Kapittel 10Råd fra prosjektene: Hva kreves for vellykket implementering?

I sine avsluttende rapporter har prosjektene oppsummert læringspunkter og hvilke råd de vil gi til nye prosjekt som skal starte opp med digital hjemmeoppfølging, ut fra den erfaring de nå har. De viktigste rådene er oppsummert her. I tillegg har prosjektet utarbeidet og oppdatert Kvikkguide til digital hjemmeoppfølging som beskriver stegene i utviklingsprosessen, med eksempler og verktøy i arbeidet (se kapittel med vedlegg og lenker).

Sørg for forankring på alle nivå

Å sikre forankring i alle ledd er et felles råd fra alle prosjektene. Deltakelse må forankres i toppledelsen hos både kommune og sykehus, på alle ledernivå og i kliniske miljø, samt hos fastlegene. Alle deltakere må ha et eierforhold til prosjektet. Inngå forpliktende samarbeidsavtaler og sett klare mål. Alle bør ha en omforent forståelse av hva digital hjemmeoppfølging er, hva det kan bidra med og hvordan det kan gi gevinster for brukerne. Tidlig involvering er en forutsetning for å sikre samhandling mellom fastlege, sykehus og kommune. Disse bør inngå i felles arbeidsgruppe og bidra til forankring i sine miljø. Forankring er et kontinuerlig arbeid.

Sikre god planlegging av tjenesten

Et godt forarbeid er viktig for implementering. I et prosjekt som dette hvor det er svært mange interessenter, må man lag en god plan for kommunikasjon og samarbeid. Sørg for nok ressurser og tid til planlegging og gjennomføring. Det reduserer risiko og sårbarhet. Husk å involvere IKT-miljøene i tillegg til tjenestene. Bruk erfaringer fra de som har deltatt i utprøving, og se hva som kan passe i egen organisasjon. Ikke skap et behov for en helsetjeneste dersom behovet ikke er reelt

Gjennomfør felles anskaffelser

Anskaffelser bør gjøres i fellesskap, gjerne gjennom Helsefellesskapene. Det må inngå personell og fagekspertise på innkjøp/anskaffelse, informasjonssikkerhet og personvernvurdering, samt  helsepersonell og brukere, for å sørge for at anskaf­felsen dekker både behovene til tjenestetil­byder, tjenestemottaker og lovpålagte krav om blant annet personvern. Se på anskaffelser andre har gjennomført. Husk at risikovurderinger og DPIA ofte tar lengre tid enn forventet.

Sørg for samhandling og bred forankring

Involver alle aktører fra start. Det er viktig å se hverandre som likeverdige samarbeidspartnere og sammen gjøre en grundig behovskartlegging og utarbeide gode helhetlige  tjenesteforløp. Ikke alt trenger å være nytt for å være nyttiggjort.  Bygg derfor videre på dagens systemer, strukturer og rutiner, og delta i utvikling og endringsprosesser. Integrasjon til kommunale vedtakssystemer fra starten av er nyttig, da det er mer krevende å gå inn i det i ettertid. Tydelige ansvars- og oppgavefordeling mellom oppfølgingstjenesten, fastlege og sykehus

Involver brukerne

Planlegg godt for brukerinvolvering i hele prosessen. Brukere ønsker sammenhengende og helhetlige tjenester og har viktige innspill. Ikke undervurder brukernes evne til å nyttiggjøre seg ny teknologi, alder er ingen hindring, men manglende motivasjon kan være det. Denne tjenesten passer til flere brukergrupper enn man kanskje tror i oppstarten. Påberegne god tid til pasientopplæring. Teknologien og tjenesten må tilpasses den enkelte brukers behov.

Følg opp kostnader og gevinster

Ta høyde for pukkelkostnader ved oppstart. Start tidlig med gevinstplanlegging, planlegg hvilke gevinster som skal kartlegges, hvordan de skal kartlegges og følges opp i drift. Gevinster kommer ikke med en gang, men det er viktig å få fram tall og brukererfaringer som viser opplevd nytte og mulige økonomiske innsparinger, og justere tjenesten for å nå målene.

Sikre god kompetanse og opplæring

Jobb med å kartlegge hvilken kompetanse det er behov for i prosjektgjennomføringen og hvilken kompetanse dere trenger og ønsker når tjenesten skal driftsettes. God opplæring av deltakerne og erfaringsnettverk for deling av råd og erfaringer er viktig.  Oppfølgingstjenesten må ha god klinisk kompetanse i forhold til målgruppene, og gjerne bruke motiverende samtale som metode. Emnekurs og god felles oppæring i kliniske miljø skaper forståelse for  hvordan DHO fungerer i praksis, forståelse for hverandres roller og styrke samhandling.

Gjør løpende vurderinger og justeringer

Start endringsarbeidet tidlig, involvere alle parter i organisasjonen som vil påvir­kes av implementering av DHO, spesielt der det vil involvere tverrfaglig samarbeid om brukerne. Gjør fortløpende vurderinger i prosjektet, og ha korte sprinter mellom evalueringer av endinger i prosjektperioden. Lær av feil, endre underveis, involver tjenestemottakere. Brukercase, suksesshistorier og andre illustrerende eksempler er nyttige hjelpemidler for å skape forståelse for hva digital hjemmeoppfølging er og hvorfor det er satsningsområde.