I denne rapporten beskriver vi bruk av døgnbehandling i sykehus og bruk av kommunale tjenester for utskrivningsklare pasienter. Utskrivningsklare pasienter er pasienter som trenger oppfølging i kommunehelsetjenesten etter behandling i spesialisthelsetjenesten. Betegnelsen utskrivningsklar innebærer at sykehuset ikke kan skrive ut pasienten før kommunen kan gi pasienten de nødvendige tjenestene det er behov for. Det er en målsetting å ha færrest mulig oppholdsdøgn på sykehus etter at pasientene er meldt utskrivningsklare til kommunene, såkalte overliggerdøgn. Bakgrunnen for det er, blant annet, at helsetjenesten vil oppleves som mer sømløs og kontinuerlig for pasienten. Det er heller ikke effektiv ressursbruk at ferdigbehandlede pasienter er innlagte i sykehus. Oppholdsdøgn etter at pasienten er meldt utskrivningsklar utløser betalingsplikt for pasientens oppholdskommune.
En av de prioriterte pasientgruppene i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023[1] (NHSP) er skrøpelige eldre. Definisjonen av skrøpelighet i NHSP er redusert muskelstyrke, utilsiktet vekttap og redusert motstandskraft mot sykdom. I NHSP står det at disse pasientene som regel har et tilbud i kommunale helse- og omsorgstjenester og legges hyppig inn på sykehus. Det er ikke slik at alle utskrivningsklare pasienter lever med skrøpelighet[2], men det er et stort sammenfall, og det er en pasientgruppe hvor samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester er viktig. Godt samarbeid mellom tjenestene om forebygging av sykdomsforverring og tidlig innsats, samt en bedre utskrivingsprosess vil bidra til bedre pasientforløp, færre uønskede reinnleggelser og riktigere ressursbruk (NHSP).
I denne rapporten beskriver vi:
- kjennetegn ved utskrivningsklare pasienter, som kjønn, alder, diagnosegrupper og grad av skrøpelighet
- utvikling og variasjon i antall pasienter per innbyggere, antall opphold innbyggere, samt oppholdstid for alle utskrivningsklare pasienter og for utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn
- utvikling og variasjon i andelen reinnleggelser og andelen epikriser sendt innen én dag og innen én uke for alle utskrivningsklare pasienter og utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn
- kommunevariasjon i antall overliggerdøgn, der vi ser på betydning av kommunens innbyggertall og sentralitet
- hvilke kommunale tjenester pasientene mottok i løpet av året og hvor stor andel som skrives ut til et tidsbegrenset institusjonsopphold etter utskrivning fra døgnopphold i sykehus
- bruk av legetjenester i 2022, både hos fastlege og legevakt, der vi ser på andel som bruker disse tjenestene i løpet av året og andel som mottar denne typen tjenester innen én uke eller én måned etter utskrivning fra døgnopphold
- pasientene som ikke hadde tjeneste(r) før innleggelse i sykehus i 2022, men som fikk kommunal(e) tjeneste(r) i løpet av året
I denne rapporten omtaler vi døgnopphold der pasienter ble meldt utskrivningsklare og ikke hadde overliggerdøgn, som utskrivningsklare opphold uten overliggerdøgn. På samme måte omtaler vi opphold der pasienten ble meldt utskrivningsklar og hadde overliggerdøgn, som utskrivningsklare opphold med overliggerdøgn. Og på et mer overordnet nivå omtaler vi alle opphold der pasientene ble meldt utskrivningsklare, som utskrivningsklare opphold.
Ved helseforetakene i Midt-Norge er det underrapportering av utskrivningsklare pasienter uten overliggerdøgn. øvrige bostedsområdene var om lag 90 prosent av de utskrivningsklare pasientene pasienter uten overliggerdøgn. For områdene i Midt-Norge var det under halvparten. Dette innebærer at bostedsområdene Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og St. Olavs-området ikke kan sammenlignes med de andre bostedsområdene for totalt antall utskrivningsklare pasienter/opphold og antall pasienter/opphold uten overliggerdøgn. Etter innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital i slutten av året 2022, økte registeringene av utskrivningsklare pasienter uten overliggerdøgn. Dette betyr at noe av veksten for region Midt-Norge i 2022, skyldes bedring i registreringen og ikke en faktisk vekst.
Som følge av ulik registreringspraksis, er det ikke hensiktsmessig å sammenligne antall opphold, andel reinnleggelser og tjenester i kommunen når vi ser på alle utskrivningsklare pasienter. Vi ser derfor nærmere på geografiske variasjoner når vi presenterer tall for utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn. For å gi en overordnet oversikt over pasientpopulasjonen og utviklingen i antall utskrivningsklare pasienter, har vi allikevel valgt å vise figurer med totalt antall utskrivningsklare pasienter/opphold og antall utskrivningsklare pasienter uten overliggerdøgn. I disse figurene er det viktig å være oppmerksom på at særlig bostedsområdene St. Olavs-området, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal ikke er sammenlignbare med de andre bostedsområdene.
[2] Styringsinformasjon til helsefellesskapene. Del 1: Skrøpelige eldre og personer med flere kroniske sykdommer. Rapport IS-2997. Helsedirektoratet, mai 2021. Beate M. Huseby.