Kliniske ernæringsfysiologer (n=101) fikk et obligatorisk spørsmål som åtte svarte «nei» og fire svarte «blankt» på: «Har du noen forslag til hvordan mat- og måltidstilbudet kan bli bedre ved ditt sykehus/institusjon? Svar i stikkordsform».
Svarene overlappet delvis hva de svarte i spørsmålet om ønsket kompetanse (3.7.3), særlig dette om at det bør være kliniske ernæringsfysiologer som er ansatt på eller tilknyttet sykehuskjøkkenet. Nå var det 24 som foreslo det (mot 14 i kap. 3.7.3). Siden svarene ble gitt som fritekst brukes det ulike formuleringer, som «bør være en kef ansatt på kjøkkenet», «øremerkede kef-ressurser til kjøkkensamarbeid», «ansettelse av klinisk ernæringsfysiolog som kan jobbe aktivt inn mot kjøkken og kvalitetssikring av mattilbud/standardisering av oppskrifter», «ønsker egen kef-stilling på vårt sykehus som jobber dedikert med ernæringsstrategien og samarbeider tettere med kjøkken».
Det kom en rekke andre forbedringsforslag også fra denne responsgruppen:
- Samarbeid/samhandling/informasjon
- bedre samarbeid mellom kjøkken, matvert og pleiepersonell
- bedre samhandling mellom kjøkken/postkjøkken/avdeling/pasient + kef
- bedre logistikk og samarbeid mellom kjøkken, sengepost, spisestuer og kef
- bedre informasjon og kommunikasjon fra sentrallager og sentralkjøkken til alle de ulike enhetene
- samarbeid kjøkken og kef, standardiserte kostformer
- samarbeid kef og kjøkken
- ved digital overføring til skjermene på pasientrommene. Vise dagens meny, porsjonsstørrelse, ønskekost og mer.
- Næringsberegning
- kvalitetssikring av næringsberegning på sykehusets måltider
- tydeligere næringsberegning (gjøres bare ved forespørsel)
- energiberegne alle måltider
- næringsbergene alle koster (ikke bare standardkost), optimalisering av næringsinnhold slik at protein og kcal (energi) dekkes
- få implementert ernæringsstrategien, bla næringsberegne maten
- næringsberegning av måltider
- næringsberegnet ønskekost, standardisering av menyer
- måltidstilbudet burde vært et samarbeid mellom kjøkken og klinisk ernæringsfysiolog, hvor en næringsberegner standardmenyene til å dekke ernæringsmessige behov. Per nå er vi avhengige av at spl tilbyr ekstra mellommåltider på eget initiativ
- Ipad registrering av spist/drukket som regner ut kcal spist automatisk. Kvalitetssikret av kef.
- Næringsberikning
- mulighet til å bestille proteinberiket kost
- energiberikning, proteinberikning.
- Kjøkkenets tilbud
- i større grad tilby ønskekost
- enklere rutiner for ønskekost (må ordineres av kef/lege, ark printes ut)
- innføre energi- og næringstett kost som standardkost på avdelinger med mange skrøpelige og ofte underernærte pasienter. Lik pris for spesialkost og standardkost
- standardisering av EN kost, tilby dette som standard ved aktuelle avdelinger
- flere alternativer til lunsj/middag
- energitett kost med mindre porsjoner og samme kcal-innhold som hverdagskosten (standardkosten)
- flere mellommåltid tilgjengelig, oftere energi- og næringstett kost som standard
- flere alternativer til lunsj/middag
- stor variasjon i næringsinnholdet i middag/lunsj, er avhengig av dessert. EN som standardkost på mange avdelinger
- tilbud om halve porsjoner
- mer variasjon, ferskere råvarer, konsistens tilpasset kost ved svelgeproblemer
- mer utstrakt bruk av hjertevennlig- og middelhavskost
- energi- og proteintett kost som STANDARD til alle pasienter, i stedet for at nøkkelråd er standard og at 80 % må berikes.....
- a la carte/små retter i stil med tapas. Mer appetittvekkende små skåler med næringstett mat.
- større utvalg, spesielt til middag
- vi har en liste med ønskekost, hvis denne hadde inneholdt litt mer inspirerende og variert mat hadde det vært et flott tiltak for pasienter med lav matlyst
- lage og printe ut fargerike menyer som viser pasientene mattilbudet, samt egne ønskekostmenyer som pasienter kan få se
- økte utvalg av middagsmat, bedre kommunikasjon mellom kjøkken og avdeling
- økt tilbud av energitette/proteinrike middagsmåltider som er mulig å servere i små porsjoner uten at næringsinntaket går ned
- fast meny for mellommåltider som kan bestilles
- mer energitette middager
- grøt kokt på melk, ikke bare vann
- bedre middagsmeny, bedre råvarer, mer variasjon
- bedre middagstilbud. Mer grønnsaker og fiskestykker per porsjon
- kjøkkenet har meget positiv holdning, men de kunne spørre avdeling mer til råds om hva behovet er.
- Bestilling av mat
- bedre bestillingsverktøy- hvor pas. kan bestille meny selv
- forenkle bestillingsrutiner, kompetanseheving blant pleiepersonell og buffetverter
- bedre logistikk og brukervennlig bestillingssystem
- mer systematisk og brukervennlig ift bestilling og levering av mat. Lite fleksibel og treg system for bestilling av spesialkost.
- Måltidsordning
- flytte middag til ettermiddagstid (er nå ca kl 1230). Bytte ut ettermiddagsmåltidet som nå er suppe, eventuelt gjøre noe med det for å øke næringsinnholdet
- senere middag og legge til organisert lunsjmåltid. Bedre strukur for mellommåltider
- middag senere på dagen (nå serveres den i 13-tiden)
- hyppigere måltider (serveres nå kun 3 per dag), ernæringstralle, mer energitette middager (flere alternativer ligger på maks 300kcal)
- rutine på å tilby energiholdig drikke og mellommåltider
- serveringsklare mellommåltider, flere hender
- standardiserte mellommåltid på 300 kcal.
- Spesialkoster
- mer info om spesialkoster som kan bestilles og ferdig næringsberegnede retter til spesialkostene
- kvalitetssikre at kosttypene er i tråd med IDSSI og andre veiledere når det gjelder spesialkost
- rett mat til rett pas (spesialkoster) osv.
- Kompetansesammensetning
- flere helsefagarbeidere på sengepost som kan kan sikre at riktig mat kommer til riktig pasient
- fremme fokuset på riktig mat til riktig pasient, og løfte viktigheten av matverter og kjøkken
- tverrfaglig jobbing mellom kjøkken, ledelse og ernæringsmiljø
- postverter, optimalisering av utseende av maten
- henvise tidlig til ernæringsfysiolog ved behov.
- Forslag på overordnet nivå
- stednært kjøkken
- sykehusets fasiliteter samt at sykehuset mangler en ernæringsstrategi pr i dag
- nytt sykehus med nye fysiske rammer for tilbud
- ernæringspolitikk må være utarbeidet/grunnlagt på øverste ledelsesnivå
- det må bygges nytt kjøkken på nye sykehuset vårt, hvis ikke blir logistikken helt håpløs
- økte budsjetter, postverter tilgjengelig på kveldstid og ikke kun dagtid, enda mer spesifikke og utdypende anbefalinger og føringer fra Helsedirektoratet ala den britiske Hydration and Digest veilederen
- at matomsorgen blir en del av sykehusets drift (ikke outsources til bedrifter som søker profitt)
- mer fokus på mattilbudet fra ledelsens side
- større budsjett til sykehuskjøkken
- tenke at maten skal være næringsrik, ikke billig. Så lenge svinn måles, ikke pasienttilfredshet, blir det ikke bedre. Bedre logistikkrutiner, hindre at ønskekost kastes fordi det var for mange ledd mellom tilbereder og pasient og maten forsvant
- trenger strategisk og systematisk arbeid med ernæring på overordnet nivå, med spesifikke tiltaksplaner., og det må settes av ressurser til å jobbe med det da det er umulig å få til dette i ordinær seksjonsdrift
- bedre ernæringskompetanse blant beslutningstakere
- økonomisk prioritering; bemanne tilstrekkelig med matverter på alle postkjøkken. Pga. innsparing kan det bli ubemannede kjøkken. Det er også snakk om å flytte middagen til kl 13 pga. økonomi, med brødmåltid på ettermiddag
- endre økonomisk modell (nå betaler avd for det de bestiller, som medfører at man eks. dropper dessert pga pris og totalt energimengde blir for lav pr middag)
- økt kompetanse om sammenheng mellom sykdom og ernæring hos ansatte
- tydelige retningslinjer som er tilpasset den virkeligheten som er på institusjoner
- følge bedre opp kosthåndboken
- krav om standardiserte måltider til diagnoser og generelt som er likt for hele institusjonen
- standardisering av måltider til frokost/kveldsmat.
Noen svar kan klassifiseres som eksempler på «beste praksis», da de heller beskrev hva de gjorde eller planla å gjøre, framfor å presentere forbedringsforslag:
- vi har buffet til alle måltider med et bredt utvalg av sunn mat som inkluderer både salatbuffet, suppe og varmrett til lunsj. Frokost består av grøt og påleggsbuffet, samt grove hjemmelagde rundstykker. Mye frukt og grønt er også tilgjengelig
- mye bra med postverter og egne spiserom med matdisk på avdelingene. Mye tilbys i små enheter (smoothie, pålegg) og porsjonspakker med suppe og middag. Kjøkkenet tilbyr det meste ved behov, men mest etterspørsel etter GF, LR, MF og Vegetar som spesialkost
- det arbeides med revisjon av foretakets ernæringsstrategi. I tillegg er det nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal jobbe med fremtidens Matomsorg. P.t. er det store utfordringer knyttet til at matproduksjon er outsourcet pga manglende fagkompetanse på kjøkken.