Kreft
Kreft
I 2024 ble det utviklet og publisert tre nye nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor kreftområdet. Indikatorene er utviklet i samarbeid med Kreftregisteret (FHI). I teksten under følger en kort beskrivelse av indikatorene, og begrunnelse for hvorfor vi har utviklet disse.
Fem års relativ overlevelse etter eggstokkreft
Stadig flere kvinner overlever kreft i eggstokk, eggleder eller bukhinne, ofte kalt eggstokkreft. Økningen i overlevelse er sannsynligvis et resultat av både bedret kirurgisk behandling og utvikling innen medikamentell behandling. I Norge er behandlingen sentralisert, men det er likevel observert en del geografisk variasjon i både behandling av, og overlevelse etter, eggstokkreft. Fem års relativ overlevelse er derfor et godt resultatmål for denne pasientgruppen. Målsettingen for indikatoren er satt til 50 prosent eller høyere.
Pasienter med melanom som får diagnosen i tidlig stadium
Norge har en høy og økende forekomst av melanom, ofte omtalt som føflekkreft. Vi har også høy dødelighet sammenlignet med land som har tilsvarende forekomst. Det er sannsynlig at den høye dødeligheten skyldes forsinkelse i diagnosen, både grunnet pasient og lege, men behandlingen av melanom kan også ha betydning. Det er behov for økt kunnskap om melanom i befolkningen, men også hos fastleger da fastlegen har en viktig oppgave i tidlig diagnostikk av melanomer (se Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av melanom). Det er observert geografisk variasjon i andelen pasienter som blir diagnostisert tidlig, og indikatoren er etablert for å kunne følge med på utviklingen videre. Målsettingen er at minst 60 prosent av disse pasientene skal få diagnosen tidlig.
Pasienter med lavrisiko prostatakreft som får radikal behandling
Indikatoren måler andel pasienter med nylig påvist prostatakreft uten spredning og med lavrisikoprofil som behandles med kirurgisk fjerning eller høydosert strålebehandling av prostata (såkalt radikal behandling). Norske og internasjonale retningslinjer anbefaler aktiv overvåking for pasienter med lavrisiko prostatakreft. Tidlig radikal behandling gir ingen dokumentert helsegevinst for disse pasientene, og gir samtidig risiko for bivirkninger som svekket seksual-, blære-, og tarmfunksjon. Andelen pasienter i denne gruppen, som mottar radikal behandling kort tid, etter diagnose bør derfor være lav. Målsettingen for indikatoren er satt til 20 prosent eller lavere.
Habilitering
Helsedirektoratet har et pågående oppdrag, definert i tildelingsbrevet for 2022, om å utvikle bedre registrering, statistikk og analyse innen habilitering og rehabilitering. Formålet er å få et bedre kunnskapsgrunnlag om tjenestenes omfang, innhold og kvalitet. Oppdraget består av flere delprosjekter hvor vurdering av mulige NKI-er for habiliteringsfeltet er ett av tiltakene. Høsten 2023 ble arbeidet med utredning av NKI startet opp i samarbeid med fagmiljøet. I 2024 ble det laget forslag til to indikatorer, for barn og unge, og for voksne:
"Epikrise: andel pasienter som er registrert med epikrise innen 30 dager etter utskriving fra habiliteringstjenestene", og "Ambulant virksomhet: andel polikliniske konsultasjoner i habiliteringstjenestene som gis ambulant".
Datagrunnlag ble testet, og vi gjennomførte møter og dialog med arbeidsgruppen om funnene. Arbeidsgruppen består av både interne og eksterne fagpersoner.
Indikatorforslaget om ambulant virksomhet ble forkastet da det kom flere tilbakemeldinger om at dette er en lite treffsikker indikator for kvalitet i tjenestene, samtidig som tallanalysene viste stor variasjon i bruken av andel ambulant virksomhet mellom helseforetak. Det er utfordrende å tallfeste «et ønsket nivå» av ambulante tjenester da dette vil variere, og er avhengig av mange faktorer.
Andelen pasienter som er registrert med epikrise innen 30 dager etter utskriving fra habiliteringstjenestene er vurdert som uegnet som NKI per i dag. Epikrisen er et viktig journaldokument som benyttes av andre avdelinger som «oppslagsverk», f.eks. ved nye innleggelser/henvendelser. Imidlertid viste tallgrunnlaget (årsdata for 2023) betydelig variasjon i bruk/registrering av epikrise, og at enkelte helseforetak ikke hadde noen registrerte epikriser for denne pasientgruppen. Datagrunnlaget viste at den prosentvise andelen pasienter (voksne) som var registrert med epikrise innen 30 dager etter avslutningsdato (utskriving) varierte mellom 0 og 82 prosent. Variasjon i andel epikrise for barn og unge var tilsvarende. I tillegg var det noen helseforetak som ikke hadde noen registrerte epikriser for denne målgruppen.
I tillegg fikk vi tilbakemeldinger om at habiliteringstjenester for barn og unge ikke benytter epikrise i særlig grad, men i stedet bruker andre type dokumenter/verktøy som tverrfaglige polikliniske notater. Det var ikke full enighet i arbeidsgruppen om epikrise er et godt mål på kvalitet for denne gruppen pasienter. De ulike habiliteringstjenestene ser ut til å ha ulik forståelse av hva en epikrise skal være og/eller inneholde i habiliteringssammenheng, og når og hvordan man skal registrere epikrise (ikke enhetlig registreringspraksis).
Det er utfordrende å identifisere habiliteringsaktivitet i spesialisthelsetjenesten (i registerdata fra NPR), samt at det er stor variasjon i organiseringen av habiliteringstjenestene mellom de ulike helseforetakene. Utvikling av NKI for habilitering er dermed utfordrende på nåværende tidspunkt. Det er ikke planlagt å gjøre noe mer innen NKI habilitering i 2025.
Allmennlege
Med Handlingsplan for allmennlegetjenesten fikk Helsedirektoratet i 2020 i oppdrag å utvikle flere kvalitetsindikatorer for allmennlegeområdet. I perioden 2019–2023 er det etablert indikatorer som måler spesialisering, pasienterfaringer, legemidler og andel innbyggere uten fastlege. I 2024 ble den nye kvalitetsindikatoren om innbyggeres bruk av egen fastlege, Konsultasjoner hos egen fastlege, publisert 5. des med nyhetssak som omtaler resultatene. Resultatene publiseres på kommune- og fylkesnivå, og viser store ulikheter mellom kommuner når det gjelder innbyggernes tilgang til konsultasjoner med egen fastlege. Indikatoren ble fremmet som forslag gjennom et innspillsmøte med en referansegruppe bestående av flere nasjonale forsknings- og fagmiljø, Legeforeningen og kommuneleger. Kilde for indikatoren er KUHR og FLO.
Heltid i kommunehelsetjenesten
I Kompetanseløft 2025, regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, er det ønske om å utvikle flere kvalitetsindikatorer. I 2024 er det etablert to nye indikatorer som viser andel heltidsansatte innen pasient- og brukerrettede yrker i kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon og hjemmetjenesten. I tillegg vises gjennomsnittlig og median stillingsprosent. Indikatorene ble publisert 26. september med nyhetssak som omtaler resultatene.
Resultatene publiseres på kommunenivå og viser store ulikheter mellom kommuner målt i andel ansatte med heltidsstillinger. I utviklingsprosessen har det vært dialog med både KS og et utvalg kommuner. Kilde for indikatoren er Statistisk sentralbyrå.
Ernæring, spesialisthelsetjenesten
Helsedirektoratet fikk i 2024 i oppdrag fra HOD å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer innen ernæring i spesialisthelsetjenesten i tråd med Handlingsplan for bedre kosthold, Nasjonal ernæringsstrategi for eldre, og Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring. Ifølge retningslinjen skal alle pasienter 18 år og eldre vurderes for risiko for underernæring innen 24 timer etter innleggelse på sykehus. Risikovurderingen anbefales gjennomført med verktøyet MST (Malnutrition Screening Tool).
Gjennom dialog med Folkehelseinstituttet ved Norsk pasientregister, EPJ-leverandører, representanter fra RHF-ene, fagorganisasjoner og brukerorganisasjoner, er det tilrettelagt for automatisk uttrekk av data fra somatiske avdelinger fra 1. januar 2025 om følgende:
- Andel sykehusopphold der pasienter 18 år og eldre er vurdert for risiko for underernæring innen 24 timer.
- Andel av de vurderte som har risiko for underernæring.
Indikatoren harmoniserer med den eksisterende NKI for ernæring i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Målet med indikatorene er å måle etterlevelse av anbefalingene i retningslinjen, stimulere til implementering av god ernæringspraksis, og redusere uønsket variasjon i ernæringspraksis både mellom helseforetak, samt mellom helseforetak og kommuner.
Psykisk helse
Det pågår et arbeid med å utvikle nye indikatorer innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Flere aktører har kommet med innspill. Det er primært fokus på å utarbeide indikatorer som tar for seg utfall eller resultat av behandling og kontakt med helsetjenestene.
I 2024 begynte utredning av indikatorer for "Tapte leveår" og for "Rehenvisning". En referansegruppe ble etablert for å sikre representativ forankring av arbeidet. Uttrekk av data og analysearbeid utføres innad i avdelingen. Dette arbeidet vil fortsette i 2025.