I dette kapittelet gir vi en beskrivelse over hvilke tjenester pasienter som ble meldt utskrivningsklare i sykehus i 2022, mottok i kommunen samme år, da både helse- og omsorgstjenester og legetjenester.
I utgangspunktet skal alle pasienter som er meldt utskrivningsklare ha omsorgstjeneste i kommunen etter utskrivning. Det var imidlertid i overkant av 4 000 pasienter som ble meldt utskrivningsklare i 2022, som vi ikke kan gjenfinne i KPR-helse og omsorg, dette tilsvarer 4,4 prosent av utvalget. Det kan være flere grunner til at ikke alle som er meldt utskrivningsklare i sykehus har en registrert tjeneste i kommunen. Det kan skyldes manglende rapportering til KPR helse og omsorg. Videre kan pasienter bli skrevet ut til en tjeneste som ikke blir registrert i KPR helse og omsorg, for eksempel sykestuer. En annen mulig forklaring kan være feilregistrering av utskrivningsklar pasient i sykehus. Det kan også tenkes at pasienter som blir liggende på sykehus en periode etter meldt utskrivningsklar, ikke lenger har behov for tjenester etter utskrivning.
Bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester
Figur 34 viser hvor stor andel av alle utskrivningsklare som var registrert med omsorgstjenester fordelt på type tjenester. Personer som hadde flere tjenester i løpet av året, inngår i hver av de tjenestene de var registrert med. I overkant av én av fire var registrert innen én tjenestetype i løpet av 2022, mens to av fem var registrert med to eller tre tjenestetyper. Videre var 16 prosent registrert med fire tjenestetyper, og i underkant av én av fem var registrert med fem eller flere tjenestetyper i løpet av 2022.
En høy andel, 82 prosent, mottok helsetjenster i hjemmet, og i underkant av halvparten hadde tidsbegrenset institusjonsopphold i løpet av året. Tilnærmet halvparten var også registrert med minst en type velferdsteknologi samme år. Videre var 35 prosent registrert med praktisk bistand, og 13 prosent hadde langtidsplass på institusjon i hele eller deler av året.
Figur 35 viser andel utskrivningsklare pasienter uten overliggerdøgn som var registrert med omsorgstjenester etter type tjenester og etter region. Det var noen regionale forskjeller i andelen som mottok ulike typer omsorgstjenester, dette gjaldt særlig for tidsbegrensede institusjonsopphold. Andelen som hadde tidsbegrenset opphold i institusjon var særlig lav i region Nord med 26 prosent. I de andre regionene var denne andelen på mellom 41 prosent og 49 prosent. Andelen som var registrert med helsetjenester i hjemmet varierte fra 76 prosent i Nord til 83 prosent i Sør-Øst. Også for velferdsteknologi var det færre som var registrert med denne typen tjenester i Nord sammlignet med de andre regionene. Av alle utskrivningsklare pasienter i 2022, var 12 prosent registrert med langtidsplass på institusjon for landet samlet, med høyest andel i region Vest.
Figur 36 viser andel utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn som var registrert med omsorgstjenester etter type tjenester og etter region. Det var flere som mottok to eller flere tjenestetyper for utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn enn for pasienter uten overliggerdøgn. Blant utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn var det relativt sett langt flere som mottok tidsbegrensede institusjonsopphold sammenlignet med pasienter uten overliggerdøgn.
Andelen som mottok helsetjenester i hjemmet var mellom 84 og 86 prosent. Nord peker seg ut med lavere andel som mottok tidsbegrenset institusjonsopphold, med 69 prosent, mot 82 og 83 prosent i de andre regionene. Andelen som var registrert med minst én tjeneste som faller inn under velferdsteknologi varierte fra 55 prosent i Nord til 71 prosent i Midt-Norge. For praktisk bistand var det relativt sett flere mottakere i Midt-Norge sammenlignet med de andre regionene. Andelen som hadde langtidsopphold i institusjon i løpet av 2022, varierte fra 14 prosent i Vest til 18 prosent i Midt-Norge.
Andel som skrives ut til tidsbegrenset institusjonsopphold
For både utskrivningsklare pasienter uten overliggerdøgn og utskrivningsklare pasienter med overliggerdøgn, var helsetjenester i hjemmet den tjenesten flest var registrert med i KPR helse og omsorg. Men det var også mange som var registrert med tidsbegrenset institusjonsopphold i løpet av året. Andelen som mottok tidsbegrenset institusjonsopphold, var klart høyest for pasientene med overliggerdøgn.
Figur 37 viser andelen utskrivningsklare pasienter som etter døgnopphold i sykehus skrives ut til tidsbegrenset institusjonsopphold. I beregningen for tidsbegrenset institusjonsopphold inngår alle vedtak om øyeblikkelig hjelp døgntilbud, tidsbegrenset opphold – utredning/behandling, tidsbegrenset opphold – habilitering/rehabilitering og tidsbegrenset opphold – annet. Videre har vi inkludert alle vedtak om tidsbegrenset opphold som startet i perioden tre dager før til tre dager etter avsluttet sykehusopphold, samt de med sammenhengende vedtak om tidsbegrenset opphold før, under og etter sykehusoppholdet. Pasienter som døde under sykehusoppholdet, er ekskludert. Den mørkeblå stolpen viser andelen for opphold uten overliggerdøgn, mens de lyseblå stolpene er for opphold med overliggerdøgn.
Figuren viser at andelen som ble skrevet ut til tidsbegrenset institusjonsopphold var langt høyere etter opphold med overliggerdøgn enn opphold uten overliggerdøgn. Dette kan indikerer at pasienter som blir værende på sykehus etter at de ble meldt utskrivningsklare venter på plass på institusjon.
Etter opphold uten overliggerdøgn, varierte andelen som ble skrevet ut til tidsbegrenset institusjonsopphold fra 12 prosent ved UNN-området til 57 prosent i Nord-Trøndelag[19]. I tillegg til forskjeller mellom regionene, var det også tydelige forskjeller mellom områdene innad i regionene. I Sør-Øst varierte andelen fra 19 prosent for pasientene tilhørende Lovisenberg til 40 prosent for pasientene tilhørende Østfold. For områdene i Nord var andelen som ble skrevet ut til tidsbegrenset institusjonsopphold generelt lav sammenlignet med bostedsområdene i de andre regionene.
Også etter opphold med overliggerdøgn var andelen som ble skrevet ut til tidsbegrenset institusjonsopphold lavest ved områdene i Nord. Området Finnmark hadde lavest andel som ble skrevet ut til denne type tjeneste med 48 prosent. For de andre områdene i Nord var andelen mellom 60 prosent og 65 prosent. For bostedsområdene i de andre regionene varierte andelen fra 68 prosent ved St. Olavs-området til 83 prosent ved Vestre Viken.
[19] Få registreringer av utskrivningsklare pasienter uten overliggerdøgn.