Kapittel 12Datagrunnlag og definisjoner

Datagrunnlag

Data er fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). I datagrunnlaget inngår alle pasienter som er registrert som utskrivningsklar i perioden 2018 til 2022 i NPR. Videre er denne pasientpopulasjonen koblet til KPR for informasjon om hvilke helse- og omsorgstjenester de mottok i kommunene samt bruk av fastlege/legevakt.

Registreringene av tjenester i KPR Helse og omsorg er i noen tilfeller beheftet med feilkilder. For å redusere risikoen for inkludering av feilregistreringer, er følgende krav benyttet for å regne registreringene som gyldige:

• Fra-dato for oppstart av tjenesten må være før eller lik til-datoen.
• Fra-datoen må være i perioden fra og med 1980 til og med 31.12. i registreringsåret.
• Til-datoen må være i perioden fra og med 01.01. i registreringsåret og frem i tid.
• Krav om gyldig tjenestekode. I tilfeller der det har vært kjente endringer i bruk av tjenestekoder vil gamle tjenestekoder bli omkodet til korrekt ny verdi.[29]
• Et fåtall testbrukere kan inngå i datagrunnlaget og det er ikke kontrollert for dette.
• Registreringer av tjenester til personer som døde før registreringsåret er fjernet fra datagrunnlaget.

Definisjon av bostedsområdene rateberegning

Bostedsområdene er sammenfallende med helseforetakenes «sørge for ansvar». Det er tatt utgangspunkt i pasientens bosted, og er uavhengig av hvor pasienten ble behandlet. Dersom samme pasient er registrert med flere kommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer på alle opphold. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer, er ekskludert.

Rateberegning (per 1 000 innbyggere)

Rate er antall pasienter/opphold/oppholdsdøgn dividert med antall innbyggere i det området pasientene kommer fra (bostedsregion eller bostedsområde).

Rater for alle aldersgrupper samlet er kjønn- og aldersstandardisert og standardisert etter siste års befolkning. En slik standardisering blir her foretatt ved en femdeling av aldersgruppene for begge kjønn. Vi beregnet først rater for hver kjønn- og aldersgruppe i hvert område for hvert år. Denne raten ble deretter multiplisert med totalt antall personer i befolkningen for denne aldersgruppen siste år. Til slutt summeres alle produktene for kjønn- og aldersgruppene og divideres med hele befolkningen siste år.

Befolkningstall brukt i beregning av rater er hentet fra SSB.[30]

Definisjon av utskrivningsklare pasienter og opphold

Utskrivningsklare pasienter er unike pasienter som hadde døgnopphold hvor pasienten ble meldt utskrivningsklar i det det aktuelle året.

Utskrivningsklare opphold defineres som avsluttede sykehusopphold (utskrivninger) hvor pasienten ble meldt utskrivningsklar, og oppholdt seg på sykehuset over døgnskillet. Dersom en pasient har flere opphold på samme dag, f.eks. ved overføring fra et helseforetak til et annet, er oppholdene slått sammen (aggregert) til ett opphold.

Definisjon av ordinære døgn, overliggerdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid

Ordinære døgn er døgn før pasienten ble meldt utskrivningsklar. Dersom en pasient ble avmeldt som utskrivningsklar, vil døgn fram til en ev. ny dato for utskrivningsklar bli regnet som ordinære døgn.

Overliggerdøgn er døgn pasienter har vært på sykehus etter at han/hun ble vurdert som klar for utskrivning av sykehuset.

Total oppholdstid beregnes som utskrivningsdato minus innleggelsesdato for oppholdet. For opphold uten overliggerdøgn, er antall ordinære døgn og totalt antall oppholdsdøgn det samme.

Gjennomsnittlig oppholdstid er antall oppholdsdøgn for utskrivningsklare opphold dividert på antall utskrivningsklare opphold

Gjennomsnittlig oppholdstid som utskrivningsklar er antall overliggerdøgn dividert på antall opphold med overliggerdøgn.

Klassifisering av skrøpelighet

I KPR helse og omsorg brukes internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF)[31] som klassifikasjon i funksjonsvurderingen. I KPR HOM inngår 20 ulike indikatorer for funksjonsnivå. Hver av disse har fem verdier, fra «Utgjør ingen problem/utfordring» til «Fullt bistands-/assistansebehov/helsehjelp».

I denne rapporten brukes de ti følgende indikatorene for å avgjøre om en person har nedsatt funksjonsnivå eller ikke:

• Spise
• På- og avkledning
• Personlig hygiene
• Toalett
• Bevege seg innendørs
• Bevege seg utendørs
• Skaffe seg varer og tjenester
• Ivareta egen helse
• Hukommelse
• Styre atferd

Disse ti indikatorene er valgt ut både fra en teoretisk vurdering av sammenhengen mellom indikatorene og deres relevans i bred geriatrisk vurdering, samt en vurdering av empirisk sammenheng.[32] Basert på disse ti indikatorene er det laget en indeks for grad av skrøpelighet, som går fra verdien 1 til 40, som igjen er delt inn i fire grupper:  1) personer med noe redusert funksjonsnivå, 2) personer med redusert funksjonsnivå, 3) personer med dårlig funksjonsnivå og 4) personer med svært dårlig funksjonsnivå.

Definisjon av reinnleggelser

En reinnleggelse er definert som en innleggelse for øyeblikkelig hjelp mellom 1 til 30 dager etter forrige utskrivning (primæropphold). Det er beregnet andel reinnleggelser for avsluttede opphold (utskrivninger) der pasienten har vært innlagt i sykehus over døgnskillet.

Det er primæroppholdet som er avgjørende for om oppholdet grupperes som utskrivningsklart uten overliggerdøgn eller utskrivningsklart med overliggerdøgn. Det er korrigert for død ved at døgnopphold der pasienten døde under oppholdet ikke er med i nevneren.

Definisjon av epikrise

Epikrise er en oppdatert informasjon om sykehusoppholdet. Den skal sendes til fastlege eller annet helsepersonell som trenger opplysningene, for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisetid er tid (i dager) som går med fra pasienten skrives ut fra behandlingsstedet (utskrivningsdato) til epikrisen er sendt ut elektronisk eller pr post til primærhelsetjenesten/fastlege eller ev. andre mottakere. Andelen epikrise er beregnet for de som hadde en gyldig epikrisedato, dette gjaldt for 99,2 prosent av døgnoppholdene når pasienten var meldt utskrivningsklar. Andelen som ikke hadde en gyldig epikrisedato var noe høyere for pasienter tilhørende Østfold og St. Olavs-området, sammenlignet med de andre bostedsområdene. Opphold der pasienten ikke har samtykket til utsendelse av epikrise er ekskludert fra beregningen.

Definisjon av type kontakt hos fastlege og legevakt

I rapporten undersøker vi bruken av fastlege og legevakt. Til dette benyttes KUHR-data fra KPR, som inneholder data om helserefusjonskrav sendt til Helfo. Ulik oppfølging kodes med forskjellige takstkoder:

Sykebesøk: 11ad, 11ak, 086a, 086b

Konsultasjon: 2ak, 2fk, 2ad, 2ed, 2af, 2ae, 2aek, 2afd, 2afdd, 074a, 074ae, 074b, 074be, 074d

Enkle kontakter: 1ad, 1ad2, 1ak, 1bd, 1be, 1bk, 1e, 1g, 1h, 1i, 070, 070a, 071a, 072

Dialogmøte NAV: L35, L36, L35d, L36d

Tverrfaglig samarbeid: 14

Enkelt samarbeid: 1f, 1j

Administrativt arbeid: 5, 7, 8, H1, L1, L4, L8, 2kd,2ld, L25, L40