Epikrisen er sykehusets oppsummering av en innleggelse, og inneholder blant annet informasjonen om hva som forårsaket innleggelsen, diagnose og behandling, samt en vurdering av behovet for oppfølging i etterkant. Spesielt for pasienter som skal følges opp i kommunen i etterkant av innleggelsen er det viktig med god informasjon om pasientens helsetilstand og en vurdering av oppfølgingsbehov.[11] Det er samtidig viktig at denne informasjonen til kommunen kommer tidsnok. Andelen epikriser sendt innen én dag etter utskrivning fra somatisk helsetjeneste, skal være på minst 70 prosent.[12] For alle pasienter i den somatiske spesialisthelsetjenesten var andelen epikrise sendt innen én dag 66 prosent, og andelen sendt innen én uke på 87 prosent i 2022.[13]
I dette avsnittet viser vi andel epikrise innen én dag og innen én uke for alle utskrivningsklare pasienter samlet, og for utskrivningsklare som hadde overliggerdøgn. Andelen epikrise er beregnet for de som hadde en gyldig epikrisedato, dette gjaldt for 99,2 prosent av døgnoppholdene der pasienter ble meldt utskrivningsklare. Andelen som ikke hadde en gyldig epikrisedato var noe høyere for pasienter tilhørende Østfold og St. Olavs-området, sammenlignet med de andre bostedsområdene. Tallene viser epikrisetid etter pasientenes bosted.
Figur 27 og Figur 28 viser andel epikriser sendt innen én dag og innen én uke etter døgnopphold i sykehus for alle utskrivningsklare pasienter. For landet samlet var andelen epikriser sendt innen én dag på 81 prosent i 2022, 10 prosentpoeng høyere enn i 2018. Med unntak av Helgeland og UNN-området var andelen epikrise sendt innen én dag høyere i 2022 enn i 2018 for alle bostedsområdene. Diakonhjemmet hadde relativt lav andel i 2018, men hadde høyere andel enn landet samlet i 2022 etter en økning på 22 prosentpoeng. Vestfold hadde høyest andel i 2022, med en andel på 93 prosent. Det er 24 prosentpoeng høyere enn for Innlandet, hvor andelen epikriser sendt innen én dag var på 69 prosent.
Andelen epikriser sendt innen én uke etter døgnopphold for alle utskrivningsklare pasienter økte fra 93 prosent i 2018 til 96 prosent i 2022. For pasienter tilhørende Vestfold, Vestre Viken og Sørlandet var andelen på 98 prosent, 6 prosentpoeng høyere enn for pasienter tilhørende Helgeland. Andelen epikriser som ble sendt innen én uke var høyere i 2022 sammenlignet med 2018 for 17 av 21 bostedsområder.
Figur 29 og Figur 30 viser andelen epikrise mottatt innen én dag og innen én uke etter opphold hvor pasienten hadde utskrivningsklare oppholdsdøgn (opphold med overliggerdøgn).[4] For landet samlet var andelen epikriser sendt innen en dag på 85 prosent i 2022, 9 prosentpoeng høyere enn i 2018.
Det var relativt store forskjeller mellom bostedsområder i andel epikrise innen én dag. Andelen var 97 prosent ved Vestfold, det er omtrent 27 prosentpoeng høyere enn for Helse Stavanger-området. Med unntak av fire områder, var andelen epikriser mottatt innen én dag høyere i 2022 enn i 2018. Sterkest vekst var det for Ahus-området med en økning på 20 prosentpoeng i femårsperioden.
Andelen epikriser sendt innen én uke, var 96 prosent for landet samlet i 2022. Tilsvarende andel i 2018 var 94 prosent. Høyest andel for epikriser sendt innen én uke, var for pasienter tilhørende Vestfold og Sørlandet, med 99 prosent. Andelen var lavest ved UNN-området, Helse Stavanger-området og Helgeland. Med unntak av fire områder, var andelen epikrise sendt innen én uke høyere i 2022 sammenlignet med 2018 for bostedsområdene.
[11] Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) - Lovdata, §45a.
[13] Sykehusopphold - epikrisetid - Helsedirektoratet
[14] Andelen er beregnet fra dato pasienten er skrevet ut fra sykehus (ikke utskrivningsklardato).