En kvalitetsindikator er et indirekte mål på kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet skal bidra til å sikre befolkningen likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet, og baserer seg på rammeverket til OECDs Health Care Quality and Outcomes programme (HCQO)[1]. Det overordnede målet er å utvikle NKI-systemet slik at det kan benyttes til politisk styring og objektive sammenligninger både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
De nasjonale kvalitetsindikatorene skal også:
- gi sentrale helsemyndigheter et godt grunnlag for prioritering og styring
- gi eiere og ledere på alle nivåer innen helse- og omsorgstjenestene grunnlag til å bruke resultatene til lokal kvalitetsforbedring
- gi pasienter, brukere og pårørende mulighet til å kunne ta valg basert på konkret informasjon
- bidra til åpenhet om kvalitet og variasjon i helse- og omsorgstjenestene
Organisering
Ansvaret for det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet plassert i avdeling Nasjonale kvalitetsindikatorer og brukererfaringer, divisjon Analyse og informasjonstjenester, i Helsedirektoratet. Avdelingen har to team som har ansvar for forvaltning, drift og videreutvikling av systemet. Teamene består av to teamledere, publiseringsansvarlig og medarbeidere med ansvar for kvalitetsindikatorer fordelt på ulike fagområder.
Teamene samarbeider tett med andre avdelinger og fagmiljø i utviklingen av indikatorer og i diskusjoner rundt resultater.
I 2024 ble det brukt omtrent 6 årsverk til drift, publisering og vedlikehold av eksisterende NKI-ene. I tillegg har prosjektressurser blitt benyttet i arbeidet med indikatorer for allmennlege og rehabilitering. Det har også vært ressurser til registeranalyser, koding, kommunikasjon, og til OECD-arbeidet ved avdelingen.
Avdelingen påtok seg i 2024 et utvidet ansvar for produksjon av flere av kvalitetsindikatorene fra KPR og NPR, hvor koder utvikles og analyser utføres ved hjelp av statistikkprogrammet R. Disse indikatorene har tidligere blitt beregnet av, og levert til oss, fra registrene selv.
Datakilder for nasjonale kvalitetsindikatorer
Ved utgangen av 2024 var det 19 ulike registre som bearbeidet og leverte data til det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. I tillegg rapporterte helseforetakene og private somatiske sykehus manuelt på to indikatorer; korridorpasienter og utsettelse av planlagte operasjoner.
Noen indikatorer kan ha flere kilder, men tabellen viser hovedkilden for indikatorene
Datakilde | Antall indikatorer |
---|---|
Barnediabetesregisteret | 2 |
Fastlegedata (FLO) | 5 |
Kreftregisteret (Folkehelseinstituttet, FHI) | 10 |
Medisinsk fødselsregister, MFR, FHI | 8 |
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) | 4 |
Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS), FHI | 14 |
Norsk karkirurgisk register (NORKAR) | 4 |
Norsk diabetesregister for voksne | 1 |
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin | 4 |
Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes | 4 |
Norsk diabetesregister for voksne | 1 |
Norsk hjerneslagregister | 5 |
Norsk hjerteinfarktregister | 1 |
Norsk hjertestansregister | 2 |
Norsk MS-register og biobank | 2 |
Norsk nyreregister | 1 |
Legemiddelregisteret, FHI | 7 |
SINTEF | 1 |
Statistisk sentralbyrå (SSB) | 11 |
Sykehusapotekenes legemiddelstatistikk | 1 |
KPR, FHI | 12 |
NPR, FHI | 39 |
Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO)/FHI | 4 |
Helsedirektoratet | 11 |
Særrapportering fra HF | 2 |
Internasjonalt samarbeid
Internasjonalt har paraplyorganisasjonene Verdens helseorganisasjon (WHO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) ledet arbeidet med utviklingen av helsetjenester av god kvalitet. Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet i Norge baserer seg på OECDs modell (se figur 1). I denne modellen defineres gode helsetjenester gjennom følgende seks kvalitetsdimensjoner: De skal være virkningsfulle, trygge og sikre, involvere brukere, være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressurser på en god måte, og tjenestene skal være tilgjengelige og rettferdig fordelt.[2],[3]

I 2024 lanserte OECD en oppdatert versjon av rammeverket for internasjonal helsesystemanalyse . Det nye rammeverket innlemmer tema som har fått økt oppmerksomhet de siste tiåra; bærekraft og motstandsdyktighet i helsesystemer, klimaendringer som påvirker helsetilstand og helsetjenester, digitalisering og kunstig intelligens, økende krav om effektivitet, og begrensede helsebudsjetter. Kvalitet og tilgjengelighet i helsetjenester er fortsatt i kjernen av modellen. Rammeverket er etablert for internasjonal helsesystemanalyse, og en del land har også rammeverk for nasjonale helsesystemanalyser.
[1] OECDs Health Care Quality and Outcomes programme (HCQO), tidligere Health Care Quality Indicator project (HCQI). For mer informasjon, se: https://www.oecd.org/health/health-care-quality-outcomes-indicators.htm.
2 Helsedirektoratet (2024). Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten
[3] Helsedirektoratet (2017). Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, IS-nr: 2620