[11] Etikk og jus omhandler normative spørsmål, spørsmål om hvordan vi bør leve og, konkret, hvordan vi bør handle. Det er gjerne med utgangspunkt i moralske normer at vi mener at noe bør lovreguleres, og at noen handlinger bør være forbudte, mens andre handlinger bør være tillatte. Selv om det er en tett sammenheng mellom lovverk og moral, er de ikke sammenfallende. Lovverket bygger på og endres av de allmenne moralske oppfatningene i et samfunn, men vi vedtar og lovregulerer ikke alle moralske normer i samfunnet. Det er mye vi vil si er moralsk galt, uten at det er forbudt ved lov.
Å besvare et moralsk spørsmål med å si at «det er lovlig», eller «det finnes ikke noen lovbestemmelse mot det», kan være en avsporing og bero på en misforståelse av forholdet mellom jus og moral, nemlig å tenke at moralske bør-spørsmål uten videre kan besvares med juridiske er-svar. Dette illustrerer et generelt poeng om å unngå å slutte fra er til bør – altså å besvare spørsmål om hvordan noe bør være med å si hvordan noe er. Vi kan alltid stille spørsmål om lovverket burde være slik det er, eller om det burde endres. Her kan vi igjen skille mellom juridiske og moralske bør-spørsmål om lovverket. Mens moralske bør-spørsmål eksempelvis dreier seg om visse handlinger er akseptable eller ei, vil juridiske bør-spørsmål også dreie seg om hvordan en best lovregulerer disse handlingene – og om det er mulig og hensiktsmessig å lovregulere disse i det hele tatt.
Jussen har en annen funksjon enn moralen, ved å operere med et vedtatt sett av lover for hva som er tillatt eller ikke. Juridiske lover og regler er gitt av myndighetene, og er nedskrevet og i prinsippet tilgjengelig for alle, med avgrenset jurisdiksjon. Et samfunn tar inn i lovverket de plikter og rettigheter en ønsker skal gjelde allment og absolutt, også slik at brudd på lovbestemmelsene kan gi grunnlag for straff. Mens jus slik er knyttet til legitim bruk av tvangsmidler, sanksjoneres etiske overtredelser uformelt.
Til tross for disse ulikhetene er det et nært forhold mellom etikk og jus, siden lovverket som nevnt i stor grad er basert i allment anerkjente etiske prinsipper, og slik sett reflekterer sentrale aspekter ved allmennmoralen, som vi kommer tilbake til nedenfor. Samtidig vil de skrevne lovene også påvirke våre moralske oppfatninger, gjennom det som kalles lovens ekspressive funksjon[12]. Det moralske grunnlaget for lovverket gjenspeiles i fortolkningen av lovene. Disse tar blant annet utgangspunkt i lovenes forarbeider, som består av utredninger og høringer der allmenne oppfatninger står sentralt. I visse tilfeller vil lovverket gi et betydelig rom for etisk skjønn, eksempelvis i forvaltningen av lovverket i de forskningsetiske komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning.
Det finnes også et nivå mellom lover og etikk. Det er nedskrevne regelverk som har en veiledende funksjon og offisiell status, uten å være forbundet med tvangsmidler og straff. Dette har form av institusjonelle retningslinjer, forsknings- og profesjonsetiske regelverk og lignende. De gir sterke føringer for hvordan man bør opptre i konkrete tilfeller, og kan også inngå i fortolkning av de forpliktende lovene.