Kommunene i utprøvingsprosjektene har alle ønsket å være med i utprøving fordi de ser digital hjemmeoppfølging som et satsingsområde for framtida. De har vært opptatt av samhandling slik at kronisk syke pasienter som har stort behov for oppfølging fra både kommune, fastlege og spesialisthelsetjenesten skal oppleve helhetlige og sømløse tjenester. Samtidig har de vært tydelige på at de også vil se effekt på ressursbruk i kommunale tjenester. Mange har hatt en oppfatning av at gevinsten ved oppfølging av målgruppen i stor grad er unngåtte innleggelser. Det har derfor vært viktig å også synligjøre hvordan DHO kan gi like god kvalitet og effekter også på tjenesteforbruk i kommunale helse- og omsorgstjenester, gjennom utarbeidelse av pasientcase.
I videre arbeid med implementering av DHO vil Helsedirektoratet med bakgrunn i erfaringer fra utprøvingen, anbefale at kommuner i et helsefelleskap samarbeider om å etablere tjenesten innen det enkelte helsefellesskap. Anskaffelser og oppstart av DHO er krevende, og det vil være hensiktsmessig å lage en felles plan og samarbeid om felles ressursbruk i henhold til dette. For å få best mulig nytte av DHO må man både etablere nye tjenesteforløp og avlære gamle måter å jobbe på. Dette krever en kulturendring og organisatoriske endringer for å lykkes. Det er viktig å ta høyde for å sette av nok ressurser i en oppstart- og implementeringsfase. Det bør settes av dedikerte og motiverte ressurser, og man må jobbe bredt med forankring på flere nivåer (i kommuneledelse, ute i tjenesten, hos fastleger, i spesialisthelsetjenesten og hos andre samarbeidsaktører).
Prosjektene har erfart at det å utarbeide en tjenestemodell med oppgaver og ansvar i organisasjonen er nyttig for å få oversikt og sikre alle ledd i tjenesten. Hver kommune, ev. hvert Helsefelleskap må vurdere hva som er ønsket og hensiktsmessig organisering av oppfølgingstjenesten, eksempelvis egen oppfølgingstjeneste, i hjemmetjenesten, interkommunalt eller i sykehus. Her vil det være nyttig å bruke erfaringer fra de prosjektene som har deltatt i utprøvingen. Det vil også være viktig å sørge for at det etableres en jevnlig evaluering og tilpasning av tjenesten ut fra erfaringer og behov. Kvikkguide til digital hjemmeoppfølging[1] er utarbeidet for å gi støtte i oppstarts- og implementeringsprosess. Her er det også lenket til mange nyttige eksempler og verktøy utviklet i prosjektet.
Det er et mål at Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging skal tildeles på linje med andre kommunale tjenester. Erfaringene viser at søknader og henvendelser bør via saksbehandler for at det skal gjøres en helhetlig vurdering av behovet når tjenester skal tilbys. På den måten kan man vurdere om digital hjemmeoppfølging kan erstatte eller komplettere andre tjenester. Det kan være lettere å starte opp med digital hjemmeoppfølging når behovet for oppfølging melder seg, framfor å sette det inn i stedet for andre hjemmebaserte tjenester som allerede er etablert. Samtidig ser vi at mange pasienter kan oppleve DHO som en tettere og nærere oppfølging, da de får kontakt når de trenger det, og støttes til trygghet og det å mestre hverdagen bedre. Implementering av digital hjemmeoppfølging handler i stor grad om kulturendring, og her må man jobbe målrettet med forankring og involvering av aktører som er involvert. Fokus må settes på egenmestring fremfor kompenserende tjenester. For å støtte nye prosjekt og opplæring av ansatte har vi utarbeidet en kortfattet veiledning i kartlegging og saksbehandling når DHO vurderes som tiltak[2].
Fotnoter
[1] Lenke Kvikkguide til Digital hjemmeoppfølging
[2] Lenke Veiledning til kartlegging og saksbehandling