Kapittel 4.1Gjennomgang av IS-24/8

IS-24/8 er en årlig kartlegging (spørreskjema) som SINTEF gjennomfører blant alle landets kommuner/bydeler på oppdrag fra Helsedirektoratet, som eier dataene.  Målet med kartleggingen er å monitorere utviklingen i ressursinnsats i kommunalt psykisk helse‐ og rusarbeid over tid. Kartleggingen startet i 2007 og gjaldt da kun psykisk helsearbeid i kommunene. Fra 2015 ble opplysninger om kommunens rusarbeid inkludert i kartleggingen. Opplysningene som samles inn handler om kommunenes ressursbruk og årsverksinnsats, kompetanse/utdanningsnivå blant ansatte, organisering av tjenestene, og andre opplysninger om innhold og utvikling i tjenestene. Spørsmålene som omhandler årsverk og utdanning holdes konstant hvert år, mens øvrige spørsmål kan endres fra år til år ut ifra hva Helsedirektoratet har behov for å kartlegge mht. sentrale satsninger og fokusområder på feltet. Eksempler på dette er Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020), Bolig for velferd (2014-2020), og pakkeforløp psykisk helse og rus.

 IS-24/8 er et sentralt styringsverktøy for Helsedirektoratet, HOD og statsforvalterne innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid ut fra våre respektive samfunnsoppdrag, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Dataene som innhentes gjennom kartleggingen inngår som grunnlagskilde i flere sentrale satsninger. Statsforvalteren får en rekke oppdrag via tildelingsbrev og virksomhets- og økonomiinstruks hvor tall fra IS-24/8 benyttes som styringsparametre. Tall fra IS-24/8 brukes også i statsforvalterens årlige rapportering til Helsedirektoratet.

Innholdet i kartleggingen

Spørreskjemaet som benyttes i IS-24/8 er elektronisk og inneholder til sammen om lag 470 kvantitative og kvalitative variabler (hoved- og delspørsmål). Skjemaet er utviklet og blir revidert av forskere i SINTEF i samarbeid med Helsedirektoratet og en faglig referansegruppe. Fagansvarlig(e) for psykisk helse‐ og rusarbeid i kommunene har ansvaret for utfyllingen av skjemaet. Kommunene er anbefalt å arrangere et felles fagmøte for psykisk helse‐ og rusarbeid, med representanter både for tjenester til barn/unge og tjenester til voksne, for å fylle ut mest mulig av skjemaet i fellesskap. Opplysningene som etterspørres baserer seg på et anslag over hvilke ressurser som ytes overfor brukergruppen. Et anslag fra de ulike tjenestene samles og rapporteres i spørreskjemaet. Dette gjør at svarene i noen grad vil være basert på skjønnsmessige vurderinger fra fagpersonene i tjenestene. Kommunen rapporterer også på spørsmål om organisering og om ulike type tilbud, brukermedvirkning i kommunen m.m.  Spørreskjemaet skal godkjennes av kommune­direktør/rådmann e.l. i kommunen før innsendelse.

Omfang og hyppighet av rapportering

IS-24/8 gir aggregert statistikk på kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå. Resultatene fra kartleggingen publiseres i en årlig rapport av SINTEF. I tillegg til nasjonale resultater inneholder rapporten resultater for undergrupper av kommuner basert på befolkningsstørrelse og fylke. Rapporten sendes til alle kommuner og statsforvalterembeter, i tillegg til at den er offentlig tilgjengelig. Det vises ikke resultater for enkeltkommuner i den nasjonale rapporten, men hver kommune kan sammenligne seg med grupper av kommuner som ligner deres, med hensyn til befolkningsstørrelse og geografi. SINTEF lager også årlige statistikkpakker med relevante data (i Excel-format) til hvert statsforvalterembete. I disse statistikkpakkene inngår resultater på kommunenivå for kommunene som hører til embetet. I tillegg inngår den overordnede årsverksstatistikken i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet[1], og i ressursportalen for analyse og planlegging av helse- og omsorgstjenesten i kommunene[2]. Her kan man hente ut tall på kommunenivå.

Datainnsamlingen gjennomføres årlig i perioden fra april til juni, og har høy oppslutning i kommunene. Gjennomgående har så godt som alle landets kommuner vært med i kartleggingen, men det har vært noe lavere deltagelse under koronapandemien. I 2021 deltok totalt 348 kommuner/bydeler, noe som gir en dekning på 93,5 prosent. Datagrunnlaget og de kvantitative anslagene som gjøres er godt kvalitetssikret i de fleste kommuner, ifølge SINTEF. Fafo, som har evaluert opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020), har også vurdert at det er grunn til å tro at anslagene på ressursbruk i IS-24/8 er pålitelige.[3]

Anbefalinger til videre arbeid for IS-24/8

Informasjonen i IS-24/8 er viktig for å følge med på kommunenes arbeid innen psykisk helse- og rusfeltet. Nesten alle landets kommuner deltar i kartleggingen selv om den er frivillig. Samtidig er dette et meget omfattende spørreskjema å fylle ut. For å minske registreringsbyrden for kommunene, og å unngå for mye særrapportering, bør det være et mål å erstatte deler av IS-24/8 med innrapportering i KOSTRA. Spørsmålene som endres fra år til år ut fra myndighetens behov for å følge med, bør beholdes i IS-24/8. Vi anbefaler derfor at det settes ned en arbeidsgruppe som kan evaluere IS-24/8, og gi innspill til KOSTRA-arbeidsgruppe for videre vurdering om noe av informasjonen kan dekkes i KOSTRA-rapporteringen. Som en del av vurderingen bør det gjennomføres en risikoanalyse av hva slags type styringsinformasjon man mister ved å redusere IS-24/8, slik at viktig kunnskap ikke går tapt.