I 2022 var i overkant av 94 000 pasienter registrert som utskrivningsklare i somatiske sykehus. Tilnærmet tre av fire utskrivningsklare pasienter hadde kommunale tjenester registrert i KPR helse og omsorg i forkant av innleggelsen i sykehus. I overkant av fire prosent hadde ingen registrerte tjenester, hverken før eller etter sykehusoppholdet. Tilnærmet 21 000 pasienter (22 prosent), hadde ingen tjenester i forkant av døgnopphold i sykehus, men fikk tjeneste(r) i løpet av 2022, etter døgnopphold i sykehus. Pasientene kan ha mottatt tjenester i kommunen som ikke er registrert, for eksempel tjenester som ikke er vedtakspliktige.
I dette avsnittet beskriver vi pasienter som ikke hadde tjeneste før innleggelse i sykehus, men som fikk kommunal(e) tjeneste(r) i løpet av 2022. Disse pasientene blir videre omtalt som «nye» utskrivningsklare pasienter. I beskrivelsen inngår kjønn- og aldersfordeling, diagnose ved innleggelse, grad av skrøpelighet, samt hvilke tjenester de mottok i kommunen.
Figur 47 viser andel nye utskrivningsklare pasienter fordelt på bostedsområdene. Denne andelen var høyest ved Østfold med 28 prosent, og lavest ved Nord-Trøndelag. Dersom vi ser bort i fra områdene i Midt-Norge, var andelen lavest ved Helse-Førde området med 17 prosent.
Pasientsammensetning
Av de nye utskrivningsklare pasientene, var omtrent én av tre (33 prosent) i alderen 80 år eller eldre. Tilsvarende andel for alle utskrivningsklare pasienter var 50 prosent. Størst andel av pasientene, 45 prosent, var i aldersgruppen 67 og 79 år, mens 22 prosent var under 67 år. For alle utskrivningsklare pasienter totalt, var andelen kvinner høyere. For nye utskrivningsklare pasienter var andelen menn svakt høyere, med omtrent 52 prosent. Det kommer frem av Figur 48 at det var flere i alderen 80 år og eldre blant utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn sammenlignet med pasienter uten overliggerdøgn.
Figur 49 viser fordeling av alder fordelt på bostedsområdene for alle nye utskrivningsklare pasienter. Andelen nye utskrivningsklare pasienter under 67 år, var høyest ved Lovisenberg, med 31 prosent. Foruten områdene i region Midt-Norge, var andelen lavest ved Helse Førde-området, Diakonhjemmet og Helgeland. Andelen nye utskrivningsklare pasienter i alderen 80 år eller eldre var, med unntak av Møre og Romsdal, høyest ved Diakonhjemmet og Helse Førde-området.
Figur 50 viser fordeling av hovedkapittel[24] for alle nye utskrivningsklare pasienter inndelt etter bostedsområdene i 2022. I 2022 ble flest opphold registret under hovedkapittel skader, forgiftning og visse andre konsekvenser av ytre årsak, svulster og sykdommer i sirkulasjonssystem. Andelen registrert innen skader, forgiftning og visse andre konsekvenser av ytre årsak, var høyere for de nye utskrivningsklare pasientene (22 prosent) sammenlignet med alle utskrivningsklare pasienter. Blant nye utskrivningsklare pasienter, var 18 prosent registrert under hovedkapittelet svulster, dette var også høyere sammenlignet med alle utskrivningsklare pasienter. Det var også relativt høy andel, 16 prosent, av de nye utskrivningsklare pasientene som var registrert under hovedkapittelet sykdommer i sirkulasjonsorganer.
Mellom bostedsområdene varierte andelen som var registrert under hovedkapittel skader, forgiftning og visse andre konsekvenser av ytre årsak fra 17 prosent ved Helse Fonna-området til 30 prosent ved området Møre og Romsdal. Andelen som var registrert under hovedkapittelet svulster, varierte fra 10 prosent ved St. Olavs-området til 24 prosent ved UNN-området. Med unntak av områdene i region Midt-Norge, var andelen som var registrert under hovedkapittelet svulster lavest ved Lovisenberg og Østfold, med 15 prosent.
Figur 51 viser fordeling av hovedkapittel[25] i henhold til ICD-10 for de nye utskrivningsklare pasientene med overliggerdøgn. For noen av områdene var antallet pasienter lavt, og resultatene må tolkes deretter. Totalt ble 30 prosent av oppholdene med overliggerdøgn registret under hovedkapittelet skader, forgiftning og visse andre konsekvenser av ytre årsak, mens 17 prosent var registrert under hovedkapittelet sykdommer i sirkulasjonssystemet. Videre var det for landet samlet registrert 11 prosent under både hovedkapittelet svulster og hovedkapittelet sykdommer i åndedrettssystemet.
Ved Finnmark var over halvparten av oppholdene for nye utskrivningsklare pasienter knyttet til hovedkapittelet skader, forgiftning og visse andre konsekvenser av ytre årsak, tilsvarende ved Helse Fonna-området var 14 prosent. Andelen som var registrert med sykdommer i sirkulasjonssystemet, varierte fra 7 prosent ved området Finnmark til 22 prosent ved Nordland-området og Nord-Trøndelag.
Figur 52 viser andel av nye utskrivningsklare pasienter som ble vurdert til ulik grad av skrøpelighet i løpet av 2022. For landet samlet ble 44 prosent enten ikke funksjonsmålt eller funksjonsmålt og ikke vurdert til å ha redusert funksjonsnivå. Det var 27 prosent som var vurdert til å ha noe redusert funksjonsnivå. Videre var 15 prosent vurdert til redusert funksjonsnivå, og 13 prosent var vurdert med dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå.
Andelen som ikke var funksjonsmålt eller som ikke hadde redusert funksjonsnivå, varierte fra 29 prosent ved St. Olavs-området til 62 prosent ved området Lovisenberg. Andelen som var vurdert til dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå, varierte fra 10 prosent ved områdene Finnmark og Nordland til 24 prosent ved St. Olavs-området. Dersom vi ser bort i fra områdene i region Midt-Norge, var lavest andel vurdert til ingen skrøpelighet eller ikke funksjonsmålt ved Helse Stavanger-området og Vestfold, mens området Innlandet hadde høyest andelen som var vurdert til å ha dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå.
Figur 53 viser andel av nye utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn som ble vurdert til ulik grad av skrøpelighet i løpet av 2022. For landet samlet var 33 prosent vurdert med ingen skrøpelighet/ikke funksjonsmålt. Det var 23 prosent som i løpet av året ble vurderte til noe redusert funksjonsnivå, og 22 prosent til redusert funksjonsnivå. Videre var 16 prosent vurdert til å ha dårlig funksjonsnivå, og seks prosent til å ha svært dårlig funksjonsnivå.
Andelen som ikke var vurdert som skrøpelig varierte fra 22 prosent, ved Innlandet og Telemark, til 49 prosent ved Diakonhjemmet. Andelen av nye utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn som var vurdert til dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå i løpet av 2022 varierte fra 13 prosent ved området Finnmark til 32 prosent ved Møre og Romsdal.
Figur 54 viser hvordan oppholdene for alle nye utskrivningsklare pasienter, fordelte seg etter hastegrad og type behandling (medisin og kirurgi) i 2022. Over 80 prosent av oppholdene var registrert som øyeblikkelig hjelp. Andelen opphold med kirurgiske prosedyrer var 40 prosent, hvorav 14 prosent var planlagt kirurgi og 26 prosent var registrert som øyeblikkelig hjelp. Sammenlignet med alle utskrivningsklare pasienter var andelen opphold med kirurgi høy.
Andelen av oppholdene som var registrert som øyeblikkelig hjelp varierte fra 72 prosent ved UNN-området til 88 prosent ved Nord-Trøndelag. Andelen opphold registrert med kirurgisk inngrep varierte fra 36 prosent ved Helse Fonna-området og Helse Bergen-området, til 49 prosent ved Møre og Romsdal.
Figur 55 viser hvordan oppholdene var fordelt etter hastegrad og type behandling (medisin og kirurgi) for nye utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn i 2022, for landet samlet og for bostedsområdene. Andelen opphold som var registrert som øyeblikkelig hjelp var 90 prosent for landet samlet, og varierte fra 87 prosent ved OUS til 95 prosent ved Helse Førde-området. Samlet for landet var i overkant av fire av ti opphold registrert med kirurgi.
Tjenester i kommunene for nye utskrivningsklare pasienter
Figur 56 viser hvor stor andel av alle nye utskrivningsklare pasienter som mottok tjeneste(r) kort tid etter opphold i sykehuset[26] og type tjeneste. For nye utskrivningsklare pasienter som ikke hadde tjeneste i kommunen før sykehusopphold, både de uten og med overliggerdøgn, hadde 90 prosent tjeneste(r) innen tre døgn etter utskrivning fra døgnopphold , og blir videre omtalt som tjeneste som pasientene ble skrevet ut til. Denne andelen varierte mellom regionene, og det framgår av Figur 56 at det var høyere andel ved områdene i region Nord som ikke ble skrevet ut til en tjeneste i kommunen etter sykehusopphold, sammenlignet med områdene i de andre regionene. Andelen var høyest ved Finnmark og Helgeland, med henholdsvis 23 prosent og 21 prosent. Foruten områdene i Nord var andelen som ikke ble skrevet ut til en tjeneste høyest ved Helse Førde-området og Ahus-området. Det er mulig at utskrivningsklare pasienter i Nord, særlig pasienter ved området Finnmark, skrives ut til tjenester som ikke er registret i KPR helse og omsorg, som for eksempel opphold ved sykestuer.
For landet samlet ble i overkant av 50 prosent av de mye utskrivningsklare pasientene skrevet ut til tjeneste(r) i hjemmet.[27] Andelen var høyest ved områdene OUS og Lovisenberg, på henholdsvis 73 prosent og 68 prosent. Med unntak av områdene i Midt-Norge, var andelene lavest ved området Helgeland med 44 prosent og området Østfold med 45 prosent.
For landet samlet ble 37 prosent skrevet ut til et tidsbegrenset institusjonsopphold. Dersom vi ser bort fra Midt-Norge, var denne andelen høyest ved områdene Vestfold og Østfold, med henholdsvis 49 prosent og 47 prosent. Andelen som ble skrevet ut til tidsbegrenset institusjonsopphold var lavest ved området OUS med 21 prosent og UNN-området med 22 prosent.
Figur 57 viser andel av nye utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn som mottok tjeneste(r) etter opphold i sykehuset[28] og hvilken type tjeneste de mottok. Totalt ble 95 prosent skrevet ut til tjeneste(r). Andelen som ikke ble skrevet ut til tjeneste var klart høyest ved området Finnmark, med 17 prosent. Også ved St. Olavs-området og Helse Førde-området var andelen som ikke ble skrevet ut til tjeneste relativ høy (ti prosent). For pasientene tilhørende området OUS, ble tilnærmet alle skrevet ut til tjeneste.
Andelen som ble skrevet ut til tjeneste(r) i hjemmet var 20 prosent. Denne andelen varierte fra 10 prosent ved Helse Førde-området til 38 prosent ved Helse Fonna-området. For landet samlet ble 74 prosent av de nye utskrivningsklare pasientene med overliggerdøgn skrevet ut til et tidsbegrenset institusjonsopphold. Variasjonen mellom bostedsområdene var fra 53 prosent ved Finnmark til 85 prosent i Vestfold. Andelen som ble skrevet ut til tidsbegrenset institusjonsopphold var også lav ved Helse Fonna-området.
[24] Ved første opphold dersom flere avdelingsopphold.
[25] Ved første opphold dersom pasientoppholdet har flere avdelingsopphold.
[26] Vi omtaler vi de som hadde oppstart av en kommunal omsorgstjeneste innen tre døgn etter utskrevet fra sykehuset som tjeneste kort tid etter opphold i sykehus. Pasienter som dør under oppholdet er ekskludert.
[27] Helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand (høy andel tjenester i hjemmet)
[28] Vi omtaler de som hadde oppstart av en kommunal omsorgstjeneste innen tre døgn etter utskrevet fra sykehuset, som tjenester kort tid etter opphold i sykehus.