Kapittel 4.3Gjennomgang av KOSTRA

KOSTRA gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Statistikken gir grunnlag for sammenligner mellom kommuner og regionale inndelinger mot landsgjennomsnittet. Innrapporteringen er lovpålagt, og gjøres årlig til SSB. Hvert tjeneste­område har en partssammensatt arbeidsgruppe der ulike offentlige etater og fagdepartement deltar. Helsedirektoratet er medlem i arbeidsgruppene for helse- og omsorgs­tjenester og i arbeidsgruppen for  tannhelsetjenester. Helsedirektoratet har også deltatt i arbeids­gruppen sosialtjenester som har ansvar for rustjenester (funksjon 243) og krise­sentre.

En KOSTRA arbeidsgruppe for psykisk helsearbeid og rusarbeid i kommunene ble etablert i 2012.[1]  Gruppas ansvarsområde gikk på tvers av etablerte KOSTRA-områder og den fikk ansvar for en helhetlig vurdering av datainnsamling og publisering i KOSTRA på området. Gruppa fikk seinere også mandat til å utrede innhold i KOSTRA-funksjon 243 «Tjenester til personer med rusmiddelproblem». Gruppa hadde en koordinerende rolle overfor andre KOSTRA-grupper for problemstillinger innen psykisk helsearbeid og rusarbeid. Arbeidsgruppa ble etablert med midler fra Helsedirektoratet. I 2018 ble arbeidet lagt på is, med mulighet for oppstart ved behov. En av grunnene til at arbeidet stoppet opp var at en ventet på en avklaring av arbeidet med å splitte KOSTRA-funksjon 254 hjemmetjenester på ulike målgrupper. Dette arbeidet er fulgt opp i arbeidsgruppen for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er ikke gjort noen avklaring av arbeidsgruppas framtid.[2]

Et resultat av gruppas arbeid er at relevante nøkkeltall for psykisk helsearbeid og rusarbeid ble samlet i egen tabell:  https://www.ssb.no/statbank/table/12229/. Nærmere omtale av arbeidet ligger i arbeidsgruppas årsrapporter.[3]

Innholdet i rapporteringen

Tjenester som ytes til personer med psykisk helse – og rusproblemer i kommunene rapporteres i hovedsak på skjema som KOSTRA-arbeidsgruppen for helse- og omsorgstjenester har ansvaret for. Rapporteringen gir informasjon om bl.a. antall institusjonsplasser og målgrupper. De mest relevante opplysningene tas med her:

Skjema 1: Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Gir blant annet informasjon om

• Årsverk etter funksjon (behandling/rehabilitering, helsestasjon og skolehelsetjeneste, heldøgns helse – og omsorgstjenester, ø-hjelp (KAD) for leger, fysioterapeuter
• Om kommunen har forebyggende helsetjenester til ungdom 13–20 år
• Årsverk i helsestasjon- og skolehelsetjenesten og i helsestasjon for ungdom
• Årsverk for psykologer: samarbeid og hovedoppgaver i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
• Samarbeid andre aktører: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten med spesialisthelsetjenesten – deriblant barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger 
• Om kommunen har psykologer i helse- og omsorgstjenestene, om de har samarbeid med andre kommuner om psykologstillinger og hvilke oppgaver disse er rettet mot (fagstøtte, helsefremmende og forebyggende arbeid, behandlings- og oppfølgingstilbud eller annet)

Skjema 4: Helse- og omsorgstjenester – samleskjema

• Om kommunen har dagaktivitetstilbud for ulike målgruppe (bl.a. for personer med psykisk utviklingshemming, demens, psykiske lidelser)

Skjema 5: Helse – og omsorgsinstitusjon

• Institusjonens navn, organisasjonsnummer, antall plasser (sykehjem, aldershjem, ø-hjelp)
• Antall plasser i spesielt tilrettelagte avdelinger for personer med demens, psykiske lidelser, rusomsorg
• Private og ideelle institusjoner plasser for psyk rus (usikre tall blir ikke publisert)

Skjema 6: Hjemmetjenestevirksomhet

• Type tjeneste (ambulerende, samlokalisert, BPA, dagsenter m.fl.)
• Målgruppe for virksomheten: blant annet for personer med demens, utviklingshemming, psykiske lidelser, rusproblemer
• Antall boenheter/plasser

Rapporteringen for hjemmetjenestevirksomhet er basert på en undersøkelse høsten 2016[4] der en kartla hjemmetjenestene etter målgruppe, organisering, regnskapsføring og utgifter etter årsverk fordelt på målgrupper[5].

Skjema 7: Personell og virksomhet i sosiale tjenester i NAV, rusmiddeltiltak, introduksjons­ordning og krisesenter

• Personell etter utdanningsgrupper i tilbud til personer med rusproblemer (f243)
• Antall midlertidig vedtak til rusmiddelmisbrukere i påvente av spesialisert behandling
• Kjøp av tiltak til rusmiddelmisbrukere utenfor kommunen
• Om kommunen har eget ungdomsteam/ -koordinator

Skjema 7B: Kommunenes krisesentertilbud og arbeid mot vold i nære relasjoner

• Om planer og organisering av arbeid mot vold i nære relasjoner
• Om hvilke av kommunens tjenester som har et formalisert samarbeid med kommunens krisesentertilbud (NAV, barnevern, psykisk helse- og rustjenester m.fl.)
• Lokalisering og samarbeid med andre kommuner for krisesentertilbudet

Frisklivssentralene

Helsedirektoratet anbefaler kommunene å organisere frisklivssentraler i tråd med veileder for kommunale frisklivssentraler.[6] Om kommunene har et sikt tilbud rapporteres årlig i KOSTRA -skjema 1 Personell og virksomhet i kommunale helse- og omsorgstjenester. Hvert tredje år er det en utvidet rapportering om tilbudet, sist i 2019. SSB har analysert resultatene fra de utvidede rapporteringene fra 2013, 2016 og 2019.[7]

I den utvidede rapporteringen kartlegges bl.a samarbeid med andre kommuner om tilbudet, ansatteressurser, antall brukere med og uten henvisning, henvisningsinstans og type tilbud ved frisklivssentralen. I 2019 ble det også spurt om kommunene har andre tilsvarende forebyggende helsetjenestetilbud til sine innbyggere.

Alle frisklivssentraler skal ha et strukturert, individuelt tilpasset tilbud om støtte til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Utover dette basistilbudet anbefales det å ha et tilbud til personer med lettere psykiske plager, søvnvansker og/eller risikofylt alkoholbruk, dersom det er ressurser til det. Til personer med lettere psykiske plager og belastninger anbefales det å tilby kurs i depresjonsmestring (KID) og  kurs i mestring av belastninger (KIB). I tillegg anbefales veiledet selvhjelp til personer med mild til moderat depresjon.

Omfang og hyppighet av rapportering

Kommunene rapporterer årlig på elektroniske skjema til SSB. Foreløpige data publiseres på ssb.no i mars og endelige tall foreligger 15. juni. Data ligger tilgjengelig i statistikkbanken og med utvalgte nøkkeltall og enkelte artikler som publiseres av SSB.[8]

Organisering og oppfølging

KOSTRA arbeidsgrupper ledes av SSB og sammensatt av representanter fra kommuner, KS, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og relevante fagdepartement og direktorat. Arbeidsgruppene foreslår endringer og utvikling av rapportering og publisering på sitt ansvarsområde.  Årlige rapporter fra alle KOSTRA arbeidsgruppene[9] publiseres i en samlet rapport og endelig vedtak om endringer gjøres i det årlige møtet i Samordningsrådet for KOSTRA.[10]

Anbefaling til videre arbeid for KOSTRA

Helsedirektoratet bør vurdere om det er formålstjenlig å gjenoppta arbeidet i KOSTRA arbeidsgruppen for psykisk helsearbeid og rusarbeid. Dette må vurderes i samråd med SSB og andre relevante aktører.

En kartlegging av hjemmetjenestene etter målgruppe er etablert i KOSTRA. Utredning av  endring i funksjon 243 (rusomsorg) blir fulgt opp gjennom KOSTRA-arbeidsgruppe for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er derfor usikkert hvorvidt videre muligheter best bør behandles i de etablerte gruppene med Helsedirektoratets deltakelse i disse, eller om arbeidsgruppen for psykisk helsearbeid og rusarbeid bør etableres på nytt.  

Arbeidsgruppen anbefaler at det gjøres et arbeid for å evaluere om noen av opplysningene som kartlegges i IS-24/8 heller kan ivaretas i KOSTRA