Kapittel 3.7Ernæringskompetanse

3.7.1 Overordnet om ernæringskompetanse

De ulike responsgruppene hadde forskjellig mening om hvorvidt det var tilstrekkelig med ernæringskompetanse eller ikke, bortsett fra at omtrent like stor andel i hver gruppe svarte «delvis» (Figur 24):

• blant sengepostlederne svarte 23% «ja», og omtrent like mange svarte «nei» (26%)
• blant kjøkkenlederne svarte 55% «ja», mens svært få svarte «nei» (7%)
• blant fagdirektørene svarte 46% «ja», og langt færre svarte «nei» (17%)
• blant de kliniske ernæringsfysiologene svarte 4% «ja», mens flertallet svarte «nei» (61%), på dette overordnede spørsmålet.

Vi tar med oss denne overordnede informasjonen når vi presenterer hvilken ernæringskompetanse ulike responsgrupper beskrev at fantes (kap 3.7.2), og hvilken ernæringskompetanse de ønsket mer av (kap. 3.7.3).

3.7.2 Eksisterende kompetanse ved institusjonen

Kjøkkenlederne ble spurt om hvilke type stillinger som finnes på hvilke kjøkken i helseforetaket i institusjonen, ved å krysse av for aktuelle stillinger i en forhåndsdefinert liste. Alle kjøkkenlederne (n=83) krysset av for minst én type stilling.

Forekomst av de ulike typer stillinger ble rapportert samlet sett til å være slik:

• kjøkkenassistent, 22%
• ernæringskokk, 17%
• hotellkokk, 16%
• matvert/postvert/annen kjøkkenfaglig stilling, 14%
• ansatte i oppvask og renhold, 11%
• kostøkonom, 7%
• kvalitetskoordinator/-rådgiver, 6%
• lagermedarbeider, 5%
• matteknolog, 2%

Fordeling av stillingene samlet sett, fordelt på de ulike typene kjøkken:

• internt hovedkjøkken 55%
• postkjøkken på sengeposter 24%
• internt underkjøkken/mottakskjøkken 13%
• eksternt produksjonskjøkken 8% 

Resultatene i detalj, se vedleggstabell 23. For helheten gir vi også resultatet av hvor mange som krysset av for «vet ikke» for den enkelte type stilling, se vedleggstabell 24. På spørsmålet om de hadde andre typer stillinger enn de opplistede, var svarene slik: lederstillinger (n=3), kliniske ernæringsfysiologer (n=2), miljøpersonal (n=1), sjåfør (n=1).

Sengepostlederne fikk et åpent spørsmål om hvilken ernæringskompetanse som finnes på sengeposten. Deres svar i fritekst er gruppert etter svar som ble nokså likelydende, med hvilket antall respondenter som svarte slik, ordnet kronologisk med hyppigste alternativ først (Tabell 23).

¹Eksempel på svar: «Generell ernæringskompetanse hos sykepleiere», «grunnleggende ernæringskompetanse fra sykepleierstudiet», «Vi har ingen med spesialkompetanse på avdelingen, men vi er flere som er svært engasjerte i hvordan få i pasienten nok mat», «Ingen, ut over at vi er vanlige mennesker med noenlunde sunn fornuft, som jobber med stort sett friske oppegående pasienter, som stort sett styrer sitt eget matinntak»

²Eksempel på svar: «Ingen med spesialkompetanse på dette området, men har tilgang på kef», «Ingen, bruker kef ved behov»

3.7.3 Konkretisering av ønsket kompetanse

Sengepostlederne er den eneste gruppen hvor flertallet svarte at det ikke var tilstrekkelig ernæringskompetanse ved sengepostene (3.7.1), og når de i fritekst kunne konkretisere hvilken ernæringskompetanse de skulle ønske det var mer av, kan svarene grupperes slik (n=93 totalt):

• Kliniske ernæringsfysiologer, eller flere kliniske ernæringsfysiologer (n=55, Figur 25)
• Klinisk ernæringsfysiolog fast tilknyttet sengeposten (n=21, Figur 25)
• Mer generell ernæringskunnskap (n=5)
• Ja, mer ernæringskompetanse (uten nærmere konkretisering) (n=12)

Kjøkkenlederne ønsket også flere kef-er (Figur 25). Øvrige ønsker om mer ernæringskompetanse kan oppsummeres slik:

• mer ernæring i utdanningen 
• flere (ernærings) kokker med fagbrev, kostøkonomer, kef-er som kan praktisk matlaging
• standard kompetanse hos matverter

Fagdirektører ønsket også flere kef-er (Figur 25).

Kliniske ernæringsfysiologer ønsket flere kef-er generelt, kef-er på sengepost og kjøkken (Figur 25).

Alle responsgruppene oppga deretter mer spesifikke ønsker vedrørende innholdet i kompetansen.

Sengepostledere:

• spesialkost generelt, sondeernæring, mer kunnskap om kreft og kosthold og om re-ernæringssyndrom, kost til nyresviktpasienter predialytisk og i dialyse HD og PD, diabetes, næringsberikning, hjertevennlig mat, mer omkring allergier, vegetarisk og plantebasert kosthold, vegansk og ved spiseforstyrrelser
• mer kompetanse på tilberedning av mat med konsistens til pasienter med svelgproblematikk
• generell kompetanse innen ernæring til eldre pasienter, underernærte eldre, palliative pasienter
• mer info om tilpassede måltider. Fokus på å gjøre det delikat og fristende for blant annet kreftpasientene.
• hvorfor viktig med ernæringsfokus ved sårtilheling, pasienter med kroniske sår, store kirurgiske sår
• videreutdanning/kurs i ernæring for helsepersonell, kurs i håndtering av spiseforstyrrelser, kostholdskurs
• våre pasienter får medisiner som påvirker kolesterol og vektoppgang. Ønskelig med kostråd som kunne fortsette hjemme uten spesialopplegg
• ønskelig at det var lettere for pasientene å bestille ønskekost. Dette burde vært laget av kjøkkenpersonell og ikke av helsepersonell
• ja, ved sykelig overvekt. Ja, med tanke på overvekt, sunn ernæring, "lettvint sunn ernæring» som pasienter kan fortsette med etter utskrivelse, mat til overvektige, da største delen av pasientene er overvektige
• beregning av energibehov til akutt syke pasienter, og beregning av næringsinntak, mer om næringsdrikker
• ernæringsinformasjon for langtidsinnlagte pasienter, ernæringsplaner, optimalisere
• kurs er nevnt av mange, konkretisert slik hos noen: 
  • E-læringskurs for personalet omkring ernæring
  • interne kurs i regi av ernæringsfysiolog
  • bruk av ernæringsverktøy - bedre informasjon om hvorfor og hvordan
  • økt generelt fokus på ernæringskompetanse
  • mulighet for videreutdanning av helsepersonell? 
  • økt opplæring innen ernæring for de ansatte
  • enklere programmer for beregning av næringsinntak/kalorier etc
  • systematisk opplæring eller fokusgruppe på sykehusnivå med deltagere fra enhetene.

Kjøkkenledere: 

• ønsker mer kompetanse på spesialkost, som fettredusert, glutenfri, laktosefri, vegetarisk, den grønne bølgen, mat og ernæring for revmatikere
• ønsker kurs for pasientgrupper som ligger på sykehus. Finner bare kurs for eldre på sykehjem. IDDSI hadde vært fint. Nye trender på sykehus

Fagdirektører:

• det trengs absolutt bedre kompetanse hos helsepersonell og leger. Bedre tilgang på ernæringskokker. I dag må mye av dette arbeidet utføres av ufaglært personell
• i hht tidligere vurderinger har det vært pekt på behov for økt kompetanse innen psykisk helsevern, barn og unge og intensivenheter

Kliniske ernæringsfysiologer:

• generell forståelse for at ernæring er avgjørende som del av behandlingen og at det hensyntas selv om liggetid er kort for enkelte pas
• generelt økte ressurser til å følge opp sengepostene, kompetanse/rutiner for korrekte forordninger i elektronisk kurve
• øremerkede ansatte som har fokus på ernæring på sengeposter - eks. helsefagarbeidere som har ansvar for screening, servering og berikning av måltider og oppfølging av ernæringstiltak
• øremerket kef-ressurs til fagarbeid og kjøkken
• grunnleggende forståelse av hvordan ernæringsstatus påvirker rehabiliteringspotensial
• mer kompetanse om spesialkoster hos kjøkkenansvarlige, mer kunnskap blant pleiepersonell på spesifikke poster hvor det er naturlig med spesialkost
• bedre oversikt og forståelse for ulike tiltak i ernæringstrappen hos pleiepersonell. Kunnskap om hvordan tilpasse måltider til spesialkost, f.eks. ved nyresykdom, fettredusert osv.
• kunnskap om at å forebygge underernæring er enklere enn å behandle underernæring
• skulle ønske at det var automatikk i at når en pasient blir screenet med risiko for underernæring, så fikk vedkommende automatisk energi- og næringstett kost
• mer fokus i ledelsen, tenke forebygging, ernæringskompetanse på overordnet nivå/ledelse
• hvordan gjøre korrekt kostregistrering, spesialkoster, intensivernæring
• annet helsepersonell bør vite hvorfor ernæringsbehandling av inneliggende pasienter er viktig og ha grunnleggende kunnskap om sondeernæring, intravenøs ernæring, beriking, næringsdrikker
• grunnleggende ernæringskompetanse hos sykepleier, generell mer kompetanse om viktigheten av god ernæringspraksis blant leger og sykepleiere
• kompetanse om underernæring og viktighet av screening, mer kompetanse blant leger og sykepleiere
• egne ansatte i kjøkken med ansvar for god ernæringspraksis som kunne samarbeidet med kef
• på kjøkkenet, mer kunnskap om behov ift forskjellige vanlige tilstander som diabetes og hypertensjon
• mer kompetanse når man skal igangsette ernæringstiltak etter større gastrointestinale operasjoner
• hjelp for inneliggende pas. til å øve på konkret matlaging + bedre rutiner på kartlegging av vitamin/mineralmangler
• det er lite ressurser og lite tid satt av til ernæring, så flere kefer og flere f.eks hjelpepleiere/matverter som kan fokusere på mat/måltider/ernæring. Spl og leger bør på avsatt tid til å oppdatere seg på tema ernæring