Kapittel 11Kunnskap fra forskningen

Utprøving av digital hjemmeoppfølging er fulgt av forskere fra Universitetet i Oslo, Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin. De har gitt ut to delrapporter [1] og en sluttrapport fra evalueringen (pdf). Disse ligger vedlagt til denne sluttrapporten (eller ved lenker). Under er et sammendrag av evalueringsrapporten, som viser hovedfunnene. Dette er skrevet av forskergruppen selv:

Tjenesten digital hjemmeoppfølging[2] innebærer at pasienter følges opp av helse- og omsorgstjenesten i sine hjem. Brukerne utfører avtalte målinger, og/eller svarer på spørsmål om sin helsetilstand via et nettbrett eller lignende i tråd med en individuell oppfølgingsplan, og brukerne kan følge med på egne resultater over tid. Måleresultatene overføres til en oppfølgingstjeneste, som tar kontakt med bruker dersom målingene ligger utenfor brukerens egne normalverdier. Personell i oppfølgingstjenesten gir medisinskfaglig støtte og veiledning ut fra brukerens behov og egenbehandlingsplan. Målgruppen for digital hjemmeoppfølging er personer med middels til høy risiko for forverring av sin helsetilstand, reinnleggelse på sykehus eller økt behov for helse- og omsorgstjenester, herunder personer med kroniske sykdommer som diabetes, kols, hjerte-karsykdommer, psykiske lidelser og kreft.

Helsedirektoratet har koordinert prosjektet som er prøvd ut i seks lokale prosjekter i kommunene Stad, Bodø, Larvik, Oslo (med bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen), Ullensaker (i samarbeid med Gjerdrum) og Kristiansand (som leder et regionalt prosjekt som omfatter flere kommuner i Agder). Formålet med utprøvingen var å få tilstrekkelig kunnskap til å gi nasjonale anbefalinger om implementering av tjenesten. Utprøvingen ble gjennomført som en randomisert kontrollert studie, som innebar at en andel av de inkluderte pasientene mottok digital hjemmeoppfølging (tiltaksgruppe), mens de resterende inngikk i en kontrollgruppe som mottok vanlig oppfølging fra helsetjenesten. Det ble inkludert 735 deltakere i utprøvingen.

Et tydelig funn i evalueringen er at digital hjemmeoppfølging bidrar til økt trygghet for brukerne og deres pårørende. Flere elementer kan bidra til den økte tryggheten, blant annet at brukerne får økt kunnskap om og kontroll over egen sykdom og helse, at de har noen å kontakte og vet at noen følger med på deres målinger. Digital hjemmeoppfølging har også en positiv innvirkning på brukernes helse og livskvalitet, i hovedsak fordi helsetilstanden stabiliseres. 12 måneder etter inklusjon, var dødeligheten lavere i tiltaksgruppen sammenlignet med kontrollgruppen.

Evalueringen viser at det i tiltaksgruppen var en nedgang i andelen som mottok helsetjenester i hjemmet og en reduksjon i omfanget av slike tjenester 12 måneder etter inklusjon. Vi fant en økning i antall kontakter med fastlege i tiltaksgruppen, som i hovedsak drives av en økning i antall tverrfaglige møter (takst 1f og takst 14), ved inklusjon til forsøket. Det var imidlertid også en økning i antall ordinære konsultasjoner. Vi fant videre en økning i akutte innleggelser på sykehus inntil 12 måneder etter inklusjon i tiltaksgruppen, sammenlignet med kontrollgruppen. Denne økningen drives i hovedsak av en reduksjon i slike innleggelser i kontrollgruppen, og det er ikke grunnlag for å knytte denne effekten til tjenesten digital hjemmeoppfølging. Intervjuer med helsepersonell og brukere har identifisert eksempler på redusert behov for oppfølging fra hjemmetjenesten, og situasjoner der helsepersonell og brukere er sikre på at digital hjemmeoppfølging har bidratt til å unngå akutte sykehusinnleggelser.

Det er mange forhold ved utprøvingen og øvrige forhold, som koronapandemien, som trekker i retning av at man i fremtiden vil kunne se andre endringer i bruk av helsetjenester som følge av digital hjemmeoppfølging enn de som er observert her. Hvilke effekter som oppnås, vil avhenge av både utformingen og innretningen av tjenesten, omfanget og sammensetningen av brukergruppen, samt tidsperspektivet. Det er vanskelig å vurdere både retning og omfang på disse endringene.

Den samfunnsøkonomiske analysen viser at kostnaden ved å tilby digital hjemmeoppfølging overstiger verdien av bedret helserelatert livskvalitet og endret ressursbruk i helsetjenesten. Samtidig bidrar tjenesten til økt forståelse for og mestring av egen sykdom, og derigjennom til økt trygghet og fornøydhet med oppfølging av egen helse. Dette er virkninger som ikke enkelt kan prissettes, men som kommuner har vist betalingsvilje for, for eksempel gjennom ulike frisklivstiltak og trygghetsalarm. Vår vurdering er at summen av prissatt og ikke-prissatt nytte trolig vil overstige kostnadene ved å tilby digital hjemmeoppfølging, så lenge kostnadene holdes nede og tjenesten tilbys de som har størst behov og utbytte. Digital hjemmeoppfølging kan trolig bidra til å løse flere av utfordringene helsetjenesten står overfor, og organisert på en effektiv måte kan tjenesten bli en viktig del av kommunenes tilbud.