Kapittel 1.2Hva er et genom og hva mener vi med begrepet "genomdata"?

Genom

Genom er betegnelsen på det totale arvestoffet i kromosomene til en gitt organisme[4]. Genomet inneholder all informasjonen som skal til for å lage og vedlikeholde en organisme gjennom hele livet. Størrelsen er vanligvis angitt i basepar. I mennesket består genomet av alt DNA i de 46 kromosomene, i tillegg til DNA i mitokondrier[5]. Genomet inneholder alle genene, og sekvenser som regulerer hvordan genene kommer til uttrykk, om de skrus av eller på etc. Det er bare en liten del av genomet som inneholder gener (anslagsvis mellom 1 og 2 prosent). Genomet inneholder en del sekvenser som ikke er oppskrift på proteiner, men som kan være oppskrifter på RNA, eller sekvenser som regulerer andre gener. Genomet inneholder også en del sekvenser som vi i dag ikke vet betydningen av. En kopi av hele genomet finnes i hver celle i kroppen, med unntak av kjønnscellene som bare har halvparten av genomet. Det finnes også andre unntak.

Menneskets genom er bygget opp av om lag tre milliarder basepar, og inneholder omtrent 25 000 gener[6]. Eksomet omfatter de kodende områdene i genomet, de delene som oversettes til proteiner i cellene. Omtrent 85 prosent av alle kjente sykdomsframbringende mutasjoner er lokalisert til eksomet. Ved sekvensering fastsettes rekkefølgen av basene i DNA eller RNA. Sekvensering er grunnlaget for genetiske analyser gjennom genpaneler eller analyser av hele eksomet eller hele genomet.

Informasjon om menneskets gener og genomer skiller seg fra andre helseopplysninger på flere måter. Informasjonen er personlig, siden alle er genetisk unike. Genetisk informasjon er også noe vi har felles med våre nærmeste slektninger, og den kan derfor gi informasjon om arveanleggene spesielt til foreldre, søsken og barn, i tillegg til biologisk slektskap. Mye av informasjonen i det humane genomet kjenner vi ennå ikke betydningen av, og vi vet heller ikke hvordan den kan brukes i fremtiden. Informasjon om genomet gir mer informasjon enn det "øyeblikksbilde" som mange andre medisinske undersøkelser gir. Mange medfødte genetiske forandringer som kan gi risiko for sykdom, gir ikke symptomer fra fødselen, men innebærer en risiko for å bli syk senere i livet. Genomet kan også inneholde informasjon om genetiske varianter som kan gi risiko for sykdom hos ev. barn, selv om den som har disse variantene ikke selv blir syk (bærertilstander).

Genomdata

I denne rapporten bruker vi begrepet "genomdata", slik at det kan omfatte data fra hele genomet, både RNA og DNA, se ordlisten. Begrepet inkluderer både rådata som genereres ved ulike typer analyser, og data som er analysert (og tolket). Det kan være genomvid sekvensering av DNA eller RNA, SNP-arrays, eksom- eller kopitallsanalyser. Begrepet "genomdata" kan også omfatte andre data som i større grad gir et "øyeblikksbilde", som for eksempel data fra transkriptomanalyser (analyse av hvilke gener som er uttrykt i en celle på et gitt tidspunkt[7]). Data fra en genomvid sekvensering av kreftsvulster, analyser av metyleringsmønstre i cellene (en type analyse som sier noe om regulering av genuttrykk i de aktuelle cellene), eller genomdata fra mikroorganismer som er sykdomsfremkallende eller inngår i kroppens normalflora (mikrobiota) anses også som genomdata.

Ulike sekvenseringsmetoder for å generere genomdata som er i bruk i dag:

• Eksomsekvensering kartlegger rekkefølgen av baser i genene/de protein-kodende delene av genomet (eksomet).
• Genomsekvensering (helgenomsekvensering) kartlegger rekkefølgen av baser i hele genomet (ikke bare de protein-kodende delene)
• Hight-Throughput Sequencing/HTS eller "Next Generation Sequencing"/NGS: Dette er den dominerende sekvenseringsmetoden i dag. Det finnes flere ulike teknikker hvor sekvenseringen foregår parallelt og produserer tusener eller millioner av sekvenser samtidig. Brukes for å sekvensere hele genomet eller deler av genomet.

Ved alle sekvenseringsmetoder må sekvensdata bearbeides ved hjelp av bioinformatiske analyser, før det er mulig å tolke og bruke resultatene.

Genom og regelverk

Genomet er unikt for hvert enkelt menneske, men det er ikke nødvendigvis enkelt å identifisere enkeltpersoner uten at genomdata er knyttet til direkte identifiserbare kjennetegn, slik som navn eller fødselsnummer. Genomet i seg selv kan anses som indirekte identifiserbart, men vil ikke være anonymt[8]..

Det stilles strenge krav til at data kan anses anonyme etter personvernforordningen. Et register med tolkede enkeltvarianter vil inneholde et utvalg opplysninger og det er derfor vanskelig å identifisere enkeltpersoner med kun tilgang til disse opplysningene uten navn/fødselsnummer. Spørsmålet om genetiske opplysninger er anonyme eller ikke må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle og har betydning for hvilke regler som gjelder, eksempelvis krav om rettslig grunnlag og taushetsplikt gjelder.[9]

Genomdata er personopplysninger, og behandling av disse er regulert av personvernforordningen. Det er dermed krav om at det er tydelig definert hvilke opplysninger denne utredningen gjelder, og hvilke data de foreslåtte juridiske rammene skal gjelde for. Begrepet "register" er derfor riktig å bruke om den samlingen av personopplysninger som genomdata med tilhørende helseopplysninger vil utgjøre, for å kunne vurdere blant annet tilstrekkelig rettslig grunnlag for behandlingen av disse opplysningene og til hvilke formål. Mer spesifikt kan vi også bruke begrepet "helseregister", ettersom genomdata er en kategori helseopplysninger, og helselovgivingen stiller ytterligere krav for behandlingen av opplysningene. Enda mer spesifikt kan vi bruke begrepet "genomregister" i denne sammenhengen, ettersom det er behandling av genomdata denne utredningen gjelder.

Analyser av pasientens genom (genomanalyser) og tilhørende helsedata, er allerede en sentral del i utredning av sykdom hvor det er mistanke om en genetisk årsak, enten i form av en nyoppstått genetisk variant, eller en nedarvet genetisk variant. I slike analyser er det relevant å sammenligne med genetiske varianter som er funnet hos andre pasienter med liknende sykdomsbilde (tolkede genetiske varianter). Etter hvert som vi får mer kunnskap om hvordan genetiske varianter påvirker hverandre, blir det også større behov for å kunne sammenligne mønstre av varianter på tvers av pasientgrupper.

Persontilpasset, genombasert medisin innen kreft gir nye behandlingsmuligheter. Analyser av (deler av) kreftsvulstenes genom brukes allerede både i diagnostikk og behandling, og i utprøvende behandling for å kunne tilby behandling med legemidler som er rettet mot spesielle forandringer i kreftsvulsten. Et eksempel er IMPRESS Norway[10], hvor personer med avansert kreft uten etablerte behandlingsalternativer kan tilbys utprøvende behandling. Det forventes at analyse av tumorgenomet vil få økt betydning også innen diagnostikk og vurdering av prognose. Deteksjon av tumor-DNA i blodbane er for eksempel brukt innen forskning for å vurdere risiko for tilbakefall/progresjon av tykktarmskraft.

For å dekke dagens behov må et juridisk rammeverk legge til rette for lagring av genomdata og andre typer relevante data og deling av data på tvers av virksomheter. Rammeverket bør også kunne ivareta nye behov som oppstår etter hvert som tjenestene utvikler seg. Det er i dag mange muligheter innenfor gjeldende rett. Det er adgang til å opprette ulike registerløsninger, men lovgivningen skiller i all hovedsak mellom primær- og sekundærbruk av opplysninger. Regelverket er fragmentert og til dels uoversiktlig. Det er derfor gode grunner for å vurdere noen tilpasninger for at det skal blir enklere å gjennomføre persontilpasset medisin i norsk helsetjeneste og bruke genomdata i større utstrekning. 

Det må også legges til rette for at genomdata fra bakterier, virus og andre mikrober kan inngå i kunnskapsgrunnlaget. Mikrobielle data må kobles til helseopplysninger om personen de stammer fra eller tilhører. Mikrobielle genomdata kan gi informasjon om den enkeltes helse, men inneholder mindre informasjon enn det humane genomet. Mikrobegenomer kan ikke fortelle særlig mye om helsetilstanden til slektninger, og kan ikke i samme grad brukes for å undersøke risiko for fremtidig sykdom hos en pasient. Et juridisk rammeverk som ivaretar relevante hensyn, inkludert etiske hensyn, knyttet til bruk, lagring, analyse og deling av humane genomdata og tilhørende helseopplysninger på en god måte, vil etter vår vurdering gi tilstrekkelig gode rammer for behandling av mikrobielle genomer med tilhørende helseopplysninger om verten (personen).