Konkrete-tiltak-og-programmer/Andre-registrerte-tiltak/Tiltak-i-skolen/PIS---Plan-for-Implementering-av-Samtalegrupper-for-skilsmissebarn-i-skolen/">Forebygging.no</a>. PIS består av spesialtilpassede program for de forskjellige aldersgruppene i barne-, ungdoms- og videregående skole. I Kristiansandsområdet benyttes et lignende program «Vanlig, men vondt», se <a href="https://www.kristiansand.kommune.no/barnehage-og-skole/planer-og-prosjekter/vanlig-men-vondt/">nettsidene til Kristiansand kommune</a> for mer informasjon.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[210] Egge H., Glavin K. : Hvorfor det hjelper ungdom å delta i skilsmissegrupper. Sykepleien forskning 2014;(4):332-339" data-pmid="" data-ref-id="96173" data-url="">[210]</cite></span></p> " class="praktisk"><h3>Samarbeid med skolen</h3> <p>Skolehelsetjenesten bør gjennom systematisk samarbeid med skolen planlegge organisering av gruppetilbud til elever som har opplevd samlivsbrudd, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u>.</a><br>  </p> <h3>Sammensetning av grupper</h3> <p>Grupper for barn og ungdom som opplever samlivsbrudd kan gjennomføres på barnetrinnet, på ungdomsskolen og på videregående skole. Gruppene må tilpasses elevenes alder og behov.</p> <p>Igangsetting av gruppetiltak bør være basert på kunnskap om utfordringsbildet blant barn og ungdom ved den enkelte skole og dets nærmiljø, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#oversikt:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-oversikt-over-elevenes-helsetilstand"><u>anbefalingen Oversikt</u>.</a></p> <p>I gruppene bør skolehelsetjenesten veilede i strategier for å akseptere, mestre og tilpasse seg endringen.Gruppene bør møtes regelmessig.<br>  </p> <p><strong>Gruppetiltak bør omfatte elementer som gir mulighet for å <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[211] Forsetlund L., Vist G.E. : Effekter av gruppetiltak for barn og unge som opplever samlivsbrudd: systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2016/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd/" data-pmid="" data-ref-id="96174" data-url="https://www.fhi.no/publ/2016/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd/">[211]</cite></span>:</strong></p> <ul> <li>Oppklare eventuelle misforståelser</li> <li>Diskutere følelsesmessige reaksjoner</li> <li>Skape et støttende sosialt miljø med rom for utveksling av erfaringer</li> <li>Trene på mestrings- og problemløsningsstrategier</li> </ul>   <h3>Bruk av tilgjengelige programmer</h3> <p>Skolehelsetjenesten kan benytte norske, tilgjengelige programmer for gjennomføring av gruppetiltak for barn og ungdom som opplever samlivsbrudd.</p> <p>I Norge er PIS, «Plan for implementering av samtalegrupper for skilsmissebarn i skolen» det programmet som er mest brukt, se mer på <a href="http://www.forebygging.no/Rapporter-og-undersokelser/Evalueringertiltaksvurderinger/Konkrete-tiltak-og-programmer/Andre-registrerte-tiltak/Tiltak-i-skolen/PIS---Plan-for-Implementering-av-Samtalegrupper-for-skilsmissebarn-i-skolen/">Forebygging.no</a>. PIS består av spesialtilpassede program for de forskjellige aldersgruppene i barne-, ungdoms- og videregående skole. I Kristiansandsområdet benyttes et lignende program «Vanlig, men vondt», se <a href="https://www.kristiansand.kommune.no/barnehage-og-skole/planer-og-prosjekter/vanlig-men-vondt/">nettsidene til Kristiansand kommune</a> for mer informasjon.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[210] Egge H., Glavin K. : Hvorfor det hjelper ungdom å delta i skilsmissegrupper. Sykepleien forskning 2014;(4):332-339" data-pmid="" data-ref-id="96173" data-url="">[210]</cite></span></p> </div><div id="referanser-13296"><ul><li class="breakall"><span> [5] </span><span> </span><span> Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </a></span></li><li class="breakall"><span> [208] </span><span> Amato PR </span><span> Children of divorce in the 1990s: an update of the Amato and Keith (1991) meta-analysis </span><span> Journal of family psychology : JFP : journal of the Division of Family Psychology of the American Psychological Association (Division 43) </span><span> 2001 </span><span> 15 </span><span> 3 </span><span> 355-70 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [209] </span><span> Amato PR, Keith B. </span><span> Parental divorce and the well-being of children: a meta-analysis </span><span> Psychological bulletin </span><span> 1991 </span><span> 110 </span><span> 1 </span><span> 26-46 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [210] </span><span> Egge H., Glavin K. </span><span> Hvorfor det hjelper ungdom å delta i skilsmissegrupper </span><span> Sykepleien forskning </span><span> 2014 </span><span> </span><span> 4 </span><span> 332-339 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [211] </span><span> Forsetlund L., Vist G.E. </span><span> Effekter av gruppetiltak for barn og unge som opplever samlivsbrudd: systematisk oversikt </span><span> Oslo: Folkehelseinstituttet; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2016/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd/ </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.fhi.no/publ/2016/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd/"> https://www.fhi.no/publ/2016/effekter-av-gruppetiltak-for-barn-og-ungdom-som-opplever-samlivsbrudd/ </a></span></li><li class="breakall"><span> [212] </span><span> Kelly JB </span><span> Children's adjustment in conflicted marriage and divorce: a decade review of research </span><span> Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry </span><span> 2000 </span><span> 39 </span><span> 8 </span><span> 963-73 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [213] </span><span> Nilsen W., Skipstein A., Gustavson K. </span><span> Foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling: konsekvenser for barn og unge </span><span> Oslo: Nasjonalt folkehelseintsitutt; 2012. Rapport 2012:2. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/dokumenter/d930b9d404.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.fhi.no/dokumenter/d930b9d404.pdf"> http://www.fhi.no/dokumenter/d930b9d404.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [214] </span><span> Rich BW, Molloy P., Hart B., Ginsberg S., Mulvey T. </span><span> Conducting a children's divorce group: one approach </span><span> Journal of child and adolescent psychiatric nursing : official publication of the Association of Child and Adolescent Psychiatric Nurses, Inc </span><span> 2007 </span><span> 20 </span><span> 3 </span><span> 163-75 </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=8854<h2 class="ms-rteElement-H2B">Bekymringsfullt fravær: Skolehelsetjenesten bør, i samarbeid med skolen, bidra til å følge opp elever med bekymringsfullt fravær<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Det er skolen som har ansvar for å sette i verk nødvendige tiltak for å redusere fravær. Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen om å følge opp bekymringsfullt fravær.</p> <p>Bekymringsfullt fravær kan være både dokumentert og ikke-dokumentert fravær.</p> </div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-13295">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-13295" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-13295" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-13295"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Elever 5-20 år</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Ulike tiltak for forebygging av frafall i skolen</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ingenting eller vanlig praksis</dd><dt>Utfall</dt><dd>Frafall</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13295-2073" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-13295-2073" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13295-2073" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/jmYRMj/pico/LGMplE/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-13295-2073" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p><strong>Utfall: </strong>se <a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/helsestasjon-skolehelsetjenesten/SOF-tabell-forskningslitteratur-frafall.pdf" target="_blank">Summary of findings-tabell (PDF)</a><br> <br> Det ble søkt etter systematiske oversikter av høy kvalitet, og det ble identifisert en systematiske oversikt som inkluderte 152 studier. Denne ble vurdert med GRADE metoden inkludert DECIDE. Vi har middels tillit (GRADE) til denne dokumentasjonen om effekt på frafall (⨁⨁⨁◯), se videre forklaring under fanen Om retningslinjen.</p> </div></section></section></div><div id="rasjonale-13295" class="rasjonale"><p><em>Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift, forskningsgrunnlag og konsensus i arbeidsgruppa. </em></p> <p>Tilbudet i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte samarbeid med skolen om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk læring- og arbeidsmiljø for elever, jf. forskrift for helsestasjons- og skolehelsetj. § 2-3.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450" data-pmid="" data-ref-id="95965" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450">[5]</cite></span> Fravær kan blant annet forebygges og reduseres gjennom et godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#psykososialt-milj%c3%b8:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-i-skolens-arbeid-med-tiltak-som-fremmer-et-godt-psykososialt-milj%c3%b8"><u>anbefalingen Psykososialt miljø</u>.</a><br> <br> Skolehelsetjenesten bør også bidra i oppfølgning av enkeltelever med bekymringsfullt fravær, da det blant annet kan være nyttig for eleven å snakke med noen som ikke er så nært knyttet opp mot skolehverdagen som læreren er. Skolehelsetjenesten har også kompetanse til å avklare eventuelle helserelaterte årsaker til fraværet og kan tilby hjemmebesøk der det er hensiktsmessig, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=oppfolging-ved-behov-malrettede-10338#hjemmebes%c3%b8k:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-vurdere-hjemmebes%c3%b8k-til-barn-og-ungdom-med-s%c3%a6rlige-behov"><u>anbefalingen Hjemmebesøk</u>.</a></p> <p>Hyppig systematisk fravær, både udokumentert, dokumentert og i enkelttimer, samt svake og fallende skoleprestasjoner er viktige signaler (blant flere andre) som kan indikere en risiko for frafall, selv når disse signalene kommer tidlig på barnetrinnet. Risikofaktorene kan vise seg tidlig, også før skolestart.</p> <p>Frafall i videregående opplæring øker risikoen for lav yrkestilknytning, helseplager, avhengighet av sosiale ytelser og kriminalitet.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[217] Hernes G. : Gull av gråstein: tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Oslo: Fafo; 2010. Fafo-rapport 2010:03. Tilgjengelig fra: https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Fylkeslag/Vest-Agder/Pdf-dokument/2010/20147%20Fafo%20rapport.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96180" data-url="https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Fylkeslag/Vest-Agder/Pdf-dokument/2010/20147%20Fafo%20rapport.pdf">[217]</cite></span> I Norge er det ca. 30 % som ikke fullfører videregående skole i løpet av fem år etter ungdomsskolen. Frafallet er størst for yrkesfag og for gutter. Frafall er vanligvis siste steg i en kompleks og lang demotivasjonsprosess som begynner tidlig.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[218] Lillejord S., Halvorsrud K., Ruud E., Morgan K., Freyr T., Fischer-Griffiths P., Eikeland OJ, Hauge TE, Homme AD, Manger T : Frafall i videregående opplæring: en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning; 2015. Tilgjengelig fra: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Rapport&cid=1254008808778&pagename=kunnskapssenter/Hovedsidemal" data-pmid="" data-ref-id="96181" data-url="http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Rapport&cid=1254008808778&pagename=kunnskapssenter/Hovedsidemal">[218]</cite></span> Årsakene til frafall er sammensatte og omfatter faktorer på flere nivå; samfunn, institusjonelt og individnivå.</p> <p>Hos den enkelte er helseproblemer, inklusive psykiske vansker, vanskelige sosiale forhold, foreldre med lav utdannelse og lav tilknytning til arbeidslivet og samfunnet for øvrig, svake norskkunnskaper, manglende grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og svake skoleprestasjoner viktige forklaringsfaktorer for frafall.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[217] Hernes G. : Gull av gråstein: tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Oslo: Fafo; 2010. Fafo-rapport 2010:03. Tilgjengelig fra: https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Fylkeslag/Vest-Agder/Pdf-dokument/2010/20147%20Fafo%20rapport.pdf" data-pmid="" data-ref-id="96180" data-url="https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Fylkeslag/Vest-Agder/Pdf-dokument/2010/20147%20Fafo%20rapport.pdf">[217]</cite></span> Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å redusere frafall<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[218] Lillejord S., Halvorsrud K., Ruud E., Morgan K., Freyr T., Fischer-Griffiths P., Eikeland OJ, Hauge TE, Homme AD, Manger T : Frafall i videregående opplæring: en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning; 2015. Tilgjengelig fra: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Rapport&cid=1254008808778&pagename=kunnskapssenter/Hovedsidemal" data-pmid="" data-ref-id="96181" data-url="http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Rapport&cid=1254008808778&pagename=kunnskapssenter/Hovedsidemal">[218]</cite></span> , herunder 0-24 samarbeidet.<br>  </p> <h3>Hva viser oppsummert forskning?</h3> <p>En systematisk Campbell-oversikt basert på 152 studier viser at flere type programmer og tiltak kan bidra til å redusere frafall.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[219] Wilson SJ, Lipsey M, Tanner-Smith E, Huang CH, Steinka-Fry KT : Dropout Prevention and Intervention Programs: Effects on School Completion and Dropout Among School-Aged Children and Youth: A Systematic Review. Cambell Syst Rev 2011;7(8):" data-pmid="" data-ref-id="96182" data-url="http://www.campbellcollaboration.org/lib/project/158/">[219]</cite></span> Denne oversikten er vurdert og gradert. For programmene samlet ble det beregnet at de øker sannsynligheten for å hindre frafall. I absolutte tall reduserte slike programmer og tiltak det gjennomsnittlige frafallet fra 21 % til 13 %. Se videre detaljer om effektestimat og gradering i tabellen i Forskningsgrunnlag.</p> <p>I tillegg til den systematiske oversikten av Wilson m. fl., har Kunnskapssenter for utdanning publisert en rapport om «Frafall i videregående opplæring».<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[218] Lillejord S., Halvorsrud K., Ruud E., Morgan K., Freyr T., Fischer-Griffiths P., Eikeland OJ, Hauge TE, Homme AD, Manger T : Frafall i videregående opplæring: en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning; 2015. Tilgjengelig fra: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Rapport&cid=1254008808778&pagename=kunnskapssenter/Hovedsidemal" data-pmid="" data-ref-id="96181" data-url="http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Rapport&cid=1254008808778&pagename=kunnskapssenter/Hovedsidemal">[218]</cite></span> Denne beskriver 26 studier som er publisert etter søket til Wilson m. fl.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[219] Wilson SJ, Lipsey M, Tanner-Smith E, Huang CH, Steinka-Fry KT : Dropout Prevention and Intervention Programs: Effects on School Completion and Dropout Among School-Aged Children and Youth: A Systematic Review. Cambell Syst Rev 2011;7(8):" data-pmid="" data-ref-id="96182" data-url="http://www.campbellcollaboration.org/lib/project/158/">[219]</cite></span> Effektresultatene fra de nyere studiene er presentert som «positiv» eller «null» og det er ikke presentert hvordan resultatene fra disse nye 26 studiene samsvarer eller påvirker samlet effekt med de tidligere 152 studiene. Begge oversiktene konkluderer med at tiltak for å hindre frafall i skolen har positiv effekt.<br>  </p> <h3>Vurdering av forskningsgrunnlaget</h3> <p>De fleste evaluerte tiltakene som er beskrevet i oversikten av Wilson m. fl. er gjennomført i klasserommet, andre har vært skolebaserte tiltak utenfor klassen eller kommunebaserte programmer i form av veiledning og praktiske tiltak tilpasset den enkelte. En nærmere beskrivelse av tiltakene er redegjort for i den systematiske oversikten.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[219] Wilson SJ, Lipsey M, Tanner-Smith E, Huang CH, Steinka-Fry KT : Dropout Prevention and Intervention Programs: Effects on School Completion and Dropout Among School-Aged Children and Youth: A Systematic Review. Cambell Syst Rev 2011;7(8):" data-pmid="" data-ref-id="96182" data-url="http://www.campbellcollaboration.org/lib/project/158/">[219]</cite></span> Programmene som viste effekt, varte i gjennomsnitt to år, og de fleste omfattet daglig kontakt med den enkelte eleven. Mange av programmene har derfor vært krevende, både organisatorisk og ressursmessig - både når det gjelder økonomi og personell. Av de effektive intervensjonene var oppfølging i forbindelse med fraværsregistrering blant de enkleste å gjennomføre. Skolehelsetjenesten bør derfor tilby seg å bidra inn i skolens oppfølging av risikoutsatte elever.<br>  </p> <h3>Tilknyttede vurderinger</h3> <p>Lærerne har lang erfaring med å vurdere endring av funksjonsevne hos elevene. Systematisk oppfølging av endring kan fange opp elever med vansker i en tidlig fase. I noen tilfeller kan skolen iverksette tiltak innenfor egne rammer, i andre tilfeller er det aktuelt å samarbeide med helsetjenesten eller andre. Gjennom tiltak overfor ungdommen selv og skolens ansatte kan skolehelsetjenesten bidra til et inkluderende skolemiljø, som en parallell til satsningen i arbeidslivet og NAV for voksne arbeidstakere.<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[215] Haugland S, Misvær N, red. Håndbok for skolehelsetjenesten. Oslo: Kommuneforlaget; 2009." data-pmid="" data-ref-id="96178" data-url="">[215]</cite></span> Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#psykososialt-milj%c3%b8:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-i-skolens-arbeid-med-tiltak-som-fremmer-et-godt-psykososialt-milj%c3%b8"><u>anbefalingen Psykososialt miljø</u>.</a></p> <p>I den yrkesaktive befolkningen blir det gjort en systematisk vurdering av helsetilstand ved fravær fra jobben. Det finnes også et omfattende regelverk knyttet til legemeldt fravær, med vekt på samarbeid mellom arbeidsgiver, fastlege, bedriftshelsetjeneste og NAV. Blant ungdom er det ved skolefravær ikke nasjonale føringer for samarbeid mellom skolen, skolehelsetjenesten eller andre tjenester.</p> <p>Et viktig tiltak er å sikre gode rutiner for å følge opp elever med systematisk og/eller høyt fravær, blant annet ved rutinemessig henvisning til skolehelsetjenesten og fastlege. Resultater fra en stor undersøkelse i videregående skole i Hordaland fant at 40 % av elevene med høyt fravær (15 % fravær eller mer siste semester) ikke hadde kontakt med noen av de inkluderte helsetjenestene i den aktuelle perioden (skolehelsetjeneste, fastlege, helsestasjon for ungdom, spesialisthelsetjenesten, herunder psykisk helsevern).<span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="10.1186/s12889-015-1978-9" data-label="[216] Askeland KG, Haugland S., Stormark KM, Boe T., Hysing M. : Adolescent school absenteeism and service use in a population-based study. BMC public health 2015;15 626" data-pmid="" data-ref-id="96179" data-url="">[216]</cite></span></p> </div><div id="<p>Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen for å planlegge og gjennomføre universelle tiltak som fremmer trivsel og helse for alle, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#psykososialt-miljø:-skolehelsetjenesten-bør-bidra-i-skolens-arbeid-med-tiltak-som-fremmer-et-godt-psykososialt-miljø"><u>anbefalingen Psykososialt miljø</u>.</a></p> <p>Skolehelsetjenesten bør, gjennom det systemrettede samarbeidet med skolen, sørge for å avklare og planlegge tjenestens rolle i oppfølging av bekymringsfullt fravær hos elevene, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-bør-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u>.</a><br> </p> <h3>Bekymringsfullt fravær</h3> <p>Skolehelsetjenesten og skolen bør sikre at de har en felles forståelse om hva som er bekymringsfullt fravær. Bekymringsfullt fravær kan for eksempel være:</p> <ul> <li>Hyppig fravær</li> <li>Økende fravær</li> <li>Fravær knyttet til en bestemt ukedag</li> <li>Høyt fravær i enkelte fag, for eksempel i gym</li> </ul> <p>Fraværet kan være bekymringsfullt selv om det er gitt melding om fraværet.</p> <p>Bekymringsfullt fravær er en av flere faktorer som kan gi økt risiko for frafall. Andre risikofaktorer er fallende skoleprestasjoner, faglig svakhet, psykiske og fysiske helseplager og svakt sosialt nettverk.<br> </p> <h3>Oppfølging av elever med bekymringsfullt fravær</h3> <p>Tidlig intervensjon er viktig for å hindre at fraværet blir et mønster og at tilleggsproblemer oppstår.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør støtte skolen i å følge opp risikoutsatte elever og elever med bekymringsfullt fravær ved å:</p> <ul> <li>Sikre at tjenesten blir involvert tidlig i oppfølgingen av enkeltelever og grupper med bekymringsfullt fravær</li> <li>Bli enig med skolen om hvilke tiltak skolehelsetjenesten kan tilby. Skolehelsetjenesten kan for eksempel følge opp aktuelle elever med samtaler, individuelt eller i grupper, og tilby besøk hjemme hos utsatte elever, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=oppfolging-ved-behov-malrettede-10338#hjemmebesøk:-skolehelsetjenesten-bør-vurdere-hjemmebesøk-til-barn-og-ungdom-med-særlige-behov"><u>anbefalingen Hjemmebesøk</u></a></li> <li>Drøfte problemstillinger/tilfeller anonymt med skolen. Før skolehelsetjenesten kontakter skolen angående navngitte elever eller elever som enkelt kan identifiseres, skal skolehelsetjenesten hente inn samtykke fra eleven og/eller foreldrene</li> <li>Vurdere å henvise elever til fastlege, spesialisthelsetjeneste eller andre institusjoner</li> <li>Vurdere samarbeid med fysioterapeut, for eksempel ved oppfølging av elever med høyt fravær i gym</li> <li>Vurdere tverrfaglig samarbeid med for eksempel NAV, barnevernstjenesten, Pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og lavterskeltilbud for psykisk helse. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-samhandling-og-samarbeid-5871"><u>kapittelet Fellesdel: Samhandling og samarbeid</u></a></li> </ul> <u>​</u> <h3>Særlig om fraværsreglementet i videregående skole</h3> <p>Fravær på grunn av legetime, tannlegetime, time hos BUP, avtale med skolehelsetjeneste og liknende skal ikke tas med i beregningen av samlet fravær. Se <a href="https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Vitnemal/fravarsgrense---udir-3-2016/">Rundskriv om fraværsgrensen fra Utdanningsdirektoratet</a>.</p> " class="praktisk"><p>Skolehelsetjenesten bør samarbeide med skolen for å planlegge og gjennomføre universelle tiltak som fremmer trivsel og helse for alle, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#psykososialt-milj%c3%b8:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-bidra-i-skolens-arbeid-med-tiltak-som-fremmer-et-godt-psykososialt-milj%c3%b8"><u>anbefalingen Psykososialt miljø</u>.</a></p> <p>Skolehelsetjenesten bør, gjennom det systemrettede samarbeidet med skolen, sørge for å avklare og planlegge tjenestens rolle i oppfølging av bekymringsfullt fravær hos elevene, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=samhandling-med-skole-10337#systemrettet-samarbeid:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-ha-et-systemrettet-samarbeid-med-skolen"><u>anbefalingen Systemrettet samarbeid</u>.</a><br>  </p> <h3>Bekymringsfullt fravær</h3> <p>Skolehelsetjenesten og skolen bør sikre at de har en felles forståelse om hva som er bekymringsfullt fravær. Bekymringsfullt fravær kan for eksempel være:</p> <ul> <li>Hyppig fravær</li> <li>Økende fravær</li> <li>Fravær knyttet til en bestemt ukedag</li> <li>Høyt fravær i enkelte fag, for eksempel i gym</li> </ul>   <p>Fraværet kan være bekymringsfullt selv om det er gitt melding om fraværet.</p> <p>Bekymringsfullt fravær er en av flere faktorer som kan gi økt risiko for frafall. Andre risikofaktorer er fallende skoleprestasjoner, faglig svakhet, psykiske og fysiske helseplager og svakt sosialt nettverk.<br>  </p> <h3>Oppfølging av elever med bekymringsfullt fravær</h3> <p>Tidlig intervensjon er viktig for å hindre at fraværet blir et mønster og at tilleggsproblemer oppstår.</p> <p>Skolehelsetjenesten bør støtte skolen i å følge opp risikoutsatte elever og elever med bekymringsfullt fravær ved å:</p> <ul> <li>Sikre at tjenesten blir involvert tidlig i oppfølgingen av enkeltelever og grupper med bekymringsfullt fravær</li> <li>Bli enig med skolen om hvilke tiltak skolehelsetjenesten kan tilby. Skolehelsetjenesten kan for eksempel følge opp aktuelle elever med samtaler, individuelt eller i grupper, og tilby besøk hjemme hos utsatte elever, se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=oppfolging-ved-behov-malrettede-10338#hjemmebes%c3%b8k:-skolehelsetjenesten-b%c3%b8r-vurdere-hjemmebes%c3%b8k-til-barn-og-ungdom-med-s%c3%a6rlige-behov"><u>anbefalingen Hjemmebesøk</u></a></li> <li>Drøfte problemstillinger/tilfeller anonymt med skolen. Før skolehelsetjenesten kontakter skolen angående navngitte elever eller elever som enkelt kan identifiseres, skal skolehelsetjenesten hente inn samtykke fra eleven og/eller foreldrene</li> <li>Vurdere å henvise elever til fastlege, spesialisthelsetjeneste eller andre institusjoner</li> <li>Vurdere samarbeid med fysioterapeut, for eksempel ved oppfølging av elever med høyt fravær i gym</li> <li>Vurdere tverrfaglig samarbeid med for eksempel NAV, barnevernstjenesten, Pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og lavterskeltilbud for psykisk helse. Se <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/seksjon?Tittel=fellesdel-samhandling-og-samarbeid-5871"><u>kapittelet Fellesdel: Samhandling og samarbeid</u></a></li> </ul> <u>​</u> <h3>Særlig om fraværsreglementet i videregående skole</h3> <p>Fravær på grunn av legetime, tannlegetime, time hos BUP, avtale med skolehelsetjeneste og liknende skal ikke tas med i beregningen av samlet fravær. Se <a href="https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Vitnemal/fravarsgrense---udir-3-2016/">Rundskriv om fraværsgrensen fra Utdanningsdirektoratet</a>.</p> </div><div id="referanser-13295"><ul><li class="breakall"><span> [5] </span><span> </span><span> Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2003-04-03-450 </span><span> Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450 </a></span></li><li class="breakall"><span> [215] </span><span> </span><span> Haugland S, Misvær N, red. Håndbok for skolehelsetjenesten. Oslo: Kommuneforlaget; 2009 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [216] </span><span> Askeland KG, Haugland S., Stormark KM, Boe T., Hysing M. </span><span> Adolescent school absenteeism and service use in a population-based study </span><span> BMC public health </span><span> 2015 </span><span> 15 </span><span> </span><span> 626 </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [217] </span><span> Hernes G. </span><span> Gull av gråstein: tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring </span><span> Oslo: Fafo; 2010. Fafo-rapport 2010:03. Tilgjengelig fra: https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Fylkeslag/Vest-Agder/Pdf-dokument/2010/20147%20Fafo%20rapport.pdf </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Fylkeslag/Vest-Agder/Pdf-dokument/2010/20147%20Fafo%20rapport.pdf"> https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Fylkeslag/Vest-Agder/Pdf-dokument/2010/20147%20Fafo%20rapport.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [218] </span><span> Lillejord S., Halvorsrud K., Ruud E., Morgan K., Freyr T., Fischer-Griffiths P., Eikeland OJ, Hauge TE, Homme AD, Manger T </span><span> Frafall i videregående opplæring: en systematisk kunnskapsoversikt </span><span> Oslo: Kunnskapssenter for utdanning; 2015. Tilgjengelig fra: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Rapport&cid=1254008808778&pagename=kunnskapssenter/Hovedsidemal </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Rapport&cid=1254008808778&pagename=kunnskapssenter/Hovedsidemal"> http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Rapport&cid=1254008808778&pagename=kunnskapssenter/Hovedsidemal </a></span></li><li class="breakall"><span> [219] </span><span> Wilson SJ, Lipsey M, Tanner-Smith E, Huang CH, Steinka-Fry KT </span><span> Dropout Prevention and Intervention Programs: Effects on School Completion and Dropout Among School-Aged Children and Youth: A Systematic Review </span><span> Cambell Syst Rev </span><span> 2011 </span><span> 7 </span><span> 8 </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.campbellcollaboration.org/lib/project/158/"> http://www.campbellcollaboration.org/lib/project/158/ </a></span></li></ul></div></div></div>