Kapittel 4.4Gjennomgang av KPR

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) inneholder data fra kommunene om personer som har søkt, mottar eller har mottatt helse- og omsorgstjenester. Registeret skal tilgjengeliggjøre data. KPR-forskriften beskriver registerets formål:

"Forskriften skal sikre at innsamling og annen behandling av helseopplysninger i Kommunalt pasient- og brukerregister foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og er til individets og samfunnets beste.

Registeret skal gi sentrale og kommunale myndigheter grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester.

Helseopplysninger som er samlet inn til formålene angitt i andre ledd skal kunne brukes til kvalitetsforbedring, forebyggende arbeid, beredskap, analyser, forskning og Nasjonal kjernejournal." (§ 1-1.Formål)

En viktig fordel med registerdata, er muligheten for å koble data i fra de ulike kildene i KPR og NPR. Det gjør at man kan modellere og analysere forløp og sammenheng i helsetjenesten på individnivå og på gruppenivå som vist i Figur 4.

Innholdet i rapporteringen

I KPR er det foreløpig to kilder; KUHR og data fra helse- og omsorg (tidligere IPLOS).[1]

KUHR Fastlege, legevakt, fysioterapi mm. (utvalgte opplysninger fra Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) er et system som håndterer refusjonskrav fra behandlere og helseinstitusjoner til staten (HELFO). De utvalgte opplysningene som inngår i KPR er refusjonsdata fra ulike aktører som fastlege, legevakt, fysioterapi med mer.

KPR Helse- og omsorg

Opplysninger rapporteres til KPR for alle tjenestemottakere, uavhengig av brukergrupper og profesjoner. Tjenestene som rapporteres er basert på tjenester beskrevet i Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2. Det er de samme opplysningene som siden 2007 ble rapportert fra kommunen til IPLOS-registeret.

Registerdata henter data automatisk fra EPJ-systemer i tjenesten. Det betyr at hvis helsepersonell registrerer opplysningene der, så kan de automatisk hentes til register uten videre belastning i form av dobbeltregistreringer. Rapporteringen til KPR er dermed avhengig at opplysningene dokumenteres riktig i EPJ.

Til KPR rapporteres både kommunale og private (finansiert av kommunen) tjenester som ytes til målgruppen mennesker med psykiske lidelser og rusproblematikk i kommunen. Relevante tjenester som rapporteres er:

• Helsetjenester i hjemmet (til hjemmeboende inkl. tjenester som ytes utenfor hjemmet)
• Institusjonstjenester
• Praktisk bistand
• Praktisk bistand opplæring
• Støttekontakt
• Tildelt bolig

I tillegg rapporteres en del opplysninger om tjenestene som ytes, som om personen er tildelt koordinator i kommunen og om det er etablert en individuell plan. Det rapporteres også opplysninger om personen som mottar tjenester, som funksjonsnivå, omsorg for barn, diagnose mm. Figur 5 viser et skjermbilde fra EPJ og viser hvordan opplysningene som rapporteres til registeret registreres i Cos Doc. Det er foreløpig 3 leverandører av EPJ til kommunene. Løsningene ligner på den som vises i Figur 5.

Omfang og hyppighet i rapporteringen

Frem til og med 2022 rapporteres all registrering i EPJ fra året før til Helsedirektoratet i januar. Løpende rapportering og automatiske uttrekk av hendelser i EPJ piloteres i 2021 og skal iverksettes fra og med 2022 i alle kommuner. Det er noen kjente utfordringer  som gjelder spesielt psykisk helse- og rusfeltet.  At det gjøres et uttrekk direkte fra journalopplysningene er en fordel bl.a. for å redusere rapporteringsbyrden, men forutsetter at det legges godt til rette i EPJ og at kommunen følger forvaltningsloven og plikten til å dokumentere etter Helsepersonelloven. Tjenestene rapporteres kun hvis det er lagt til en kobling i EPJ mellom tildelt tjeneste på organisasjonsnivå i kommunen og riktig tjenestekode som er koblet til uttrekket til registeret. Koblingen gjøres gjerne av systemansvarlige i kommunen. Er ikke koblingen opprettet blir tjenesten ikke rapportert til registeret. I EPJ har tjenesten lokale navn som for eksempel botjeneste for rusmisbrukere, og selve koblingen til tjenestekoden er ikke synlig for dokumentasjonspliktige eller saksbehandlere. Feltene i EPJ som vist i Figur 5 rapporteres kun dersom tjenesten er koblet til rapportering og opplysningene dokumenteres.

Manglende dokumentasjon fører til hull i rapporteringen til KPR

Lavterskeltjenester som ikke er et "knapphetsgode", men åpne tjenester der det ikke fattes vedtak, tas en beslutning eller gjøres avtaler, skal ikke rapporteres til KPR. Dersom det tas en beslutning, gjøres konkrete avtaler om oppfølging, samtaler, behandling så skal tjenesten rapporteres. Da skal det fattes et vedtak om tjenesten i henhold til forvaltningsloven[2] og saksbehandlingsveilederen[3]. Det er også utfordringer  ved at kommunene har organisert seg ulikt og at ikke alle har samme praksis for registrering og dokumentasjon av tjenesten de gir.  Erfaringer viser at mye oppfølging og mange tilbud i kommuner til personer med psykiske plager og rusproblematikk med rapporteringsplikt, ikke dokumenteres på en slik måte at de rapporteres til KPR. Som følge av dette er det store mangler i datagrunnlaget. For å forbedre dette må helsemyndighetene sørge for bedre kompetanse i de kommunale tjenestene om saksbehandling og dokumentasjon. Det antas at det vil ta tid å implementere en forståelse og praksis ute i tjenestene som gir et godt datagrunnlag innenfor psykisk helse- og rusfeltet. Rapportering til KPR fordrer også at det er enkelt å registrere riktig i EPJ og at det ligger til rette for riktig saksbehandling og forvaltningspraksis i EPJ. Her er det også potensiale for forbedring.

Organisasjonsnummer og næringskoder og som rapporteres til KPR

Organisasjonsnummer fra utførende enhet skal rapporteres til KPR for de fleste tjenester. Dette gir informasjon om utførende enheter som er nødvendig for å finne ut hvilken type institusjon det er og hva slags enhet som utfører hjemmetjenester eller institusjonstjenester. Organisasjonsnummer bidrar til kvalitetssikring av dataene, og muliggjør sammenstilling av statistikk fra mange ulike kilder.

Det skal være samsvar mellom utførende enhet av tjenesten som rapporteres til registeret, næring/virksomhet for tjenesten og regnskapsføring i KOSTRA. Organisasjonsnummeret er hentet fra Enhetsregisteret i Brønnøysund. Kommunene har selv ansvar for at organisasjonsnumrene er riktig.

Organisasjonsnummer kan sammen med annen informasjon gi informasjon om:

• organiseringen av tjenestene
• informasjon om eierforhold (kommunalt, kommersielt eller ideelt)
• årsverk og utdanning for personell knyttet til utførende enheter
• fordelingen mellom ulike typer institusjoner og bofellesskap med og uten personell
• hvordan årsverk og profesjoner som yter tjenesten fordeler seg på ulike typer virksomheter
• om tjenestene er integrerte tjenester eller samlokalisering

Næringskoder

Næringskoder bygger på NACE-standarder som er europeisk standard som benyttes i alle europeiske land. De fire første siffer er fra en felles europeisk standard (Eurostat) og de 5 siste sifrene er nasjonale koder. De fastsettes etter gjeldende standard for næringsgruppering og er en beskrivelse av en enhets aktivitet. Næringskoder tildeles på grunnlag av den virksomhet/art/bransje enheten i hovedsak tilhører. Næringskodene gir mulighet for å se fordeling av årsverk og utdanning på de ulike tjenestetypene, samt å se årsverk i sammenheng med regnskapstall.

Arbeidsgruppen har som en del av arbeidet sett på bruken av næringskoder som er rapportert til KPR og gjort en vurdering av om næringskoder kan brukes for å fremstille statistikk på brukergrupper. De næringskodene som ser ut til å være mest brukt for tjenester til personer med psykiske helse- og rusproblematikk er:

• Hjemmesykepleie 86.901
• Hjemmehjelp 88.101
• Bofellesskap for eldre og funksjonshemmede 87.302

Dette betyr at næringskodene slik de foreligger i dag ikke er egnet for å fremstille statistikk for brukergrupper.

Det foregår en revisjon internasjonalt nå. Dette arbeidet er forventet klart i 2023-2024. Dette vil tas inn i SSB sin statistikk. Revisjonen sendes ut på høring  - her kan Helsedirektoratet gi innspill/forslag til å modernisere begrepsbruken på de nasjonale kodene(helsehjelp eller helsetjeneste og praktisk bistand eller bistand i hjemmet). Innspillene må koordineres med KOSTRA-gruppene.

Helsestasjons- og skolehelsetjenestedata i KPR

Opplysninger fra helsestasjon og skolehelsetjeneste skal rapporteres til KPR2020.

Rapporteringskravene er formidlet til EPJ-leverandørene og kommunene. Målet er rapportering fra kommunene høsten 2022.

Når data fra helsestasjon, skolehelsetjeneste og svangerskapsomsorgen blir rapportert fra kommunene vil disse dataene være en start for å kunne dekke noen av det manglende kunnskapsgrunnlaget fra disse tjenestene. Opplysningene vil sammen med andre helseregisteropplysninger (for eksempel fra NPR og KPR) kunne sammenstilles for å gi et bedre bilde av situasjonen også på dette feltet. Det er avhengig av at data publiseres og gjøres tilgjengelig på riktig nivå også for kommunene. Foreløpig er kravene til rapportering fra kommunene svært enkel, en start på rapportering til KPR og vil alene ikke kunne gi noe så mye informasjon om denne brukergruppen. Det er imidlertid gjort et arbeid for å sette opp noen felles standarder på bakgrunn av eksisterende retningslinjer som kan iverksettes i kommunene og så rapporteres fra [4]svangerskapsomsorgen, helsestasjon og skolehelsetjenesten.

De nasjonal faglige retningslinjene inneholder ulike tema som skal tas opp i de ulike konsultasjonene. I samarbeid med fagmiljøer i kommunene har Helsedirektoratet  utarbeidet et felles forslag til en standardisering av tema som er i tråd med nasjonale faglige retningslinjer. Det vil også være tilhørende statuskoder til alle temaene som vist i Vedlegg 3: Innholdsmatrise for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert svangerskaps- og barselsomsorg og helsestasjon for ungdoms (HFU).

Reduksjon av dobbeltrapportering er avhengig av tilgjengelige registerdata fra KPR og NPR

Den beste muligheten for å dekke kunnskapshull for dette feltet er å tilgjengeliggjøre data fra KPR og koblede data mellom de ulike kildene i KPR og NPR, både på kommunalt nivå og nasjonalt nivå.

Kommunene bruker statistikkbanken i SSB der både KOSTRA-tall og KPR-data ligger. Kommunenes kompetanse i bruk av styringsdata varierer. De fleste kommunene kan ikke ta ut den informasjon de trenger fra egne systemer. Det er både tekniske barrierer og kompetanseutfordringer. Kommunene trenger enkle tabeller og grafer som de kan bruke. Grafer og tabeller bør derfor gjøres lett tilgjengelig i en portal som vil kreve pålogging fra riktig enhet. Den samme informasjonen i aggregert form må også gjøres tilgjengelig uten pålogging, i samsvar med gjeldene regler for personvern. Tabeller og grafer må for eksempel kunne eksporteres til Excel og tas ut i Powerpoint til videre bruk.

Statistikk fra Brukerplan tilbakeføres til kommunene på en enkel måte som kommunene har nytte av (se Figur 1, Figur 2 og Figur 3)  Kommunene forteller at de benytter statistikken de får tilbake i sin styring og planlegging av tjenestene. Dette bør vurderes i videre utvikling av KPR. Helsedirektoratet bør  tilgjengeliggjøre data til kommunen på en pedagogisk og enkel måte at kommunen og tjenestestedene kan få økt nytte av data fra KPR til planlegging, styring og kvalitetsarbeid. Det samme kom frem i en rapport fra 2017[5].

Som en del av dette arbeidet har vi hatt et prøveprosjekt hvor vi har koblet registerdata fra KPR og NPR for å se hvilken kunnskap en kobling kan gi. Koblingen gir også et grunnlag for framtidig sammenstilling og tilgjengeliggjøring av registerdata og viser hvilke muligheter en kobling gir for å dekke kunnskapshull og eventuelt avdekke mangler.

Figur 6, Figur 7 og Figur 8 viser hvilke registerdata som har vært aktuelle i koblingen. Det å sette sammen data fra registrene vil kunne dekke kunnskapshull om behandling og tjenester i kommune, spesialisthelsetjeneste og hos fastlege. Det kan gi kunnskap om alder, diagnose eller funksjonsnedsettelser, andre kjennetegn hos tjenestemottaker, kjennetegn ved tjeneste eller behandling, omfang og varighet og forløp før, under og etter behandling, diagnose eller funksjonsnedsettelser.

Funn fra kobling mellom NPR og KPR

Er pasienter registrert med diagnoser for psykiske lidelser eller rusproblemer i KPR registrert med tilsvarende diagnoser i spesialisthelsetjenesten? 

Det er ikke forventet at diagnoser i KPR og NPR skal ha et fullstendig overlapp. Lite er kjent om kompletthet for diagnoser i KPR. Det er også ukjent i hvilken grad pasienter med diagnoser for psykiske lidelser er registrert med de samme diagnosene i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi har undersøkt graden av overlapp for fire ulike pasientgrupper. Avhengig av hvilken diagnosegruppe man studerer kan graden av overlapp si noe om hvordan pasientene følges opp i de to nivåene i helsetjenesten.  

For eksempel krever forskrivning av medikamenter for hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD)  kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det er derfor å forvente at pasienter som er registrert med denne diagnosen hos fastlegene er registrert med samme diagnose også i spesialisthelsetjenestene, i hvert fall om de bruker medikamenter knyttet til denne diagnosen.  

Vi fant at blant 49 560 personer registrert med diagnose for ADHD i KPR i 2020 var i underkant av 80 prosent av disse var registrert med tilsvarende diagnose i NPR i perioden 2008-2020. For barn og unge i aldersgruppen 13-18 år var graden av samsvar nesten 90 prosent. For alle aldersgrupper samlet var andelen var høyest i Trøndelag (86 prosent) og lavest i Oslo (71 prosent). Vi ser altså at de aller fleste pasientene som er registrert med diagnosen ADHD i primærhelsetjenesten er registrert med samme diagnose i spesialisthelsetjenesten. Dette tyder på at overlapp i diagnosebruken i KPR er tilstrekkelig for denne pasientbruken til å kunne brukes til analyser av pasientforløp. Kobling til Reseptregisteret for innhenting av informasjon om medikamentbruk kan være nødvendig for komplekse problemstillinger.  

Schizofreni og psykose er alvorlige lidelser og vi hadde forventet at pasienter registrert med disse diagnosene i primærhelsetjenesten i stor grad også var gjenfinnbare med samme diagnose i spesialisthelsetjenesten. Blant 12 351 personer registrert med diagnose for schizofreni hos fastleger i 2020 var 68 prosent registrert med samme diagnose i perioden 2008-2020. Tilsvarende var 62 prosent av 3880 personer registrert med psykosediagnose hos fastlege i 2020 registrert med samme diagnose i spesialisthelsetjenesten 2008-2020. Her ser vi altså at det er en diskrepans mellom KPR og NPR i diagnosebruken. I analyser av pasientforløp for disse pasientgruppene kan det være hensiktsmessig å starte med avgrensninger av populasjonen basert på data fra NPR (alle pasienter med alvorlige diagnoser registrert i NPR, eller for eksempel pasienter innlagt i spesialisthelsetjenesten for schizofreni eller psykose).  

 Rusproblemer kan favne vidt fra begynnende alkoholproblemer til omfattende narkotikabruk som påvirker hele livssituasjonen og pårørende. I henhold til Folkehelserapporten[6] har én av åtte voksne personer et alkoholbruk som tilsier at de burde få rådgivning og/eller oppfølging knyttet til eget alkoholbruk, mens andelen som trenger behandling i spesialisthelsetjenesten er betydelig mindre. Ut fra dette kunne man kanskje forventet at svært mange personer var registrert med diagnose knyttet til rus i primærhelsetjenesten, uten at de samme personene nødvendigvis var registrert med slik diagnose i spesialisthelsetjenesten.  

Vi fant at i alt 33 088 personer var registrert med diagnose for rusproblemer hos fastleger i 2020. Blant disse var litt over halvparten (52 prosent) registrert med tilsvarende diagnose i spesialisthelsetjenesten. Det var ganske store geografiske variasjoner. I Vestland fylke var 62 prosent av alle pasienter med diagnosen hos fastlegen også registrert i spesialisthelsetjenesten, mot bare 47 prosent i Troms og Finnmark fylke. Disse tallene kan indikere at flere personer burde fått oppfølging av sitt rusbruk hos fastlegen.  

Forløpsanalyser 

Gode forløpsanalyser krever data fra begge nivåene i helsetjenesten. Som beskrevet i det neste kapittelet er KPR ikke komplett rapportering av alle tiltak og tjenester i kommunen, men selv uten data om for eksempel bruk av lavterskeltilbud kan man oppnå mer informasjon gjennom registerkoblinger.  

Alle analyser starter med en beskrivelse av problemstillingen, gjerne med flytskjema som viser hvor de ulike informasjonselementene skal hentes fra. Pasientpopulasjonen man skal innhente informasjon om kan enten ut fra karakteristika i et av registrene eller i begge. For eksempel kan det være aktuelt å definere "barn med ADHD" som alle barn registrert for første gang med diagnosen i løpet av et gitt tidsintervall i KPR og/eller NPR, for deretter å analysere geografiske variasjoner i hvordan barna følges opp.  

For alvorlige psykiske lidelser som krever innleggelse kan det være av interesse å definere pasientpopulasjonen i data fra spesialisthelsetjenesten (NPR) for deretter å innhente informasjon om hvordan disse pasientene følges opp i primærhelsetjenesten fra KPR. I det følgende beskriver vi hvordan man kan bruke en slik metodikk til å se hvordan pasienter blir fulgt opp etter utskrivning fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).  

Data fra NPR viste at i 2018 var i alt 7284 personer registrert med totalt 13 671 innleggelser i TSB. Vi hentet ut data fra KPR for disse personene for å undersøke oppfølging i kommunale helsetjenester for disse personene.  

Figur 9 viser andel som har vært i kontakt med fastlege (all type kontakt inkludert enkle kontakter) som funksjon av antall dager fra siste utskrivning fra opphold i TSB. De aller fleste hadde kontakt med fastlege, med raskest oppfølging for de eldste pasientene.   

Vi fant videre at innen to måneder fra utskrivning fra opphold i TSB hadde halvparten av pasientene vært til konsultasjon hos fastlege. Takst for tverrfaglig samarbeidsmøte var registrert for omtrent halvparten av pasientene innen et halvt år etter utskrivning. 

 Vi undersøkte også bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester for pasienter utskrevet fra opphold i TSB. Vedtak om ny tjeneste var registrert for omtrent en fjerdedel av pasientene det første året etter utskrivning.  

Tabell 3 gir en oversikt over antall og andel med nye hendelser i somatisk sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester innen 7 dager, 31 dager og 180 dager etter utskriving fra TSB (N = 7284). Vi ser at også spesialisthelsetjenester ble hyppig brukt etter utskrivning fra TSB. For eksempel hadde én av fem innleggelse i somatisk sykehus det første halve året etter utskrivning, og akuttinnleggelse var vanlig.  

Disse eksemplene viser hvordan sammenstilte registerdata kan brukes i enkle forløpsanalyser. Kombinasjon av data fra NPR og KPR gir imidlertid ikke full informasjon om tjenestetilbudet til pasientgruppen. Dette beskrives i neste avsnitt. 

Mangler i datagrunnlaget og rapporteringskrav til KPR

Øyeblikkelig hjelp døgntilbud

I flere sammenhenger har behovet for data om øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) kommet opp. I mangel på noe annet har det vært en særrapportering fra kommunene til Helsedirektoratet om denne tjenesten. Denne særrapporteringen har pågått siden 2012. For 2020 var det ingen rapportering, men rapporteringen skal  gjenopptas for 2021. Det er uavklart om det vil fortsette etter det. Rapporteringen har gitt begrenset innsikt i tilbudet, da den kun omfatter aggregert informasjon på kommunenivå. Videre mangler mange kommuner et system for å registrere det som blir etterspurt i skjemaet, noe som gjør dette til en arbeidskrevende oppgave for mange kommuner. Dette fører til usikkerhet om tallene. I tillegg har flere kommuner oppgitt at det er vanskelig for dem å skille mellom somatiske innleggelser og innleggelser for psykisk helse– og/eller rusmiddelproblemer.

Til IS-24/8 rapporteres det også om kommunen har etablert et ØHD for pasienter/brukere med psykisk helse- og rusmiddelproblematikk og erfaring fra om plassene blir benyttet. KOSTRA har også rapportering om ØHD. Det er derfor usikkert om særrapporteringen bør opprettholdes. En løsning kan være å opprette en egen rapportering til KPR fra disse enhetene, som er svært ulikt organisert i kommunene. Det finnes noe informasjon i KPR om tjenestemottakere som allerede mottar helse- og omsorgstjenester, men for alle som ikke mottar tjenester før innleggelse i ØHD, er det ingen informasjon. Mange kommuner har opprettet et samarbeid om denne tjenesten. Det vil kreve utvikling av en egen melding til KPR.

Lavterskeltilbud og frisklivstilbud

Åpne tilbud uten vedtak, formelle avgjørelser eller  avtaler, rapporteres ikke til KPR. Eksempler på slike tilbud er kurs, kafeer og andre lavterskeltilbud som er åpne for alle uten saksbehandling. Registerrapportering gjøres på individnivå. Rapportering til register om slike tilbud er muligens ikke hensiktsmessig at gjøres på individnivå, men egner seg bedre som en KOSTRA-rapportering om tilbudet. Det må utredes om rapportering til register vil gi større nytte enn det vi får igjennom KOSTRA-rapporteringen av tilbudet. Data må kunne hentes fra eksisterende dokumentasjon i EPJ. Dette er en større utredning. Enhver endring og utvidelse av rapportering til registeret må sees i sammenheng med Direktorat for e-helses oppdrag om automatiske uttrekk og rapportering og felles kommunal journal.

Anbefaling for videre arbeid for KPR

Arbeidsgruppen anbefaler at det gjøres seks tiltak for å bedre datagrunnlaget og tilgjengeliggjøring av data fra KPR:

I det videre arbeidet med tiltakene må alle relevante aktører involveres i arbeidet, herunder representanter fra kommuner, bruker- og pårørendeorganisasjoner mv.

1. Heve kunnskapen i sektor om forvaltningsloven og krav til saksbehandling, og dokumentasjonsplikt, og dermed få en mer komplett og valid innrapportering fra alle kommuner fra psykisk helse og rusfeltet. Dette kan gjøres som et samarbeid mellom Helsedirektoratet og statsforvalter.
2. Kommunene har behov for data til styring, prioritering, planlegging og sammenligning på riktig nivå. Data fra KPR må tilgjengeliggjøres. Arbeidsgruppen anbefaler at statistikkvisninger/dashboard tilgjengeliggjør data åpent slik at alle som ønsker det har bedre tilgang til data
3. Styringsdata basert på egne rapporterte data fra enheter og avdelinger i kommunen må tilgjengeliggjøres bak påloggingsløsning. Slik at de med tjenstlig behov får tilgang til data på riktig nivå. Data på dette nivået vil ikke kunne publiseres åpent på grunn av personvern. Fremstillingen av data fra Brukerplan bør være inspirasjon til enkle og pedagogiske framstillinger (se Figur 1,Figur 2 og Figur 3).
4. Jevnlige publisering av sammenstilte data fra NPR og KPR i dashboard som kan benyttes til å berike datagrunnlaget til KPR og identifisere målgruppen til styrings og kvalitetsforbedringsformål for å blant annet sikre gode pasientforløp.
5. Utvikle tjenestekodeverket som rapporteres til KPR.
   1.  Utrede, beskrive og teste en ny tjenestekode for psykisk helse- og rusarbeid. Det kan gjøre det enklere å fremstille statistikk over feltet og identifisere målgruppen. Det kan også gjøre det enklere for kommunen å rapportere riktig og gi mer komplette data.
   2.  Utrede, beskrive og teste hvorvidt forløp 1, forløp 2 og forløp 3 kan være en del av rapporteringen til KPR. Inkludert lavterskel- og frisklivstilbudene.
6. Videreutvikling av krav til rapportering til KPR for å gi bedre kunnskap om psykisk helse og rus i skolehelsetjeneste og helsestasjon gjennom statuskoder per konsultasjon/kontroll og per kategori.

Rapportering fra helsestasjon, skolehelsetjenesten og svangerskapsomsorgen vil på sikt fylle noen kunnskapshull om barn og unge og deres situasjon, dersom rapporteringen utvides slik det foreslås i Vedlegg 3: Innholdsmatrise for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert svangerskaps- og barselsomsorg og helsestasjon for ungdoms (HFU).

Helsedirektoratet må gi innspill på modernisering av næringskoder og nye behov for å definere nye næringskoder som kan passe for å bedre til å definere de faktiske tjenestene som ytes i kommunene og gi et riktige utvalg i statistikkproduksjon.

Utrede hvordan Øyeblikkelig hjelp døgnopphold kan rapporteres i sin helhet til KPR.